Revidert rundskriv til kapittel 9
|
|
- Josef Holt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund,
2 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med begrunnelser Videre prosess Spørsmål/kommentarer 2
3 Oversikt over endringer/klargjøringer Selvbestemmelse hvilken plass har dette på kapittel 9-området? Beslutningskompetanse økt vektlegging av dette ved motstand mot c-tiltak Tvangsdefinisjonen - grensen mellom «objektiv tvang» og mindre inngripende tilrettelegging - vurderingen «som ledd i tjenester»; hva betyr det? Personer som motsetter seg tjenester fra kommunens helse- og omsorgstjeneste hva med dem? «Kriminalitetsforebygging» med hjemmel i kap. 9; er det lov? I særlige tilfeller kan det anmodes om bistand fra politiet 3
4 forts. oversikt over endringer/klargjøringer I utlandet eller som ledd i andre tjenester - utenfor virkeområdet til kapittel 9 BPA - også personer med vedtak etter kapittel 9 kan ha rett til BPA. Grensen helsehjelp/omsorg - forsøkt tydeliggjort - epilepsialarm skal som hovedregel skal anses som helsehjelp. Overvåkningstiltak (lyd/bilde) kan ikke samtykkes til - er alltid å anse som tvang på grunn av sin inngripende karakter. Pårørendebegrepet i kapittel 9 som pårørende med partsrettigheter er den som anses som nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven
5 forts. oversikt over endringer/klargjøringer Vilkårene for tvang i 9-5 vilkårene er inndelt i fire vilkår som er gitt en grundig omtale. «A-meldinger ved c-tiltak» klargjøring av at det skal sendes «ameldinger» også der nødsituasjoner oppstår som følge av manglende egenomsorg. Mekaniske tvangsmidler mm., klargjøring av begreper og virkeområde To tjenesteytere - når er dette et krav og når kan det gjøres unntak? Gjennomføringstidspunktet for ulike typer av tiltak og i forskjellige sammenhenger (eks. krav om to tjenesteytere til stede «ved gjennomføringen» og at spesialisthelsetjenesten skal bistå «ved gjennomføringen». Journalføring ikke lenger krav om egen journal for kapittel 9 5
6 Selvbestemmelse og forholdet til kapittel 9 Omtalt i pkt. 2.2 Selvbestemmelse er utgangspunktet for alle, men kan og må innskrenkes, av hensyn til personen selv og samfunnet rundt (eksempler i rundskrivet). For personer med utviklingshemming innebærer kapittel 9 særlige unntak fra retten til selvbestemmelse 6
7 Selvbestemmelse og forholdet til kap. 9 Omtalt i bl.a. pkt. 2.2, og Selvbestemmelse og samtykkekompetanse er ikke nevnt i kapittel 9, og ikke omtalt i rundskriv IS-10/2004 Selvbestemmelsen og betydningen av samtykke-/beslutningskompetanse har imidlertid senere blitt aktualisert både ved pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A, og senere rettsutvikling bl.a. omtalt i NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern 7
8 forts. selvbestemmelse og forholdet til kap. 9 Begrepet beslutningskompetanse er benyttet i rundskrivet, og err trukket inn i fortolkningen av regelverket særlig på to steder: - I forholdsmessighetsvurderingen av c-tiltak som personen motsetter seg (sml. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, men merk at det ikke full «nektingsrett» slik det er etter pasient- og brukerrettighetsloven). - I vurderingen av om et tiltak er «så inngripende» (objektiv tvang) Mrk: Det kan IKKE samtykkes til tvang 8
9 Hva er å anse som tvang? Grensen mellom «objektiv tvang» og mindre inngripende tilrettelegging Omtalt i bl.a. pkt Vanskelig spørsmål store ulikheter i praksis noen steder har nok «for mye» har blitt ansett som tvang Hvordan vurdere? - Utgangspunktet skal være en objektiv vurdering av tiltaket innebærer tiltaket en begrensning i retten til «alminnelig selvbestemmelse»? Eksempler i rundskrivet. - Det kan imidlertid foreligge individuelle forhold som gjør at det objektive utgangspunktet skal fravikes. - Det er til enhver tid en forutsetning for at noe ikke skal anses som tvang at personen selv ikke motsetter seg tiltaket, heller ikke «i stunden». 9
10 Avklaring av arenaspørsmålet skole Omtalt i pkt Dette har vært et tema og problemområde siden ikrafttredelsen av kapittel 6A, men er nå delvis løst det har nå kommet en avklaring fra Kunnskapsdepartementet som er inntatt i rundskrivet. Kunnskapsdepartementet legger nå til grunn at «opplæringsloven ikke i seg selv er til hinder for at makt- og tvangsvedtak med hjemmel i helselovgivningen også kan oppfylles på skolen i skoletiden.» Kapittel 9 gjelder fullt ut på vanlig måte, og innebærer bl.a. at tiltakene må være som ledd i tjenester etter 9-2, hvilket betyr at det i slike tilfeller må fattes vedtak om tjenester også for den tiden eleven er på skolen. Det er en forutsetning at bistanden og tiltakene gjennomføres i samforståelse med skoleledelsen/rektor. 10
11 Utenfor virkeområdet til kapittel 9; hva gjelder da? Omtalt i pkt Det har vært mange spørsmål om hva som gjelder utenfor kapittelets virkeområde; behov for klargjøring. Presisering av at tvangsdefinisjonen i 9-2 ikke gjelder utenfor kapittelets virkeområde. Det innebærer at det først og fremst er tiltak den enkelte motsetter seg som er å anse som tvang. For øvrig vil sektorlover og straffelovens nødbestemmelser gjelde. I utlandet gjelder reglene og vedtaket ikke det er oppholdslandets lovgivning som vil gjelde for hva som er tillatt. 11
12 Grensen mot helsehjelp - epilepsialarm Omtalt i pkt Tidligere: Vanskelige vurderinger og ulik praksis I nytt rundskriv tydeliggjøres i større grad relevante momenter. Nytt rundskriv avklarer at epilepsialarm som hovedregel skal anses som medisinsk overvåkning og vurderes etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven. 12
13 Overvåkning er tvang, og kan ikke samtykkes til Omtalt i pkt Forvirring tidligere, ved at det fremgår i tidligere rundskriv at den utviklingshemmede selv eller vergen kan samtykke til overvåkningstiltak. Rettstilstanden er imidlertid klar: Tiltak med overføring av bildet og/eller lyd er alltid å anse som tvang. Den utviklingshemmede eller vergen kan IKKE samtykke til overvåkningstiltak. 13
14 Rett til BPA også ved vedtak etter kapittel 9 Omtalt i pkt Personer med vedtak etter kapittel 9 er ikke utelukket fra rett BPA etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1d. Kapittel 9 gjelder fullt ut også i BPA-ordninger assistentene må ha tilstrekkelig kompetanse, kan innebære at timesatsen må økes i slike saker regler om oppfølging/kontroll og journalføring må følges BPA kan være aktuelt som forebyggende tiltak og alternativ til tvang flere kommuner har gode erfaringer. Erfarings- og læringsnettverk anbefales opprettet. HOD arbeider med rundskrives, som forventes i løpet av høsten. 14
15 «som ledd i tjenester»; hva betyr det? Omtalt i pkt Det har vært et tilbakevendende spørsmål hva som ligger i at et tiltak må være «som ledd i» nærmere bestemte tjenester. De svarene som har blitt gitt har vært til dels uklare. Av forarbeidene fremgår at hensikten med formuleringen er å gjøre en sektoravgrensning (bl.a. mot skole og helsehjelp). Konklusjon: formuleringen betyr at iverksettelse av tvangstiltak, samt forebygging og utprøving av andre løsninger, skal skje innenfor rammene av kommunens helse- og omsorgstjeneste formuleringen innebærer ingen avgrensning av hvilket formål tiltaket kan ha, det reguleres av
16 Personer som motsetter seg tjenester; hva med dem? Det har vært et tilbakevendende spørsmål om kapittel 9 kan benyttes overfor personer som motsetter seg tjenester. Etter forarbeidene er personer som motsetter seg tjenester en sentral målgruppe for reglene. «Tjenesten kan være tiltaket». Det som er avgjørende er om vilkårene er oppfylt. Politiet kan i særlige tilfeller bes om bistand for å kunne iverksette tiltaket/tjenestene. 16
17 «Kriminalitetsforebygging» med hjemmel i kapittel 9; er det lov? Omtalt under flere steder, se særlig merknadene til 9-2 og 9-5. Tilbakevendende spørsmål uklare svar tidligere. Nytt rundskriv avklarer at kapittel 9 for så vidt kan benyttes til «kriminalitetsforebygging» eller evt. «kriminalitetsavverging» dersom vilkårene er oppfylt. Merk at dette ikke er fordi det er kriminalitet, men fordi det er tale om vesentlig skade. Det avgjørende er ikke om en handling er straffbar eller ikke, men om det er tale om «vesentlig skade», og om tvang er nødvendig for å forhindre den Kravet om nødsituasjon - risikovurdering Krav til forholdsmessighet 17
18 Pårørende i kap. 9 = nærmeste pårørende Omtalt i pkt Klargjøring av at henvisningen til pasient- og brukerrettighetslovens definisjon skal forstås som en henvisning til nærmeste pårørende Bare én person kan ha partsrettigheter som pårørende Ved tvil er det den som er best i stand til å ivareta personens rettssikkerhet og interesser for øvrig som skal anses som nærmeste pårørende 18
19 Tydeliggjøring av vilkårene for tvang 4 vilkår Omtalt i merknadene til 9-5. Omfanget av mottatte spørsmål og henvendelser har vist et behov for å tydeliggjøre vilkårene i 9-5. I nytt rundskriv er vilkårene systematisert som fire vilkår: andre løsninger enn tvang skal være forsøkt tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade tvangstiltaket skal være forholdsmessig krav om faglig og etisk forsvarlighet 19
20 A-meldinger «ved c-tiltak» Omtalt i pkt Henvendelser viste at det var usikkerhet om dette. Det kan benyttes tvang i medhold av bokstav a (enkeltstående nødsituasjon også i der årsaken til nødsituasjonen er manglende egenomsorg, altså forutsatt at det foreligger en nødsituasjon og at vilkårene for a-tiltak for øvrig, herunder nødvendighet, forholdsmessighet er oppfylt mv. er oppfylt. Mrk: Også c-tiltak er skadeavvergende tiltak, ved at det alltid er at krav at tvang er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade A-meldinger i «c-situasjoner» skal benevnes a-melding, IKKE «cmelding». 20
21 Mekaniske tvangsmidler mv. ( 9-6) Omtalt i merknadene til 9-6 Tydeliggjøring av bestemmelsens betydning bestemmelsen gir tilleggsvilkår for bestemte tiltak de vanlige vilkårene i 9-5 gjelder som ellers tvangsdefinisjonen i 9-2 gjelder som ellers, og må tas med i vurderingen Tydeliggjøring av hva som ligger i formuleringen «hindrer bevegelsesfrihet». Omtale og nyansering av hvor inngripende tiltakene er sammenlignet med andre tiltak. Understrekes at det minst inngripende tiltaket alltid skal velges, og at vurderingen av hva som er mest inngripende skal være konkret og individuell. 21
22 Gjennomføringen, 9-9 Omtalt i merknadene til 9-9. Nytt rundskriv klargjør begrepet «ved gjennomføringen» i forskjellige relasjoner. Omtale av krav til kvalifisert personale ved gjennomføringen, tydeliggjøring av at det skal gjøres en konkret vurdering og at minstekravet til utdanning ikke alltid er tilstrekkelig. Rundskrivet gir noe utdyping av utdanningskravene, men det er ikke mulig med uttømmende liste. To tjenesteytere; utdypning av begrepet «til ugunst» og tydeliggjøring av at brukeren også kan være «alene» dersom det er hensikten, og dette er forsvarlig. 22
23 Videre prosess Rundskrivet vil bli trykket og distribuert uavhengig av bestilling, men ikke lagerført ut over dette. Fylkesmennene vil få opplæringsmateriell, som i praksis vil være en utfyllende versjon av denne presentasjonen. Direktoratet vil delta på enkelte samlinger i løpet av høsten og videre fremover ut fra kapasitet. Det planlegges en nasjonal samling for FM og habiliteringstjenesten på nyåret. 23
Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder
Rundskriv IS-10/2015 Kap 9 «tvang og makt» ROSFJORD 20. OKT 2016 «Hva er nytt endringer i rundskrivet?» Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kontakt Lasse: fmavlsa@fylkesmannen.no
DetaljerBruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?
Bruk av tvang og makt khol kap. 9 Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Mål for dagen: Gå igjennom presiseringer og endringer i Rundskriv IS-10/2015 - Rundskrivet tar opp i seg lovendringer som har
DetaljerKlargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ
DetaljerIS-10/2015. Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkt i nytt rundskriv.
IS-10/2015 Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkt i nytt rundskriv. 1 Innhold De viktigste klargjøringene, presiseringene og endringene med noe utdyping, og med henvisning til aktuelle punkt
DetaljerTvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess
DetaljerIS-10/2015. Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv.
IS-10/2015 Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv. Grensen mellom tvang, påvirkning og tilrettelegging ss. 53-54 Om tiltak som, til tross for motstand, ikke anses som
DetaljerOpplegg for dagen. Kl Pause Kl Lunsj Kl Pause Kl
Opplegg for dagen Kl. 09.30-10.30 Pause Kl. 10.45-11.45 Lunsj Kl. 12.30-13.30 Pause Kl. 13.45-14.30 Rådgiver Marius Kallerud Beck Rådgiver Liv-Sara Birkeland Rådgiver Henrik Lie Nymoen Seniorrådgiver Øivind
DetaljerTvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Fagkonferanse Rica Hell Hotell, 12. november 2014 Plan for innlegget
DetaljerRettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv
Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerFØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10245-4 Dato: 13.11.2014 HØRING - UTKAST TIL RUNDSKRIV - TVANG OG MAKT OVENFOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING â INNSTILLING
DetaljerUlike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
DetaljerVelferdsteknologi. Rettslige utfordringer
Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,
DetaljerOFA-samling helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9
OFA-samling helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 2. april 2014, kl. 09-12 Innledning 5.min: Presentasjon av deltakere fra embetet Presentasjon av deltakere fra kommunene Arve 1 Tid Tema Ansv 09.00-09.10
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerVelferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerStatus i Vestfold, fagdag kap 9,
Status i Vestfold, fagdag kap 9, 111213 Statistikk kap. 9 vedtak Nytt rundskriv Dispensajonssøknader Mageleie Aktuelle problemstillinger 1 Oppsummering av innrapporterte vedtak 2 Tiltak i overprøvde vedtak
DetaljerTVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG
TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerVelferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap
Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi?
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å
DetaljerDen kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning
ROLF MAGNUS GRUNG Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Legalitetsprinsippet All inngripen i menneskers rettssfære
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerSomatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
DetaljerDagssamling lov om kommunale helse og omsorgstjenester (hol.) kapittel 9. Saksbehandling
Dagssamling lov om kommunale helse og omsorgstjenester (hol.) kapittel 9 Saksbehandling Nye og/eller endrede føringer og krav til innhold i meldinger, vedtak og dispensasjonssøknader 19. oktober 2017 v/
DetaljerRUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER
RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig
DetaljerNettverksmøte velferdsteknologi
Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerEtt skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1
Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/
DetaljerTrygg framtid for folk og natur
Rundskrivet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 inneholder de enkelte bestemmelsene med kommentarer. Videre inneholder det omtale av viktige temaer ved yting av helse- og omsorgstjenester til
DetaljerHva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov?
Hva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov? Per i dag er lovene om bruk av tvang i helsevesenet spredt i ulike lovverk. De viktigste lovene er Lov om psykisk helsevern og Lov om kommunale
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerJURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI
JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Angelmans syndrom Marius Kallerud Beck og Lene Haugen
DetaljerErfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerHva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
DetaljerEilin Reinaas og Janne Bjørsnøs
Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs Kristiansund 21.10.2014 Ålesund 22.10.2014 Grunnlaget: Utgangspunktet er
DetaljerBPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,
BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge, 28.11.17 Litt om JAG Assistanse Ideell leverandør heleid av det
DetaljerVEDTAK MED HJEMMEL I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KAPITTEL 9
Kommunens logo Kommunens ref.: Vedtaks- og journalnummer: Saksbehandler: Fylkesmannen i. Unntatt offentlighet etter offl. 13 jf. fvl. 13 VEDTAK MED HJEMMEL I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KAPITTEL 9 Kommunens
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerKAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)
Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven
Detaljer«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,
«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig
DetaljerSamtykke- og beslutningskompetanse
Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerMakt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerPsykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerVelferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A
Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerVelkommen til Vrådal oktober 2017
Velkommen til Vrådal 12. 13. oktober 2017 Velkommen til Lyngdal 19. 20 oktober 2017 Konferanse om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede 09.30 Registrering rundstykker og kaffe
DetaljerHvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,
Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, forholdet til verge og andre som vil hjelpe Foredrag på fagkonferanse på Storefjell Resort Hotell, Gol 8. november 2018 Fagsjef
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerTvangsreglene i praksis fra Fylkesmannens perspektiv. Kristin Hagen Aarsland, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Tvangsreglene i praksis fra Fylkesmannens perspektiv Kristin Hagen Aarsland, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Perspektiv Av latin perspicere - se gjennom, se tydelig Kan henvise til «dybdeillusjon, «synsvinkel»
DetaljerSamtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel
Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),
DetaljerTvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?
Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel
Detaljer1. Personopplysninger.
Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerHva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,
DetaljerSamtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer
Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Sykepleier Cecilie Nilsen Pasient- og brukerrettighetsloven. Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-6a Bruk
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerHøringssvar - lov og forskrifter om gjennomføring av rusomsorgen. Helsedirektoratet viser til departementets høringsbrev av 30. januar 2015.
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 15/1080-3 Saksbehandler: Vårin Hellevik Dato: 04.05.2015 Høringssvar - lov og forskrifter om gjennomføring av rusomsorgen
Detaljer_tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf
https://naku.no/sites/default/files/files/naku _tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf hverdag m (BOKMÅL), c (RIKSMÅL) 1.Dag hvor alt går som normalt (NB: dette er en alminnelig språkforståelse) Tvang er å få
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer
Detaljer