Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

Transkript

1 Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

2 VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Kari er 45 år. Ho bur i eiga leiligheit. Kari har lett psykisk utviklingshemming og slit med psykiske vanskar. Kari ønsker ikkje å motta hjelp, men klarer ikkje å halda verken orden eller reint i leiligheita. Kari har lite orden på matinntak og ein er uroa over om ho får i seg nok mat. Dette går ut over både fysisk og psykisk helse.

3 Har pasienten samtykkekompetanse generelt? Har pasienten samtykkekompetanse i val av boleg?

4 PASIENTEN KAN MISTA SIN EVNE TIL Å SAMTYKKA TIL HELSEHJELP Heilt eller delvis bortfall av samtykkekompetanse «dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikkje er i stand til å forstå kva samtykket omfatter.» (Pbrl 4-3)

5 LETT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING Medfødt eller tidleg erverva (før 18 år) Skårer på evnetest i området mellom Mental alder 9-12 år 1-2% av befolkninga har lett psykisk utviklingshemning.

6 EIT VERKTØY FOR Å VURDERE SAMTYKKE ACE; Aid To Capacity Evaluation UiO, Senter for medisinsk etikk nnskap/etikkhelsetjenesten/manualer/aceerratumjan2012.pdf

7 VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Er pasienten i stand til å forstå informasjonen og kva eit samtykke / ikkje samtykke medfører? Krav for bortfall: åpenbart ikkje er i stand til å forstå kva samtykket omfatter Ferskvare - konkret vurdering ved behov for helsehjelp Negativ avgjørelse om samtykkekompetanse skal vere grunnet og skriftleg Avgjørelsen skal dokumenterast i journal, og pasient og pårørende skal informeres så snart som mulig

8 Pbrl 4-6 Når pasienten er passiv/samarbeider om helsehjelpen Tiltak av lite inngripande karakter Den som yter helsehjelp tar vedtak Helsehjelp som medfører eit alvorleg inngrep for pasienten Helsepersonell som er fagleg ansvarleg for helsehjelpen (i samråd med anna kvalifisert hp) og i dialog med nærmaste pårørande

9 KVA VISS PASIENTEN MOTSETTER SEG HELSEHJELP? -Fysisk eller verbal motstand Må ha lovhjemmel for å yte helsehjelp, f.eks: -Øyeblikkeleg hjelp situasjonar -Pasient- og brukarrettighetslova. Kap 4A -Psykisk helsevernalova -Psykisk utviklingshemma; HOL kap. 9 -Fagleg ansvarleg for helsehjelpen treffer vedtaket om helsehjelpen

10 HJELPESPØRSMÅL VED VURDERING AV SAMTYKKE -Kan pasienten uttrykke valg vedr. det relevante tema som er aktuelt - f. eks. ved valg av mat når vurderingen gjelder dette? -Forstår pasienten informasjon som er relevante? -Har pasienten forståelse av kvifor tiltaka skal gjennomførast, og forstår ho konsekvensene dersom ho ikkje får hjelp? -Har pasienten evne til å forstå konsekvenser av valg? -Har pasienten evne til å resonnere og vurdere ulik informasjon?

11 TILBAKE TIL KARI Habiliteringstenesten arbeider ofte tverrfagleg i saker som gjeld vurdering av samtykkekompetanse. I denne saka var ein fagkonsulent og ein psykolog i saka. Begge hadde møter med Kari og med pårørande og tilsette i kommunen (Kari sin leilighet er i tilknytning til eit bofellesskapet). Det blei innhenta opplysningar frå tidlegare og frå fastlege, og gjort ei vurdering av psykisk helse.

12 KONKLUSJON Kari var informert om at ho kunne få tilbod om leiligheit i bofellesskap, men ønska ikkje dette. Kari gav utrykk for å slita med angst og depresjon, men såg ikkje at dette hadde samanheng med bosituasjon. Ho hadde lite forslag til alternative løysingar eller anna som kunne hjelpa mot hennar angst eller depresjon. Kari har god samtykkekompetanse generelt, men blei vurdert å ha nedsatt samtykkevurdering i forhold til valg av bolig. I psykisk dårlege periodar har Kari dårlegare samtykkekompetanse og personalet må ta meir avgjørelsar på vegne av pasienten, medan i periodar der Kari er meir psykisk stabil er det viktig at personalet legg til rette for at Kari kan ta meir avgjørelsar sjølv.