Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?"

Transkript

1 Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet Fredrik Walby, Kristine Rørtveit & Karina Aase 9. Nasjonale konferanse om selvmord og selvmordsforebygging, 27 nov, 2017, Oslo

2 Studiens formål og metode Denne studien beskriver suicidale pasienters erfaringer med å bli spurt om selvmordstanker og selvmordsplaner under innleggelse. Dybdeintervju med 18 suicidale pasienter (Psykisk helsevern voksne, åpne og lukkede poster)

3 Teknisk tilnærming til selvmordsrisikovurdering Pasientene hadde negative opplevelser med å bli spurt om selvmordstanker og planer når det ga en opplevelse av å ikke bli møtt som et individ.

4 Ikke nok tid Du føler at når du prater med de at du må forte deg, at de sitter der med den klokken og skal være en annen plass. Da føler du at «okei, da får jeg bare legge det vekk (selvmordstankene) og la det være». Spesielt når jeg har selvmordstanker er det slik at de har dårlig tid. (A)

5 Sjekkliste Så er det gjerne noen som sitter med en liste, så spør de spørsmål, er du suicidal, sjekk. Da kan de krysse av det eller ikke på listen. Du føler at du er en del av et maskineri. Jeg trenger å bli sett i øynene å vite at de er der for å hjelpe meg De stiller standardspørsmål, men for meg er det veldig personlig, som å kle seg naken. (G )

6 Forstår ikke min historie Det virker så meningsløst spørsmål fordi folk egentlig ikke bryr seg om hvordan jeg har hatt det. De har ikke fått fatt i hva problemstillingen din dreier seg om konkret. De bør stille litt andre spørsmål enn bare det med suicidalitet, slik som «hva er det som er livssituasjonen din?» (Q) foto: John Sirevåg abcbilder.no

7 Forventninger om en terapeutisk respons Forventninger om at det å fortelle om selvmordstanker til helsepersonell skulle bli møtt med en terapeutisk samtale, eller en at det ble gått i dybden på temaet

8 Får ikke hjelp til selvmordstankene Det er ikke noe, sånn «skal vi ta oss en samtale». Hvis du da får en liten samtale med de, så er det: «da kan du ta opp dette med behandleren din», men hvorfor skal jeg sitte her og snakke med dere hvis jeg kan ta det opp med behandleren min istedenfor. De vet om tankene mine men de har ikke gjort så mye med de Når de tar ikke suicidaliteten min på alvor, da tenker jeg at «okei, jeg er jo ikke verdt noen ting»(a) Du får spørsmål om det og that s it. Slik er det på sykehuset, på poliklinikken og her. Jeg får ikke samtalehjelp til selvmordstanker. Nå har også legen på poliklinikken sagt at bipolare skaper jo mye rot, så vi må få kontroll på det med medisiner. Men jeg tror allikevel at samtaler på toppen av det er viktig. At det går litt parallelt (X)

9 Spør ikke i dybden Det ville sikkert vært bra for de å spurt mer da, for hvis du blir tvunget til å si det høyt, så tenker jeg at terskelen også blir høyere hvis du sier de høyt så har du på en måte blottlagt de (selvmordsplanene) Jeg har av en eller annen grunn for å holde det hemmelig akkurat det der, så det hadde vært bra om de spurte mer inngående. (I) foto: John Sirevåg abcbilder.no

10 Prater ikke om selvmord De spør jo alltid med en gang du kommer inn, det De spør er jo jo noen alltid spørsmål med en gang på disse du skjemaene kommer inn, det er jo noen som spørsmål omhandler på disse det skjemaene men det blir som jo omhandler bare sånn.. det men det blir det jo bare blir sånn.. ikke noe det du blir snakker ikke noe om, du de snakker spør det om, og de spør det og så krysser det av. Men jeg er jo glad for det for det er ikke noe tema som er kjekt å. Men jeg er jo glad for det for det er ikke noe tema som er kjekt å Jeg tror jeg er den kategorien som bare går rett på i stedet for å annonsere det. Jeg tror det er farligere hvis jeg ikke prater om det (S) foto: John Sirevåg abcbilder.no

11 Spørsmål om selvmordstanker og planer naturlig integrert i samtaler Positiv opplevelse av å bli spurt når o Blir sett som et individ, og forstått ut i fra sin historie o Spørsmål naturlig integrert i samtale o Adresserer det den enkelte trenger hjelp med. o Oppleves nødvendig og positivt å bli spurt når det er knyttet til en opplevelse av å få hjelp

12 foto: John Sirevåg abcbilder.no Terapeutisk tilnærming til SRV «jeg forteller sannheten om selvmordsplanene til psykologen, han stoler jeg på og lar meg ha vonde følelser uten å legge meg inn» (J) «å bli spurt er ok fordi de spør hvordan jeg har det og vi reflekterer over selvmordstankene sammen» (F) Når jeg ble møtt på det som var vanskelig tenkte jeg at det går an å si hvordan det er (om selvmordstanker). Relasjonen er viktig for at jeg skal kunne være ærlig (T )

13 Prosedyre eller også en intervensjon? «Å bli spurt om selvmordstanker og planer er ikke å ha samtale om selvmord» (F) SRV utøvd separat fra fagetikk og terapeutiske prinsipper Sikkerhet er ikke bare å forhindre at det går galt, det er også å fremme at det går godt (Hollnagel, Braithwaite & Wears, 2013) SRV utføres ikke kun for å kartlegge risiko, men også for å adressere lidelsen og den suicidale smerten

14 SRV som en integrert del av terapi, ikke som en separat praksis. Samarbeidende, pasientsentrert og tilpasset individuelle forskjeller (jf STARS, CAMS) Gir bedre pasientopplevelser, men det gir nødvendigvis ikke mer effektive og valide SRV

15 Oppdagelse av selvmordsrisiko skjer nødvendigvis ikke under den formelle selvmordsrisikovurderingen Ikke i stand til å formidle selvmordstankene Akutt selvmordsfare oppdaget av miljøterapeutene. Leste pasientens non-verbale atferd og tegn «snudde» suicidaliteten i det akutte

16 Styrke prosesser som bidrar til oppdagelse av akutt selvmordsfare i post: Spesialisert kompetanse om psykiske lidelser og relasjonell kompetanse blant miljøpersonalet i sengepost God bemanning og tilstedeværelse i post Handlingsrom og kompetanse til å agere i det akutte Kjennskap til den enkelte pasient og dens suicidalatferd

17 Implikasjoner for sikkerhet Helsepersonell må være bevisst hvordan ulike tilnærminger til SRV oppleves av pasienter Lære av helsepersonellets tilpasninger for at SRV skal utøves fagetisk, tilpasset den enkelte pasient. Styrke miljøterapeuters muligheter og evne til å oppdage akutt selvmordstruede i post.

Siv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis.

Siv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis. Hva er pasientsikkerhet for selvmordstruede pasienter i psykiatrisk sengepost? 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging, Kristiansand, 19.11.2015 Siv Hilde Berg Stipendiat (Risikostyring

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI

P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge?

Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Hva vet vi om selvmord under behandling i psykisk helsevern i Norge? Fredrik A. Walby Forsker: Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet Sh Suicidal

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

PART. Presentasjon NAPHA - ACT Samling. Trondheim 26.01.10

PART. Presentasjon NAPHA - ACT Samling. Trondheim 26.01.10 PART Presentasjon NAPHA - ACT Samling Trondheim 26.01.10 Bakgrunn Samarbeide mellom Psykisk Helsevern (PH) og Trondheim Kommune (TK) om å gi tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. PART et

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Septemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Septemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Septemberkonferansen Bergen 7-9 september 2016 Selvskading og suicidalitet som mestring hos relasjonsskadd ungdom. Når sikreste behandling ikke er beste behandling Tormod Stangeland, psykologspesialist

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit

Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit Bergen 01.11.17 v/ Marit Hafting Forsker 2 RKBU Overlege BUP Voss «Du har taushetsplikt, ikke sant?» Ja, men unntak: - Foreldre - Barnevern

Detaljer

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus

Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Foto: Colourbox Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Februar 2017 Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt

Detaljer

Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep

Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Funderinger. Å ta ansvar: Ta grep Ansvar som tema og prosess i terapeutisk arbeid med utøvere av vold i nære relasjoner. Marius Råkil Psykologspesialist, leder Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) Funderinger Hvordan skal vi håndtere ansvarsspørsmålet

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Recovery; hva snakker vi om?

Recovery; hva snakker vi om? Fordypningskurs i rus/grunnkurs rus II, Stavanger, 6.mars-2014 Recovery; hva snakker vi om? Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter

Detaljer

Psykisk helse på timeplanen

Psykisk helse på timeplanen Psykisk helse på timeplanen Kurs i psykisk helse for 14-åringar i Prosjekt støtta av Extrastiftelsen v/prosjektleiar anne.hilde.lystad@alesund.kommune.no Bakgrunn for prosjektet: Behov i skulen Utvikling

Detaljer

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre

Detaljer

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin

Selvmordsvurdering. Et sjakkspill med flere ukjente. Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin Selvmordsvurdering Et sjakkspill med flere ukjente Ole Jørgen Hommeren 0verlege spes i psykiatri og arbeidsmedisin I sjakk er alle regler absolutte. Alt kan analyseres og sannsynliggjøres. I suicidrisikovurdering

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET Formålet med dette intervjuet er å hente informasjon, som skal brukes til å produsere en dokumentar-film.

Detaljer

Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge

Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge Fra BarnevernsProffene Innspill til kompetansebehovene i barnevernstjenestene i Norge Vi er veldig glade for at diskusjonen om kompetanse i barnevernet nå kommer. Samtidig tror vi at når kompetanse nå

Detaljer

ACT. ACTwork. Fire nivåer ved endring av organisasjonskultur i retning av valgte mål og verdier

ACT. ACTwork. Fire nivåer ved endring av organisasjonskultur i retning av valgte mål og verdier ACT ACTwork Fire nivåer ved endring av organisasjonskultur i retning av valgte mål og verdier Torstein Svergja Psykologspesialist Seksjon for Rehabilitering Hjelset, Molde Seksjonens oppdrag Ta i mot pasienter

Detaljer

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Ryggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva er dine erfaringer med institusjonen? Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV

Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV Involveringsprosjektet i Nordland Hildegunn Estensen Seniorrådgiver Tema for ungdommenes vurdering Sosiale tjenester til unge mellom 17 og 23 år Er tjenestene

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Jeg er visst kommet på en feil klode. Mehdi Farshbaf Psykolog Nordfjord Psykiatrisenter (NPS) Akuttpsykiatrikonferansen 2017

Jeg er visst kommet på en feil klode. Mehdi Farshbaf Psykolog Nordfjord Psykiatrisenter (NPS) Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Jeg er visst kommet på en feil klode Mehdi Farshbaf Psykolog Nordfjord Psykiatrisenter (NPS) Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Akutten Notat Psykiatrisk legevakt 12/11/2008: Bakgrunn: Enslig mann. Opprinnelig

Detaljer

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1 Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov

Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov Høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementet, fra proffene og Forandringsfabrikken Høring av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å

Detaljer

Recovery; hva snakker vi om?

Recovery; hva snakker vi om? Kompetansesentersamling, 22.-23. oktober 2014. Orienteringsseminar Recovery; hva snakker vi om? PhD-studie: Subjektive erfaringer fra tilfriskningsprosesser for mennesker diagnostisert med en rusmiddelavhengighet

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN abup.no Hva er Ungdomsklinikken? Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Jan Hammer Prosjektkoordinator ved sykehusavdelingene

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Avslutning av tilsynssak brudd på spesialisthelsetjenesteloven 2-2

Avslutning av tilsynssak brudd på spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Sykehuset Østfold HF v/direktøren Postboks 1013 Sladdet versjon 1601 FREDRIKSTAD DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 2008/1370 I SYS. februar 2010 Avslutning av tilsynssak brudd på

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i

Detaljer