Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A
|
|
- Kato Endresen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere sin egen situasjon, og motsetter seg helsehjelp uten å forstå rekkevidden av det. Det kan føre til at det oppstår vesentlig helseskade. Bestemmelsene i kapittel 4 A skal forebygge og begrense bruk av tvungen helsehjelp. Det kommer til uttrykk gjennom strenge vilkår for å yte helsehjelp til en pasient som motsetter seg hjelpen, og gjennom særskilte saksbehandlings- og overprøvingsregler. Den klare hovedregelen er at frivillige tiltak skal forsøkes før det gis helsehjelp med tvungen helsehjelp. Disse rutinene bygger på Helsedirektoratets rundskriv nr. IS-8/2015 Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Rutinene kan ikke betraktes som en uttømmende liste eller nøyaktig oppskrift. Helsepersonell forutsettes å sette seg inn i rettskildene og konsultere fagfolk ved tvilsspørsmål. 2. FORMÅL Rutinene skal være med på å sikre at pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg tannbehandling, likevel får nødvendig helsehjelp fra Tannhelsetjenesten. Rutinene skal også bidra til å sikre at lovens krav til pasientens rettsikkerhet blir ivaretatt og at bruken av tvungen helsehjelp reduseres gjennom tillitsskapende tiltak. Før vi kan gi helsehjelp til denne pasientgruppen er det en rekke lovmessige vilkår som må være innfridd. Kapittel 4 A må ses i sammenheng med Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 Rett til medvirkning og informasjon Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 Samtykke til helsehjelp Helsepersonelloven 4 om forsvarlighet Nedenfor beskrives disse vilkårene og prosessen med å sammenligne vilkårene og pasientens situasjon, trinn for trinn: Pasienten må være over 16 år Pasienten mangler samtykkekompetanse Pasienten må motsette seg helsehjelpen Kun somatisk helsehjelp Tillitskapende tiltak skal være prøvd først Kun nødvendig helsehjelp Fare for vesentlig helseskade Tiltakene overfor pasienten må stå i forhold til behovet for hjelp Helhetlig være den klart beste løsningen for pasienten. Helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A omfatter i utgangspunktet alle handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende formål eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell, jfr. lovens 1-3 bokstav c. For pasienter som ikke har samtykkekompetanse der motorisk uro eller spasmer og lignende ikke gjør det forsvarlig å behandle pasienten på annen måte enn i narkose, trenger en ikke å fatte Vedtak om tvungen helsehjelp, forutsatt at uroen ikke tolkes som at pasienten
2 Vedlegg til fylkestannlegens rundskriv 8/2013 motsetter seg helsehjelpen. Slike saker behandles i samsvar med de alminnelige samtykkebestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kap 4. Er uroen et uttrykk for at pasienten motsetter seg hjelpen må det fattes vedtak på vanlig måte. 3. HVEM SKAL AVGJØRE OM EN PERSON MANGLER SAMTYKKEKOMPETANSE? Når en skal vurdere om en pasient har samtykkekompetanse, vil i mange tilfeller annet helsepersonell enn den som skal utføre helsehjelpen, kjenne pasienten best. Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A legger derfor opp til at helsepersonell som har godt kjennskap til pasienten, skal gi innspill til vurderingen av om det skal ytes helsehjelp når pasienten motsetter seg. Det fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven 4-3: «Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell.» 4. AKTUELLE PASIENTGRUPPER Det finnes en rekke pasientgrupper/diagnoser og situasjoner som er med på å påvirke pasientens grad av samtykkekompetanse. Dette gjelder: Senil demente Psykisk utviklingshemmede Diagnostiserte psykiske lidelser og psykiske forstyrrelser Spesielle, alvorlige fysiske forstyrrelser som påvirker graden av samtykkekompetanse. 5. HVEM I TANNHELSETJENESTEN HAR MYNDIGHET TIL Å FATTE VEDTAK? Tannleger Tannpleiere Disse yrkesgruppene regnes i lovens forstand som ansvarlige behandlere, jfr. 4A-5 første ledd. Når tannpleier utfører helsehjelp som ikke er henvist fra tannlege, har tannpleier ansvar for å vurdere om lovens vilkår for tvungen helsehjelp er tilstede og for å evt. skrive vedtaket. Når tannpleier har utført sin del av behandlingen (ikke brukt tvungen helsehjelp), for så å henvise til videre behandling hos tannlege, er det tannlegen (som er ansvarlig behandler for den hjelp han/hun skal yte) som skal fatte Vedtak om bruk av tvungen helsehjelp dersom det er nødvendig for den behandling tannlegen utfører. Dersom tannpleier får inn en pasient som trenger behandling både hos tannpleier og tannlege og begge behandlingene fordrer Vedtak om bruk av tvungen helsehjelp, skal pasienten for å redusere bruken av tvungen helsehjelp henvises direkte til tannlege for helhetlig behandling. 6. AKTUELLE SITUASJONER DER TANNHELSETJENESTEN HAR ANSVAR FOR Å FATTE VEDTAK Når vi premedisinerer pasienter på tannklinikken. Når vi bruker bevegelseshindrende tiltak mot pasienter vi skal behandle i institusjon eller hjemmesykepleie og på vår tannklinikk
3 7. AKTUELLE SITUASJONER DER DET FORELIGGER ET FELLES ANSVAR PÅ TVERS AV TJENESTER FOR Å FATTE VEDTAK Premedisinering utført av annet helsepersonell i institusjon, bofellesskap og i hjemmetjenesten der formålet er gjennomføring av tannbehandling/undersøkelse. Der det er to ansvarlige og disse må samordne sine vurderinger, kan det godt fremkomme av samme vedtak. Men det må ikke være tvil om at begge faktisk har fulgt alle vilkårene, gjort vurderingen og begrunnet der det er nødvendig. Vedtaket må uansett fattes (underskrives av begge) før første del av helsehjelpen gjennomføres. Ved henvisning til tannbehandling i narkose skal henvisende tannpleier/tannlege gjøre vurderingen av om vilkårene etter pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 A er innfridd eller ikke. Dette vedtaket skal så følge henvisningen til tannbehandling i narkose. Den tannlegen som utfører behandlingen under narkose plikter sammen med anestesipersonell å lese igjennom vedtaket og gjøre en siste vurdering av om vilkårene for bruk av tvungen helsehjelp er tilstede. Dersom tannlege og anestesipersonell er enig i riktigheten og nødvendigheten av å gjennomføre behandlingen i narkose, skal de begge gjøre en påtegning på det medfølgende vedtaket om at vilkårene for tvungen helsehjelp er tilstede. Pasient og pårørende skal også medvirke/underrettes. Tannlegen som utfører behandlingen i narkose skal så sende kopi av vedtaket med tilhørende vedlegg til fylkestannlegen og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Dersom et vedtak om tvungen helsehjelp inneholder både vedtak om tannbehandling som må utføres i narkose og tannbehandling som ikke krever narkose, skal den som fatter vedtaket, sende en kopi av vedtaket med henvisningen til klinikken som utfører tannbehandlingen i narkose. 8. HVA GJØR EN NÅR PASIENTEN MØTER TIL TANNBEHANDLING UNDER NARKOSE OG IKKE HAR GJELDENDE VEDTAK? Pasienter som møter til tannbehandling under narkose uten at der er gjort vedtak og som motsetter seg behandling, sendes hjem. Hvis det er akutt tannbehandling som må gjøres, må behandlingen utføres. Vedtaket gjøres da av tannlegen som behandler pasienten under narkose. 9. AKTUELLE SITUASJONER DER TANNHELSETJENESTEN IKKE HAR ANSVAR FOR Å FATTE VEDTAK OM TVUNGEN HELSEHJELP Nødvendig tann og munnstell utført av andre tjenesteområder der vårt tannhelsepersonell ikke er involvert i helsehjelpen. Dette gjelder bl.a. pasienter i institusjoner, bofellesskap og i hjemmetjenesten. 10. BESKRIVELSE AV FORSKJELLIGE STADIER I PROSESSEN TRINN 1 INFORMASJON OM BEHANDLINGEN Ansvarlig behandler (helsepersonell på klinikken eller tannlege på sjukehusavdeling ved narkosebehandling) skal vurdere om pasienten/pårørende har fått tilstrekkelig informasjon om undersøkelsen/behandlingen, jfr. pasient- og brukerrettighetsloven 3-2, men se også 3-3 annet ledd om pårørendes rett til informasjon, også medvirkning, jfr I vurderingen av om informasjonen er tilstrekkelig, skal det bl.a. legges vekt på følgende: Informasjonen skal være god nok til at pasienten får mulighet til nødvendig innsikt i sin egen helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.
4 Vedlegg til fylkestannlegens rundskriv 8/2013 Pasienten skal informeres om risiko, bivirkninger og ulike behandlingsalternativer. Ansvarlig behandler skal dokumentere i OPUS hvilken informasjon som er gitt og til hvem. TRINN 2 VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSEN Ansvarlig behandler skal på grunnlag av informasjon fra pasientens fastlege, tilsynslege, primærkontakt, pårørende og sin egen vurdering, gjøre en helhetlig vurdering av om pasienten har samtykkekompetanse i forhold til den behandling vi skal gi. Sentrale momenter i vurderingen av hvorvidt pasienten har samtykkekompetanse eller ikke er: Pasientens evne til å forstå den informasjonen vi gir. Pasientens evne til å knytte informasjon til egen situasjon. Pasientens evne til å uttrykke et valg. Det må være åpenbart at pasienten ikke har evnen til å forstå hva samtykket innebærer. Er man i tvil, skal det legges til grunn at pasienten har samtykkekompetanse. Nærmere informasjon om informert samtykke finner du i Rundskriv IS-8/2015. Ansvarlig behandler skal journalføre i OPUS resultatet av denne vurderingen og hva vurderingen bygger på. TRINN 3 VURDERING AV ALTERNATIVE TILTAK Hvis det i henhold til trinn 1 og 2 i rutinebeskrivelsen konkluderes med at pasienten mangler samtykkekompetanse, skal følgende vurderes: Alle tillitskapende tiltak skal være prøvd først. Man må tolke hvorvidt pasienten yter motstand. Det er av betydning for hvilke tillitskapende tiltak som kan prøves. Det vises til eksempler på tillitskapende tiltak i Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A punkt Bare hvis det er åpenbart at det ikke er formålstjenlig, kan man unnlate dette. Dette er et strengt vilkår, og det skal mye til for at helsepersonell ikke skal forsøke tillitskapende tiltak før tvungen helsehjelp eventuelt iverksettes. Ansvarlig behandler skal journalføre i OPUS hva tiltakene går ut på og effekten av dem. Det skal også dokumenteres i OPUS hvorfor tillitskapende tiltak evt. ikke er prøvd. Ansvarlig behandler skal deretter gjøre en faglig vurdering av om det er fare for vesentlig helseskade hvis helsehjelpen ikke blir gitt. Vesentlig helseskade betyr at skaden kan få/har et betydelig omfang og/eller gir alvorlige konsekvenser. Vi må vurdere helseskaden som viktig for pasienten å bli behandlet for, den behøver ikke å være livstruende. Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal ansvarlig behandler rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell ved klinikken. Inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagt medikasjon, bevegelseshindrende tiltak og narkose regnes alltid som et alvorlig inngrep. Ansvarlig behandler skal journalføre vurderingen i OPUS. Ansvarlig behandler må vurdere forventet motstand eller om pasienten verbalt eller fysisk motsetter seg helsehjelpen. Observasjoner, vurdering og graden av motstand skal dokumenteres i OPUS. Bevegelseshindrende tiltak, å premedisinere, lyve, narre og forlede regnes som tvungen helsehjelp. Ansvarlig behandler skal vurdere om tvungen helsehjelpstiltakene står i forhold til behovet for hjelp og i tillegg journalføre vurderingen i OPUS. Ansvarlig behandler gjør til slutt en helhetsvurdering av om bruk av tvungen helsehjelp for gjennomføring av nødvendig helsehjelp, er den beste løsningen for pasienten.
5 TRINN 4 UTFORMING AV VEDTAK OG DOKUMENTASJON I OPUS Helsedirektoratet har utarbeidet en egen skjema-mal for vedtak. Malen oppfyller lovens minimumskrav til hva vedtaket skal inneholde og skal benyttes for å forenkle arbeidet for den som skal skrive vedtaket. Veiledning i utfylling av skjemaet er vedlagt malen. Skjema-malen kan lastes ned her: %20og%20brukerrettighetsloven%20kapittel%204%20A/vedtaksmal-4A.docx Følg denne framgangsmåten for overføring av vedtaksskjemaet til pasientens journal i OPUS: 1. Skjemaet overføres til sikker sone og fylles ut der i word. 2. Når skjemaet er fylt ut, lagrer du skjemaet som PDF-fil. 3. Du starter prosessen med å overføre filen til pasientens journal ved å klikke på Diverse i Utført -boksen. 4. I vinduet Ny journalregistrering skriver du Utfylt vedtaksskjema. Klikk deretter på Legg til fil. 5. I vinduet Filhåndtering klikker du på dokumentsymbolet og velger Hent fil. 6. Merk deretter PDF-filen du har lagret og velg Åpne. 7. Klikk på OK i filhåndteringsvinduet, og klikk Ja på spørsmål om lagring av fil. 8. I vinduet Ny journalregistrering klikker du OK. 9. I dialogboksen som da dukker opp klikker du OK. 10. Du har nå en ny linje registrert i pasientens journal. Binderssymbolet lengst til høyre på linje inneholder vedtaksskjemaet. TRINN 5 - UNDERRETNING OM VEDTAKET Ansvarlig behandler skal snarest mulig, og før helsehjelpen iverksettes, underrette pasienten og pasientens pårørende om Vedtaket om tvungen helsehjelp slik at de har mulighet til å klage på vedtaket. Etterfølgende underretning om Vedtak om tvungen helsehjelp er likevel tilstrekkelig dersom det å underrette pasienten vil medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres. Dette gjelder kun unntaksvis. Kopi av vedtaket med vurderingsskjema for samtykkekompetanse skal sendes til Pasienten eller pasientens nærmeste pårørende Møre og Romsdal Fylkeskommune, Fylkestannlegen, Postboks 2507, 6404 Molde Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 Molde. I sakspapirene til Fylkesmannen skal det følge med utskrift av komplett journal fra OPUS, inkludert helseskjema for å vise at det er samsvar mellom hva som er journalført og hva vi beskriver i vedtaket
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)
Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerErfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerVEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerVEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerSomatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerLandsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013
Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerPASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP
PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel
DetaljerSAKSBEHANDLINGSREGLENE
Det stilles strenge krav til saksbehandlingen ved bruk av tvang Det særskilte vedtaket om helsehjelp som skal fattes etter dette kapitlet treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerSaksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A 2016 Kursets innhold/tema Fremgangsmåte/saksbehandling Helsedirektoratets vedtaksmal som utgangspunkt Noen utvalgte temaer Samtykkekompetanse,
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerSamtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel
Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),
DetaljerEr kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig
DetaljerRetningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerInformert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling
Informert samtykke versus bruk av tvang ved tannbehandling Gunhild V. Strand, Universitetet i Bergen ÅRSTAD TANNKLINIKK Informert samtykke Selvbestemmelse Pasientautonomi BEAUCHAMP et al Velgjørenhet plikten
DetaljerFra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad
Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Vår erfaring fra tilsyn og gjennomgang av tilsendte vedtak: Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om betydningen av å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse eller
DetaljerTvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?
Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerVelferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av
DetaljerSAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerAvslutning av tilsynssak - brudd på helselovgivningen
Fylkestannlege Kari Stand Tannhelse og folkehelse, postboks 2560 7735 STEINKJER Vår dato: 28.04.2017 Deres dato: Vår ref.: 2016/6280 Arkivkode:732.3 Deres ref.: Avslutning av tilsynssak - brudd på helselovgivningen
DetaljerNasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland
Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse 2005 Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland Hvorfor lovreguleringer/endringer innen psykiatri/rus nå? Relativt nye lover Psykisk helsevernl.
DetaljerSaksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.
Saksframlegg HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.: 05/10212 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag
DetaljerSamtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer
Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer Sykepleier Cecilie Nilsen Pasient- og brukerrettighetsloven. Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp 4-6a Bruk
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerRettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie
Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både
DetaljerVelferdsteknologi- hva sier loven
Velferdsteknologi- hva sier loven Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så
DetaljerPsykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang
Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang Tom D. Nesvåg Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Føremålet med innlegget Auke medvite Sikre pasientar og pasientrettar Trygge helsepersonellet 2 Tilgrensande
DetaljerLOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).
Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerStraffeloven ledd. Tvang. Samtykkekompetanse Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Yngve Osbak Fylkesmannen i Nordland Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
DetaljerDemensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017
Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1 Haugsåsen bokollektiv nr. 2 Bamble
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
DetaljerDokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC
Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerUtarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert
Lovtekster Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk 11.09.2009, revidert 18.01.2012. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (LOV 1999-07-02 Sist endret 2012-01-01 nr. 62)
DetaljerStraffeloven ledd Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A. Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Yngve Osbak, Fylkesmannen i Nordland 1 Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig
DetaljerRettssikkerhet ved bruk av tvang
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang Anne Marit Bygdnes Trastad Gård 1954-1991 Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonell Disposisjon
DetaljerKurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen
Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen Linda Endrestad Oversikt lover Helsepersonelloven (hpl) Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerReidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal
Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
DetaljerVelferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?
Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer
DetaljerUlike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
DetaljerDen omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?
Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Høgskulen på Vestlandet Bergen, 14. mars 2018 Verdigrunnlaget
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerOddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, fagdager oktober Anya Kolsrud,
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, fagdager oktober 2013 Anya Kolsrud, 15.10.13 «Tvangsgruppa», Har spesielt fokus på lovverk som omfatter tvang og behandler saker etter: Psykisk helsevernloven
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx
FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerHva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
DetaljerDokumentasjon i frisklivsarbeidet
Dokumentasjon i frisklivsarbeidet 29.11.2018 Kven har plikt til å føre journal? Helsepersonellova 39 Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for
DetaljerLåsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning
Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun
DetaljerOm pasientrettighetsloven kap. 4A
Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf
DetaljerOddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018
Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet
Detaljer