Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Juridiske temaer
|
|
- Anette Tone Ludvigsen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Juridiske temaer v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 10. september 2019
2 Temaene Viktige utgangspunkter Kort om samtykke Arbeidet i prosjektet med fokus på tjenesteforløp og personvern Spørsmål
3 Viktige utgangspunkter Integrert del av tjenesteforvaltningen Bruk av velferdsteknologi skal og må inngå som en integrert bestanddel i tjenesteforvaltningen og tjenesteytingen, det kan ikke jobbes med atskilt Det betyr at tildelings-/bestillerkontor, personvernombud, hjemmetjeneste, ITavdeling mv. også må «jobbe med velferdsteknologi», og være tilknyttet prosjektet De samme reglene gjelder Det er de samme reglene som gjelder ved tradisjonell tjenesteyting uten teknologi, som de som gjelder med bruk av velferdsteknologi De eneste egentlige unntakene knytter seg til rettsgrunnlaget i enkelte tilfeller når det skal benyttes teknologi som må anses som inngripende Helsedirektoratet 3
4 Kort om samtykke Helsehjelp
5 HOVEDREGEL OM SAMTYKKE Det er ikke behov for uttrykkelig/skriftlig samtykke* ved ytelse av helse- og omsorgstjenester, verken til tjenesteytingen, til behandlingen av person- /helseopplysninger eller til bruk av inngripende teknologi. *heretter kalt samtykkeerklæring 5
6 Årsak til at samtykkeerklæring ikke er nødvendig: 1) Samtykke til helse- og omsorgstjenester, enten den gis med eller uten bruk av teknologi, kan gis implisitt (det er det vanlige) Ikke behov for samtykkeerklæring 2) Helselovgivningen gir rettsgrunnlag for behandling av opplysninger som er relevant og nødvendig for tjenesteytingen Ikke behov for samtykkeerklæring 3) Samtykke til bruk av inngripende teknologi gis implisitt som endel av det implisitte samtykket til selve helsehjelpen/tjenesten Ikke behov for samtykkeerklæring Ved manglende samtykkekompetanse erstattes det implisitte samtykket av beslutning fra helsepersonellet (pbrl. 4-6) eller vedtak (pbrl. 4-6a eller kapittel 4A, eller hol. kapittel 9). 6
7 Hvor kreves det likevel uttrykkelig samtykke? Det kreves uttrykkelig samtykke i disse tilfellene: 1) hvis opplysninger skal behandles for andre formål enn ytelse av helse- og omsorgstjenester til den det gjelder (unntatt intern kvalitetssikring) 2) hvis det skal behandles andre eller flere opplysninger enn de som er relevante og nødvendige for å yte tjenester pasienten/brukeren 7
8 Kort om lovlig behandling av helseopplysninger GDPR 6 og 9 Verne vitale interesser Dataansvarliges berettigede interesse Oppfylle avtale Oppfylle en Lovlig behandling rettslig forpliktelse Samtykke Utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet Side 8
9 Avklare behov Planlegge prosjekt Designe Implementere ny tjeneste ny tjeneste og anskaffe Drifte tjenesten Forankring Gevinstrealisering Side 9
10 «Tradisjonelle» tjenester Et hjelpebehov blir kjent Utredning av hjelpebehovet Tildeling av tjenester (tildelingsvedtak) Tjenester med velferdsteknologi Inngripende teknologi? Helsedirektoratet 10
11 Hvilket rettsgrunnlag er det riktige? 1. Er teknologien å anse som inngripende? 2. Er pasienten eller brukeren samtykkekompetent? 3. Motsetter pasienten eller brukeren seg tiltaket? 4. Er det tale om varslings/overvåkning med medisinsk teknisk utstyr, eller dreier det seg om andre typer teknologi? 5. Har pasienten eller brukeren diagnosen psykisk utviklingshemming? 11
12 «Tradisjonelle» tjenester Et hjelpebehov blir kjent Utredning av hjelpebehovet Tildeling av tjenester (tildelingsvedtak) Tjenester med velferdsteknologi Iverksetting av tjenester Behandling av helseopplysninger Behandling av helseopplysninger Behandling av helseopplysninger Behandling av helseopplysninger Inngripende teknologi? Helsedirektoratet 12
13 Avklare behov Planlegge prosjekt Designe Implementere ny tjeneste ny tjeneste og anskaffe Drifte tjenesten Forankring Gevinstrealisering I alle prosjektets faser må det planlegges for framtidig drift i samsvar med regelverket (tjenestelovgivning, personvern og informasjonssikkerhet). Side 13
14 Spørsmål til diskusjon i grupper Hvilke personer/personellgrupper med hvilken kompetanse er med i kommunens velferdsteknologiprosjekt? Tenker dere at det er noe kompetanse som mangler i prosjektet? Hvordan kan det i så fall rettes opp? Får alle relevante grupper i kommunen informasjon om velferdsteknologiarbeidet som pågår (f.eks. helsepersonell, saksbehandlere, it-folk, personvernombud, ledere, pasienter/brukere/pårørende osv.) Er dere kjent med rutiner for ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet i tjenestene i kommunen? Har dere juridisk kompetanse i kommunen? Hvis ikke; hva gjør dere hvis dere lurer på noe om juss? Side 14
15 Side 15
Digital pasientsikkerhet, Normen og litt velferdsteknologi. Stavanger 4. juni 2019 Aasta Margrethe Hetland
Digital pasientsikkerhet, Normen og litt velferdsteknologi Stavanger 4. juni 2019 Aasta Margrethe Hetland Veien til toppen av agendaen «Dødelig personvern» digital pasientsikkerhet? Diskusjonen i media
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerVelferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
DetaljerBRUK AV GPS I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
BRUK AV GPS I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Egenbetaling og vedtak Ann-Kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist i Helsedirektoratet, Avd. omsorgstjenester EGENBETALING VEDTAK TILDELINGSVEDTAK
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerVelferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap
Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende
DetaljerVelferdsteknologi. Rettslige utfordringer
Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,
DetaljerVelferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging
DetaljerNettverksmøte velferdsteknologi
Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?
DetaljerVelferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A
Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerJURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI
JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerFra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad
Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Vår erfaring fra tilsyn og gjennomgang av tilsendte vedtak: Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om betydningen av å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse eller
DetaljerOm pasientrettighetsloven kap. 4A
Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf
DetaljerANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett. Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten
ANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten Pågående arbeid: Koherens/sammenheng/systematikk i pårørendes rettigheter i pasient- og
DetaljerUtviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Rogaland (USHT): Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Rogaland (USHT): Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi Litt om status HVERDAGSREHABILITERING DEMENS Home2health living lab Omsorgsbiblioteket
DetaljerRetningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerVi beklager lang saksbehandlingstid, som henger sammen med at saken har nødvendiggjort grundige og omfattende vurderinger.
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge 1HDIR Innland 20538008 Pasient- og brukerombudet i Sogn og Fjordane Postboks 265 6801 FØRDE Deres ref.: 16/13590-1
DetaljerFAGDAG GPS. Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre Ålesund 28.04.15. Tone Kiperberg Kirkhorn
FAGDAG GPS Velferdsteknologiprosjektet på Sunnmøre Ålesund 28.04.15 Tone Kiperberg Kirkhorn 09.30 09.40: Velkommen 09.40 10.30: Tildeling og organisering av GPS som teneste 10.30 12.00: Presentasjon av
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi?
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerSamtykke- og beslutningskompetanse
Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerPersonvernerklæring Stendi
Personvernerklæring Stendi Ditt personvern er viktig for oss. Nedenfor kan du lese mer om hvordan vi aktivt jobber med å ivareta ditt personvern. Her vil vi forklare hvordan og hvorfor vi samler inn og
DetaljerHva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
DetaljerUlike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerKliniske studier mars Nye personvernregler Camilla Nervik Seniorrådgiver, Datatilsynet
Kliniske studier 2018 14. mars 2018 Nye personvernregler Camilla Nervik Seniorrådgiver, Datatilsynet Veien gjennom GDPR til lovlig behandling 1) Prinsipper 2) Behandlingsgrunnlag 3) Unntak fra forbud
DetaljerJuridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel
Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og
DetaljerTaushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.
Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1
DetaljerSAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse
DetaljerSamtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer
Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Sykepleier Cecilie Nilsen Pasient- og brukerrettighetsloven. Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-6a Bruk
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerTaushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad
Taushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad Taushetsplikt - definisjon Plikt til å bevare taushet om bestemte forhold Legems-
DetaljerSAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER
SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER Eldrerådet behandlet saken den 10.05.2016, saksnr. 15/16 Behandling: Kvamme ønsker orientering om trygghetsalarmer i neste møte, gjerne med rapport/erfaring
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerVelferdsteknologi- hva sier loven
Velferdsteknologi- hva sier loven Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så
DetaljerVelferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet
Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier
DetaljerHva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,
DetaljerMedisinsk avstandsoppfølging
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Medisinsk avstandsoppfølging Temadag på St. Olavs Hospital HF, Trondheim Siw H. Myhrer, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Forventninger satt i Prop. 1 S for budsjettåret
DetaljerVelferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?
Velferdsteknologi Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger? Velferdsteknologi Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så viktige
DetaljerLegens rolle i vergemålssaker. Serine M. A. Lauritzen Fylkesmannen i Hordaland, vergemålsseksjonen
Legens rolle i vergemålssaker Serine M. A. Lauritzen Fylkesmannen i Hordaland, vergemålsseksjonen 13.09.2016 1 Vergemål en frivillig ordning for noen Gjennomgang av temaer: - Legens rett og plikt i vergemålssaker
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerJuridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål
Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med
DetaljerHjemmet har blitt det nye sykehjemmet?
Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerJuridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»
Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp «Erfaringer i et nøtteskall» 23.4.2018 Eli Åsgård Seniorrådgiver/jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Kortfattet I telegramstil Knapp Konsentrert Konsis
DetaljerSynspunkter på Gode helseregistre bedre helse
Synspunkter på Gode helseregistre bedre helse Monica Fornes, seniorrådgiver Helge Veum, senioringeniør 6. desember 2010 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering helsetjenesten Positivt at det tenkes
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen 10.04.15. Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne
Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen 10.04.15 Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Kari er 45 år. Ho bur i
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerTvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland
Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet
DetaljerNorm for informasjonssikkerhet i helse og omsorgstjenesten
Norm for informasjonssikkerhet i helse og omsorgstjenesten @Normen_no Sammen om velferdsteknologi på Agder 10. mars 2017 @johnhorve 10.03.2017 Norm for informasjonssikkerhet i helse og omsorgstjenesten
DetaljerRettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning
Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning HEL-8020-1e av registerdata i forskning 24. april 2019 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Disposisjon
Detaljer«Én innbygger én journal» 29. januar 2017
«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerLovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30939570 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF Postboks 100 9038 TROMSØ Deres ref.: Vår ref.: 19/722-2 Saksbehandler:
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerMARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis
MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared
DetaljerHva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?
Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Stavanger 12.nov 2015 Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Status november
DetaljerSamtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT
Samtykkekompetanse og tvang i somatikken Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT 29.5.18 Case 1 a Legevaktbesøk til en 75 år gammel mann, kjent Alzheimer. Til vanlig veldig
DetaljerHVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?
DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller
DetaljerKapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering
FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel:
DetaljerStatlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard
Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer Pasient- og brukerettighetsloven
DetaljerHvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet
Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og
DetaljerVelferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?
Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter
Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.
DetaljerInformasjonssikkerhet - Innføring velferdsteknologi Agder. KiNS-konferanse Stavanger juni 2019
Informasjonssikkerhet - Innføring velferdsteknologi Agder KiNS-konferanse Stavanger 4. 5. juni 2019 Nasjonalt mål: Velferdsteknologi er integrert i helse- og omsorgstjenesten i alle landets kommuner innen
DetaljerVelferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit. Helse- og omsorgsdepartementet
Velferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit Teknologi i helse og omsorg 2019 Kristin Standal, prosjektleder KS Tre virksomheter felles innsats Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerVelferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon. Institusjonssjef Morten Hauken
Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon Institusjonssjef Morten Hauken Velferdstekonologi - eit av fleire verkemiddel Ein av fleire måte å gje helse- og omsorgstenester på Dette har jo helsebevarande
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
C Velferdsteknologiens ABC Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold Introduksjon til lovverk og etikk... 4 Læringsutbytte Emne
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
Detaljerressurspersoner Juridiske forhold: Prosedyrer fra søknad, via behovskartlegging til vedtak om tjeneste og involvering av pårørende som Rune Fensli
14.11.2017 1 Juridiske forhold: Prosedyrer fra søknad, via behovskartlegging til vedtak om tjeneste og involvering av pårørende som ressurspersoner Rune Fensli Universitetet i Agder, Senter for ehelse
DetaljerSiste nytt fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Siste nytt fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram Agder-samling, 9. mai 2019 Kristin Standal, prosjektleder KS Tre virksomheter felles innsats Helse- og omsorgsdepartementet Programeier og særskilt ansvar
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerWorkshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet
Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes
DetaljerMakt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
DetaljerGDPR Hva er det og hva er nytt? Presentasjon fra GDPR-prosjektet hos Direktoratet for e-helse
GDPR Hva er det og hva er nytt? Presentasjon fra GDPR-prosjektet hos Direktoratet for e-helse Bakgrunn General Data Protection Regulation (GDPR) ble formelt vedtatt av EU i april 2016 GDPR trer i kraft
DetaljerSikkerhetskrav for systemer
Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 8 Versjon: 5.0 Dato: 21.11.2018 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe Dette
DetaljerPårørende i helse- og omsorgstjenesten
Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Kompetanseprogrammet Divisjon psykisk helsevern og KoRus-Øst 7. September 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold (IH) Lovverk og nasjonale føringer, pårørendes
DetaljerTurnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms
Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser
Detaljer