Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
|
|
- Ingvald Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
2 SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ KAPITTEL 9-OMRÅDET Omtalt i rundskrivets pkt. 2.2, pkt og pkt Selvbestemmelse er utgangspunktet for alle, men kan og må innskrenkes, av hensyn til personen selv og samfunnet rundt. Dette er gjort i mange lover, både på det offentligrettslige området (f.eks. straffeloven, veitrafikkloven, tvangsfullbyrdelsesloven) og på det privatrettslige området (f.eks. avtaleloven, forbrukerkjøpsloven). For personer med utviklingshemming innebærer kapittel 9 særlige unntak fra retten til selvbestemmelse, både ved at personer ikke kan samtykke til gjennomføring av tiltak som er å anse som tvang, og ved at personer med vedtak etter kapittel 9 er fratatt sin selvbestemmelsesrett på vedtakets område.
3 3 Selvbestemmelse og samtykke-/beslutningskompetanse er ikke nevnt i kapittel 9, og ikke omtalt i rundskriv IS-10/2004. Selvbestemmelse og betydningen av samtykke-/beslutningskompetanse har imidlertid senere blitt aktualisert både ved pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A, og senere nasjonal og internasjonal rettsutvikling bl.a. omtalt i NOU 2011: 9 om økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern. Begrepet beslutningskompetanse er benyttet i rundskrivet i stedet for begrepet samtykkekompetanse, men dette er kun en begrepsmessig forskjell. Begrepet er valgt fordi det språklig omfatter ikke bare «samtykkesituasjoner», men også situasjoner der personen motsetter seg noe eller ønsker å ta selvstendige beslutninger.
4 4 Betydningen av en persons beslutningskompetanse er i IS-10/2015 trukket inn i fortolkningen og anvendelsen av regelverket særlig på to steder: Pkt : I forholdsmessighetsvurderingen av tiltak for å hindre eller begrense skade på personen selv utenfor nødsituasjoner (såkalte «c-tiltak») som personen motsetter seg. Dette er i tråd med nasjonal og internasjonal rettsutvikling. Merk imidlertid at antatt beslutningskompetanse ikke gir full «nektingsrett», i motsetning til etter pasient- og brukerrettighetsloven. Pkt : I vurderingen av om et tiltak er «så inngripende at det uansett motstand må anses som tvang». Her vil personens beslutningskompetanse kunne være en del av vurderingen ved kortvarige eller på andre måter mer avgrensede tiltak som personen selv ønsker iverksatt (f. eks. røykeavtaler). Merk at det IKKE kan samtykkes til tiltak som etter en helhetlig vurdering er å anse som tvang
5 Grensen mellom «objektiv tvang» og mindre inngripende tilrettelegging Vanskelig spørsmål store ulikheter i praksis Praksisfeltet har trukket grensen på et annet sted enn det som med rimelighet kan utledes av forarbeidene. Dette har ført til at «for mye» har blitt ansett som tvang Utgangspunktet skal være en objektiv vurdering av tiltaket innebærer tiltaket en begrensning i retten til «alminnelig selvbestemmelse»? Eksempler i rundskrivet Det kan imidlertid foreligge individuelle forhold som gjør at det objektive utgangspunktet skal fravikes
6 Utenfor virkeområdet til kapittel 9 Det har vært mange spørsmål om hva som gjelder utenfor kapittelets virkeområde; behov for klargjøring I utlandet gjelder reglene og vedtaket ikke det er oppholdslandets lovgivning som vil gjelde for hva som er tillatt
7 KRIMINALITETSFOREBYGGING MED HJEMMEL I KAPITTEL 9? Spørsmål av betydning for dette er omtalt flere steder, se særlig merknadene til 9-2 og 9-5. «Kriminalitetsforebygging» i hermetegn, fordi dette er det begrep som har blitt benyttet, men som er lite treffende, fordi: Det avgjørende er ikke om den aktuelle handlingen er kriminell, men om den vil forårsake vesentlig skade Det avgjørende er heller ikke om tiltaket i det ytre kan sies å ha en «forebyggende karakter», men om det foreliggende risikobildet er tilstrekkelig alvorlig til at det er nødvendig å iverksette tiltak
8 Her, som ellers, er det vilkårene i kapittel 9 som er avgjørende, dvs: om det er tale om vesentlig skade, og om det aktuelle tiltaket er nødvendig for å forhindre eller begrense slik skade krav om nødsituasjon risikovurdering krav om at andre løsninger er forsøkt krav om forholdsmessighet og om faglig og etisk forsvarlighet Tiltak som primært har som formål å hindre eller begrense skade på andre enn tjenestemottakeren selv, hører hjemme under 9-5 tredje ledd bokstav b
9 GRENSEN MOT HELSEHJELP EPILEPSIALARM Omtalt i pkt I nytt rundskriv tydeliggjøres i større grad relevante momenter: hva som skaper behovet for tiltaket, herunder om tiltaket har som direkte formål å avhjelpe en somatisk sykdomstilstand hvem som har vurdert behovet for tiltaket (helsepersonell?) hva slags personell som skal utføre tiltaket (helsepersonell?) hva slags hjelp som ville vært alternativet dersom tiltaket ikke hadde kunnet benyttes Eks. epilepsialarm: Somatisk sykdomstilstand, det vil som regel være helsepersonell som har vurdert at det er behov for epilepsialarm, og utløst epilepsialarm vil medføre at det må gjøres en vurdering av bl.a. pasientens helsetilstand. Som hovedregel skal epilepsialarm da anses som medisinsk overvåkning og vurderes etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven.
10 Rett til BPA ikke utelukket for personer med vedtak etter kapittel 9 Omtalt i pkt Personer med vedtak etter kapittel 9 er ikke utelukket fra rett BPA etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1d. Kapittel 9 gjelder fullt ut også i BPA-ordninger assistentene må ha tilstrekkelig kompetanse, noe som kan innebære at timesatsen må økes i slike saker regler om oppfølging/kontroll og journalføring må følges, noe som kan innebære at brukerstyringen må begrenses noe HOD arbeider med et rundskriv til BPA.
11 TYDELIGGJØRING AV VILKÅRENE FOR TVANG Omtalt i merknadene til 9-5. I nytt rundskriv er vilkårene systematisert som fire vilkår: (1) andre løsninger enn tvang skal være forsøkt (2) tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade (3) tvangstiltaket skal være forholdsmessig (4) tvangstiltaket skal være faglig og etisk forsvarlig Vilkårene må være oppfylt til enhver tid tiltaket anvendes. Hvis noe av betydning endrer seg, må forholdet til vilkårene vurderes på nytt.
12 Nærmere om vilkår 2; tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade Omtalt i pkt Dette er det mest omfattende vilkåret, og det stiller krav både til situasjonen og til tiltaket. Til situasjonen: det må foreligge et risikobilde som gjør det nødvendig å gripe inn den skaden som skal hindres eller begrenses må være vesentlig sannsynligheten for skaden skal inntreffe hvis tiltaket ikke iverksettes må være av en viss størrelse det skal ikke benyttes tvang hvis skaden i tilstrekkelig grad kan hindres eller begrenses på annen måte Til tiltaket: tiltaket skal ikke gå lengre eller være mer inngripende enn det som er nødvendig for formålet
13 Nærmere om vilkår 3; tvangstiltaket skal være forholdsmessig Omtalt i pkt At tiltaket skal være forholdsmessig betyr at: den belastningen tiltaket påfører brukeren, må stå i et rimelig forhold til den skaden tiltaket skal avverge eller begrense, dvs. at belastningen tiltaket påfører brukeren må fremstå som rimelig når man vurderer det opp mot de positive konsekvensene tiltaket er ment å få for bruker eller andre Vurderingen av forholdsmessigheten, herunder hvor inngripende et tiltak er overfor en person, må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle
14 Nærmere om vilkår 4; tvangstiltaket skal være faglig og etisk forsvarlig Omtalt i pkt Kravet om faglig og etisk forsvarlig gjelder både vedtakets innhold herunder valg metoder og tiltak, og gjennomføringen av tiltakene. Det skal foretas en konkret vurdering av tiltakets faglige og etiske forsvarlighet i det enkelte tilfelle. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard, dvs. at innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger i samfunnet. Et sentralt moment i forsvarlighetsvurderingen er hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker.
15 JOURNALFØRING Journalføring av tiltak etter kapittel 9 er viktig og nødvendig for å ivareta tjenestemottakerens rettssikkerhet, herunder for å kunne følge med på at reglene i kapittel 9 følges. Etter helsepersonelloven 40 skal journalen inneholde alle relevante og nødvendige opplysninger. Hva dette vil være i saker etter kapittel 9, er omtalt og eksemplifisert i rundskrivet.
Revidert rundskriv til kapittel 9
Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med
IS-10/2015. Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkt i nytt rundskriv.
IS-10/2015 Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkt i nytt rundskriv. 1 Innhold De viktigste klargjøringene, presiseringene og endringene med noe utdyping, og med henvisning til aktuelle punkt
Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?
Bruk av tvang og makt khol kap. 9 Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Mål for dagen: Gå igjennom presiseringer og endringer i Rundskriv IS-10/2015 - Rundskrivet tar opp i seg lovendringer som har
Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder
Rundskriv IS-10/2015 Kap 9 «tvang og makt» ROSFJORD 20. OKT 2016 «Hva er nytt endringer i rundskrivet?» Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kontakt Lasse: fmavlsa@fylkesmannen.no
IS-10/2015. Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv.
IS-10/2015 Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv. Grensen mellom tvang, påvirkning og tilrettelegging ss. 53-54 Om tiltak som, til tross for motstand, ikke anses som
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess
Kapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
Kapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv
Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen
Makt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer
Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Fagkonferanse Rica Hell Hotell, 12. november 2014 Plan for innlegget
Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
Vurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap
Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
Selvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
Opplegg for dagen. Kl Pause Kl Lunsj Kl Pause Kl
Opplegg for dagen Kl. 09.30-10.30 Pause Kl. 10.45-11.45 Lunsj Kl. 12.30-13.30 Pause Kl. 13.45-14.30 Rådgiver Marius Kallerud Beck Rådgiver Liv-Sara Birkeland Rådgiver Henrik Lie Nymoen Seniorrådgiver Øivind
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A
Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.
FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
Helsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,
Kravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)
Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven
Samtykke- og beslutningskompetanse
Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt
RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER
RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig
Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,
Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, forholdet til verge og andre som vil hjelpe Foredrag på fagkonferanse på Storefjell Resort Hotell, Gol 8. november 2018 Fagsjef
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig
Nettverksmøte velferdsteknologi
Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?
Selvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Oversikt over endringer i psykisk helsevernloven 2017 1 Tema: Endringer i psykisk helsevernloven 2017 LOV-2017-02-10-6, jf. Prop. 147 L (2015-2016) Gjelder økt selvbestemmelse
Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
Når samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
Hvordan få helse og brann til å samarbeide?
Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Trine Grøslie Stavn, Helsedirektoratet Barbro Hatlevoll, DSB Vi skal snakke om.. Brannstatistikk Dagens samarbeidssituasjon
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
Selvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?
PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/16459-1 Dato: 15.11.12 HØRING OM ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG OPPHEVELSE AV AVVIKLINGSOVEN Rådmannens
Lier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI
JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE
Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig
Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?
Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel
Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang
Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang Tom D. Nesvåg Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Føremålet med innlegget Auke medvite Sikre pasientar og pasientrettar Trygge helsepersonellet 2 Tilgrensande
BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,
BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge, 28.11.17 Litt om JAG Assistanse Ideell leverandør heleid av det
Helsefagarbeideren og jussen
Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven
Hva sier lovverket om velferdsteknologi?
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål
Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard
Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer Pasient- og brukerettighetsloven
Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede
Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises
Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar
Jan Fridthjof Bernt Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar Foredrag på SOR-konferanse Likhet for loven? Om rettssikkerhet for utviklingshemmede Bergen 25. oktober 2011
Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,
«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig