Selvbestemmelsesrett og samtykke

Transkript

1 1

2 Selvbestemmelsesrett og samtykke

3 Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår rekkevidden og konsekvensen av det han har samtykket i (informert samtykke) Antatt samtykke (presumert samtykke) Konkludent atferd (atferd som gjennom handling er ment å gi en rettsvirkning) Stilltiende samtykke

4 4-1.Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis. - Ingen formkrav - Gir uttrykk for selvbestemmelse med hensyn til det samtykket gjelder - Bærende element når vi snakker om selvbestemmelse

5 4-2.Krav til samtykkets form Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. Departementet kan gi forskrifter om krav til skriftlighet eller andre formkrav ved visse former for helsehjelp (Forskrift ikke gitt)

6 4-3.Hvem som har samtykkekompetanse Rett til å samtykke til helsehjelp har: a) personer over 18 år, med mindre annet følger av 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse, og (Pasient som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området etter vergemålsloven 22 tredje ledd, skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelp. Dersom dette ikke er mulig, kan vergen samtykke på vegne av pasienten.) b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art. Tiltakets art: her er det tenkt på situasjoner der det er naturlig at ungdommen bestemmer når der under 16 år, og situasjoner som foreldrene bør ta selv om de er over 16 år for eksempel kosmetisk kirurgi, eksperimentell behandling

7 Bortfall av samtykkekompetanse Kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten: Åpenbart ikke er stand til å forstå hva samtykket omfatter Det betyr at samtykkekompetansen skal vurderes konkret

8 Bortfall av samtykkekompetanse 4-3 stiller også krav til årsak for bortfall På grunn av senil demens psykisk utviklingshemming fysiske eller psykiske forstyrrelser Det er funksjonsevne ikke diagnose

9 Nærmere om vurderingstemaet: Manglende evne til å forstå hva samtykket omfatter at vedkommende ikke er i stand til å forstå begrunnelsen for at helsehjelp blir gitt og hva samtykket omfatter Ikke krav om fullstendig forståelse av egen sykdom og det aktuelle helsehjelptiltaket Ikke krav om fullstendig mental kapasitet Mindre psykisk reduksjon i forstandsevnen, medregnet lettere alderdomssvekking, er ikke nok Ikke krav om objektivt sett rasjonelt valg Irrasjonell angst, motvilje mot invalidiserende inngrep, religiøse forestillinger, tro på alternative behandlingsmåter o.s.v. må respekteres

10 Hvem avgjør samtykkekompetansen? Den som yter helsehjelp skal avgjøre om pasienten har samtykkekompetanse Det betyr: Den som iverksetter/treffer beslutning om det aktuelle tiltaket Vil være den som er faglig ansvarlig for behandlingen

11 Samtykkekompetanse Det skal legges til rette for at pasienten selv kan ta avgjørelsen Informasjonen skal tilpasses ut fra modenhet, alder, psykisk tilstand og erfaringsbakgrunn

12 Samtykkekompetanse - formkrav Avgjørelse om manglende samtykke-kompetanse skal være skriftlig og begrunnet Om mulig: Legges fram for pasienten og dennes nærmeste pårørende Det er klagerett på en slik avgjørelse

13 Momenter ved vurdering av samtykkekompetanse Evnen til å utrykke er valg Evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp Evnen til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til ens egen lidelse og de mulige konsekvensene av de ulike behandlingsalternativer Evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene

14 4-3 siste ledd Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel 3. Utgangspunkt: Pasient- og brukerrettighetsloven gjelder for behandling av psykiske lidelser og reglene om representert samtykke MEN Ikke ved alvorlig sinnslidelse Eller ved motstand hos pasienten (psykisk lidelse) Betyr at 4-6 ikke kan benyttes heller i kap 4A Da skal psykisk helsevernloven benyttes Det var ikke ønske om et tosporet system ( lovgivers intensjon)

15 4-4.Samtykke på vegne av barn Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. Det er tilstrekkelig at én av foreldrene eller andre med foreldreansvaret samtykker til helsehjelp som: a) regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet, jf. barnelova 37 og 42 andre ledd, eller b) kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Den andre forelderen skal informeres Det er klagerett Oppsettende virkning kan gis Skade: mer enn ubetydelig skade, eller ubehag, merkbar nedsatt livskvalitet er nok, nedsatt funksjonsnivå, ikke mulig å gi effektiv hjelp senere

16 Samtykke til helsehjelp Hvem samtykker når pasienten ikke har samtykkekompetanse? 4-5- Pasienter mellom år den med foreldreansvaret samtykker dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse Barnetjenesten samtykker dersom de har overtatt omsorgen Merk: Helsehjelp kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.

17 4-6.Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse Ved lite inngripende helsehjelp: Dersom en pasient over 18 år ikke har samtykkekompetanse etter 4-3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet betyr at: operative inngrep ikke kan foretas, med mindre det følger av nødrettslige prinsipper eller at inngrepet er helt bagatellmessig. Som eksempel kan nevnes fjerning av fotvorter. Helsepersonellet kan heller ikke, med hjemmel i et antatt samtykke, gi pasienten medisiner som kan gi alvorlige bivirkninger.

18 4-6.Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse Alvorlig inngrep: Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Merk: Helsehjelp kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.

19 4-6.Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse - oppsummering 4-6 bygger på antatt samtykke og skal i følge forarbeidene bare benyttes dersom en kan det Alvorlig inngrep: Den yter helsehjelp skal gjøre en vurdering av om det er pasientens vilje Forsøke å avklare med pårørende hva pasienten ville ønsket Konferere med annet kvalifisert helsepersonell Ansvarlig for helsehjelpen - peker på at det er den som har kompetanse til å avgjøre hvilken helsehjelp som skal ytes, og om kan bestemme at helsehjelpen skal gjennomføres

20 Usikker diagnose, egenomsorg, hensynet til naboer Mann, 36 år, har bodd hele liver på en hytte uten innlagt vann og strøm. Han har en adferd som er til sjenanse for naboene. Han bl.a. gå naken i skogen eller gjøre sitt fornødne i nærheten av naboene. Forholdene er meldt til både politiet og kommunens helse- og omsorgstjeneste. Du får i oppdrag å kontakte mannen og be han bli med på et kortidsopphold på sykehjemmet slik at helsetilstand og hjelpebehov kan vurderes Han åpner ikke døren og vil ikke ha noe med vokterne å gjøre. 1. Gir pasrl kap 4A adgang til å ta med seg Egil med makt for å få han undersøkt for psykisk lidelse 2. Gir pasrl kap 4A adgang til å ta Egil med for å undersøkt om muligens er utviklingshemmet ( eller hva om pasienten var eldre og muligens dement?) 3. Kan hensynset til naboen vektlegges når det gjelder tvangsinnleggelse 4. Hvilke muligheter gir psykisk helsevernloven? 20

21 Oppgave kap 4A Dame 75 år noe uklar og glemsk men klarer seg. Hun har mange katter og det det er katteavføring og svært urenslig i huset. Det er mye skrot. Hun får stadig sårinfeksjoner som må stelles. Som forebyggende tiltak har kommunelegen fattet 4A vedtak om rydding/vasking og renovering/fjerning av skrot. Er dette OK? 21

22 Casus Psykisk lidelse, somatisk sykdom Mann, 48 år, forkommen psykiatrisk pasient som har omfattende vrangforestillinger. I et forsøk på å fly har han brukket armen. Og det er behov for røntgen og gipsing. Vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt. Det er fattet vedtak om innleggelse. Han nekter imidlertid å dra til somatisk sykehus først for å gjøre noe med armbruddet. Han mener den skal være slik den er, fordi det er naturlig. 1. Hva gjør du i denne situasjonen? 2. Hvilke tillitskapende tiltak kan, bør prøves? 3. Foreligger vilkårene for bruk av tvang? 4. Hvilke tiltak kan vedtaks i denne situsasjonen 5. Har helsepersonellet plikt til å gripe inn før det blir en øyeblikkelig hjelp situasjon, er det slik her? 22

23 23