Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Transkript

1 Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1

2 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende lover Teknologien utvikler seg (mye) raskere enn jussen «Velferdsteknologi» et upresist begrep, vanskelig å avgrense rettslig Er velferdsteknologi helsehjelp i juridisk forstand eks. sporing med gps? Pasient og brukerautonomi som grunnlag for velferdsteknologi skaper behov for juridiske særløsninger og unntak for pasienter og brukere som ikke er autonome Loven skal forene hensyn og interesser som spriker eks. pasientsikkerhet og personvern Særregulering av sporing overfor ikke-autonome pasienter og brukere i ulike bestemmelser og lover gir grunnlag for rettslig forvirring hvilke lover gjelder hva Sentrale juridiske begreper som «samtykkekompetanse», og «nødvendig», «rimelig», «motsetter seg» er vanskelig å tolke Særregler kan føre til økt bruk av kontroll og tvang overfor enkelte grupper av pasienter og brukere 2

3 Fra Prop. 90 L ( ) «Teknologiske virkemidler som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og mobilitet for pasienter og brukere er gjerne omtalt som velferdsteknologi.» (side 6) Hva skjer hvis vi bytter ut de positivt ladede begrepene med overvåkning, kontroll, sporing, ressursbesparing etc.? Sml. side 9: «Ulike former for teknologi kan fungere som støtte både til brukere og pasienter, pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Teknologien kan også bidra til å utnytte ressursene bedre i møte med fremtidens omsorgsutfordringer. Det finnes et brett spekter av tekniske løsninger for varsling og lokalisering.» 3

4 Rettsgrunnlag Pasient- og brukerettighetsloven 2. juli 1999 nr. 63, kapittel 4 og 4 A Helse- og omsorgstjenesteloven 24. juni 2011 nr. 30, kapittel 9 Helsepersonelloven 2. juli 1999 nr. 64 Forvaltningsloven 10. feb EMK Art. 8: Retten til vern av privat- og familieliv Fagrapporten om implementering av velferdsteknologi foreslo en ny særbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3, se rapporten s. 72, og en endring i pasient- og brukerettighetsloven 4A-4, se side 73 Departementet fremmet i Prop. 90 L ( ) forslag (med endret ordlyd) til ny pbrl. 4-6a, samt endring av pbrl. 4A-4 Lovendringene ble iverksatt fra

5 Fire grupper av pasienter og brukere De som har samtykkekompetanse og ønsker/ikke ønsker velferdsteknologiske løsninger følger hovedreglene i pbrl. kap. 4 mht. medvirkning, informasjon og samtykke til helsehjelp De som mangler samtykkekompetanse, men ikke motsetter seg varsling eller sporing (selv om de ikke nødvendigvis selv ønsker eller forstår tiltaket) unntak fra samtykkekrav i pbrl. 4-6 a De som mangler samtykkekompetanse, og motsetter seg varsling og sporing (uavhengig av forståelsen av tiltakene) tvangshjemmel i pbrl. 4 A-4 tredje ledd Mennesker med diagnosen utviklingshemming som mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven kan fattes tvangsvedtak etter hol. kap. 9 som grunnlag for varsling og sporing 5

6 Hovedregel: Informert samtykke etter pbrl. kap. 4 Retten til å samtykke til helsehjelp, pbrl. 4-1 Hvem kan samtykke til helsehjelp? Hvilke følger får det at pasienten er samtykkekompetent? Hvem kan ikke samtykke til helsehjelp, pbrl. 4-3 annet ledd Hvem avgjør at pasienten ikke kan samtykke til helsehjelp? Hvilke rettslige følger får det at pasienten ikke er samtykkekompetent? Hvem kan samtykke på vegne av en pasient som mangler samtykkekompetanse? Hva kan i så fall representanten samtykke til? 6

7 Pbrl. 4-6a. Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi «Helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester til pasient eller bruker over 18 år som ikke har samtykkekompetanse. Bruk av medisinsk teknisk utstyr for varsling reguleres av 4-6. Reglene i 4-1 til 4-3 gjelder tilsvarende for vurdering av samtykkekompetansen til bruker.» «Tiltaket må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren og skal være i pasientens eller brukerens interesse. Det skal blant annet legges vekt på om tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen, om tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativet og om det er sannsynlig at pasienten eller brukeren ville ha gitt tillatelse til tiltaket. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens eller brukerens nærmeste pårørende om hva pasienten eller brukeren ville ha ønsket.» «Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom pasienten eller brukeren motsetter seg tiltaket.» 7

8 Materielle vilkår for vedtak etter 4-6 a At tiltaket er faglig forsvarlig (ikke utsetter pasient eller bruker for risiko for skade) At tiltaket objektivt sett er i pasientens interesse og til pasientens beste At tiltaket er nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på pasienten eller brukeren (konkret og individuell vurdering) At tiltaket står i rimelig forhold til den aktuelle risikoen (forholdsmessighet) og at tiltaket fremstår som det minst inngripende alternativ I realiteten er nok dette en lav terskel for å iverksette slike tiltak 8

9 Prosessuelle krav til vedtak etter 4-6 a Må fremgå av vedtaket hva slags teknologi som skal brukes og når Pårørende skal ha fått mulighet til å uttale seg (ikke krav om uttalelse) Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder, jf. forarbeidene s. 29 Vedtaket fattes av helse- og omsorgstjenesten Hvem skal underrettes også pårørende/representant Ingen krav til tidsbegrenset varighet av vedtaket Klageadgang til fylkesmannen skal fremgå av vedtaket 9

10 Pbrl. 4A-4.Gjennomføring av helsehjelpen Dersom vilkårene i 4A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslings- og lokaliseringssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger. 10

11 Vilkårene for vedtak etter pbrl. kap. 4A-3 Pasienten må være fylt 16 år mangle samtykkekompetanse (helserettslig handleevne) motsette seg nødvendig helsehjelp Må foreligge en konkret risiko for vesentlig helseskade for pasienten uten tiltak Tillitsskapende tiltak skal ha vært prøvd/vurdert Helsehjelpen må være nødvendig Tiltakene må stå i forhold til behovet for helsehjelp Helhetsvurdering av om vedtak er til pasientens beste Graden av motstand Om pasienten vil gjenvinne sin samtykkekompetanse i nær fremtid Krav til forsvarlighet 11

12 Prosessuelle krav ved vedtak etter pbrl. kap. 4A Forvaltningsloven gjelder «så langt den passer», jf. 4A-9 Utredning av pasientens/brukerens behov Innhenting av opplysninger om pasienten fra verge eller pårørende Verge eller pårørende har rett til å uttale seg før vedtak «der det er mulig» Beslutningen må ha form som et enkeltvedtak (bestemmende for noens rettigheter eller plikter) Den som er ansvarlig for helsehjelpen fatter vedtak Partene skal snarest underrerettes om vedtaket Vedtaket kan påklages til fylkesmannen av pasienten og pasientens nærmeste pårørende, pbrl. 4A-7 Vedtak i klagesak kan bringes inn for domstol av pasienten og den nærmeste pårørende hvis saken fyller kravene i pbrl. 4A-10 Domstolen behandler saken etter de særlige reglene om administrative tvangsvedtak i tvl. kap

13 Ubesvarte spørsmål Behov for en egen velferdsteknologilov? Retningslinjer for lagring av personopplysninger hva kan lagres, og hvor lenge I hvilken grad sporingsdata er sensitive personopplysninger Forholdet mellom pasient- og brukerstatus ved anvendelse av kap. 4A i pasient- og brukerrettighetsloven Forholdet til pasienter under tvungent psykisk helsevern Forholdet til reglene om tvang og makt overfor enkelte mennesker med utviklingshemning, helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 13