Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Transkript

1 Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1

2 Haugsåsen bokollektiv nr. 2

3 Bamble helsehus nr. 3

4 Legemiddelbehandling - Mangelfull journalføring av vurderinger i legemiddelbehandlingen. Gjelder både når god praksis fravikes og for observasjoner av virkninger og bivirkninger. - Manglende vurderinger av samtykkekompetanse vedrørende bruk av legemidler. nr. 4

5 Legemiddelbehandling Personer med demens kan utvikle symptomer som angst, uro, hallusinasjoner, vrangforestillinger, irritabilitet og personlighetsforandringer. Vi har erfart at beroligende og angstdempende legemidler gis til denne pasientgruppen. Enkelte av disse medikamentene kan ha uønskede effekter som forvirringstilstander, tretthet og nedsatt reaksjonshastighet. nr. 5

6 Fall Fall blant eldre sykehjemsbeboere. Erfaringer fra gjennomgang av pasientjournaler ved hendelsesbaserte tilsynssaker og tilsyn. Varierende arbeid med kartlegging av fallrisiko og tiltak for å forebygge fall. nr. 6

7 Pbrl. kapittel 4A Størst antall av slike vedtak gjelder for personer med demens. Tvangstiltakene omhandler oftest stell, tilbakeholdelse i helseinstitusjon og bruk av bevegelseshindrende tiltak. Tvangstiltak som tannbehandling, innleggelse i helseinstitusjon og bruk av reseptbelagte legemidler ser vi færre av. nr. 7

8 Pbrl. kapittel 4A Varierende antall vedtak fra de ulike kommunene, og de enkelte sykehjemmene. Spørsmål om grensen for hva som anses som tvang. Når fatte vedtak? nr. 8

9 Tilsyn pbrl. kapittel 4A Varierende vurderinger og rutiner for samtykkekompetansevurderinger. Benyttet tvang uten å fatte vedtak. Varierende om avdelingens personell er orientert om utfallet av Fylkesmannens kontroll av vedtaket. Varierende mengde opplæring/fokus på tvang. nr. 9

10 Sykehjemsplass Vårt inntrykk er at personer med demens stort sett får sykehjemsplass, når det er behov for det. Utfordringen ligger heller i om de ønsker plassen eller ikke. Ønske om sykehjemsplass i annen kommune enn bostedskommune. nr. 10

11 Velferdsteknologi Bruk av ulike typer GPS-systemer. Døralarm. nr. 11

12 Vurdering av samtykkekompetanse - brev sendt ut september 2017 nr. 12

13 Samtykke til helsehjelp Hovedregel: helsehjelp kan kun gis med pasientens samtykke, 4-1 Forutsetter nødvendig informasjon Unntak: Må finnes lovhjemmel Helsepersonelloven 7 (øyeblikkelig hjelp) Pbrl. 4-6 og 4-6a Pbrl. Kap 4A Psykisk helsevernloven Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9 (psykisk utviklingshemming) og kap 10 (rusmiddelavhengige) nr. 13

14 Bakgrunn for brev sendt ut september 2017 Et av vilkårene for tvang etter kapittel 4A. Varierende informasjon som ble sendt oss vedrørende dette punktet. Noe meget mangelfullt. Forsto at det tidvis ikke forelå en egen samtykkekompetansevurdering. Fylkesmannen skal påse at alle lovens vilkår er oppfylt. Vi kjenner ikke pasientene og er derfor prisgitt informasjonen som står i vedtakene. nr. 14

15 Innholdet i brevet Gjentatte eksempler hvor det ikke forelå en skriftlig vurdering av samtykkekompetansen. Vi vil være ekstra oppmerksomme på reglene om samtykkekompetanse fremover. Ber derfor om kopi av selve samtykkekompetansevurderingen. Vedlagt var informasjon om samtykkekompetansevurdering. Viste til at reglene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven nå er mer samordnet. nr. 15

16 Når skal samtykkekompetanse vurderes? For alle? - Hovedregelen er at alle pasienter skal samtykke til helsehjelp. Det skal ligge i ryggmargen når helsehjelp gis, om pasient/bruker har samtykkekompetanse eller ikke, og om pasienten vil ha helsehjelpen. - Vurderingen starter når man mottar en pasient og skal fortløpende evalueres når helsehjelp ytes. Samtidig er det ønskelig at den som vurderer samtykkekompetansen kjenner pasienten. - Vurder dersom i tvil. - Pårørende får egne rettigheter til informasjon og medvirkning dersom pasienten mister samtykkekompetansen. nr. 16

17 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Ved motstand? - Samtykkekompetansen skal vurderes uavhengig av behov for tvang. - Kan ha mistet samtykkekompetansen og ikke motsette seg helsehjelpen, Pasienten kan være samtykkekompetent, men likevel motsette seg helsehjelpen. - Vurdering av samtykkekompetanse kan være med på å begrense tvangsbruk. nr. 17

18 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Ved endring av tjenester? - Kan være aktuelt. For eksempel ved innleggelse i helseinstitusjon. Kontinuerlig? - Skal fortløpende vurderes. nr. 18

19 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Samtykkekompetansen kan variere med dagsform. - Ja. Det anbefales å vurdere samtykkekompetansen når pasienten har en «god» dag. Hvem vurderer samtykkekompetansen? - Det er den som yter helsehjelp som avgjør om pasienten har samtykkekompetanse. Gjerne en som kjenner pasienten. - Dersom i tvil kan det være aktuelt å rådføre seg med annet personell/tilsynslege/fastlege. nr. 19

20 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Hvordan vite at samtykkekompetansen er vurdert til rett tid? - Undersøk om det er lenge siden vurderingen er gjort. - Er innholdet i vurderingen relevant for pasientens situasjon nå? Og gis den samme helsehjelpen? - Ble samtykkekompetansen vurdert på en «god» dag? nr. 20

21 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Det er enklere å vurdere samtykkekompetanse når det gjelder konkrete ting, vanskeligere når det gjelder «hele pakka», som det å bo i egen bolig vs. innleggelse i helseinstitusjon. - Helhetsvurdering. - Journalføre hva som har skjedd over tid. - Eventuelt rådføre seg med fastlegen eller annet personell. - Hvordan har pasienten levd tidligere? - Egne vurderinger på sykehjemmet. - Mottar henvendelser om dette emnet. nr. 21

22 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Skille mellom samtykkekompetansevurdering og bruk av tvang. - Skal alltid være oppmerksom på om pasienten er samtykkekompetent. Dette er uavhengig av om det er behov for bruk av tvang eller ikke. - Pasientens rett til å kunne si ja/nei til helsehjelp. nr. 22

23 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Pasienter uten språk, hva da? - Kan i enkelte tilfeller vurdere samtykkekompetansen til en pasient uten språk. Kan pasienten skrive eller uttrykke seg på annen måte? Kroppsspråk? - Dersom det ikke er mulig å vurdere samtykkekompetansen: Journalfør dette og innhent informasjon fra pårørende. nr. 23

24 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Hva skal til for ikke å være samtykkekompetent for innleggelse i helseinstitusjon? - Forstå (evne til å forstå informasjon) - Anerkjenne (som relevant i egen situasjon, eks. trenger jeg døgnbasert omsorg) - Resonere (avveining av alternativene) - Velge (evnen til å uttrykke et valg) nr. 24

25 Helsedirektoratets rundskriv 1/2017 Forstå: - Hva tenker du om din situasjon/tilstand nå som du bor hjemme? - Hvilke muligheter finnes i din situasjon/for din tilstand? - Hva tror du vil skje med deg om du fortsetter å bo hjemme? Anerkjenne: - Hvorfor tror du legen/sykepleieren anbefaler deg å flytte inn på et sykehjem? - Tror du innleggelsen er den beste løsningen for deg? Hvorfor/Hvorfor ikke? nr. 25

26 Helsedirektoratets rundskriv 1/2017 Resonere: - Hvordan vurderer du fordelene opp mot ulempene ved innleggelse? - Hvilke faktorer/tema er mest viktig for deg for å kunne ta en beslutning om ved din behandling? Hva er det du tenker på når du vurderer hva du vil? Valg: - Du har fått mye informasjon om din tilstand. Har du bestemt deg for hvor det er best for deg å bo akkurat nå? - Vi har diskutert flere ulike alternativ, hva ønsker du å gjøre? nr. 26

27 Mulige konklusjoner Er samtykkekompetent Den som vurderer er i tvil = har samtykkekompetanse Er ikke samtykkekompetent Pasienten er åpenbart ikke i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Må være en konkret årsak til bortfall av samtykkekompetansen. nr. 27

28 Case 1 Pasient som bor i bokollektiv for personer med demens. Orienterer seg og går turer alene, finner veien tilbake. Samtykket til GPS-såler. Utrygg i trafikken, går midt i veien, personalet får bekymringsmeldinger. Lite språk, men uttrykker at han forstår. Går ut uten jakke, ønsker å gå ut midt på natten, går til heisen i undertøy. nr. 28

29 Fortsettelse case 1 Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Når er det fare for liv og helse ved at pasienten går ut alene? Hvilke handlingsalternativer finnes? nr. 29

30 Fortsettelse case 1 Lite språk, kan han skrive? Vise bilder og lignende? Uttrykke seg på annen måte? Hjelpespørsmål: Kan du fortelle hvilke risikoer som er forbundet med å gå ut uten klær? På natten? I trafikken? Hva tror du kan skje med deg dersom du fortsetter å gjøre dette? Hvordan vurderer du fordelene ved å gå ut på natten/gå i trafikken opp mot ulempene? Tror du det beste for deg er å gå ute på natten/i trafikken? Hvor/når pleier du å gå turer? Fortell hva du tenker om din medisinske tilstand? Innhentet opplysninger fra pårørende? Dersom det er tvil om utfallet av vurderingen, bør dette journalføres. nr. 30

31 Fortsettelse case 1 Hvor trafikkert er området? Hvilken tid på året er det? Refleks? Samtykkekompetent? Ja/nei? - Dersom ja: Pasienten bestemmer selv. - Dersom nei: Motsetter seg? - Ja: Vurdere kapittel 4A. - Nei: Vurdere 4-6a. nr. 31

32 Case 2 Pasient med demens som bor hjemme med ektefelle. Ektefellen har hatt døgnkontinuerlig tilsyn med pasienten, men orker ikke dette lenger. Pasienten sier hun ikke vil på sykehjem og anerkjenner ikke at hun trenger hjelp. Husker ikke informasjon, kan ikke veie fordeler og ulemper mot hverandre. Hun motsetter seg aldri hjelp som tilbys, derfor usikkert hvordan hun ville forholdt seg til et reelt tilbud som sykehjemsplass nr. 32

33 Fortsettelse case 2 Går selv inn på sykehjemmet, men forstår sannsynligvis ikke at hun skal flytte inn. Bør det fattes vedtak etter pbrl. kapittel 4A? nr. 33

34 Fortsettelse case 2 Gjort en grundig samtykkekompetansevurdering? Uavhengig av mannen. Dersom hun har samtykkekompetanse: Bestemme selv. Dersom ikke samtykkekompetanse og ikke motsetter seg: ledd. Kartlegge motstand. Dersom motsetter seg: Gå igjennom vilkårene i 4A: - Vil unnlatelse av innleggelse føre til vesentlig helseskade? - Anses innleggelsen som nødvendig? - Forholdsmessigheten mellom tiltaket (innleggelse) og behovet for helsehjelp? - Hva ville hun ønsket dersom hun var samtykkekompetent? - Helhetsvurdering, klart beste løsningen for pasienten? nr. 34

35 Case 3 Pasient med demens som bor hjemme med ektefelle. Pasienten har behandlingskrevende diabetes, dårlig gangfunksjon og stor falltendens. Ektefellen ivaretar pasientens hjelpebehov i det daglige. Pasienten trenger heldøgnstilsyn. Ektefellen reiser fra pasienten for å handle, egne legetimer og lignende. Det er observert at ektefellen kan være brysk og irritert på pasienten. nr. 35

36 Fortsettelse case 3 Hva kan vi/hva skal til for at vi bestemmer at pasienten må på sykehjem? Selv om ektefelle ikke takker ja til det? Når er det faglig uforsvarlig av kommunen ikke å gripe inn? nr. 36

37 Fortsettelse case 3 Har pasienten samtykkekompetanse? Hva ønsker pasienten selv? Helhetlig medisinskfaglig vurdering. nr. 37

38 Verktøy for vurdering av samtykkekompetanse med hjelpespørsmål: Rundskriv 1/2017 «Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer», s nr. 38