JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI"

Transkript

1 JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST

2 VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE AV HELSE/OMSORGSRESSURSER VED Å TA I BRUK NYE MÅTER I BEHANDLING/PLEIE/OMSORG 3) SUPPLERING/ERSTATTER HELSEPERSONELL

3 HVA ER E-HELSE DEFINISJON (WIKIPEDIA): EN SAMLEBETEGNELSE SOM OMFATTER ANVENDT IKT (INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI) I HELSEVESENET. ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL, KJERNEJOURNAL, E-RESEPT, DIREKTORATET FOR E-HELSE BIG DATA

4 ETISKE VERDIER/HENSYN FOR EKSEMPEL I PBRL 1, HOL 1-1, FORARBEIDER TIL HPL - SELVBESTEMMELSESRETTEN OG AUTONOMI SOM IDEAL (GRL OG EMK ART 8) - RETTEN TIL PRIVATLIV VS OVERVÅKING - RESPEKT FOR PERSONENS VURDERINGER/AUTONOMI - BESKYTTE MOT SKADE - GJØRE DET GODE (HIPPOKRATES) - RETTSSIKKERHET OG RETTFERDIGHET - EFFEKTIV RESSURSUTNYTTING

5 RETTSLIG UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT: INDIVIDETS AUTONOMI (GRL KAP E MENNESKERETTIGHETER OG EMK ART 8) INNGREP I DISSE FRIHETENE KREVER ET GYLDIG RETTSGRUNNLAG OG FORDRER KORREKT MYNDIGHETSUTØVELSE, BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER, SAMTYKKEVURDERING, DOKUMENTASJON GRENSE MOT DET STRAFFERETTSLIGE INFORMERT SAMTYKKE PBRL KAP. 4 INGEN RETTSLIGE HINDRINGER FOR Å TA I BRUK TEKNOLOGI HVIS BRUKER ER SAMTYKKEKOMPETENT

6 HVA ER JURIDISK INNGRIPENDE OMSORGSTEKNOLOGI TEKNISKE INNRETNINGER FOR VARSLING OG LOKALISERING - TEKNOLOGINØYTRALITET - TEKNOLOGI FOR VARSLING OM RISIKO FOR SKADE/FARE - BEREGNING AV GEOGRAFISK POSISJON, GPS, GEOFENCE MM - BRUK AV LYD OG BILDE, MEN IKKE KONTINUERLIG (RUNDSKRIV I-8/2015 REV.2018 SIDE 90) ARENANØYTRALE REGLER; GJELDER I SP.HELSETJENESTEN OG KOMMUNEN

7 JUSSENS FORHOLDSMESSIGHETS-PRINSIPP BRUK AV VELDFERDSTEKNOLOGI SKAL STÅ I FORHOLD TIL DET MAN ØNSKER Å OPPNÅ DERFOR ER DET VIKTIG Å DOKUMENTERE NYTTE-EFFEKTEN VED BRUK AV SLIK TEKNOLOGI YTTERGRENSE MOT DET STRAFFERETTSLIGE OVERVÅKING STRL 266 PERSONOPPLYSNINGSLOVEN SIKRE KORREKT BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER OG HELSEREGISTERLOVEN HVEM SKAL VITE, HVEM SKAL GJØRE, HVORDAN LAGRE DATA, GDPR TREDJEMANNSAKTØRER: TAUSHETSPLIKT, KONFIDENSIALITET FRA UTSTYRSLEVERANDØRER, SELGERE, SERVICE

8 FORSVARLIGHETSKRITERIER FAGLIG FORSVARLIGHET JF HPL 4, HOL 4-1, SPHL 2-2 SOM PÅHVILER BÅDE DET ENKELTE PERSONELL OG VIRKSOMHETEN EN RETTSLIG STANDARD SOM FØLGER EN DYNAMISK SAMFUNNSUTVIKLING FORUTSETTER KONKRETE VURDERINGER AV - ANVENDELIGHET, RESSURSER, - BEHOVET - DET INDIVIDUELLE RISIKOBILDET - OPPLÆRING OG OPPFØLGING AV PERSONELL -Kjersti SIKRING Harnes, jur.rådgiver AV TILSTREKKELIG RESPONSTID

9 FORSVARLIGHETSKRITERIET HELSEPERSONELL SKAL UTFØRE SITT ARBEID I SAMSVAR MED DE KRAV TIL FORSVARLIGHET OG OMSORGSFULL HJELP SOM KAN FORVENTES UT FRA HELSEPERSONELLETS KVALIFIKASJONER, ARBEIDETS KARAKTER OG SITUASJONEN FOR ØVRIG. (HPL 4) HELSE- OG OMSORGSTJENESTER SOM TILBYS ELLER YTES ETTER LOVEN HER (HOL), SKAL VÆRE FORSVARLIGE; KOMMUNEN MÅ DERFOR TILRETTELEGGE FOR ET HELHETLIG OG KOORDINERT TILBUD, VERDIG TJENESTETILBUD, AT HELSEPERSONELL KAN OVERHOLDE SINE LOVPÅLAGTE PLIKTER SAMT SIKRE TILSTREKKELIG FAGKOMPETANSE (HOL 4-1) SPESIALISTHELSETJENESTELOVEN 2-2

10 OVERVÅKINGSTEKNOLOGI FOR IKKE- SAMTYKKEKOMPETENTE PERSONER DETTE ER JUSSENS PROBLEMOMRÅDE, OG SAMTYKKEREGLENE MÅ DERFOR VÆRE GODT KJENT OG DOKUMENTERT GJELDER IKKE VED MEDISINSK OVERVÅKING UTEN SAMTYKKE (DA BRUKES PBRL 4-6), OVERVÅKING AV HJERTERYTME, EPILEPSI, TEMPERATURENDRINGER MM TIL DISKUSJON: HVA MED EPILEPSIALARM MED GPS?

11 HELSE-OG OMSORGSTJENESTER BASERT PÅ SAMTYKKE PBRL 4-1: HELSEHJELP KAN BARE GIS MED PASIENTENS SAMTYKKE MED MINDRE DET FORELIGGER LOVHJEMMEL ELLER ANNET GYLDIG RETTSGRUNNLAG INFORMERT SAMTYKKE BETYR AT PASIENT/BRUKER HAR FÅTT NØDVENDIG INFORMASJON OM SIN HELSETILSTAND OG INNHOLDET I HELSEHJELPEN KRAVENE TIL GYLDIG SAMTYKKE: PERSONELL, MATERIELL OG PROSESSUELL KOMPETANSE PBRL 4-2: KRAV TIL SAMTYKKETS FORM; UTTRYKKELIG ELLER STILLTIENDE, HELSEFAGLIG VURDERING, KRAV OM SKRIFTLIG OG BEGRUNNET AVGJØRELSE, FORSVARLIG VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSEN

12 VANSKELIGE VURDERINGSTEMAER NÅR ER VELFERDSTEKNOLOGI HELSEHJELP OG NÅR ER DET PRAKTISK BISTAND ELLER KUN FOREBYGGENDE TILTAK? HVIS HELSEHJELP: VEDERLAGSFRITT (GPS ISTEDET FOR TILSYN AV HJEMMETJENESTEN) GPS SOM PRAKTISK BISTAND - VEDERLAG GPS SOM OPPLÆRING, VEILEDNING - VEDERLAGSFRI GPS SOM FOREBYGGENDE TILTAK - VEDERLAG

13 RETTSGRUNNLAG FOR BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI A) VED SAMTYKKE DVS SAMTYKKE MÅ VURDERES, JF PBRL KAP. 4 B) SÆRSKILT LOVHJEMMEL DER BRUKER/PASIENT IKKE HAR SAMTYKKEKOMPETANSE (HELT ELLER DELVIS) PÅ DETTE OMRÅDET: 1) INNGRIPENDE TEKNOLOGI «ALVORLIG INNGREP» SOM LEDD I HELSEHJELP HVIS PASIENTEN IKKE YTER MOTSTAND PBRL 4-6, 2 LEDD (OVERVÅKING HJERTERYTME, EPILEPSI, MM) 2) INNGRIPENDE TEKNOLOGI SOM LEDD I HELSEHJELP HVIS PASIENTEN YTER MOTSTAND PBRL 4A-4, 3 LEDD - VEDTAK Kjersti Harnes, jur.rådgiv

14 FORTS RETTSGRUNNLAG 3) INNGRIPENDE TEKNOLOGI SOM LEDD I TJENESTER ETTER HOL 3-2, 1 LEDD NR 6 BOKSTAV A) TIL C). MEST PRAKTISKE HJEMMEL VEDTAK, MEN IKKE TIL FM EKS: GPS, BEVEGELSESALARMER, ELEKTRONISKE ARMBÅND, FALLDEKTORER 4) VED MOTSTAND, KAP 4A SOM LEDD I HELSEHJELP STRENGE VILKÅR ALLTID UTGANGSPUNKT I PASIENTENS BEHOV IKKE PÅRØRENDE, MEDPASIENTER ELLER PERSONALE MED VEDTAK TIL FM 5) HVIS BRUKER HAR UTV.HEMMING, REGNES DETTE ALLTID SOM TVANG OG MAKT, UAVHENGIG AV SAMTYKKE HOL KAP. 9, 9-2, 2 LEDD VEDTAK

15 PBRL 4-6, 2 LEDD - HELSEHJELP IKKE SAMTYKKEKOMPETENT MEDISINSK OVERVÅKING PASIENT OVER 18 ÅR UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE, INNGRIPENDE HELSEHJELP KAN GIS NÅR DISSE VILKÅR ER INNFRIDD: - DET ANSES Å VÆRE I PASIENTENS INTERESSE - DET ER SANNSYNLIG AT PASIENTEN VILLE GITT TILLATELSE - HVIS MULIG INNHENTE INFO FRA PASIENTENS NÆRMESTE PÅRØRENDE HVA PAS VILLE HA ØNSKET - BESLUTNING (IKKE VEDTAK) TAS AV DEN SOM ER ANSVARLIG FOR HELSEHJELPEN ETTER SAMRÅD MED ANNET KVALIFISERT HELSEPERSONELL - SE IS-8/2015 SIDE 87/88

16 PBRL 4-6 A BRUK AV VARSLINGS- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI SOM HELSE/OMSORGSTJENESTE IKKE SAMTYKKEKOMPETENT HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN KAN TREFFE VEDTAK OM BRUK AV TEKNISKE INNRETNINGER FOR VARSLING OG LOKALISERING SOM LEDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL PASIENT ELLER BRUKER OVER 18 ÅR SOM IKKE HAR SAMTYKKEKOMPETANSE. BRUK AV MEDISINSK UTSTYR FOR VARSLING REGULERES AV PBRL 4-6. REGLENE I 4-1 TIL 4-3 GJELDER TILSVARENDE FOR VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE TIL BRUKER. TILTAKET MÅ VÆRE NØDVENDIG FOR Å HINDRE ELLER BEGRENSE RISIKO FOR SKADE PÅ PASIENTEN ELLER BRUKEREN OG SKAL VÆRE I PASIENTENS ELLER BRUKERENS INTERESSE. DET SKAL BLANT ANNET LEGGES VEKT PÅ OM TILTAKET STÅR I RIMELIG FORHOLD TIL DEN AKTUELLE RISIKOEN, OM TILTAKET FREMSTÅR SOM DET MINST INNGRIPENDE ALTERNATIVET, OG OM DET ER SANNSYNLIG AT PASIENTEN ELLER BRUKEREN VILLE HA GITT TILLATELSE TIL TILTAKET. DER DET ER MULIG, SKAL DET INNHENTES INFORMASJON FRA PASIENTENS ELLER BRUKERENS NÆRMEST PÅRØRENDE OM HVA PASIENTEN ELLER BRUKEREN VILLE HA ØNSKET. Kjersti DENNE Harnes, jur.rådgiver BESTEMMELSEN KOMMER IKKE TIL ANVENDELSE DERSOM PASIENTEN ELLER BRUKEREN MOTSETTER SEG TILTAKET.

17 VILKÅR FORTS NØDVENDIG FOR Å HINDRE ELLER BEGRENSE SKADE/RISKIKO; BETYR AT DET IKKE ER NOE KRAV OM AT SKADE HAR SKJEDD KUN FOR Å VARSLE HELSE/OMSORGSPERSONELL SKAL VÆRE I PASIENT/BRUKERS INTERESSER; OG DET SKAL LEGGES VEKT PÅ: - TILTAKET STÅR I RIMELIG FORHOLD TIL AKTUELLE RISIKO (TRAFIKK, VEI, SJØ, SNØ, MM) - OM TILTAKET ER DET MINST INNGRIPENDE - OM DET ER SANNSYNLIG AT PASIENT/BRUKER VILLE GITT TILLATELSE - OG OM MULIG INNHENTE INFO FRA NÆRMESTE PÅRØRENDE

18 VED MOTSTAND IKKE SAMTYKKEKOMPETENT, SOMATIKK PBRL 4A-4, 3 LEDD «DERSOM LOVENS VILKÅR ER OPFYLT, KAN VIDERE VARSLINGS- OG LOKALISERINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER OG BEVEGELSESHINDRENDE TILTAK SOM BELTER OG LIGNENDE ANVENDES». VIKTIG BEGRENSNING I 4 LEDD: «HELSEHJELPEN SKAL VURDERES FORTLØPENDE OG AVBRYTES STRAKS LOVENS VILKÅR IKKE LENGER ER TIL STEDE. DET SKAL SÆRLIG LEGGES VEKT PÅ OM HELSEHJELPEN VISER SEG Å IKKE HA ØNSKET VIRKNING, ELLER HAR UFORUTSETTE NEGATIVE VIRKNINGER.» VED TVIL/FORVENTET MOTSTAND: DA SKAL DET LEGGES TIL GRUNN AV PASIENT MOTSETTER SEG TILTAKET.

19 HOL KAP. 9 TVANG/MAKT OVERFOR PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING ETTER HOL 9-2, 2 LEDD ER BRUK AV INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER (OGSÅ LOKALISERING) ALLTID Å BETRAKTE SOM TVANG OG MAKT UANSETT MOTSTAND TILTAKET MÅ VÆRE NØDVENDIG FOR Å HINDRE/BEGRENSE VESENTLIG SKADE DET MINST INNGRIPENDE ALTERNATIVET, OG VÆRE FAGLIG OG ETISK FORSVARLIG MULIGE MINDRE INNGRIPENDE TILTAK MÅ VÆRE FORSØKT SPES.HELSETJENESTEN SKAL BISTÅ VED UTFORMINGEN AV TILTAK OG VED GJENNOMFØRING IS-10/2015 SIDE 45

20 SAKSBEHANDLINGSREGLER DER PASIENT/BRUKER MANGLER SAMTYKKE OG TEKNOLOGI BENYTTES BESLUTNING OM SAMTYKKE(DIAGNOSTISK AVGJØRELSE) SOM FATTES AV HELSE/OMSORGSTJENESTEN HELSE/OMSORGSPERSONELL FATTER VEDTAK ETTER FVL, DVS ENKELTVEDTAK OM TEKNOLOGI DELEGASJONSREGLENE GJELDER KLAGERETT ETTER PBRL KAP 7

21 PROSJEKTER, FORSKNING, MM UTALLIGE PROSJEKTER LANDET RUNDT, IFLG DIREKTORATET FOR E-HELSE SÅ ER NESTEN 300 KOMMUNER MED I ET ELLER ANNET PROSJEKT NASJONAL OPPLÆRINGSPLAN FOR E-HELSE OPPLÆRING FOR EKSEMPEL VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC LINKER: HELSEDIREKTORATETS HJEMMESIDER, VELFERDSTEKNOLOGI USN: «DIGITALT TILSYN» OG «COMHOME-PROSJEKTET»

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER

Detaljer

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer - Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over

Detaljer

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi 05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men

Detaljer

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse

Detaljer

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Vurdering av samtykke

Vurdering av samtykke Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og

Detaljer

Nettverksmøte velferdsteknologi

Nettverksmøte velferdsteknologi Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Om pasientrettighetsloven kap. 4A Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet

Detaljer

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna

Detaljer

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp

Detaljer

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag *** Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens

Detaljer

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp

Detaljer

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så

Detaljer

Velferdsteknologi- hva sier loven

Velferdsteknologi- hva sier loven Velferdsteknologi- hva sier loven Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014 Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for

Detaljer

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/16459-1 Dato: 15.11.12 HØRING OM ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG OPPHEVELSE AV AVVIKLINGSOVEN Rådmannens

Detaljer

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant

Detaljer

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Vår erfaring fra tilsyn og gjennomgang av tilsendte vedtak: Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om betydningen av å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse eller

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi

Detaljer

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag

Detaljer

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1

Detaljer

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Høgskulen på Vestlandet Bergen, 14. mars 2018 Verdigrunnlaget

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,

Detaljer

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig

Detaljer

Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genomsekvensering: rettslige perspektiver. Anne Kjersti Befring

Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genomsekvensering: rettslige perspektiver. Anne Kjersti Befring Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genomsekvensering: rettslige perspektiver Anne Kjersti Befring Betegnelsen og forutsetninger Persontilpasset medisin: benyttet av EU og av Hdir om diagnostikk

Detaljer

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Sykepleier Cecilie Nilsen Pasient- og brukerrettighetsloven. Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-6a Bruk

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Når samtykkekompetanse svikter

Når samtykkekompetanse svikter Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens

Detaljer

Rettslige dilemmaer ved persontilpasset medisin. Anne Kjersti Befring

Rettslige dilemmaer ved persontilpasset medisin. Anne Kjersti Befring Rettslige dilemmaer ved persontilpasset medisin Anne Kjersti Befring Jussen endres når medisinen endres hvordan? Hvordan vi finner retten - 1. Regulering av helsehjelp, helseforskning og databeskyttelse

Detaljer

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018 Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade

Detaljer

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ

Detaljer

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019 Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

SAKSBEHANDLINGSREGLENE Det stilles strenge krav til saksbehandlingen ved bruk av tvang Det særskilte vedtaket om helsehjelp som skal fattes etter dette kapitlet treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A «Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» og Pasient og brukarrettslova kapittel 4A Innlegg 13. september 2016 Fylkesmannen i Hordaland ass.

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet

Detaljer

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet Velferdsteknologi og personvern Camilla Nervik, Datatilsynet Datatilsynet http://itpro.no/artikkel/20499/vipps-deler-din-kundeinformasjon-medfacebook/ http://e24.no/digital/undlien-vil-skape-medisiner-tilpasset-dine-gener-uioprofessor-vil-digitalisere-genene-dine/23608168

Detaljer

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Stavanger 12.nov 2015 Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Status november

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig

Detaljer

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun

Detaljer

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse? Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Formålet er forsvarlig behandling

Formålet er forsvarlig behandling Journalføring Lover og forskrift Helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt Pasientjournalloven Forskrift om pasientjournal Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5 om innsyn i journal Helse-

Detaljer

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon. Institusjonssjef Morten Hauken

Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon. Institusjonssjef Morten Hauken Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon Institusjonssjef Morten Hauken Velferdstekonologi - eit av fleire verkemiddel Ein av fleire måte å gje helse- og omsorgstenester på Dette har jo helsebevarande

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver Pasient- og brukerrettighetsloven lov av 2.7.1999 nr 63 Kjersti Harnes, jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse-og omsorgs- tjenester og transport Kap. 3:

Detaljer

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, «Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer

Detaljer

Samtykke og tvang vs velferdsteknologi. Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune.

Samtykke og tvang vs velferdsteknologi. Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Samtykke og tvang vs velferdsteknologi Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Drammen kommune 66 000 innbyggere regionhovedstad for et område med 160

Detaljer

Revidert rundskriv til kapittel 9

Revidert rundskriv til kapittel 9 Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med

Detaljer

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT Samtykkekompetanse og tvang i somatikken Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT 29.5.18 Case 1 a Legevaktbesøk til en 75 år gammel mann, kjent Alzheimer. Til vanlig veldig

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer