Når ein skal opprette vergemål diagnosar og krav til legeattest

Transkript

1 Når ein skal opprette vergemål diagnosar og krav til legeattest Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Trondheim, 11. september

2 Om innlegget Vanskeleg å unngå å falle for freistinga til å vere hobbyjurist Gjeld nok ikkje berre meg, men også legar og anna helsepersonell som kjem bort i aktuelle saker Samtykke- og avtalekompetanse byggjer på ei rettsleg vurdering og avgjerd Her skal eg drøfte det medisinske og helsefaglege tilskotet til den denne vurderinga og avgjerda Ved førebuinga har eg hatt familie-, avtale- og helserett i tankane, og ser bort frå t.d. strafferett Dei mest sentrale reglane som legar bør vite om er 20, 21, 56, 57 og 59 i lov av 26. mars 2010 nr 9 om vergemål

3 Rettar og plikter for legen og helsetenesta 56. Rett til å begjære vergemål Fylkesmannen treffer vedtak om opprettelse eller endring av vergemål av eget tiltak eller etter begjæring fra: d) behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor. Begjæring som nevnt i første ledd skal begrunnes. 57. Meldeplikt for institusjoner og andre Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til fylkesmannen. Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes. 3

4 Kva er då dei aktuelle sakene? 20 Vilkår for vergemål Den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er behov for det. Typiske situasjonar i klinisk praksis Kjøp og sal; ikkje minst av eigedom Testament og arv Svangerskapsavbrot og sterilisering (eigne prosessreglar) Yting av helsehjelp (gyldig samtykke?, pas/brukarrettsl. kap 4a) Tvang og makt ved yting av omsorgstenester (HOTL kap 9) Psykisk helsevern (eiga lovgjeving)

5 Kva er ytringane som grunngjev inngrep? Kognitiv svikt Utviklingshemming Forvirringstilstandar Realitetsbrist Psykotisk sjukdom Demens (Personlegdomsforstyrringar?) Nedsett medvít (bevisstheit) Rusmiddelbruk Kroppsleg sjukdom eller skade Stressituasjonar, tvangssituasjonar, sosiale påverknader???

6 Eit forsøk på medisinsk opprydding Alvorleg psykisk sjukdom/sinnsliding Psykotisk sjukdom/tilstand Sjokkfase ved traumatiske kriser Demenstilstandar Ulike typar; ulike ytringar og ulik vurdering her? Delirøse tilstandar Meir akutte, men ofte demensliknande Ofte knytte til/utløyste av kroppsleg sjukdom som hovudskadar, hjarte-lunge-svikt, slag, kreft Rusmiddelmisbruk Akutte situasjonar og/eller kroniske skadar Spelavhengige Utviklingshemming

7 Samtykke til helsehjelp Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 4-1: Hovudregel om samtykke med mindre lovheimel eller anna gyldig rettsgrunnlag finst Gyldig samtykke føreset informasjon 4-2: Stillteiande samtykke er ok, gitt pasientens handlemåte mv 4-3: Bortfall heilt eller delvis av samtykkekompetanse ved fysiske eller psykiske forstyrringar, aldersdemens eller utviklingshemming når vedkommande openbert ikkje er i stand til å forstå kva det inneber 4-6: Når (før: myndige) (Pas over 18 år) er utan samtykkekompetanse, kan den som yt helsehjelp fatte avgjerda ved helsehjelp av lite inngripande art. Ved alvorlege inngrep etter samråd med anna kvalifisert personell og info frå næraste pårørande. Føresetnad: Ikkje motstand. Kapittel 4a: Bruk av tvang ved manglande samtykkekompetanse etter at tillitsskapande tiltak er prøvd (!)

8 Prosessuelle krav til lege/helsepersonell Vergemålslovens 59 lege eller annan sakkunnig Utgreiing og diagnostikk av lege, psykolog Funksjonsomtale av sjukepleiar Krav til attestar forskrift av 18. desember 2008 Føremål Rammer for vurderinga Underliggjande dokumentasjon (tidlegare notat t.d.) Sjukehistorie Symptom, funn Komparentopplysingar Vurdering og konklusjon opp mot diagnosekodesystem

9 Kjelder til forståing og hjelp i praksis NOU 2004:16, særleg avsnitt Prop 4 L ( ) Ot. prp. nr. 110 ( ), særleg kapittel 4 Rettstidende 2005 side 878 Forskrift av 18. desember 2008 nr Diagnosekodesystem, for eksempel ICD-10 Sjå Syse, A. Norway: valid (as opposed to informed) consent. Lancet 2000; 356: Syse, A. Pasientrettighetsloven. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009; særleg kap 4 Molven, O. Helse og jus. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009 Og tilsvarande bøker av Ohnstad, Kjønstad, Befring m.fl.