Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Transkript

1 Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS

2 Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang?

3 Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig og ofte utagerende (klyper, spytter, slår). Vanlige stellsituasjoner er ofte utfordrende. Pasienten blir utsatt for tvangstiltak (vesentlig holding under stell), ofte flere ganger daglig. Ingen tvangsvedtak er fattet.

4

5 Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for den norske legeforening % av pasientene i skjermede enheter for demente og 37% av pasientene i ordinære somatiske avdelinger ble utsatt for minst ett tvangstiltak i løpet av en uke. Vanligst var bruk av tvang i forbindelse med ADL, mekaniske tvangstiltak og tvang i forbindelse med medisinsk undersøkelse eller behandling (særlig tilsetting av medisin i mat eller drikke). Mental svikt, stort behov for hjelp i ADL og episoder med aggressiv atferd var assosiert med bruk av tvang. I 65% av tilfellene forelå ingen skriftlig dokumentasjon av tvangsbruken.

6 Er det sånn at bevisstløs bruk av tvang utløses av faktorer som kunnskapsløshet, frustrasjoner, frykt, manglende (tverrfaglig) samarbeid og manglende tid til refleksjon?

7 Relevante lover Psykisk helsevernloven: Tvungent psykisk helsevern, bruk av tvangsmidler, skjerming, tvungent ettervern Pasientrettighetsloven 4 A: Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetansen som motsetter seg helsehjelpen Lov om sosiale tjenester kapittel 4 A: Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

8 Bestemmelsene i kapittel 4 A skal også forebygge og begrense bruk av tvang. Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett Den klare hovedregelen er at frivillige tiltak skal forsøkes før det gis helsehjelp med tvang. Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette. Adgangen til å yte helsehjelp som pasienten motsetter seg, er ikke ment å skulle løse ressurs og bemanningsbehov i helsetjenesten

9 Lov om sosiale tjenester Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas.

10 Samtykkekompetanse et sentralt begrep Når vet man ikke sitt eget beste?

11 Å vurdere samtykkekompetanse vil alltid inkludere skjønnsmessige og moralske overveielser Kilde: Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A, studiemateriell

12 Alminnelige misforståelser Pasienter som ikke følger legens råd har redusert samtykkekompetanse Pasienter som er tvangsinnlagt eller demente mangler samtykkekompetanse Når samtykkekompetanse mangler så mangler den for alle beslutninger Mangel på samtykkekompetanse er permanent Kilde: Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A, studiehefte

13 Konklusjon: Bruk av tvang, selv innenfor lovverkets rammer, innebærer stor grad av skjønnsmessige og etiske vurderinger. Autonomi, samtykkekompetanse, nødvendig helsehjelp, tillitsskapende tiltak, at tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen, helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett

14 Hvorfor etisk refleksjon?

15 Etiske utfordringer ved norske sykehjem 1. Etiske dilemma knyttet til livsforlengende behandling 2. Etiske dilemma knyttet til krenkelse av pasientenes autonomi og integritet 3. Etiske dilemma knyttet til mangel på ressurser som påvirket kvaliteten på tjenestene 4. Etiske dilemma knyttet til uenighet med pårørende Kilde: Gjerberg, Førde, Pedersen og Bollig publisert i Social Science & Medicine Volume 71, Issue 4, August 2010

16 Så mange som 87% av respondentene svarte at økt kompetanse og kunnskap om etikk hos de ansatte ville bidra til bedre håndtering av etiske utfordringer på jobben. Og 82% svarte at mer tid til refleksjon og diskusjon ville vært nyttig for å løse etiske utfordringer på en bedre måte

17 Etisk refleksjon hjelper oss i et viktig rydde og sorteringsarbeid rundt en pasienthistorie og styrker vårt faglige og etiske skjønn. Hvilke hensyn veier tyngst? Er våre rutiner viktigere enn pasientens rutiner? Hva kan være tillitsskapende tiltak for akkurat denne pasienten?

18 Tasta sykehjem i Stavanger Tverrfaglige refleksjonsgrupper møtes for å gjennomgå kapittel 4A vedtak. Har ført til kreativitet og idémyldring på andre, tillitsskapende tiltak og tvangsbruken har gått ned.