MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis

Transkript

1 MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis

2 Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared decision making, først introdusert i 1982 I Norge var medvirkningsprinsippet alminnelig akseptert før 1980 Samvalg betyr ikke noe nytt for norske pasientrettigheter Ordet bør erstattes med medvirkning, som har tradisjon og innhold

3 Utgangspunktet: Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) (Lov 2. juli 1999 nr 63) 3-1 om pasientens rett til medvirkning Vi begynner med å tolke bestemmelsen!

4 Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelsesog behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.

5 Medvirke: assistere, avlaste, bidra delta, engasjere seg gjøre sitt, hjelpe til influere, spille en rolle ta del i,være med

6 Pasienten har rett til å medvirke Ved gjennomføring av helsetjenester bestemmelse, utførelse, fullførelse, virkeliggjørelse,

7 Pasienten har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer

8 Tilgjengelig: Tjenesten må finnes i Norge eller det må besluttes å la pasienter få tjenesten i utlandet, jfr pasrl. 2-1b, 5. ledd Vilkår for slik beslutning: Adekvat tilbud finnes ikke i Norge fordi det mangler fagkompetanse

9 Forsvarlig: I samsvar med hva som er lege artis eller riktig tiltak til riktig tid i riktig mengde I samsvar med vitenskapen eller anerkjent og velprøvet praksis

10 Pasienten har rett til medvirkning ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder

11 Metode: Planmessig fremgangsmåte

12 Forutsetning: Undersøkelsen/behandlingen er indisert og det er grunn til å tro at den vil føre frem/virke

13 Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon

14 Skal tilpasses innrette, innstille, lempe, lirke, modifisere, praktisere, regulere, tillempe, tilrettelegge

15 Den enkeltes evne Anlegg, begavlese,dyktighet, ferdighet, formåen, kapasitet, kompetanse, makt, potensial, talent,

16 Informasjon Budskap, fakta, kunnskap, opplysning, opplæring, propaganda, underretning

17 Pasienten må kunne Gi og motta

18 Særlig om barn: Hvis barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter skal barnet informeres skal barnet høres

19 i stand til: klarer, formår, greier, evner, å danne seg forme, utvikle, komme opp med, utvikle.. egne synspunkter meninger, oppfatninger

20 Den som tar beslutning om helsehjelpen, skal ta hensyn til hva barnet mener, forutsatt at barnet uttrykker en mening som er rimelig og fornuftig.

21 Priscilla Alderton: Choosing for children (Oxford, 1990) Selv ganske små barn (8 10 år) kan ha fornuftige oppfatninger om sin egen sykdom og behandling.

22 Retten til medvirkning må ses i forlengelsen av retten til å samtykke til helsehjelp. Samtykke har alltid vært et grunnleggende krav, men ble tatt inn i loven først i 1999.

23 Hovedregler om samtykke: Den som har fyllt 16 år, bestemmer selv (pbrl 4-1 jfr 4-3) Foreldre bestemmer for barn yngere enn16 år (pbrl 4-3) Helsepersonell bestemmer for pasienter som ikke har samtykkekompetanse (pbrl 4-8)

24 Barns selvbestemmelsesrett øker med alder og modenhet og avhenger av undersøkelsens/ behandlingens art. Medvirkningsretten følger også alder og modenhet

25 Retten til medvirkning kom inn i Legeloven : Så vidt mulig, skal legen la pasienten selv medvirke ved behandlingen.

26 Bestemmelsen om medvirkning ble tatt med inn i ny pasientrettighetslov i 1999

27 Pbrl 3-, 1. ledd annet punktum innebærer at pasienten skal medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder, men ikke at pasienten skal gis rett til å velge hvilken metode som skal benyttes dersom helsepersonellet mener en annen metode er bedre egnet eller mer forsvarlig.

28 Begrunnelse: Nytt er at i siste punktum oppfordres legen til å la pasienten medvirke til behandlingen. Dette er heller ikke noe egentlig nytt, men man kan vel si at forståelsen av betydningen av pasientens aktive medvirkning og egeninnsats har vært i vekst.

29 For pasienten kan det være vanskelig å velge i situasjoner hvor det ene alternativet ikke har klare fordeler eller ulemper. Retten til å medvirke øker dermed kravene til informasjon fra det behandlende helsepersonellet.

30 Retten til å medvirke vil ikke under noen omstendighet frita helsepersonellet fra å treffe avgjørelser som sikrer forsvarlig behandling av pasienten. Helsepersonellet kan ikke la pasienten velge et alternativ som ikke er forsvarlig faglig sett, og pasientens medvirkning medfører ikke at pasienten blir ansvarlig for den helsehjelpen som blir gitt.

31 Etter annet ledd har også andre enn pasienten under visse forutsetninger rett til å medvirke. En slik medvirkningsrett anses naturlig dersom pasienten er umyndig eller ikke kan ivareta sine interesser pga psykiske forstyrrelser eller lignende, eller dersom pasienten har utpekt en representant som f.eks pårørende eller verger.

32 Det fremgår av tredje ledd at medvirkningsretten også innebærer at pasienten kan bestemme at andre personer skal delta under undersøkelsen eller behandlingen. Pasienten kan også nekte at andre personer deltar.

33 Medvirkning er en god beskrivelse av det som skjer når pasienten og legen/sykepleieren/annet helsepersonell skal finne ut hva som er den beste helsehjelpen.

34 Særlig om barn under 16 år: Hva gjør helsepersonell hvis det er konflikter mellom foreldrene?

35 -Barnet bestemmer? -En av foreldrene bestemmer? -Legen bestemmer?

36 Mange variabler må vurderes, bl.a. : Hva slags helsehjelp? Hvor inngripende? Hva er den beste faglige vurdering? Hvor nødvendig er helsehjelpen? Hva slags skade kan barnet lide uten hjelp? Hva går uenigheten mellom foreldre ut på? Hvor mye forstår barnet, og hva ønsker det?

37 Hvis pasienten ikke er samtykkekompetent: Pbrl 4-8: Pasienten skal få medvirke så langt mulig. Pårørende kan medvirke fordi de skal høres men de kan ikke samtykke på pasientens vegne. Helsepersonell må ta beslutning om undersøkelse og behandling

38 Pbrl kap 3 om informasjon og kap 4 om samtykke skal gi svar. Bestemmelsene er detaljerte og vanskelige. Helsedirektoratets veiledere kan hjelpe.

39 Tommelfingerregler: -Snakk ordentlig med alle parter -barnet er viktigere enn foreldrene, men -barn er avhengig av foreldrene -Hva som er medisinsk forsvarlig, må alltid veie tyngst

40 Hvis du gjør så godt du kan, er det som regel godt nok!