Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017"

Transkript

1 Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1

2 Haugsåsen bokollektiv nr. 2

3 Bamble helsehus nr. 3

4 Legemiddelbehandling - Mangelfull journalføring av vurderinger i legemiddelbehandlingen. Gjelder både når god praksis fravikes og for observasjoner av virkninger og bivirkninger. - Manglende vurderinger av samtykkekompetanse vedrørende bruk av legemidler. nr. 4

5 Legemiddelbehandling Personer med demens kan utvikle symptomer som angst, uro, hallusinasjoner, vrangforestillinger, irritabilitet og personlighetsforandringer. Vi har erfart at beroligende og angstdempende legemidler gis til denne pasientgruppen. Enkelte av disse medikamentene kan ha uønskede effekter som forvirringstilstander, tretthet og nedsatt reaksjonshastighet. nr. 5

6 Fall Fall blant eldre sykehjemsbeboere. Erfaringer fra gjennomgang av pasientjournaler ved hendelsesbaserte tilsynssaker og tilsyn. Varierende arbeid med kartlegging av fallrisiko og tiltak for å forebygge fall. nr. 6

7 Pbrl. kapittel 4A Størst antall av slike vedtak gjelder for personer med demens. Tvangstiltakene omhandler oftest stell, tilbakeholdelse i helseinstitusjon og bruk av bevegelseshindrende tiltak. Tvangstiltak som tannbehandling, innleggelse i helseinstitusjon og bruk av reseptbelagte legemidler ser vi færre av. nr. 7

8 Pbrl. kapittel 4A Varierende antall vedtak fra de ulike kommunene, og de enkelte sykehjemmene. Spørsmål om grensen for hva som anses som tvang. Når fatte vedtak? nr. 8

9 Tilsyn pbrl. kapittel 4A Varierende vurderinger og rutiner for samtykkekompetansevurderinger. Benyttet tvang uten å fatte vedtak. Varierende om avdelingens personell er orientert om utfallet av Fylkesmannens kontroll av vedtaket. Varierende mengde opplæring/fokus på tvang. nr. 9

10 Sykehjemsplass Vårt inntrykk er at personer med demens stort sett får sykehjemsplass, når det er behov for det. Utfordringen ligger heller i om de ønsker plassen eller ikke. Ønske om sykehjemsplass i annen kommune enn bostedskommune. nr. 10

11 Velferdsteknologi Bruk av ulike typer GPS-systemer. Døralarm. nr. 11

12 Vurdering av samtykkekompetanse - brev sendt ut september 2017 nr. 12

13 Samtykke til helsehjelp Hovedregel: helsehjelp kan kun gis med pasientens samtykke, 4-1 Forutsetter nødvendig informasjon Unntak: Må finnes lovhjemmel Helsepersonelloven 7 (øyeblikkelig hjelp) Pbrl. 4-6 og 4-6a Pbrl. Kap 4A Psykisk helsevernloven Helse- og omsorgstjenesteloven kap 9 (psykisk utviklingshemming) og kap 10 (rusmiddelavhengige) nr. 13

14 Bakgrunn for brev sendt ut september 2017 Et av vilkårene for tvang etter kapittel 4A. Varierende informasjon som ble sendt oss vedrørende dette punktet. Noe meget mangelfullt. Forsto at det tidvis ikke forelå en egen samtykkekompetansevurdering. Fylkesmannen skal påse at alle lovens vilkår er oppfylt. Vi kjenner ikke pasientene og er derfor prisgitt informasjonen som står i vedtakene. nr. 14

15 Innholdet i brevet Gjentatte eksempler hvor det ikke forelå en skriftlig vurdering av samtykkekompetansen. Vi vil være ekstra oppmerksomme på reglene om samtykkekompetanse fremover. Ber derfor om kopi av selve samtykkekompetansevurderingen. Vedlagt var informasjon om samtykkekompetansevurdering. Viste til at reglene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven nå er mer samordnet. nr. 15

16 Når skal samtykkekompetanse vurderes? For alle? - Hovedregelen er at alle pasienter skal samtykke til helsehjelp. Det skal ligge i ryggmargen når helsehjelp gis, om pasient/bruker har samtykkekompetanse eller ikke, og om pasienten vil ha helsehjelpen. - Vurderingen starter når man mottar en pasient og skal fortløpende evalueres når helsehjelp ytes. Samtidig er det ønskelig at den som vurderer samtykkekompetansen kjenner pasienten. - Vurder dersom i tvil. - Pårørende får egne rettigheter til informasjon og medvirkning dersom pasienten mister samtykkekompetansen. nr. 16

17 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Ved motstand? - Samtykkekompetansen skal vurderes uavhengig av behov for tvang. - Kan ha mistet samtykkekompetansen og ikke motsette seg helsehjelpen, Pasienten kan være samtykkekompetent, men likevel motsette seg helsehjelpen. - Vurdering av samtykkekompetanse kan være med på å begrense tvangsbruk. nr. 17

18 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Ved endring av tjenester? - Kan være aktuelt. For eksempel ved innleggelse i helseinstitusjon. Kontinuerlig? - Skal fortløpende vurderes. nr. 18

19 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Samtykkekompetansen kan variere med dagsform. - Ja. Det anbefales å vurdere samtykkekompetansen når pasienten har en «god» dag. Hvem vurderer samtykkekompetansen? - Det er den som yter helsehjelp som avgjør om pasienten har samtykkekompetanse. Gjerne en som kjenner pasienten. - Dersom i tvil kan det være aktuelt å rådføre seg med annet personell/tilsynslege/fastlege. nr. 19

20 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Hvordan vite at samtykkekompetansen er vurdert til rett tid? - Undersøk om det er lenge siden vurderingen er gjort. - Er innholdet i vurderingen relevant for pasientens situasjon nå? Og gis den samme helsehjelpen? - Ble samtykkekompetansen vurdert på en «god» dag? nr. 20

21 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Det er enklere å vurdere samtykkekompetanse når det gjelder konkrete ting, vanskeligere når det gjelder «hele pakka», som det å bo i egen bolig vs. innleggelse i helseinstitusjon. - Helhetsvurdering. - Journalføre hva som har skjedd over tid. - Eventuelt rådføre seg med fastlegen eller annet personell. - Hvordan har pasienten levd tidligere? - Egne vurderinger på sykehjemmet. - Mottar henvendelser om dette emnet. nr. 21

22 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Skille mellom samtykkekompetansevurdering og bruk av tvang. - Skal alltid være oppmerksom på om pasienten er samtykkekompetent. Dette er uavhengig av om det er behov for bruk av tvang eller ikke. - Pasientens rett til å kunne si ja/nei til helsehjelp. nr. 22

23 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Pasienter uten språk, hva da? - Kan i enkelte tilfeller vurdere samtykkekompetansen til en pasient uten språk. Kan pasienten skrive eller uttrykke seg på annen måte? Kroppsspråk? - Dersom det ikke er mulig å vurdere samtykkekompetansen: Journalfør dette og innhent informasjon fra pårørende. nr. 23

24 Når skal samtykkekompetanse vurderes? Hva skal til for ikke å være samtykkekompetent for innleggelse i helseinstitusjon? - Forstå (evne til å forstå informasjon) - Anerkjenne (som relevant i egen situasjon, eks. trenger jeg døgnbasert omsorg) - Resonere (avveining av alternativene) - Velge (evnen til å uttrykke et valg) nr. 24

25 Helsedirektoratets rundskriv 1/2017 Forstå: - Hva tenker du om din situasjon/tilstand nå som du bor hjemme? - Hvilke muligheter finnes i din situasjon/for din tilstand? - Hva tror du vil skje med deg om du fortsetter å bo hjemme? Anerkjenne: - Hvorfor tror du legen/sykepleieren anbefaler deg å flytte inn på et sykehjem? - Tror du innleggelsen er den beste løsningen for deg? Hvorfor/Hvorfor ikke? nr. 25

26 Helsedirektoratets rundskriv 1/2017 Resonere: - Hvordan vurderer du fordelene opp mot ulempene ved innleggelse? - Hvilke faktorer/tema er mest viktig for deg for å kunne ta en beslutning om ved din behandling? Hva er det du tenker på når du vurderer hva du vil? Valg: - Du har fått mye informasjon om din tilstand. Har du bestemt deg for hvor det er best for deg å bo akkurat nå? - Vi har diskutert flere ulike alternativ, hva ønsker du å gjøre? nr. 26

27 Mulige konklusjoner Er samtykkekompetent Den som vurderer er i tvil = har samtykkekompetanse Er ikke samtykkekompetent Pasienten er åpenbart ikke i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Må være en konkret årsak til bortfall av samtykkekompetansen. nr. 27

28 Case 1 Pasient som bor i bokollektiv for personer med demens. Orienterer seg og går turer alene, finner veien tilbake. Samtykket til GPS-såler. Utrygg i trafikken, går midt i veien, personalet får bekymringsmeldinger. Lite språk, men uttrykker at han forstår. Går ut uten jakke, ønsker å gå ut midt på natten, går til heisen i undertøy. nr. 28

29 Fortsettelse case 1 Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Når er det fare for liv og helse ved at pasienten går ut alene? Hvilke handlingsalternativer finnes? nr. 29

30 Fortsettelse case 1 Lite språk, kan han skrive? Vise bilder og lignende? Uttrykke seg på annen måte? Hjelpespørsmål: Kan du fortelle hvilke risikoer som er forbundet med å gå ut uten klær? På natten? I trafikken? Hva tror du kan skje med deg dersom du fortsetter å gjøre dette? Hvordan vurderer du fordelene ved å gå ut på natten/gå i trafikken opp mot ulempene? Tror du det beste for deg er å gå ute på natten/i trafikken? Hvor/når pleier du å gå turer? Fortell hva du tenker om din medisinske tilstand? Innhentet opplysninger fra pårørende? Dersom det er tvil om utfallet av vurderingen, bør dette journalføres. nr. 30

31 Fortsettelse case 1 Hvor trafikkert er området? Hvilken tid på året er det? Refleks? Samtykkekompetent? Ja/nei? - Dersom ja: Pasienten bestemmer selv. - Dersom nei: Motsetter seg? - Ja: Vurdere kapittel 4A. - Nei: Vurdere 4-6a. nr. 31

32 Case 2 Pasient med demens som bor hjemme med ektefelle. Ektefellen har hatt døgnkontinuerlig tilsyn med pasienten, men orker ikke dette lenger. Pasienten sier hun ikke vil på sykehjem og anerkjenner ikke at hun trenger hjelp. Husker ikke informasjon, kan ikke veie fordeler og ulemper mot hverandre. Hun motsetter seg aldri hjelp som tilbys, derfor usikkert hvordan hun ville forholdt seg til et reelt tilbud som sykehjemsplass nr. 32

33 Fortsettelse case 2 Går selv inn på sykehjemmet, men forstår sannsynligvis ikke at hun skal flytte inn. Bør det fattes vedtak etter pbrl. kapittel 4A? nr. 33

34 Fortsettelse case 2 Gjort en grundig samtykkekompetansevurdering? Uavhengig av mannen. Dersom hun har samtykkekompetanse: Bestemme selv. Dersom ikke samtykkekompetanse og ikke motsetter seg: ledd. Kartlegge motstand. Dersom motsetter seg: Gå igjennom vilkårene i 4A: - Vil unnlatelse av innleggelse føre til vesentlig helseskade? - Anses innleggelsen som nødvendig? - Forholdsmessigheten mellom tiltaket (innleggelse) og behovet for helsehjelp? - Hva ville hun ønsket dersom hun var samtykkekompetent? - Helhetsvurdering, klart beste løsningen for pasienten? nr. 34

35 Case 3 Pasient med demens som bor hjemme med ektefelle. Pasienten har behandlingskrevende diabetes, dårlig gangfunksjon og stor falltendens. Ektefellen ivaretar pasientens hjelpebehov i det daglige. Pasienten trenger heldøgnstilsyn. Ektefellen reiser fra pasienten for å handle, egne legetimer og lignende. Det er observert at ektefellen kan være brysk og irritert på pasienten. nr. 35

36 Fortsettelse case 3 Hva kan vi/hva skal til for at vi bestemmer at pasienten må på sykehjem? Selv om ektefelle ikke takker ja til det? Når er det faglig uforsvarlig av kommunen ikke å gripe inn? nr. 36

37 Fortsettelse case 3 Har pasienten samtykkekompetanse? Hva ønsker pasienten selv? Helhetlig medisinskfaglig vurdering. nr. 37

38 Verktøy for vurdering av samtykkekompetanse med hjelpespørsmål: Rundskriv 1/2017 «Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer», s nr. 38

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Nettverksmøte velferdsteknologi

Nettverksmøte velferdsteknologi Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag *** Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Når samtykkekompetanse svikter

Når samtykkekompetanse svikter Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens

Detaljer

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?

Detaljer

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi 05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men

Detaljer

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER

Detaljer

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade

Detaljer

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Om pasientrettighetsloven kap. 4A Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf

Detaljer

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-

Detaljer

Vurdering av samtykke

Vurdering av samtykke Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og

Detaljer

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A 2016 Kursets innhold/tema Fremgangsmåte/saksbehandling Helsedirektoratets vedtaksmal som utgangspunkt Noen utvalgte temaer Samtykkekompetanse,

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp

Detaljer

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig

Detaljer

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse? Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel

Detaljer

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter

Detaljer

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende

Detaljer

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013 Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse 23.10.18 Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse Introduksjonskurs samfunnsmedisin (kurs A) Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege, Fredrikstad kommune Bekymringsmeldinger

Detaljer

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,

Detaljer

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri Samtykkekompetanse Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, 14.30-15 emnekurs alderspsykiatri Kilder IS 1/2017 : Psykiske helsevernloven og psykiske helsevernforskriften med kommentarer HR-2018-2204-A Dom

Detaljer

Dokumentasjon av helsehjelp

Dokumentasjon av helsehjelp Dokumentasjon av helsehjelp Vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Erfaringer med tiltaksplan som verktøy Laila Jenssveen, Fagutviklingssykepleier Å dele erfaringer.. 22. januar 2013 i Hamar

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av

Detaljer

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp

Detaljer

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer - Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over

Detaljer

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang Anne Marit Bygdnes Trastad Gård 1954-1991 Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonell Disposisjon

Detaljer

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.

Detaljer

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Sykepleier Cecilie Nilsen Pasient- og brukerrettighetsloven. Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-6a Bruk

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

SAKSBEHANDLINGSREGLENE Det stilles strenge krav til saksbehandlingen ved bruk av tvang Det særskilte vedtaket om helsehjelp som skal fattes etter dette kapitlet treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen Tillitsskapende tiltak Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen Pasientrettighetsloven 4A-3 første ledd. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg «Før det

Detaljer

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Elena Selvåg, psykiater/overlege, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus - Gjennomgang

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019 Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

Detaljer

Samtykkekompetanse innhold i begrepet?

Samtykkekompetanse innhold i begrepet? Akuttkonferansen 2018-9. februar, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo Samtykkekompetanse innhold i begrepet? Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Fortiden er fremtidens utsiktspunkt. Eliezer

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang Tom D. Nesvåg Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Føremålet med innlegget Auke medvite Sikre pasientar og pasientrettar Trygge helsepersonellet 2 Tilgrensande

Detaljer

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ

Detaljer

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018 Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Vår erfaring fra tilsyn og gjennomgang av tilsendte vedtak: Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om betydningen av å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse eller

Detaljer

Samtykke- og beslutningskompetanse

Samtykke- og beslutningskompetanse Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt

Detaljer

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer

Detaljer

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013 Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013 Når pasienten ikke vil. Helsehjelp (Ø.h. / nødvendig / inngripende ) Samtykke (Eksplisitt / stilltiende / presumert.

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet

Detaljer

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Einar Engtrø Samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetslovern 4a Kan bortfalle helt eller delvis Pga. fysiske

Detaljer

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014 Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig

Detaljer

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE

Detaljer

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun

Detaljer

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både

Detaljer

Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen

Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen Linda Endrestad Oversikt lover Helsepersonelloven (hpl) Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Retningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Retningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Retningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Internserien 9/2012 Målgruppe: Fylkesmennene Dette dokumentet erstatter Statens

Detaljer

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi

Detaljer

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1

Detaljer