Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Transkript

1 Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1

2 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer i loven. Bakgrunnen er: Ønske om økt selvbestemmelse i psykisk helsevern Viktig tilpasning til de prinsippene som ligger til grunn for FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) Overgang fra fokus på diagnose til funksjonsnivå Endringene trådte i kraft 1. juli og 1. september

3 De viktigste endringene for pasientene 1. Fritt rettsråd ved tvangsmedisinering 2. Rett til å uttale seg før vedtak 3. Evaluering av skjerming og tvangsbruk 4. Krav om manglende samtykkekompetanse ved bruk av tvang 3

4 Fritt rettsråd ved tvangsmedisinering Pasientene har rett til fritt rettsråd (advokat) uten behovsprøving og egenandel ved klage til fylkesmannen over vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke (tvangsmedisinering og tvangsernæring) Det kan tilstås fritt rettsråd i inntil fem timer pr. klage Ordningen med fritt rettsråd gjelder bare pasienter som vil klage, ikke nærmeste pårørende 4

5 Rett til å uttale seg før vedtak Pasienten skal gis anledning til å uttale seg før det fattes vedtak om skjerming og all tvangsbruk etter psykisk helsevernloven kap. 4, der dette er mulig Opplysningene skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket, og det skal legges særlig vekt på pasientens uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang 5

6 Evaluering av skjerming og tvangsbruk Innført krav om evaluering etter avslutning av visse tiltak. Dette gjelder: skjerming som pasienten motsetter seg tvangsmedisinering og tvangsernæring undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon rusmiddeltesting uten pasientens samtykke bruk av tvangsmidler 6

7 Evaluering Tiltakene skal evalueres sammen med pasienten så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet Pasienten skal tilbys minst én samtale om hvordan vedkommende har opplevd tvangsbruken, og pasientens syn på iverksatte tiltak skal journalføres 7

8 Evalueringen skal belyse : Evaluering forts. om tiltaket var hensiktsmessig om det ble iverksatt på riktig tidspunkt om det kunne ha vært gjennomført på en måte som pasienten ville ha opplevd som mer skånsom om pasienten fikk tilpasset informasjon før iverksettelse Evalueringen skal brukes ved senere vedtak. 8

9 Krav om manglende samtykkekompetanse stilles som vilkår ved: tvungen observasjon tvungent psykisk helsevern behandling uten eget samtykke 9

10 Unntak ved fare Unntak fra manglende samtykkekompetanse ved «nærliggende» og «alvorlig» fare: Ikke etisk holdbart å respektere pasientens beslutning når det er stor risiko for selvmord Merk at «fare for egen helse» ikke er med Når pasienten er til fare for andre, er samfunnsvernet det sentrale «Alvorlig» fare kvalifisert skadepotensiale «Nærliggende» faren må vurderes som reell, konkretiserbar og påregnelig Faren må ha vist seg tidligere/være dokumenterbar på annen måte Naturlig å se hen til evt. tidligere episoder med vold/trusler, og hvordan pasienten forholder seg til slike handlinger på vurderingstidspunktet 10

11 Krav om manglende samtykkekompetanse Ordlyden er likelydende i de tre bestemmelsene: «Det er et vilkår at pasienten mangler samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven 4-3. Vilkår om manglende samtykkekompetanse gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.» 11

12 Krav om manglende samtykkekompetanse Regelen om når samtykkekompetansen bortfaller finnes i pasient- og brukerrettighetsloven 4-3: «Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.» 12

13 Hva er samtykkekompetanse? Det klare utgangspunktet er at alle er samtykkekompetente, det er manglende samtykkekompetanse som må begrunnes og dokumenteres Det er et krav at pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Det skal med andre ord mye til for at samtykkekompetansen bortfaller Ved tvil skal man konkludere med at pasienten er samtykkekompetent Det er de samme krav til personlige forutsetninger ved å samtykke til helsehjelp som ved å nekte helsehjelp Det er ikke krav om at pasienten tar objektivt rasjonelle valg, dvs. kloke avgjørelser. Det sentrale er om pasienten klarer å ta en beslutning som ikke i for stor grad er påvirket av sykdommen 13

14 Vurdering av samtykkekompetanse Tilstrekkelig med såkalt alminnelig forståelse, dvs. at det ikke stilles strenge krav til forståelsen Trenger ikke forstå medisinske prosedyrer eller årsakssammenhenger, eller fullt ut alle konsekvenser av å nekte behandling En pasient kan ha samtykkekompetanse, selv om vedkommende har mangelfull sykdomsinnsikt. Pasient kan f. eks. erkjenne en sykdomsfølelse eller annerledeshet, og ønske annen bistand/hjelp enn det behandleren anbefaler Pasientens forutsetning for å kunne ta en egen beslutning må optimaliseres, dvs. at det må gis konkret og tilpasset informasjon 14

15 Vurdering av samtykkekompetanse forts. Samtykkekompetansen må vurderes konkret i forhold til den aktuelle beslutningen vedkommende skal ta en person kan mangle samtykkekompetanse knyttet til en type helsehjelp og ha samtykkekompetanse knyttet til en annen type helsehjelp (typisk tvungent psykisk helsevern vs. tvangs-medisinering) Samtykkekompetansen må vurderes ut fra nåtidens situasjon, en pasients samtykkekompetanse kan variere ut fra tilstand, medisinering m.m. En god del psykisk syke pasienter vil f. eks. ha varierende samtykkekompetanse ut fra om de er adekvat behandlet Viktig å evaluere egen vurdering av samtykkekompetanse jevnlig, særlig ved endringer 15

16 Konsekvenser Pasienter som har samtykkekompetanse kan nekte å ta imot tilbud fra psykisk helsevern Pasienter som etter en tids behandling gjenvinner samtykkekompetansen, kan avslutte behandlingen etter eget ønske Dette gjelder selv om pasienten har en alvorlig sinnslidelse og helsepersonellet mener at pasienten trenger behandling Pasienten har ikke bare rett til å avslutte behandlingen, men kan også ha rett til å fortsette denne på frivillig grunnlag 16

17 Oppfølging av pasienter ved økt selvbestemmelse Viktig at helsetjenesten fremdeles tilbyr behandling og støtte, selv om pasienten ikke (lenger) ønsker den behandlingsformen som er behandlerens anbefaling Helsetjenesten får en større oppfordring til å kartlegge pasientens ønsker og behov og et sterkere insentiv til å nå frem med hjelpen ved frivillighet, f.eks. ved ambulant oppsøkende hjelp 17

18 God kilde for samtykkekompetanse Helsedirektoratets rundskriv Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer, kommentarene til psykisk helsevernloven 2-1 Dette er det beste Helsedirektoratet har skrevet om samtykkekompetanse 18