Hvordan få helse og brann til å samarbeide?
|
|
- Ansgar Isaksen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Trine Grøslie Stavn, Helsedirektoratet Barbro Hatlevoll, DSB
2 Vi skal snakke om.. Brannstatistikk Dagens samarbeidssituasjon Forutsetninger for samarbeid Hvem eier fokusområdet og målgruppene? Taushetsplikten et hinder? Status for veiledningsarbeid på området
3 Brannstatistikk Hvem omkommer i brann? Risikobildet som beskrives i Trygg hjemme er uendret De fleste som omkommer i brann tilhører en risikoutsatt gruppe prosent omkommer i egen bolig
4 Dagens samarbeidssituasjon Hovedfunn kartlegging 2014 Stor innsats i mange kommuner Mye av innsatsen utføres som tverrsektorielt samarbeid Men fremdeles mange kommuner hvor det ikke er etablert samarbeid Der det er samarbeid, er samarbeidet ofte tilfeldig og usystematisk
5 Viktige forutsetninger for samarbeid Eksempler fra kommunene-norge Organisering Os, Trondheim, Asker og Bærum Forankring Asker og Bærum, Trondheim, Oslo Samarbeids- og arbeidsrutiner Trondheim, Oslo Felles kunnskap og kompetanse
6 Hvem eier fokusområdet og målgruppene? Virkemidler i helseregelverket
7 Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell har en unik rolle i sin kontakt med befolkningen. Helse- og omsorgstjenesten følger oss fra fødsel til død og i noen tilfeller kommer de tett inn på enkeltmenneskers liv. Spørsmålet blir hva helsetjenesten har plikt til eller kan bidra med i arbeidet med brannsikkerhet for utsatte grupper i befolkningen? Hvilket ansvar har helse- og omsorgstjenesten for å trygge brannsikkerheten for sine pasienter og brukere?
8 Helse- og omsorgstjenesten - brannsikkerhet Tilby og yte helse- og omsorgstjenester Ansvar og oppgaver som omfatter brannsikkerhet må derfor ta utgangspunkt i helsehjelpsbegrepet Helsepersonelloven 3 om helsehjelp: enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål 8
9 Plikt til å tilby og rett til å få nødvendige helse- og omsorgstjenester Regulert i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Plikten innebærer en konkret vurdering av hva som er et forsvarlig og nødvendig tjenestetilbudet til den enkelte Vurdere brukerens behov for helse- og omsorgstjenester, brukerens evne til å ta vare på seg selv også i forhold til brannsikkerhet Forsvarlig å tilby hjemmetjenester som alternativ til tilbud om sykehjemsplass? Fortløpende vurdering, ikke bare ved vedtakstidspunkt Kommunen plikt til å sørge for nødvendige hjelpemidler og tilrettelegge miljøet rundt den enkelte 9
10 Kommunens ansvar utover selve helsehjelpen til den enkelte bruker/pasient Fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer, bl.a. ved opplysning, råd og veiledning (hotjl. 3-3) Bidra til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (hotjl. 3-3) Legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her (hotjl. 3-4) 10
11 Hvem eier fokusområdet og målgruppene? Brannregelverket ny forskrift om brannforebygging
12 Taushetsplikt - meldeplikt Hovedregel Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om pasienter og brukere Unntak Helsepersonell skal uavhengig av taushetsplikten varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom 12
13 Meldeplikt etter helsepersonelloven 31 Gjelder for alt helsepersonell Vilkår Nødvendig å melde Avverge alvorlig skade på liv eller eiendom Konkret vurdering av behovet i den individuelle situasjon Ikke krav om visshet /sikker kunnskap Tilstrekkelig med adekvate forsøk på å få klarhet over situasjonen 13
14 Tvangsvedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Hjemler helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen for å hindre alvorlig helseskade (for pasienten selv) Pasienten må mangle samtykkekompetanse motsette seg helsehjelpen Helsehjelpen må anses nødvendig og tvangstiltaket må stå i forhold til behovet for helsehjelp (minst mulig inngripende) 14
15 Hvor går grensen for tiltak som kan iverksettes med hjemmel i kapittel 4 A? Med det formål å forhindre vesentlig helseskade i dette tilfelle forebygge brannskade Komfyrvakt, røykteppe, røykeforkle etc.? Varslingssystemer? Forbud mot røyking? Sanering/opprydding av hus? Tvangsinnleggelse i sykehjem? 15
16 Hvor går grensen for tiltak som kan iverksettes med hjemmel i kapittel 4 A? Med det formål å forhindre vesentlig helseskade i dette tilfelle forebygge brannskade Komfyrvakt, røykteppe, røykeforkle etc.? Varslingssystemer? Forbud mot røyking? Forsvarlig tiltak? Vanskelig/umulig å følge opp Sanering/opprydding av hus? For inngripende tiltak. Tvangsinnleggelse i sykehjem? Eks. Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett KOLS pasient m/schizofreni, røykte, nødvendig med behandling med oksygenapparat. Vilkårene for tilbakeholdelse i sykehjem oppfylt. 16
17 Forsvarlige helse- og omsorgstjenester innebærer Å vurderer tjenestemottakerens evne til å ta vare på seg selv I sin ytterste konsekvens, meldeplikt til brannvesen Vurdere nødvendig helsehjelp ved tvang overfor brukere som ikke er samtykkekompetente som motsetter seg helsehjelpen Gi råd og veiledning for å forebygge sykdom og skade Samarbeide/samhandle med andre deltjenester og tjenesteytere Sørge for nødvendige hjelpemidler 17
18 Samarbeid nøkkel til suksess Virkemidler for å få etablert systematisk samarbeid Veiledning til kommunene Status veiledningsarbeidet Foto: Colourbox
19 Takk for oppmerksomheten!
Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?
Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell
Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015
Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise
Vurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven
Lier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
«Trygg Hjemme» et brannforebyggende prosjekt. overfor Risikoutsatte grupper i Salten. V Roy-Einar Røst og Anette Skogstad
«Trygg Hjemme» et brannforebyggende prosjekt overfor Risikoutsatte grupper i Salten V Roy-Einar Røst og Anette Skogstad Omkomne i brann Brannårsaker v dødsbrann 2005 2014 (dsb) Brann og Brannfare v Roy
E-' E Dokud ~5/~15» A»/tare om renes Drannvemlmak for - ' 'Hem mmmmmmmmmmmmmm ne gruaoer z TRYGG HJEMME IKS. og kommunene Asker og Bærum
I U BÆRUM KOM M UNE Asker kommune w V E-' E Dokud 15009991 ~5/~15» u.- A»/tare om renes Drannvemlmak for Ela mm - ' 'Hem mmmmmmmmmmmmmm ne gruaoer z TRYGG HJEMME Avtale mellom Asker og Bærum brannvesen
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer
Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer Statens stråleverns radonkonferanse 27. november 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Sett fra helsemyndighetenes side: Folkehelseloven Miljørettet
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie
Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut
Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ
Skaderegistrering og bruk av skadedata
Skaderegistrering og bruk av skadedata Seminar i 15. nov. 2012 Anders Smith, Helsedirektoratet Hjemmelsgrunnlag? Hva er hjemmelsgrunnlaget i helselovgivningen for å drive skadeforebyggende arbeid? Hva
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
Helsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
Vold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Tema i juridisk time: Er det bestemmelser eller særskilte meldeordninger/ Meldeplikt når det gjelder vold i nære relasjoner? Foto: Marit Vestad Fylkesmannen i Møre og 1 Sitat fra
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
Kapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven
Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer
Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,
VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse
Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper
VEILEDER Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Juni 2017 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Rambergveien 9 3115 Tønsberg Telefon 33
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC
Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.
Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
Risikoutsatte grupper Kommunalt samarbeid. Ivar Hogstad Roy Røst
Risikoutsatte grupper Kommunalt samarbeid Ivar Hogstad Roy Røst RISIKOBASERT FOREBYGGING Systematisk risikobasert forebyggende arbeid Kartlegge Planlegge Gjennomføre Evaluere Mindre tilsyn mere annet Risikogrupper
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi
Dokumentasjonsplikt Holdninger Eletronisk Pasientjournal Mari S. Berge Leder NSFs Faggruppe for IKT og Dokumentasjon (NSFID) Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling
Om pasientrettighetsloven kap. 4A
Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf
Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)
Helsepersonelloven Kommentar Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Formål Sikkerhet for pasienter Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold
Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Kapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper
NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Møteplass Trygghet i hjemmet Fornebu 9. 10. desember 2013 Anders Leonhard Blakseth Avdelingsleder forebygging 1 Agenda Hva er bakgrunnen for Trygg
«Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen)
FOLKEHELSE ROGALAND - Nettverksmøte «Fra innsikt til handling» KS-tilbud om kurs i styringsdata (samhandlingsreformen) Therese Sivertsen, KS Vest-Norge Stavanger 2.november 2012 Styringsdata om kommunenes
Føringer for det brannforebyggende arbeid
Føringer for det brannforebyggende arbeid Hva har DSB fokus på og jobber med for tiden? Anne Rygh Pedersen Avdelingsdirektør Brann og redning (BRE) 16. september 2014 NOU 2012:4 Trygg hjemme NOU 2012:4
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)
Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven
Helsefagarbeideren og jussen
Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning
Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv
Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen
Dokumentasjon og innsyn
1 Dokumentasjon og innsyn Plikten til å føre pasientjournal Plikten følger av helsepersonelloven 39 Gjelder for alle som yter helsehjelp - også de som ikke er autorisert når de yter helsehjelp Unntak:
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG
TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller
RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER
RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig
Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!
Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg
Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg
Foto: Carl Erik Eriksson Helse og Velferd nov 2016 Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg Forebyggende brannvern for brukere av hjemmebasert omsorg Formål Avdekke hvilke brukere av hjemmetjenesten
Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland
Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004
Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess
Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus
Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:
Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper
Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper Endringer i helseregelverket? Brannvernkonferansen 2012 8. mai 2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hvem tilhører særskilte risikogrupper, og hva kan helsetjenesten
Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»
Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp «Erfaringer i et nøtteskall» 23.4.2018 Eli Åsgård Seniorrådgiver/jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Kortfattet I telegramstil Knapp Konsentrert Konsis
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
Hensyn bak taushetsplikten
Hensyn bak taushetsplikten Følgende hensyn utgjør hovedbegrunnelsen for taushetspliktbestemmelsene: Hensynet til pasientens personvern Hensynet til tillitsforholdet mellom behandler og pasient/klient Hensynet
Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
Den utfordrende taushetsplikten
Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke
Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?
Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste? Stavanger 12.nov 2015 Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune. Status november
Dokumentasjon i frisklivsarbeidet
Dokumentasjon i frisklivsarbeidet 29.11.2018 Kven har plikt til å føre journal? Helsepersonellova 39 Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for
Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A
Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
(napha.no, mars 2016)
(napha.no, mars 2016) RUNDSKRIV I-4/2017 OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVGIVNINGENS ANVENDELSE VED LAVTERSKELTILBUD SÆRLIG OM KRAV TIL DOKUMENTASJON OG DIAGNOSTISERING BAKGRUNN FOR RUNDSKRIVET «Helse- og
FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet
Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og
Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper
Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk
Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune
Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser
Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap
Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende
Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig
Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001
Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet
Helsejuss, klage og tilsynssaker
Helsejuss, klage og tilsynssaker Kurs i offentleg helsearbeid i kommunehelsetenesta Leikanger april 2018 ass. Fylkeslege Martin Haugen 1 Læringsmål 44 Sikter til sentrale bestemmelser i: a) Helsepersonelloven;
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
Pårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
My home is my castle» - bør det alltid være slik? -
My home is my castle» - bør det alltid være slik? - Årskonferanse om miljø og helse Bergen 12. mai 2014 Anders Smith, seniorrådgiver/lege - Edward Coke (1552-1634): engelsk rettslærd: «Institutes of the