Kommunene Midsund, Molde og Nesset

Transkript

1 Pensjonsanalyse for Kommunene Midsund, Molde og Nesset Versjon Gabler AS Postboks 1818 Vika, 0123 Oslo Tlf: (+47) NO MVA

2 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Pensjonsmidler Oppsummering og konklusjoner Årlig premieforskjell mellom Nye Molde og alternativet i KLP Effekt av beregnet meravkastning i MKP vs KLP Nåverdi av årlige merkostnader mellom Nye Molde kommune og alternativet i KLP Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon Generelt Valgmuligheter for nye Molde kommune Premieutjevning Pensjonskasse administrative forhold Organisering av pensjonskasse Drift av pensjonskasse i egen regi Kjøp av tjenester Pensjonskassens styre Krav til kompetanse Oversikt over pensjonskasser i Norge med offentlig tjenestepensjon Kostnadsdriverne i pensjonsordningen Pensjonskostnad og pensjonspremie Kostnadsdriverne i en pensjonsordning Demografisk analyse Demografi basert på Gabler indekser grunnlag for «Normalpremie» Fordeling aktive, pensjonister og tidligere ansatte med oppsatte rettigheter Uførehistorikk Tidligpensjoneringsmønster Finansiell sammenligning Premie for årets pensjonsopptjening Administrasjonskostnader Rentegarantipremie Egenkapital til KLP Selskapsbuffer i KLP Flytting til KLP Frigjøring av kapital og fremtidige kostnader Tekniske detaljer Om nivået på bufferkapital Om kursreserver Merverdi på obligasjoner som holdes til forfall (HTF-reserve) Finansieringsforpliktelser i en fellesordning Forvaltning av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Styring og kontroll Behovet for forsikring Forsikringsrisiko Kapitalforvaltning Kapitalbehov Finansavkastning Historisk avkastning i livselskap og pensjonskasser Indeksert verdiutvikling Molde kommunale pensjonskasse vs KLP Q Symmetriske interesser i en pensjonskasse Forventet fremtidig avkastning Oppsummering Ord og uttrykk

3 1 Innledning Nye Molde kommune er vedtatt opprettet fra 1. januar 2020 ved at de tre kommunene Midsund, Molde og Nesset slås sammen. Midsund kommune og Nesset kommune har i dag sine tjenestepensjonsordninger i KLP. Molde kommune har etablert egen pensjonskasse for tjenestepensjon for sine ansatte. Gabler har fått i oppdrag av Nye Molde kommune å gjennomføre en analyse i forbindelse med valg av administrasjon av offentlig tjenestepensjon i nye Molde kommune. I denne rapporten beskrives økonomiske og andre forhold knyttet til valg av å videreføre en samlet ordning i Molde kommunale pensjonskasse eller om pensjonskassen bør legges ned og alle pensjonsmidlene samles i KLP. Det sees også på muligheten for å ha delt pensjonsleveranse, det vil si å lukke og videreføre pensjonsordning i KLP for dagens ansatte dersom dette viser seg lønnsomt for en eller begge de sammenslåtte kommunene. Oppdraget vil gå ut på å vurdere følgende områder: 1. Risikopremie (forsikringsteknisk risiko): Død, uføre ma. 2. Administrasjon og service a. Hvilke forskjeller utgjør egen pensjonskasse mht administrasjonsutgifter? b. Hvilken kompetanse må det være lokalt? 3. Effekten av å ha egen forsikringspremie i forhold til felles premie. 4. Rentegaranti 5. Kapitalforvaltning a. Plassering av oppsparte midler b. Forvaltning av midler 6. Operasjonell risiko Hvilke ekstra kontrollordninger krever egen pensjonskasse kontra felles pensjonskasse? 7. Overgangskostnader fra dagens ordning til ny ordning: a. Kostnader ved utmelding av KLP, ref. oppslaget i NRK vedr. kostnadene ved å flytte fra KLP til egen kasse, beregnet til 68 mill kroner som tilbakeholdes ved å flytte Midsund og Nesset fra KLP til Molde kommunale Pensjonskasse, MKP b. Konsekvenser/kostander av å avvikle MKP 8. Vurdere om det er aktuelt for nye Molde kommune å ha flere leverandører av pensjonskasse 9. Populasjonsvurderingen av medlemsmassen, dvs. i hvilken grad avviker medlemsmassen i de tre kommunene fra gj.sn. for KLP og i hvilken grad avviker medlemsmassen fra Midsund og Nesset fra Molde kommune (MKP) 10. Andre relevante vurderinger 11. Forslag til overordnet fremdriftsplan i videre prosess, etter at valg av pensjonskasse er foretatt.» Pensjonsrettighetene til de ansatte blir ikke påvirket av om ordningen er forsikret eller er i en pensjonskasse, men kostnadene for kommunen som arbeidsgiver vil være påvirket. I en forsikret ordning vil forsikringsselskapet stå for all administrasjon og forvaltning og kommunen må betale kostnader etter selskapets pristariff og får den avkastning selskapet oppnår for alle kunder på pensjonsmidlene. I en pensjonskasse vil man kunne påvirke så vel risikoprofil/ 3

4 avkastningsmuligheter som kostnadsbilde. Man har dessuten mulighet til å påvirke premiekostnaden ved en fornuftig innretning av kommunens HR-praksis. Beregninger og estimater i pensjonsanalysen er basert på følgende data: Bestandsdata, kontoføringer, kvartalsrapporter mv Markeds og regnskapsstatistikk fra Finans Norge Årsrapporter MPK Årsrapporter og kontoutskrifter fra KLP Egne erfaringsdata og markedsinformasjon fra anbudsprosesser Rapporten baserer seg på datagrunnlag og størrelser fra kontoføringen for ordningene pr I Midsund og Nesset kommuner ligger det egne folkevalgteordninger i KLP. Disse er ikke medtatt i analysen, da de er svært små lukkede ordninger og ikke vil påvirke konklusjonene for de aktive ordningene. Vi har heller ikke mottatt data for disse ordningene fra KLP. 4

5 1.1 Pensjonsmidler pr Pensjonsmidlene er beregnet som den kapital som kommunene faktisk disponerer over. I en pensjonskasse eier kommunen også den bufferkapital som omtales som selskapsbuffer. Selskapsbuffer i KLP inngår ikke i pensjonsmidlene fordi denne bufferen disponeres i sin helhet av KLP. Premiereserve Fordeling Aktive 35% Oppsatte 9% Pensjonister 53% Den samlede premiereserve for de fusjonerte ordningene vil fordeles som vist i tabellen over. Det er ca 35% prosent av premiereserven som omhandler dagens ansatte og ca 62% omhandler tidligere ansatte, resten av premiereserven er avsatt for betaling av fremtidige administrasjonskostnader. 5

6 2 Oppsummering og konklusjoner Pensjonsordningene til Molde Kommune, Nesset Kommune og Midsund kommune har en samlet premiereserve på ca MNOK og pensjonsmidler (unntatt premiefond) på ca MNOK Spørsmålet som diskuteres i denne rapporten er om pensjonsmidlene bør samles i Molde kommunale pensjonskasse eller om pensjonskassen bør legges ned og alle pensjonsmidlene samles i KLP. En pensjonskasse vil kreve høyere kapitalbinding enn en forsikring i KLP. Denne er tallfestet til ca MNOK 244. Denne høyere kapitalbindingen benyttes til å oppnå premiebesparelser. Dersom premiebesparelsene er vesentlige, vil de være lønnsomt å binde kapital i en pensjonskasse. KLP utjevner premien slik at alle kommuner betaler samme premie. Beregninger viser at alle tre kommunene vil ha lavere premier for opptjening av pensjon i en pensjonskasse enn den utlignede premien i KLP på grunn av at den demografiske sammensetningen skiller seg fra snittbetraktningene i KLP. Fremtidig årlig utvikling vil derfor også være annerledes enn KLP-fellesskapets gjennomsnittlige utvikling. Hensyntatt dette har vi beregnet samlet besparelse over 15 år ved å være i pensjonskasse til ca MNOK 293. I dette tallet inngår fremtidig merpremie til pensjonsopptjening og rentegaranti. I tillegg knytter det seg effekter til renter på frigjort kapital, tap av opptjent egenkapital i KLP og arbeidsgiveravgift. Totalt gir dette en nåverdi av årlige merutgifter ved en eventuell flytting til KLP på MNOK 341 før skatt. 2.1 Årlig premieforskjell mellom Nye Molde og alternativet i KLP Forventede resultat fremstilles i tabellene nedenfor i MNOK Antatt årlig kostnadseffekt i forhold til dagens løsning Differanse Nye Molde KLP «Normalpremie» -9,5 Uførekostnader -3,0 AFP65/85- årsregel/særalder N/A 1 Merknad Rimeligere demografisk sammensetning enn fellesskapet Lavere uføreuttak enn fellesskapet og hele overskuddet tilbakeført gir lavere kostnad i egenregi KLP vil ikke oppgi data for kommunefellesskapet SAMLET EFFEKT PREMIE -12,5 Årlig effekt forventes å variere Administrasjonskostnad Kapitalforvaltning og Rentegaranti ESTIMERT TOTALEFFEKT PREMIER/KOSTNADER -1-13,5 Basert på faktisk kostnad i pensjonskassen for 2016 og alternativkostnad i KLP Estimert årlig redusert gjennomsnittskostnad med egen pensjonskasse i forhold til KLP Figur 1 Oppsummering antatte årlige effekter ved drift av pensjonskasse sammenlignet med KLP 1 Som avsnitt viser vil forventet årlig besparelse være MNOK 7(sammenlignet mot KLP data pr ). Da KLP hevder at dette ikke er representativt for dagens situasjon (uten å ville gi oppdaterte data) velger vi ikke å legge til grunn denne besparelsen. 6

7 2.2 Effekt av beregnet meravkastning i MKP vs KLP Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Tabellen nedenfor viser hva som vil være meravkastning i MNOK for Nye MKP basert på observert historisk avkastning og basert på forventet fremtidig avkastning gitt aktivaallokering i MKP og KLP. Tabellen er kun til illustrasjonsformål. Årlig gjennomsnittlig meravkastning i MNOK 15,3 8,0 Beregnet meravkastning basert på observert meravkasting i MKP Q3 Beregnet meravkasting i MKP basert på aktivaallokering i MPK og KLP 2.3 Nåverdi av årlige merkostnader mellom Nye Molde kommune og alternativet i KLP Frigjorte midler ved overgang til KLP 244 Effekt av nedleggelse av Molde kommunale pensjonskasse. Dette er ikke midler som Molde «får» men midler som er i pensjonskassen i dag. Skatteeffekt 22 Betalbar skatt som følge av nedleggelse av pensjonskassen Nåverdi årlige merkostnader i KLP Verdien er basert på en forventet fremskrivning av medlemsbestanden i de tre kommunene relativt til KLP Nettoeffekt -98 Fremtidige merkostnader etter innregning av frigjorte midler Nettoeffekt hensyntatt skatt -120 Figur 2 Nåverdiberegninger Det er vårt syn at en pensjonskasse er en økonomisk lønnsom løsning for de tre kommunene. En nedleggelse av pensjonskassen vil lede til at det vil bli frigjort kapital på ca MNOK 222 etter skatt. Frigjøringen oppstår fordi KLP benytter sin egen kapitalbuffer som er oppspart av alle andre kommuner, til å dekke det samlede kapitalbehovet for en pensjonsordning. Frigjøring av kapital kan gjøres når som helst og «pengene blir ikke borte». De er investert på en annen måte. Premiene i pensjonskassen blir lavere enn i KLP og nåverdien av de fremtidige premiebesparelser er høy. En pensjonskasse etableres nettopp i de situasjoner hvor KLP krever for høye premier sammenliknet med de premier som kan beregnes for pensjonskassen. Verdien av årlige forskjeller bør sees på i et nåverdiperspektiv. Besparelser i år kan fortsette i en årrekke. Horisonten for besparelser er satt til 15 år i analysen. 7

8 3 Kort beskrivelse av regelverk og marked for offentlig tjenestepensjon 3.1 Offentlig tjenestepensjon Generelt Pensjonsordningen er tariffestet gjennom Hovedtariffavtalen i KS-området. Alle opptjente pensjonsrettigheter er fullt fondert. Tariffavtalen regulerer både ytelsene og hvilke finansieringsprinsipper som skal gjelde. I tillegg gir tariffavtalen prosedyrebestemmelser ved bytte av pensjonsleverandør. Hovedtrekkene ved en kommunal pensjonsordning er at den sammen med folketrygden skal gi en garantert livsvarig pensjonsytelse på minimum 66% av sluttlønn ved fylte 67 år. (Dette gjelder ansatte født før Ansatte født etter har ingen garanti for at samlet pensjon skal utgjøre 66 % av sluttlønn, jf. tarifforhandlingen i offentlig sektor i 2009) Pensjonen samordnes med ytelser fra Folketrygden. Etter endringen til ny opptjeningsmodell i Folketrygden i 2010 har det ikke kommet nye regler om samordning, før et forslag til regelverk ble sendt på høring i slutten av september. I påvente av endring av den offentlige tjenestepensjonen beregnes foreløpig forventet pensjon basert på gamle folketrygdregler og de gamle samordningsreglene. Figur 3 Illustrasjon av dagens pensjonsordning og gammel folketrygd Ny folketrygd har innført levealdersjustering, dvs. at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av et forholdstall som årlig fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943 kullet. 8

9 Levealdersjustering ble også innført for den offentlige tjenestepensjonsordningen, etter enighet i tariffoppgjøret i Årskullene til og med 1958 er imidlertid skjermet med en individuell garanti som innebærer at de uansett vil få 66% av sluttlønn i pensjon ved 67 år, gitt full opptjening. Figur 4 Effekt av levealdersjustering I ny folketrygd er det ingen opptjening av ytelser i forhold til lønn, det er en årlig opptjening på 18,1% av lønn opp til 7,1G som bygger opp den enkeltes pensjonsbeholdning. Hvor stor pensjonen blir er avhengig av når den enkelte velger å starte uttak av pensjon og hvilket årskull man tilhører. Figur 5 Ny opptjeningsmodell i Folketrygden Det er åpenbart at den nye opptjeningsmodellen ikke er tilpasset samordningsreglene for en ytelsesbasert tjenestepensjon. Ny folketrygd blir gradvis innfaset med 1953-kullet som det siste med bare gammelt system og 1963-kullet som det første med bare nytt system. For å få full pensjon er det et krav til tjenestetid på 30 år. Kortere tjenestetid gir avkortning av pensjonen. Det tas hensyn til deltidsprosent i hele opptjeningstiden. Det er summen av medlemstid hos arbeidsgivere som har offentlig tjenestepensjonsordning som bestemmer opptjening i ordningen (overføringsavtalen). Ved uførhet vil mindre enn full uførhet gi tilsvarende forholdsmessig utbetaling av uførepensjon. 9

10 Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1.mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75%. Regulering av uførepensjon og ektefellepensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten frem til fylte 67 år. Etter 67 år reguleres pensjonen som alderspensjon. Alderspensjon Kan ta ut folketrygden fleksibelt i alder år (livsvarig) Kan velge å ta ut offentlig tjenestepensjon (må ha sluttet i det offentlige) mellom år Reguleres med lønnsøkningen minus 0,75% Levealdersjustering, Full alderspensjon oppnås ved 30 års opptjening hvis du går av med alderspensjon Uføreordningen er fra en nettoordning slik at uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjons-ordninger beregnes som et direkte tillegg til uføretrygden fra Folketrygden. Uførepensjonen i tjenestepensjonen: a) 25 % av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6% av pensjonsgrunnlaget b) 3 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G c) 69% av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 G d) Pensjonen justeres for tjenestetid og deltid Uførepensjonen vil øke, men bli skattet som lønnsinntekt nettoeffekten blir omtrent lik Barnetillegg for barn under 18 år Etterlattepensjon 9 % av medlemmets pensjonsgrunnlag Barnepensjon Gjelder barn som er forsørget inntil fylte 20 år hvis forsørger dør 15% av pensjonsgrunnlaget Tidligpensjon AFP62-64 tilsvarer folketrygd kr AFP65 lik alderspensjon 85-årsregel Figur 4 Oversikt lik alderspensjon over ytelsene i pensjonsordningen G = grunnbeløpet i folketrygden som pr er kr ,- 3.2 Valgmuligheter for nye Molde kommune Nye Molde kommune vil måtte forholde seg til inntil fire ulike pensjonsordninger: Sykepleiere obligatorisk medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere i KLP Pedagogisk personell obligatorisk medlemskap i SPK Folkevalgte dekkes normalt i samme selskap som hovedordningen Hovedordningen alle øvrige ansatte fritt til å velge livselskap eller egen kasse Midsund og Nesset kommuner har utjevnet premie i KLP mens Molde har egen pensjonskasse og betaler individuell premie. Krav om premieutjevning ble tatt inn i Hovedtariffavtalen fra Unntatt var kommuner som hadde individuell premiefastsetting slik som flere kommuner hadde på det tidspunktet med forsikret pensjonsordning i Storebrand eller DNB. Nye Molde kommune vil ha tre valg for sin pensjonsløsning for hovedordningen og folkevalgte fra : 1. Nye Molde kommune overtar Molde kommunale pensjonskasse og innlemmer tidligere Midsund og Nesset kommuner 2. Nye Molde kommune overtar Molde kommunale pensjonskasse, alle nyansatte i nye Molde kommune meldes inn i pensjonskassen. Ansatte i tidligere Midsund og Nesset kommuner forblir medlemmer i KLP i lukkede ordninger med premieutjevning i KLPs felleskap for lukkede ordninger. 10

11 3. Nye Molde kommune etablerer pensjonsordning med premieutjevning i KLPs felleskap for kommuner og bedrifter og Molde kommunale pensjonskasse legges ned. Premieprinsipp Risiko-fellesskap Død, uførhet, langt liv 85-årsregel Bruttogaranti Overføringsavtale mv Egenkapital KLP Premieutjevning med alle andre kommuner og kommunale virksomheter i KLP Full risikoutjevning - forsikret Full utjevning av årets kostnad Må skyte inn egenkapital. Får ikke eierskap til opptjent egen-kapital Egen pensjonskasse Ingen premieutjevning Full egenrisiko, men kan reassurere Full egenrisiko Må skyte inn egenkapital. Kan bruke kommunens eiendommer De siste årene har syv kommuner etablert egen pensjonskasse: Fjell (2006), Molde (2008), Lørenskog (2011), Harstad (2013) og Tromsø, Bærum, Asker (2014). I tillegg har flere virksomheter med lukkede offentlige ordninger etablert egen pensjonskasse. Pensjonsrettighetene til de ansatte blir ikke påvirket av om ordningen er forsikret eller er i en egen pensjonskasse. Krav til administrasjon av medlemsregister og oppdateringer av pensjonsrettigheter er de samme. Korrekte medlemsdata er avhengig av at arbeidsgiverne melder endringer forløpende. I en forsikret ordning vil forsikringsselskapet stå for all administrasjon, all forvaltning av pensjonsmidlene og egenkapitalinnskuddet og all forsikringsrisiko tilknyttet levetid, dødsfall og uførhet. Kommunen må betale en samlet pris uten forhandlingsrett på lik linje med andre kunder i livselskapet. En egen pensjonskasse gir kommunen mulighet til selv å velge administrasjonsløsning, nivå på pensjonsmidler og egenkapital, forvaltningsrisiko og forsikringsrisiko. Kommunen kan forhandle med flere leverandører for å kunne etablere fordelaktige løsninger. I en stor kommune har det liten hensikt å forsikre dødsfall og uførhet. En stor kommune trenger ikke inngå avtaler om garantert avkastning på pensjonsmidler. Forsikret løsning i et livsforsikringsselskap er en enkel løsning, men enkle løsninger er ofte ikke tilstrekkelige transparente. Kommunen har ingen innflytelse på de valg som gjøres, forsikringsselskapet bestemmer alle vilkår og åpner ikke for valg. Det betyr at pensjonsmidlene som bygger seg opp i livselskapet kan være for høye eller for lave sammenliknet med det en pensjonskasse ville ha bygget opp basert på kommunens erfaringer og instruks. Valget mellom de to løsningene blir ofte et valg mellom en standard løsning lik for alle og skreddersøm tilpasset kommunens egne forutsetninger. 11

12 3.3 Premieutjevning Premieutjevningsprinsippet ble i 2005 tatt inn i Hovedtariffavtalen innen KS-området (HTA) kap. 2, pkt , tredje ledd. Disse prinsipper gjelder for kontrakter i KLP Premiebetaling 1. Premie Pensjonsrettighetene skal i sin helhet være forsikringsmessig dekket i et forsikringsselskap eller en pensjonskasse, jfr. Energiavtale II Rettighetene skal være forsikringsmessig dekket ved at det innbetales en årlig premie for den del av pensjonsytelsene som er forsikringsbare og en engangspremie når forsikringstilfellet inntrer for de ytelser som ikke lar seg forsikringsteknisk beregne før forsikringstilfellet inntrer, benevnt ikke-forsikringsbare ytelser. Den ordinære årspremie skal utjevnes i den enkelte forsikringsgivers fellesordning, basert på pensjonsgrunnlaget. Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden, skal utjevnes i forsikringsgivers fellesordning i forhold til pensjonsgrunnlaget. Premie for lønns- og G-regulering skal utjevnes i en fellesordning i forhold til premiereserven. Administrasjonstillegget i premien skal utjevnes i en fellesordning i forhold til pensjonsgrunnlaget. Forsikringsgivers fellesordning for utjevning av alle premieelementene skal utgjøres av samtlige kommunekunder og bedriftskunder eller av fylkeskommunekunder. Egne pensjonskasser skal utjevne premieelementene innen sitt dekningsområde. Figur 6 Illustrasjon av premieutjevningen i KLP Figurene illustrerer forskjellene mellom utjevnet premie i KLP og kostnadene i egen pensjonskasse. Felles for begge er at de ytre forhold som reguleringsgaranti, folketrygdnivå mv påvirker kostnadene på samme måte. Når det gjelder demografi og tidligpensjonering står Molde kommune for egne kostnader, mens Midsund og Nesset kommuner betaler gjennomsnittskostnaden i KLP. I egen 12

13 pensjonskasse har kommunen også mulighet til å påvirke driftskostnader og selv beslutte kapitalforvaltning. Figur 7 Illustrasjon av premieberegning i en kommunal pensjonskasse 13

14 3.4 Pensjonskasse administrative forhold En pensjonskasse må ha konsesjon fra Finanstilsynet for å være godkjent. I den forbindelse må det utarbeides en rekke formelle dokumenter. Dokumentene omfatter bl.a selskapsvedtekter, forsikringsvilkår, konsesjonssøknad og et driftsbudsjett for de første tre år. Nedenfor er to figurer som gir en beskrivelse av hovedstrukturen for offentlige pensjonskasser. Beskrivelse av ytelser og pensjonsrettighetene er nedfelt i pensjonskassens avtale med sponsor og eventuell tariffavtale. Molde kommune har pr i dag egen pensjonskasse som ble etablert i Virksomheten er forankret i det samme lov- og forskriftsverk som gjelder for finans- og forsikringsbransjen for øvrig. Styret er pensjonskassens øverste organ. Molde kommunale pensjonskasse er en såkalt nøkkelferdig pensjonskasse med fast ansatt daglig leder i 60 % stilling. Pensjonskassen kjøper alle øvrige tjenester eksternt. Figur 8 Hovedstruktur for offentlig tjenestepensjon Figur 9 Avtalestruktur for en offentlig pensjonskasse Lover og forskrifter detaljregulerer driften av en pensjonskasse. Regelverket er omfattende og til dels ganske komplekst og ofte i en vanskelig språkdrakt. I tabellen nedenfor er en opplisting av noen 14

15 sentrale lover og forskrifter. I tillegg finnes det rundskriv og brev fra Finanstilsynet. Listen er ikke uttømmende, men gir en indikasjon på rammebetingelsene til en pensjonskasse. For fullstendig oversikt henvises til Lover: Finansforetaksloven Forsikringsvirksomhetsloven Lov om foretakspensjon Forsikringsavtaleloven Folketrygdloven Trygderettsloven Samordningsloven Aksjeloven Lov om Statens pensjonskasse Forvaltningsloven Regnskapsloven Offentlighetsloven Foreldelsesloven Lov om finansieringsvirksomhet Kommuneloven Personopplysningsloven Skatteloven Hvitvaskingsloven Finanstilsynsloven Forskrifter: Kapittel 2 er spesielt om pensjonskasser Kapittel 4 er om kommunale pensjonsordninger Pensjonskasseforskriften Gjelder fra Kapittel 5 er om ansvarshavende aktuar Kapittel 4 er om kapitalforvaltning. Forskrift til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring m.v.) Opplysningsplikt for avtaler om livsforsikring Årsregnskapsforskriften (for pensjonsforetak) Forskrift til skatteloven Hvitvaskingsforskriften Forskrift til finanstilsynsloven IKT-forskriften Figur 10 Oversikt over lover og forskrifter som regulerer pensjonskasser For aktuarene er forsikringsvirksomhetsloven (virksomhetsregelverk i Kapittel 3) med forskrifter svært sentral. For pensjonsberegnere er HTA, folketrygdloven og samordningsloven svært viktig. På investeringssiden er det lover og forskrifter om kapitalforvaltning. Pensjonskassen skal årlig utarbeide en investeringsstrategi som godkjennes av pensjonskassens styre. For de som arbeider med regnskap er årsregnskapsforskriften svært viktig. 15

16 3.4.1 Organisering av pensjonskasse Figur 13 nedenfor viser hovedfunksjonene i en pensjonskasse. En grei hovedinndeling til forståelse vil være at pensjonskassen er delt i pensjonsforpliktelser overfor medlemmene, såkalte passivafunksjoner (gult), og i avsatte midler til forvaltning, såkalte aktivafunksjoner (rødt). Disse funksjonene må imidlertid avstemmes mot hverandre, noe som gjøres i stresstester og i likviditetsstyringen. Hovedfunksjoner som arbeider både med aktiva og passiva siden, er skissert med grønt. Sentralt i pensjonskassen er et IT-system som holder oversikt på medlemsføringen. Systemet utfører vedlikehold og registrering av pensjonskassens aktive medlemmer, ulike typer av pensjonister og de oppsatte rettighetene. Lønnssystemet er koblet opp mot dette IT-systemet. Hovedmålsettingen med en pensjonskasse er å foreta rettmessig utbetaling av pensjoner i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser. Det som leder opp mot en utbetaling, er å foreta riktig pensjonsberegning. Dette krever også kunnskaper om folketrygden og samordningslovens bestemmelser. Pensjonskassens ansvarshavende aktuar skal etterse at pensjonskassen drives på en forsikringsteknisk forsvarlig måte, samt at det også utarbeides en forsikringsstrategi. I aktuarfunksjonen ligger ansvar for å inneha riktige tariffer og for øvrig forholde seg til de lover og regler som gjelder for en pensjonskasse. Funksjonen krever stor grad av rådgivning overfor pensjonskassens ledelse. Figur 11 Hovedfunksjoner i en pensjonskasse 16

17 Figur 12 Fullt tjenestespekter for en "nøkkelferdig" pensjonskasse Drift av pensjonskasse i egen regi For å forestå drifting av en pensjonskasse, må det være en forståelse av hvilke funksjoner som skal utøves og man må ha den nødvendige kompetanse. Etablerte offentlige pensjonskasser har enten en nøkkelferdig leveranse uten egne ansatte eller egen bemanning. Alle innkjøp på aktivasiden (fonds, aksjer) skjer som oftest etter råd og anbefalinger fra en investeringsrådgiver. Pensjonskassen må ha fastlagt sin egen investeringsstrategi og sørge for at alle plasseringer er i henhold til denne. For passivatjenester kan funksjonene deles opp (som nevnt over) i medlemsføring, pensjonsberegning og aktuartjenester. Pensjonskasser med egen drift har skaffet seg tilgang til et IT-system hvor det foretas medlemsadministrasjon. Dette for å holde oversikt og foreta vedlikehold på de aktive, pensjonister og de oppsatte rettighetene. Dette er nok den enkleste funksjonen å ha i eget hus. Det kreves imidlertid en integrasjon mellom pensjonssystemet og lønnssystemet. Pensjonsberegning kan utføres i eget hus, dette krever dog gode kunnskaper hos pensjonsberegner. Fagmiljøet kan ofte bli veldig begrenset og sårbart for sykdom, ferieavvikling mv. Det er mulig å inngå avtale med pensjonskonsulentselskaper om bistand i driftskritiske faser. Alle pensjonskasser må ha tilknyttet seg et konsulentselskap som har ansvarshavende aktuar. Dette er en tjeneste som alle pensjonskasser kjøper eksternt. Det er kun livsforsikringsselskapene som har egen ansvarshavende aktuar ansatt. Aktuarene skal påse at pensjonskassen driftes på en forsikringsteknisk forsvarlig måte. Administrasjon/regnskap er en tjeneste det er mulig å ha i eget hus. En pensjonskasses regnskap er noe spesiell i sin begrepsbruk og utforming og fordrer spesialkompetanse. Regnskapet er splittet i en selskapsdel (selskapsporteføljen) og en kundedel (kollektivporteføljen) og føringer og disponeringer må læres. Sentralt i årsoppgjørsdisponeringen er regnskapets resultatanalyse, som utføres av aktuar, og følger et detaljert regelverk i forsikringsvirksomhetsloven. De sist etablerte offentlige pensjonskassene har vært av typen "nøkkelferdige pensjonskasse", dvs. at man har eget styre og at alle øvrige tjenester kjøpes. Dette har vært innkjøp av aktuar, administrasjon, pensjonsberegning og utbetaling, medlemsregister, nettjeneste, kapitalforvaltning, regnskap og GKRS/NRS-beregninger (pensjonskostnadsberegninger for regnskapsformål). 17

18 3.4.3 Kjøp av tjenester Som nevnt over kan hele spekteret av pensjonskassetjenester kjøpes eksternt, da benevnt som nøkkelferdig pensjonskasse. Imidlertid er det viktig å understreke at ansvaret for en pensjonskasses drift ikke kan delegeres eller settes ut. Det er pensjonskassens styre som bærer det formelle ansvaret og som stilles til ansvar overfor Finanstilsynet Pensjonskassens styre I dag ledes Molde kommunale pensjonskasse av et styre på fem, med personlige varamedlemmer. Styret velger selv sin leder og nestleder blant de styremedlemmer som er oppnevnt av kommunen. Molde kommune oppnevner fire styremedlemmer med personlige vararepresentanter. Minst ett av disse styremedlemmene med personlig vararepresentant skal ikke ha noen tilknytning til pensjonskassen eller kommunen. Ett styremedlem med personlig vararepresentant oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, blant innskuddspliktige medlemmer og pensjonister i pensjonskassen Krav til kompetanse Ovenstående beskrivelser gir en skisse av pensjonskassers drift. Det er ønskelig at daglig leder (og styremedlemmene) innehar kunnskaper om de mest sentrale områder og interesse for en pensjonskasses drift. I valg av kompetanse er nok kunnskaper om aktiva tjenester dvs. kapitalforvaltning den mest kritiske, men også kompetanse på passivatjenestene og det å forstå sammenhengene mellom aktiva og passiva er viktige. Rundskriv fra Finanstilsynet vedr vurdering av egnethetskrav Finanstilsynet avga rundskriv 14/2015 om vurdering av egnethetskrav. Dette rundskrivet gjelder fra 1. januar 2016 og erstatter rundskriv 5/2012. Endringene er i hovedsak gjort for som følge av nye regler i finansforetaksloven som trådte i kraft fra 1. januar Personer i finansforetak som ikke tidligere er egnethetsvurdert skal meldes til Finanstilsynet. Finansforetakene gis frist til 1. januar 2017 med å gi slik melding. Se eventuelt: pdf For tilnærmet alle virksomheter under tilsyn av Finanstilsynet er det stilt krav til at styremedlemmer, daglig leder eller annen person som faktisk leder virksomheten, skal oppfylle visse egnethetskrav. Kravet kommer i utgangspunktet til uttrykk ved at søknad om tillatelse til å drive konsesjonspliktig virksomhet avslås dersom noen av de nevnte personene: Ikke kan antas å ha den nødvendige erfaringen til å utøve stillingen eller vervet, Er dømt for et straffbart forhold, og det utviste forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte (hederlig vandel), eller I stilling eller ved utøvelse av andre verv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte (skikkethet). I rundskrivet heter det at etter at en konsesjon er gitt, er det foretaket som har plikt til å påse at lovens krav til egnethet er oppfylt. For pensjonskasser, og kanskje spesielt for pensjonskasser med intern daglig leder kan denne egenkontrollen være problematisk. Ref. også forsikringsvirksomhetsloven 2-1 Konsesjon. Regelverket er følgelig innrettet mot hva som ikke godtas av misligheter hos daglig leder og styret, og er ikke spesifikk på hvilke kunnskaper/kompetanse som bør innehas. Vår erfaring fra diverse styrer er 18

19 at det tar tid for styremedlemmer å opparbeide seg nødvendige kunnskaper til å understøtte daglig leder i dennes problemstillinger Oversikt over pensjonskasser i Norge med offentlig tjenestepensjon 19

20 4 Kostnadsdriverne i pensjonsordningen 4.1 Pensjonskostnad og pensjonspremie Pensjonskostnad (regnskapsført kostnad) er nåverdien årets opptjening av pensjon inklusiv forventet lønnsvekst og pensjonsregulering. Fremtidig pensjon tar utgangspunkt i en beregning av de fremtidige årlige forventede pensjonsutbetalingene som den ansatte vil motta når den ansatte går av med pensjon. De forventede pensjonsutbetalingene avhenger av selve pensjonsplanens definisjoner av pensjon samt forutsetninger om f.eks. levetid og lønn og G utvikling. De forventede pensjonsutbetalingene fordeles mellom hvor lenge den ansatte har vært ansatt (opptjent pensjonsforpliktelse) samt den pensjonen som skal opptjenes i år. Resten av pensjonen skal opptjenes i fremtiden. Deretter diskonteres de fordelte pensjonsutbetalingene til i dag for å finne verdien uttrykt i dagens kroneverdi. Eksempelperson. Ansatt for 15 år siden, jobber i år, og har deretter 13 år til pensjonsalder. Da er 15/29 av pensjonen opptjent, og i år skal 1/29 opptjenes, og det gjenstår 13/29, Beregning av pensjonsverdiene bygger på følgende økonomiske og aktuarmessige forutsetninger: Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente, forventet avkastning på pensjonsmidler, lønnsutvikling, regulering av løpende pensjon og regulering av Folketrygdens grunnbeløp Aktuarmessige forutsetninger: Demografiske faktorer (alder, kjønn, dødelighet, uførhet), frivillig avgang mv. Pensjonspremie (det som faktisk innbetales - likviditet) er den innbetaling som er nødvendig for at endringen i de opptjente pensjonsrettigheter skal være finansiert i henhold til forsikringsavtalen. Det er reglene for livsforsikringsvirksomhet som bestemmer et minstekrav til finansiering. Beregning av de påløpte pensjonsrettigheter avviker fra beregningen av de opptjente pensjonsforpliktelsene. Premieberegningen tar ikke høyde for fremtidig lønnsøkning eller regulering av pensjonsrettighetene og minstekrav til diskonteringssatsen (beregningsrenten, grunnlagsrenten) fastsettes av Finanstilsynet. For pensjonskasser vil Finanstilsynet fastsette grunnlagsrenten. KLP står fritt (etter ) til selv å fastsette sin grunnlagsrente. Reduksjon i grunnlagsrente påvirker ikke pensjonskostnaden. En lav grunnlagsrente har en likviditetseffekt ved at dagens premieinnbetaling øker, men vil samtidig gi bedre renteresultat og høyere overskudd i fremtiden. Effekten av grunnlagsrenteendringen er den samme uavhengig av om ordningen er i egen pensjonskasse eller i et livselskap. Premien tar også hensyn til dødelighet, uførerisiko mv, men ikke turnover Ved hver lønnsregulering beregnes ny årlig premie for den nye, høyere rettigheten. I tillegg må det innbetales en engangspremie for å dekke differansen mellom ny og gammel premie for opptjent medlemstid. 20

21 Figur 13 Illustrasjon av sparing og utbetaling i en pensjonsordning Figuren med «pensjonspyramiden» over viser de grunnleggende mekanismer i en pensjonsordning. Høyden på pyramiden representerer hvor mye midler som må være oppspart ved pensjonering. Dette bestemmes av pensjonsnivå, tiltredelsesalder, pensjonsalder og forventet levealder. Grunnlagsrente (avkastning) bestemmer hvor mye av oppsparingen som må innbetales årlig og hvor mye årlig avkastning på kapitalen bidrar med. Når den ansatte får en lønnsjustering, medfører dette at pensjonsnivået øker (høyden på pyramiden øker). Dette illustreres i figuren på neste side. Hvert år med lønnsøkning gir en ny og brattere oppsparingskurve Figur 14 Illustrasjon av effekten av lønnsøkning 21

22 Hvis vi beveger oss frem til pensjonsalder og betrakter oppsparingskurven fra toppen av pyramiden i figur 14, vil vi se en «hengende» rød premieinnbetalingskurve som følge av alle tidligere lønnsreguleringer. Den rette grå linjen representerer pensjonskostnadsberegningene som tar hensyn til fremtidig lønnsvekst. Figur 15 Illustrasjon av forskjellen mellom pensjonskostnad og pensjonspremie 22

23 4.2 Kostnadsdriverne i en pensjonsordning Virksomhetens pensjonskostnader påvirkes av flere forhold og på flere nivåer. Grunnleggende for kostnadene er de pensjonsytelser som er avtalt av tariffpartene og samordningskostnadene i forhold til Folketrygden. Disse ytelsene bestemmes igjen av lønn, ansettelsestid og deltidsfaktor. Ytre forhold som regulering av Folketrygdens grunnbeløp, «G» og det generelle rentenivået har stor betydning. Jo lavere rentenivå, desto dyrere blir pensjonsordningen. Regulering av G påfører kostnader til regulering av oppsatte rettigheter og pensjoner under utbetaling. Figur 16 Oversikt over de ulike kostnadsdriverne i en kommunal pensjonsordning Forholdet mellom G-regulering, rentenivå og lønnsvekst påvirker også kostnadene. Alders og kjønnsfordeling spiller en begrenset rolle for kostnadene og kan heller ikke påvirkes i særlig grad. Den viktigste faktoren som virksomheten kan påvirke er pensjoneringsalder. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalder bestemmes av: Særaldersgrenser Uføretilfeller Uttak av tidligpensjon (AFP + 85-årsregel) Kommunen kan ved en aktiv arbeidsgiverpolitikk bidra til at ansatte står lengre i jobb. Ved egen pensjonskasse vil kommunen nyte godt at dette arbeidet gjennom lavere pensjonskostnader. 23

24 Figur 17 Illustrasjon av uføretilfelle Figuren over illustrerer en person som blir ufør ved 55 år i stedet for å pensjoneres ved 67 år. Det medfører at oppsparingstiden reduseres fra 32 år til 20 år og forventet utbetalingstid øker fra 15 til 27 år. Dette kan innebære en merkostnad på MNOK Demografisk analyse Nedenfor er en oversikt over nøkkeldata oppgitt fra KLP og hentet fra overførte medlemsdata. KLP kommuner og bedrifter Nesset kommune Midsund kommune Molde kommune Nye Molde kommune Gjennomsnittsalder aktive 43,5 45,86 42,95 40,73 41,44 Pensjonsgrunnlag aktive Pensjonsgrunnlag pr årsverk Sum pensjonsgrunnlag aktive Snitt aktuell deltid 69,90 % 64 % 66 % 66 % 66 % Uføreandel 10,62 % 12,33 % 10,92 % 10,17 % 10,45 % Kvinneandel aktive 75,02 % 73,23 % 77,24 % 71,89 % 72,47 % Antall aktive Antall oppsatte Uføreandel er oppgitt fra KLP. For kommunene er det beregnet fra bestandsdata som andel uføre i prosent av alle uføre, aktive og oppsatte under 67 år. På grunn av den tariffbestemte premieutjevningen i KLP vil kommunenes profil på demografi og lønn innvirke på om man har en underliggende kostnad som er høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Kommuners og virksomheters aldersprofiler endrer seg over tid. For eksempel øker gjennomsnitts- 24

25 alderen i sum for norske kommuner. Det som blant annet påvirker den enkelte virksomhets aldersprofil er gjennomsnittsalder på nyansatte og uttak av tidligpensjon. Varig avvik på disse elementer medfører varig avvik fra gjennomsnittsprofilen Demografi basert på Gabler indekser grunnlag for «Normalpremie» Gabler har gjort beregninger av alle kommuner i Norge basert på innrapporterte data til PAIregisteret. I tillegg til PAI-dataenes 144 variabler, har Gabler lagt inn generelle forutsetninger på G- regulering og tjenestetid. Beregningene er relevant fordi det er kommunenes gjennomsnittlige pensjonskostnader som vil bestemme nivået på gjennomsnittspremien i KLP. PAI-data inneholder ikke data om uførhet og tidligpensjon. Lønn Alder Antall menn Antall kvinner Tjenestetid Lønnsregulering Stillingsprosent Stillingsprosent Figur 18 G-Indeks alle kommuner (% av pensjonsgrunnlaget) Figuren over viser underliggende pensjonskostnader for alle kommuner sortert med den «dyreste» kommunen til venstre og den «billigste» til høyre. Innenfor utjevningsfellesskapet til KLP varierer underliggende kostnad fra 2,5 %-poeng over gjennomsnittet til 1,5 %-poeng under gjennomsnittet. KLP gir ikke innsyn i hvordan gjennomsnittspremien regnes ut, men etter våre beregninger, basert på mottatte medlemsopplysninger, finner vi godt samsvar ved å bruke tariff for levetid «K2013» og tariff for uførhet «IR73» med ny uførepensjon og med hensyn til levealdersjustering. 25

26 Vi får da følgende grunnpremieberegninger for kommunene: Beregnet grunnpremie i prosent av pensjonsgrunnlag (2016) 8,34 % Nesset kommune 7,83 % Midsund kommune 7,41 % Molde kommune 7,54 % Nye Molde kommune 8,67 % KLP-premie Relativt til KLP får vi da følgende resultat: Prosentpoeng sammenlignet med KLP Prosentvis sammenlignet med KLP Årlig kostnad sammenlignet med KLP Nesset -0,33 % -3,81 % Midsund -0,84 % -9,69 % Molde -1,26 % -14,53 % Nye Molde -1,13% 2-13,03 % Tabellene over viser at alle tre kommuner har lavere grunnkostnad enn gjennomsnittet i KLP. Molde og Midsund ligger vesentlig lavere, mens Nesset ligger nærmere gjennomsnittskommunen. I sum ville nye Molde ha en forventet lavere grunnpremie på MNOK 9,5 sammenlignet med gjennomsnittspremien i KLP for Fordeling aktive, pensjonister og tidligere ansatte med oppsatte rettigheter Figurene nedenfor viser medlemmene i kommunenes pensjonsordninger etter alder og medlemsstatus basert på mottatte data. Molde kommune har relativt flere unge aktive enn Midsund og vesentlig flere enn Nesset. Det er en av forklaringene på hvorfor Molde har lavere grunnpremie enn Midsund og Nesset. Molde har vesentlig høyere andel oppsatte rettigheter enn de to andre kommunene. Dette virker i motsatt retning når det gjelder kostnader. Store kommuner har normalt høyere andel oppsatte enn små kommuner. Dette antar vi har sammenheng med at det er færre alternative jobbmuligheter i mindre kommuner. Vi har ikke data på andelen oppsatte i KLPs utjevningsfellesskap. I en egen pensjonskasse står man risiko for å måtte dekke utbetaling av uførepensjon eller tidligpensjon for den oppsatte rettigheten. Med utjevnet premie i KLP betaler man en bruttogarantipremie for å finansiere slike hendelser utjevnet på alle medlemmer. Kommunene har ansvaret for G-regulering av de oppsatte pensjonsrettene uavhengig av pensjonsløsning. 2 I nåverdiberegning av differansen av fremtidige premier har vi som en sikkerhetsmargin antatt at denne differansen vil være lavere over tid, dvs benyttet en gjennomsnittlig differanse i fremtiden på 0,8%. 26

27 250 Aldersfordeling Molde Oppsatt Ufør 85 Års-regel Særalder 100 Førtid Alderspensjon 50 Aktiv Figur 19 Medlemmer etter status Molde kommune 25 Aldersfordeling Midsund Oppsatt Ufør 85 Års-regel Særalder Førtid Alderspensjon 5 Aktiv Figur 20 Medlemmer etter status Midsund kommune 27

28 30 Aldersfordeling Nesset Oppsatt Ufør 85 Års-regel Særalder Førtid Alderspensjon Aktiv Figur 21 Medlemmer etter status Nesset kommune 250 Aldersfordeling nye Molde Oppsatt Ufør 85 Års-regel Særalder Førtid Alderspensjon Aktiv Figur 22 Medlemmer etter status nye Molde kommune Figuren over viser fordelingen for nye Molde. Midsund og Nesset kommuner er så små relativt til Molde at effekten av sammenslåingen knapt er merkbar på aldersfordeling i kommunen. 28

29 4.3.3 Uførehistorikk Uføre- og tidligpensjoneringsmønster er det området hvor virksomheter gjennom sin personalpolitikk har størst påvirkning på pensjonskostnadene. Dette er også et område hvor forsikret løsning med premieutjevning og egen pensjonskasse skiller seg fra hverandre. For uttak av AFP kan man også som medlem av KLP velge om man vil ta kostnadene selv eller om man ønsker å utjevne kostnadene med andre kunder i KLP. For uførhet og all annen tidligpensjon kommer besparelser kommunen til gode i egen pensjonskasse, mens det er utjevningsfellesskapet som får kostnadseffektene dersom kommunen skulle velge en utjevnet løsning i KLP. Vi har analysert utførehistorikken til Midsund, Molde og Nesset. I figurene nedenfor vises uføretilfellene for kommunene for perioden Den grønne stiplede linjen viser forventet årlig antall uføretilfeller for aktive og oppsatte basert på uføretariff IR73. Livselskapene gir erfaringsmessig et påslag på minimum 30% (heltrukket grønn linje) på tariffen for offentlig sektor. 134 Figur 23 Uføreutvikling Molde (årsverk) Den røde stiplede kurven viser observerte uføretilfeller i Molde kommune basert på medlemsdata som varierer mellom 1 og 134(!) uføre årlig (i årsverk). Tarifforventningene er justert for endring i antall ansatte det enkelte år. Dette uførehoppet i 2015 og 2016 skyldes dårlige data hvor uføredato er satt feilaktig. VI har derfor normalisert utviklingen over perioden med samme antall uføre totalt. Vi antar at Molde har hatt en relativt stabil uføreutvikling som grafen viser er lavere enn antatt premietariff i hele perioden. 29

30 Figur 23 Uføreutvikling Midsund (årsverk) Uføreutviklingen i Midsund er også noe lavere enn med tarifforutsetningene, men fordi kommunen har relativt få ansatte så svinger resultatet relativt mye fra år til år fra null uføre som i 2016 til 5 uføre i Figur 25 Uføreutvikling Nesset (årsverk) Uføreutviklingen i Nesset har vært lavere enn tarifforutsetningene i hele perioden. 30

31 142 Figur 24 Uføreutvikling Nye Molde (årsverk) Vi har også for nye Molde fordelt uføretilfellene som i datafilen på Molde er oppgitt som nye uføretilfeller i 2015 og 2016 på hele perioden. For Nye Molde samlet ligger da uføreuttaket midt mellom grunntariffen IR73 (stiplet grønn linje) og IR73 x 1,3. I gjennomsnitt er differansen på 4 årsverk hvert år. Gjennomsnitt forventet uførepensjon (nye regler) fra tjenestepensjonsordningen for uføre er estimert til NOK for aktive og NOK for oppsatte. Av uføresakene i Nye Molde kommer 85 % fra aktive og 15 % fra oppsatte. KLP har i forbindelse med en annen pensjonsanalyse vi har foretatt i 2017 hevdet at selskapet kan ha ligget på IR73+30% tidligere, men at uføretariffen nå er nærmere ren IR73. Vi konstaterer at uføreandelen i Nye Molde ligger 15% lavere enn oppgitt uføreandel i KLP. Dersom denne tendensen vedvarer vil Nye Molde kunne forvente om lag MNOK 3 lavere uførekostnader sammenlignet med KLPs uførepremie ved opprettholdelse av egen pensjonskasse og innlemming av Midsund og Nesset kommuner 3. Dersom dette uføreuttaket holder seg fremover vil hele uføreresultatet i regnskapet tilbakeføres som overskudd i pensjonskassen, mens det i KLP først deles mellom selskapet og kundene og dernest deles denne halvparten mellom alle kundene (også de med negativt individuelt uføreresultat). 3 Estimatet legger til grunn 85/15 uføresannsynlighet for aktive og oppsatte og gjennomsnitt utbetalingstid på 15 år. 31

32 4.3.4 Tidligpensjoneringsmønster Figuren nedenfor viser fordelingen mellom yrkesaktive og pensjonerte, samt årsaken til å være pensjonert (Uførhet eller tidligpensjon) for de tre kommunene. Årlig pensjonsutbetaling fra pensjonsordningen for en AFP65-pensjonist er om lag NOK høyere enn for en uførepensjonist. Det er derfor kostnadsmessig gunstig å ha uføre over 62 år dersom alternativet til dette ville vært tidligpensjon. Molde Nesset Aktiv Ufør Førtid Aktiv Ufør Førtid Midsund KLP (data fra ) Aktiv Ufør Førtid Aktiv Ufør Førtid Figur 28 Status på ansatte mellom 62 og 67 år Vi ser at alle tre kommuner har nær 50% av medlemmer fremdeles i jobb mellom 62 og 67 år, mens om lag en fjerdedel tar ut tidligpensjon. Andelen uføre er likt i alle kommunene og også sammenlignet med siste tilgjengelige data fra KLP med rett under 30%. 32

33 Nye Molde har en gunstig situasjon hvor mange ønsker å jobbe til de er 67 og relativt færre tar ut tidligpensjon enn i fellesordningen. Dersom nye Molde hadde hatt samme fordeling mellom aktiv, ufør og tidligpensjonist som oppgitt av KLP per , ville det medføre i lavere kostnad årlig på om lag MNOK 7 eller 0,8% av pensjonsgrunnlaget. KLP har hevdet at fordelingen ikke er representativ for dagens situasjon, men KLP har når det gjelder status på medlemmer mellom 62 og 67 foreløpig avslått å gi oppdaterte opplysninger. 33

34 5 Finansiell sammenligning Følgende faktorer har økonomisk betydning ved valg av pensjonsløsning: Årlige effekter o Pensjonsopptjening o Uføreutvikling o Tidligpensjonering o Administrasjonskostnader o Rentegarantikostnad og egenkapitaltilførsel o Finansavkastning Finansavkastning har historisk vært høyere i pensjonskasser enn i KLP. Pensjonskassen har mulighet til å ha en annen investeringspolitikk enn KLP og har mulighet til fleksibel kapitaltilførsel. Imidlertid har vi ikke lagt inn en forventet meravkastning på kapitalforvaltningen. Fordelen med en pensjonskasse er at kommunen kan selv velge risikonivå og hvem som skal forvalte kapitalen. Verdien av årlige forskjeller må sees på i et nåverdiperspektiv. Besparelser i år kan fortsette i en årrekke. Horisonten for besparelser er satt til 15 år i analysen. En noe forenklet metode blir da å estimere nåverdien ved å multiplisere året forskjell med 15. En nedleggelse av pensjonskassen vil lede til at det vil bli frigjort kapital på ca MNOK 244. Frigjøringen oppstår fordi KLP benytter sin egen kapitalbuffer som er oppspart av alle andre kommuner, til å dekke det samlede kapitalbehovet for en pensjonsordning. Frigjøring av kapital kan gjøres når som helst og «pengene blir ikke borte». De er investert på en annen måte. Premiene i pensjonskassen blir lavere enn i KLP og nåverdien av de fremtidige premiebesparelser er høy. En pensjonskasse etableres nettopp i de situasjoner hvor KLP krever for høye premier sammenliknet med de premier som kan beregnes for pensjonskassen. Kapitalbinding i en pensjonskasse er den eneste måten å oppnå den fremtidige premiebesparelsen. Dersom frigjøring av kapital skyldes svak kommunal økonomi og kommunen ikke får adgang til lånemarkedene, så skal ikke en pensjonskasse etableres fordi «det er dyrt å være fattig». 34

35 Samlet sett vil kostnadene over en 15 års periode være MNOK høyere ved å velge KLP som fremtidig leverandør sammenliknet med det å beholde Molde kommunale pensjonskasse. Men for å oppnå denne økonomiske besparelsen må kommunen binde MNOK 244. Det er viktig å merke seg at de MNOK 244 er en sikkerhetsstillelse, ikke et økonomisk tap. Avkastningen på denne kapitalbindingen er høy. 5.1 Premie for årets pensjonsopptjening Sammensetning av dagens aktive har betydning for beregningen årets opptjente ytelser og premien som blir beregnet. Lavere opptjent ytelse gir lavere premie. Færre som kan pensjoneres med særaldersgrenser gir lavere premier. Lavere alder gir lavere premie. Flere menn enn kvinner gir lavere premier. Opptjening av pensjonsytelse påvirker selve premieberegningen. Det er således en rekke forhold som påvirker premien for årets pensjonsopptjening og disse forholdene kan dra i forskjellige retninger. I en fellesordning betaler alle deltagere samme premie i prosent av pensjonsgrunnlaget (utjevnet premie). Hver pensjonsordning har sin egen «naturlige» premie. Differansen mellom utjevnet premie og den naturlige premie bestemmer om kommunen er en nyter (naturlig premie er høyere enn utjevnet premie) eller en yter (naturlig premie er lavere enn utjevnet premie). Problemstilling av typen yte/nyte gjelder ikke bare opptjening av premie, men egentlig all type forsikring. Når forskjellen er stor mellom den utjevnede premie og den naturlige premien vil man foretrekke å være selvforsikret (altså pensjonskasse). Det enkleste hadde være om KLP i sin rapportering hadde rapportert kommunens yte/nyte balanse. Tallene er tilgjengelig i KLP, men de gjøres ikke tilgjengelig for kommuner dersom man ikke aktivt krever den type opplysning. Premie Pgrunnlag Prosent ,34% Nesset ,83% Midsund ,41% Molde ,54% Nye Molde Vi har gjort beregning av årets forsikringspremie for aktive medlemmer for de tre kommunene basert på mottatte FNO data. Tilskuddet i denne beregningen utgjør 7,54%. Dette skulle gi en forskjell på ca 1,1%. Årsaken til denne differansen er at den beregnede premien for 2017 for hver ansatt pr avviker fra KLPs utlignede premie. Rangeringen mellom kommunene viser at Molde er rimeligst, fulgt av Midsund og deretter Nesset. Forskjellen kan forklares ned på sammensetningen av ansatte i de tre kommunene. Beregningen fremover i tid er basert på en generell lønnsvekst på 3%. KLP og pensjonskassen starter med hhv 8,67% og 7,54% i årlig premie. Over tid forventer vi at forskjellen mellom pensjonskassen og 4 I nåverdiberegning av differansen i fremtidige premier har vi som en sikkerhet antatt at denne differansen vil være lavere over tid enn den observerte forskjellen pr 2016 på nær 1,2%, vi har her benyttet en gjennomsnittlig differanse i fremtiden på 0,8%. 35

36 KLP blir mindre og at pensjonskassens premie etter 15 år er økt ca 0,6%-poeng og KLP premien er uendret. 5.2 Administrasjonskostnader De rene administrasjonskostnadene målt i prosent av pensjonsgrunnlaget er ca 0,9% i pensjonskassen. KLPs kostnader utgjør ca 0,3%. Pensjonskassen har en ansatt. Pensjonskassens økonomiske rapportering er langt mer detaljert enn den rapportering som KLP leverer. Kostnadene i Molde kommunale pensjonskasse basert på regnskap 2016 gir følgende kostnadsbilde sammenlignet med alternativ kostnad dersom Molde hadde vært medlem i KLP. Vi har satt opp et tenkt kostnadsbilde for et sammenslått Nye Molde 5. Dersom man kun sammenligner fakturerte administrasjons- og forvaltningskostnader (rad A + B i tabellen) så fremstår KLP som rimeligere enn pensjonskassen med TNOK i KLP for Nye Molde mot TNOK i pensjonskassen basert på data i For å få en reell sammenligning så må man ta med alle kostnader som faktureres og som ikke forblir som midler på kontrakten i KLP og alle midler som innkreves av pensjonskassen som ikke forblir i kassen eller tilbakeføres som overskudd i regnskapsdisponeringen. Tar man hensyn til dette og inkluderer rad A, B, C, D E og F i tabellen blir sammenligningen TNOK belastet i Nye Molde pensjonskasse mot alternativt TNOK for Nye Molde i KLP. Fakturert rentegarantipremie er ikke en kostnad i pensjonskassen. Midlene tilbakeføres som overskudd ved årets slutt. For en kommune vil det være fordelaktig å betale liten eller ingen rentegarantipremie og i stedet dekke eventuelle underskudd fra egenkapitalen. Dette er fordi kommunen ikke er skattepliktig. 5 Molde kommunale pensjonskasses faktiske kostnader økt forholdsmessig med økning Nesset og Midsund 36

37 Administrasjonsreserve er ikke en kostnad i en pensjonskasse da midlene forblir på kontrakten og tilbakeføres som overskudd ved utbetaling av pensjoner. I tillegg til dette så kommer effekten av forbrukt administrasjonsreserve ved utbetaling av pensjoner. Dette tilbakeføres i pensjonskassen, men er en kostnad i KLP. Dersom Molde hadde vært medlem i KLP i 2015 ville dette utgjort om lag TNOK I KLP krever årlig egenkapitaltilskudd fra medlemmene som for 2017 er oppgitt til 0,35% av reserven. Dette ville utgjort MNOK 4,7 for Molde og MNOK 6,0 for Nye Molde. 5.3 Rentegarantipremie Rentegarantipremie som betales til KLP tildeles i prinsippet KLPs opptjente egenkapital. Kommunen har ingen eierandel i den opptjente egenkapitalen i KLP i den forstand at kommunen aldri vil få en andel utbetalt. Kommunen eier derimot den opptjente egenkapitalen i en pensjonskasse. Pensjonskassen kan også bestemme om det skal innbetales rentegarantipremie eller egenkapital. Den økonomiske effekten er den samme for pensjonskassen, men det er rimeligere for kommunen å betale inn egenkapital, da den ikke belastes med arbeidsgiveravgift. Da kommunen ikke få eierskap til den opptjente kapital, vil rentegarantipremie på 0,18% av premiereserven (0,3% av lønn) være en kostnad. 5.4 Egenkapital til KLP Innbetaling av egenkapital til KLP vil være ca 2,7% - 3% av premiereserven (ca MNOK 51 for Molde kommune. Midsund og Nesset har allerede innbetalt ca MNOK 11). Deretter vil det årlig innbetales ny egenkapital basert på KLPs strategi. Egenkapitalinnskudd i KLP gjøres opp i kroner, men kalkylen er basert på en «reservebrøk». Når egenkapitalinnskuddet foretas beregnes kravet til innskudd som pensjonsordningens premiereserve multiplisert med egenkapitalprosenten. Egenkapitalprosenten fastsettes som egenkapitalkravet i prosent av den samlede premiereserve. Når verdien av egenkapital skal beregnes etter at innskuddet er gjort beregnes verdien som en «reservebrøk». Reservebrøken tilsvarer forholdet mellom pensjonsordningens premiereserve og premiereserven i KLP. Innskutt kapital gir ingen rente eller utbytte. Dette betyr at dersom reservebrøken endres i perioden så endres verdien av innskuddet. Verdien reduseres dersom Molde kommune har en svakere vekst i premiereserve enn veksten i KLPs samlede premiereserve. KLPs samlede premiereserve vokser med 7% og dersom premiereserven i Molde kommunes pensjonsordning vokser med 6,2%, slik at kommunens reservebrøk faller vil dermed verdien av innskuddet reduseres. Verdiutviklingen av egenkapitalinnskuddet i KLP følger endringen i reservebrøken. Dersom alternativet er å investere et egenkapitalinnskudd i en pensjonskasse, så vil innskuddet få en avkastning lik avkastningen på kapitalen som oppnås i markedet. Kostnaden forbundet med innskudd av egenkapital i KLP tilsvarer tapet av direkteavkastning samt tap som følge av redusert reservebrøk. KLP står fritt til å kreve ytterligere innbetaling av egenkapital dersom det etter KLPs syn, er nødvendig. Avkastning på egenkapitalen inngår i KLPs opptjente egenkapital. Opptjent egenkapital holdes i KLP i all fremtid og tilhører ikke den enkelte kunde. Dersom Molde kommune på et senere tidspunkt ville flytte til/fra KLP eller reetablere egen pensjonskasse vil opptjent egenkapital ikke bli utbetalt. 37

38 Opptjent egenkapital fordeles ikke ut på de enkelte kunder i KLP. Kapitalen betales heller ikke ut ved fraflytting. Innbetalt egenkapital omfordeles mellom kundene i KLP. De kunder som har sterkest vekst i reserven får en høyere reservebrøk, og dermed en høyere «eierandel». Kommunen har i prinsippet ingen eierrett til den opptjente egenkapitalen i KLP. En innbetaling på MNOK 51 i egenkapital i KLP sammenliknet med MNOK 51 i en pensjonskasse, gir et tap tilsvarende den risikofrie avkastning på 2% samt en evt 0,8% reduksjon i reservebrøken, kan altså gi et årlig tap på ca 2,8%. Over en 15 års periode tilsvarer dette ca 11% av de samlede egenkapitalinnskudd over perioden. Innskutt egenkapital blir i Kommunens regnskap normalt innregnet til historisk kost, som tilsvarer innbetalt verdi, selv om verdien ved fraflytting vil være et annet beløp. Samlet frigjøring av kapital for reduksjon av lånegjeld, blir da MNOK 244. Ved frigjøringen oppstår det krav om betalbar skatt på MNOK 22 som vil redusere denne effekten. 5.5 Selskapsbuffer i KLP KLP bygger opp bufferkapital som ikke blir utbetalt når en kunde flytter fra KLP til en pensjonskasse. Kundene i KLP er dermed med på å bygge opp en buffer som de ikke får eiendomsrett til. Det er KLP som bestemmer og disponerer over denne kapital. For å illustrere dette har vi satt opp oversikt over tilsvarende midler som pensjonskassen hadde pr Figuren viser at bufferkapital tilsvarende 8,71% av premiereserven i KLP ikke kan flyttes ut av KLP, selv om kunden har vært med å bygge opp denne kapitalen. Kommunene Midsund og Nesset legger beslag på en selskapsbuffer i KLP. Dette er en buffer KLP må opprettholde for å kunne drive effektivt. Kommunene eier altså ikke denne kapitalen, men må betale for at kapitalen skal opprettholdes også i fremtiden. Dersom Midsund og Nesset (og eventuelt Molde) blir i KLP, vil kommunene tape på ytterligere oppbygging av selskapsbuffer i KLP. 5.6 Flytting til KLP Molde kommune har egen pensjonskasse. Dersom Molde kommune flytter ordningen til KLP vil pensjonskassen realisere alle sine eiendeler. Ved eventuell overføring til KLP vil MPK måtte innbetale forsikringstekniske midler basert på KLPs beregningsgrunnlag samt innbetaling av egenkapital. Differansen mellom samlede eiendeler og KLPs samlede krav til innbetaling av midler, vil i prinsippet bli frigjort som tilbakebetaling av innskutt egenkapital eller som overføring til premiefond. 38

39 Den kapitalen som frigjøres kan benyttes til andre formål. Det legges til grunn at kapitalen ikke øker det kommunale forbruket men brukes til gjeldsnedbetaling og dermed sparte rentekostnader. Følgende tabell viser samlede midler pr Midlene er fordelt på KLPs metode for fordeling av midler, nemlig de midler som tilhører Kommunen og som kan flyttes fra KLP, og de midler som tilhører KLP og som ikke kan flyttes fra KLP. I en pensjonskasse er skille mellom selskapsmidler og kundemidler ikke så viktig, fordi deltakerne i pensjonskassen vil avtale hvordan midler skal fordeles. Ved en nedleggelse av pensjonskassen vil selskapsmidler og kundemidler overføres til KLP, men selskapsmidlene blir omgjort til kundemidler. Dersom en pensjonsordning overføres fra KLP til pensjonskassen, vil kun kundemidler flyttes. En kunde i KLP har ikke eierskap til fellesmidlene. KLP har en samlet buffer på 23,6%. Av denne bufferen vil 14,28% kunne flyttes. Resten av bufferkapitalen tilhører KLP og kan ikke flyttes. MPK har en samlet bufferkapital på 29,00% som tilsier at MPK har vesentlig høyere kapitalbinding enn KLP. En pensjonskasse kan i prinsippet holde en lavere kapitalbinding enn KLP. KLP er avhengig av å holde høy egenkapital for blant annet å sikre en god kredittrating for konsernets opplåning og å tilfredsstille Solvency II. Molde står friere enn KLP til å kreve inn egenkapital eller rentegarantipremie når det trengs. Pensjonskassen kan derfor ha lavere nivå innbetalt på forskudd fordi Kommunen kan innbetale etterskuddsvis dersom det er nødvendig. Ved en tenkt nedleggelse av pensjonskassen og overføring til KLP vil ca MNOK 244 frigjøres til sammen, fordelt på ca MNOK 57,4 som tilbakebetaling av innskutt kapital og resten som overføring 39

40 til premiefond. Beløp i TNOK KLP '16 Molde '16 Molde 16 i Kr "Frigjøring" PREMIERESERVE 100,00% 100,00% Ukjent SELSKAPSBUFFER Egenkapital opptjent 3,19% 6,10% Merverdi obligasjoner 2,49% 0,00% - Kursreserve 2% 2,00% 2,00% Risikoutjevningsfond 1,03% 1,89% Samlet selskapsbuffer 8,71% 9,99% KUNDEBUFFER Egenkapital innskutt 3,08% 7,31% Tilleggsavsetninger 6,38% 7,95% Kursreguleringsfond over 2% 5,44% 3,74% Samlet kundebuffer 14,91% 19,01% Samlet Buffer 23,62% 29,00% Frigjøring av kapital og fremtidige kostnader Frigjort kapital kan i prinsippet brukes til forbruk. «Verdien» av dette merforbruket er verdsatt til alternativ anvendelse, som f.eks kan være å redusere lånegjeld. Besparelsen i lånegjeld tilsvarer kredittkostnaden, som er satt til 0,5%. Over 15 år med 0,5% rentebesparelse vil denne frigjøringen utgjøre ca 6,6% av den frigjorte kapitalen. En frigjøring på MNOK 244 vil da ha en rentebesparelse på ca MNOK 16 i nåverdi. I denne nåverdianalysen legges det til grunn en horisont på 15 år og diskontering av fremtidige kontantstrømmer er basert på swaprenter pr Når det gjelder innskutt egenkapital vil kommunen tape 2% avkastning på egenkapitalen og 2% på all ny egenkapital. Tapet oppstår fordi den risikofrie avkastningen på 2% på egenkapital overføres til opptjent egenkapital samt at premiereserven i KLP som helhet vokser raskere enn veksten i kommunens premiereserve. Dette betyr at kommunen går glipp av avkastning på egenkapitalen samt at eierbrøken går ned. Dette er en kostnad og tilsvarer en nåverdi på 17,8 % av den innbetalte egenkapitalen. I utgangspunktet kan vi da konkludere med at kapitalfrigjøring leder til sparte lånekostnader, men tapet av innskutt egenkapital er større. Dette er normalt en god grunn til å foretrekke pensjonskasse fremfor forsikring i KLP. Et problem som kan oppstå i en avvikling av pensjonskasser, er relatert til visse type eiendeler. Investeringer i eiendom og private equity er eksempel på slike eiendeler som er vanskelig å realisere på kort sikt, fordi likviditeten i den type eiendeler er begrenset. Dette betyr at avviklingsperioden for en pensjonskasse med slike investeringer er lengre enn for andre investeringer. Dersom markedet får kjennskap til at en investor må selge og har dårlig tid, vil prisene kunne være lavere enn om pensjonskassen hadde god tid på å avvikle slike investeringer på en ordnet måte. Potensielle tap på 40

41 en avvikling er ikke analysert. Slike kostnader må i så fall innregnes som et tap ved avvikling, og øker kostnadene ved selv avviklingen. På den annen side vil vurderingen av pensjonskasse vs KLP også måtte baseres på om de fremtidige årlige premiebetalinger til KLP vil være høyere enn de årlige betalingene til pensjonskassen. I en rekke sammenhenger vil en pensjonsordning nyte billigere premier i et fellesskap enn det som vil måtte betales dersom pensjonsordningen ligger i en pensjonskasse. Dette omtales gjerne som «yte vs nyte». Dersom kommunen flytter inn i KLP, vil kommunen risikere å betale høyere premier for en rekke forhold som MPK i dag dekker til selvkost. Dersom horisonten for en beslutning er lang, så vil disse premiene kunne slå inn i vurderingen. Et eksempel på en slik betaling kan være premie for bruttogaranti. Forskjellen mellom KLP og MPK er ikke analysert. En slik merpremie betales hvert år i fremtiden. De årlige merbetalingene som forfaller hvert år diskonteres med en rente for å finne nåverdien. Nåverdien gir uttrykk for den kostnad som påløper over hele horisonten. Den årlige betalingen (eller nåverdien) gir uttrykk for kostnader forbundet med det å frigjøre kapital fra pensjonskassen. En meget viktig oppgave for en pensjonskasse er nettopp å utnytte forskjellen mellom felleskostnader i KLP med selvkost i pensjonskassen. Det vil oppstå merkostnader til ren premie. Disse merkostnadene inngår i KLPs fellesskap eller blir tildelt KLPs opptjente egenkapital eller faktiske omfordelinger i KLP fellesskapet, slik at Kommunen ikke får eierskap til hele denne kapitalen. 41

42 6 Tekniske detaljer 6.1 Om nivået på bufferkapital Premiereserven i offentlig tjenestepensjon i KLP og i pensjonskasser vil øke hvert år som følge av at nye premier til pensjonsopptjening og reguleringspremie overstiger de årlige pensjonsutbetalingene. Veksten i premiereserven i KLP i 2016 var 7,7%. Dette innebærer at så lenge KLP er i sterk vekst kan det ikke påregnes at KLPs behov for kapitalbinding blir redusert. Oppbygging av kapital bør da finne sted i Molde kommunale pensjonskasse. 6.2 Om kursreserver Kursreserven uttrykkes normalt som % av forsikringsmessige avsetninger. Kursreserven tilsvarer forskjellen mellom markedsverdi og historisk kost på omløpsmidler som innregnes i regnskapet til markedsverdi. Kursreserven påvirkes av svingningene i markedet. Dersom historisk kost er større enn markedsverdien, settes kursreserven til 0. Livselskapet kan i meget stor utstrekning påvirke nivået på kursreserven. Ved årets slutt vil livselskapet vurdere om det er behov for å realisere hele eller deler av kursreserven. Kursreservens flytteverdi er 100% av kursreserven utover 2% forsikringsforpliktelser (premiereserve, tilleggsavsetning, premiefond). Alt annet like vil det være fordelaktig for livselskapet å utsette realisering så lenge som mulig for å best mulig kunne utnytte at kunden skal tape mest mulig ved fraflytting (innlåsing). Denne form for innlåsing har en finansiell kostnad for kunden. Ved en flytting fra KLP vil man etter dagens regler ikke få eiendomsrett til eventuelle kursreserver opp til 2% av samlede midler. En kursreserve på 2% tilhører da KLP. Dette inngår som en kapital i KLP og vil ikke utbetales til en kunde. 6.3 Merverdi på obligasjoner som holdes til forfall (HTF-reserve) Obligasjoner som skal eies til forfall kan innregnes i livselskapets regnskap basert på» effektiv rente metode» (amortisert verdi). Den amortiserte verdien vil avvike fra obligasjonens markedsverdi. Forskjellen mellom markedsverdi og regnskapsmessig verdi er en merverdi (HTF-reserve). Merverdien inngår ikke i flytteverdien. Den uttrykkes normalt som % av forsikringsforpliktelsene. HTF-reserven kan være både en oververdi (rentefall) eller underverdi (rentestigning). Livselskapet kan ikke påvirke nivået på HTF-reserven direkte da den kun påvirkes av svingningene i rentenivået. Livselskapet påvirker kun hvor mye obligasjoner som skal klassifiseres som hold-til forfall og om hele porteføljen skal realiseres. HTF-reserven inngår ikke i regnskapet, men størrelsen opplyses i en note til årsregnskapet, eller normalt som en opplysning i kvartalsregnskapet. Den medfører at et forsikringsselskap kan føre opp aktiva til høyere verdi enn markedsverdien. Dersom HTF-reserven er sterkt negativ, og dette fører til fraflytting, kan livselskap omklassifisere hold-til-forfall obligasjoner til omløpsmidler og således henføre tapet direkte til kundene. Dersom livselskapet har tapt penger på andre investeringer samtidig som rentenivået faller, så kan også hold-til-forfall obligasjoner omklassifiseres (jfr. at Storebrand gjorde dette i desember 2008). 42

43 Lån og obligasjoner som skal holdes til forfall blir ikke regnskapsført til markedsverdi, selv om disse eiendelene kunne vært regnskapsført slik. Imidlertid har det betydelige fordeler for et livselskap å klassifisere investeringer slik at en slipper å innregne til markedsverdi. De reelle svingningene i verdi blir dempet og finansiell avkastning fremstår som mer stabil. Forskjellen mellom markedsverdi og regnskapsverdi er en buffer som både kan være negativ og positiv. Dersom renten stiger vil bufferen bli negativ og det kan være lønnsomt å flytte. Dersom rentene faller blir bufferen positiv og det blir mindre lønnsomt å flytte. Når rentenivået har vært lavt over en årrekke vil HTF obligasjoner være kjøpt på lave rentenivå. En plutselig renteoppgang kan da lede til negativ merverdi. Dersom HTF-reserven er positiv, er en fraflytting negativ i den forstand at Kommunen får utbetalt mindre enn verdiene av de underliggende obligasjonene. Men Kommunen har i prinsippet ingen eierrett til denne merverdien, slik at dette ikke er et finansielt tap. 6.4 Finansieringsforpliktelser i en fellesordning Kommunene deltar i KLPs fellesordning for Kommuner. Finansieringen av årets opptjening gjøres på basis av en fordelingsnøkkel basert på fellesskapets forventede opptjening i prosent av fellesskapets lønnsmasse. Kommuner og virksomheter har sitt eget utjevningsfellesskap i KLP og det er også et eget utjevningsfellesskap i KLP for lukkede ordninger. En slik fordelingsnøkkel vil lede til at noen kommuner betaler mer enn det opptjeningen i kommunen skal tilsi og noen betaler mindre. KLP er administrator av fellesordningen og KLP har kunnskap om hvordan fordelingsnøkkelen slår ut for hver enkelt deltaker i fellesordningen. Imidlertid opplyser ikke KLP i sine rapporter eksplisitt hvordan hver enkelt deltaker som inngår tjener/taper på fellesordningen. Dette er å anse som innside-informasjon. Selv om KLP er såkalt kunde-eid, så vil allikevel ikke kunder få informasjon om en tilslutning til KLP er fordelaktig eller ei. En deltaker i fellesordningen vil betale inn mer/mindre enn sin egen opptjening i år og i årene fremover. En prognose for hvordan fellesordningen vil utvikle seg og hvordan hver enkelt kommune vil utvikle seg relativt til alle andre kommuner er en komplisert oppgave. 7 Forvaltning av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Tre kommuner har planlagt å slå seg sammen. En naturlig konsekvens av å slå sammen 3 kommuner til en er at pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser samles i en pensjonsvirksomhet. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser kan enten forvaltes i et rammeverk basert på egenproduksjon (egen pensjonskasse) eller i et rammeverk basert på kommersielle innkjøp i forsikringsmarkedet (KLP). Molde kommune forvalter sine pensjonsmidler i egen pensjonskasse (Molde kommunale Pensjonskasse (MPK). Midsund kommune og Nesset kommune benytter pensjonsforsikring i KLP. I et valg mellom egen pensjonskasse eller innkjøp i forsikringsmarkedet er det viktige avveininger som skal gjøres. I forsikringsmarkedet er KLP i dag eneste leverandør, og egen pensjonskasse er eneste alternativ. Premier, avkastning på pensjonsmidler og endringer i pensjonsforpliktelser kan påvirke kommunens økonomi i stor grad. Forvaltning av pensjonsmidlene er følgelig svært viktig. 43

44 En kommune er i alle tilfeller ansvarlig for sine pensjonsforpliktelser, Dette gjelder uavhengig av hvor mye pensjonsmidler kommunen har i pensjonskassen eller i KLP. Finansiering av pensjonsmidler er normalt ikke et finansielt problem i en kommune med en velorganisert økonomi. Beslutning kan baseres på hvilke økonomiske fordeler egenproduksjon har fremfor en forsikring i det åpne markedet. Dette er en oppsummering av de overordnede viktige beslutningspunktene for den fremtidige forvaltning av pensjonsmidlene. En pensjonskasse vil gi kommunen bedre muligheter for styring og kontroll med pensjonsmidlene enn det et kjøp i forsikringsmarkedet vil gi. Kommunen har ikke behov for å kjøpe forsikringer og vil kunne spare betydelige beløp på å unngå unødige kjøp av forsikringer En oversikt over kommunale pensjonskasser viser tydelig at pensjonskasser normalt har en betydelig størrelse, målt i samlede pensjonsmidler. Forsikringsløsninger passer best og er vanligst når de samlede pensjonsmidler er små og dersom kjøp av forsikringstjenester gir klare besparelser sammenliknet med egenproduksjon. 44

45 8 Styring og kontroll Det er betydelige forskjeller i de to rammeverkene når det gjelder styring og kontroll. En forsikring i KLP betyr i realiteten at kommunen i stor grad delegerer viktige pensjonsbeslutninger til KLP. Det fattes en beslutning om å delta i KLP og deretter er i prinsippet alle beslutninger overlatt til KLP. KLP har visse organisasjonsmessige strukturer som legger opp til at kommuner i fellesskap kan ha noe innflytelse over sin forsikring. For mange kommuner kan det være en klar fordel å delta i et fellesskap med mange andre. En oppbygging av en organisasjon som skal forvalte pensjonsmidler og forvalte kommunens pensjonsplan kan være kostnads- og kompetansekrevende. En forsikret løsning kjennetegnes ved lav grad av involvering og tidsbruk fra kommunens side. Alle beslutninger fattes av KLP. Egen pensjonskasse er organisert som en egen juridisk enhet og som har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive med tjenestepensjonsvirksomhet. Forholdet mellom pensjonskassen og kommunen begrenses av de lover og forskrifter som regulerer hva en pensjonskasse kan gjøre og hvordan en pensjonskasse skal drive sin virksomhet. Innenfor de lovpålagte begrensninger vil pensjonskassen og kommunen finne sin samarbeidsform. Kommunen utpeker styrerepresentanter. Kommunen delegerer således sin makt og innflytelse til styret i pensjonskassen. Det er styret i pensjonskassen som bestemmer over kapitalforvalting og andre former for finansielle disposisjoner. Pensjonskassens styre og administrasjon har innenfor de regulatoriske rammer i prinsippet kun én kunde å forholde seg til, nemlig kommunen selv og kommunens selvstendige virksomheter. Pensjonskassen må således drive sin virksomhet basert på at den ene kunden blir betjent etter de krav og ønsker som kommunen fremsetter noe som legger grunnlaget for gode og kostnadseffektive løsninger. En pensjonskasse må utarbeide en rekke dokumenter og rapporter som behandles i pensjonskassens styre. Pensjonskassen revideres av ekstern revisor og det er løpende kontrollrapportering til styret. I tillegg vil Finanstilsynet på tilfeldige tidspunkt gjøre stedlig inspeksjon av pensjonskassens virksomhet. Det betyr at kommunen kan overlate pensjonsmidler til pensjonskassen fordi pensjonskassen har tilstrekkelig grad av kontroll og evne til å påta seg oppgavene. 45

46 9 Behovet for forsikring En pensjonsforsikring i livselskap eller pensjonskasse skal dekke tre viktige områder: forsikringsrisiko kapitalforvaltning og avkastningsrisiko tilhørende administrative tjenester. 9.1 Forsikringsrisiko KLP har mange kunder, og KLP utjevner forsikringsrisiko mellom disse kundene. KLP har et betydelig volum i sin kapitalforvaltning, men alle kunder har samme kapitalforvaltningsstrategi. Alle kunder får levert samme tjeneste, slik at administrative kostnader har alle forutsetninger for å være lave. En forsikring i KLP er basert på at forskjeller mellom kundene skal utjevnes i et fellesskap. Forsikringsmessig utjevning innebærer normalt at tilfeldige utslag hos en kunde utjevnes av fravær eller andre tilfeldige utslag hos en annen kunde. Dermed er det ikke er gitt på forhånd hvilke kunder som nyter godt av forsikringen og hvem som kunne klart seg uten forsikring. Når antall kunder i en forsikringsløsning stiger, så reduseres effekten av utjevning. Mange ansatte leder til at forsikringer som dekker pensjoneringstidspunkt, dødsfall, uførhet og levetid blir «selvutjevnende» (de store talls lov). Når antall ansatte stiger og pensjonsmidlene er høye, kan kommunen med stor grad av sikkerhet vurdere om en forsikring er «lønnsom» eller om det er «mer fordelaktig å ikke være forsikret». For eksempel vil en kunde som har gjennomgående høyere uførhet enn en annen kunde, motta en subsidiering på bekostning av den andre kunden dersom de betaler samme pris for forsikringen. I KLP betaler alle samme pris. Slike systematiske utslag kan være, som nevnt uførhet, men også pensjonering, lønnsnivå, lønnsvekst, deltid, alder og fordelingen mellom menn og kvinner spiller inn. Dette er et hovedproblem når forsikringsfelleskap er stort og forsikringspremier ikke tilpasses kundenes faktiske risiko. Dette er en årsak til at KLP jevnt over har høyere premier enn pensjonskasser. En sammenslått kommune vil ha nær medlemmer og i tillegg nær oppsatte (tidligere ansatte). Dette er mer enn stort nok til at kommunen ikke har behov for forsikring. I en forsikret ordning er kommunen underlagt de pristariffer og forsikringsvilkår KLP beslutter. Da Finanstilsynet bestemte at prisene for levetidsforsikringer skulle øke, ble dette i hovedsak finansiert av endringer i pensjonsplanen (levealdersjustering). En tilsvarende problemstilling ble aktuell da endringen i uførepensjonsplanen (redusert uførepensjon) ble gjennomført. KLP benyttet den frigjorte kapitalen til å senke grunnlagsrenten i ordningen fremfor overføring til premiefond. Mange pensjonskasser overførte til premiefond. En pensjonskasse står lang friere til selv å beslutte hvordan forsikringen og vilkår skal utformes. 46

47 9.2 Kapitalforvaltning Forvaltningen av pensjonsmidler og avkastningen som oppnås påvirker direkte driftsregnskapet til kommunen. Økt avkastning gir, alt annet like, høyere premiefond og lavere pensjonspremier. Både KLP og pensjonskassene har avtalt med sine kunder at pensjonsmidlene skal ha en garantert minsteavkastning. Velger Kommunen KLP, vil kapitalforvaltningen bli bestemt av KLP og KLP vil kreve en premiebetaling for garantert minsteavkastning. Kommunen har ingen mulighet til å påvirke kapitalforvaltning eller premienivået. Kapitalforvaltningen i en pensjonskasse er basert på at styret i pensjonskassen fatter egne allokeringsbeslutninger og egne beslutninger på premienivået for garantert minsteavkastning. Mange pensjonskasser tar lav eller ingen premie for minsteavkastning, men krever heller inn høyere egenkapitalinnbetaling. Dette er en bedre og billigere finansieringsform (spart arbeidsgiveravgift). I kapitalforvaltning er strategisk allokering den aller viktigste beslutningen. Strategisk allokering krever involvering og innsikt. Det vil normalt ta en viss tid for en pensjonskasse å komme opp på et tilstrekkelig kompetansenivå for å kunne utøve effektiv kapitalforvaltning. Egen pensjonskasse innebærer at arbeidsgiver har en sterk grad av involvering og kompetanse på pensjonsområdet. Det vil normalt ta en viss tid for en pensjonskasse å komme opp på et tilstrekkelig kompetansenivå for å kunne utøve effektiv betjening av pensjoner. 9.3 Kapitalbehov Dersom Nye Molde ønsker å avslutte forsikringsforholdet i KLP, og flytte forsikringene til pensjonskassen, må det fastsettes hvor mye kapital som skal overføres. Reglene for flytting fremgår av forsikringslovgivningen, og reglene er bygget opp slik at det er klart definert hvilket beløp som skal utbetales ved fraflytting. KLP har en samlet kapitalbase som er bygget opp over tid. En betydelig del av denne kapitalbasen tilhører KLP som selskap, og ikke kundene som er med i fellesordningen. Denne kapitalen betegnes som «selskapskapital» eller «ikke flyttbar kapital». Selskapskapital er viktig for KLP fordi denne kapitalen reduserer KLPs behov for eksplisitt og i full åpenhet å kreve innbetaling av egenkapital fra kommuner og kommuner. Dette kom klart til uttrykk da en rekke kommuner måtte flytte fra Storebrand og DNB til KLP. Selskapskapitalen i KLP ble benyttet til å dekke det kapitalbehovet som oppstod ved tilflytting. Selskapskapitalen har den fordel sett fra KLPs side at den i sin helhet finansieres av kommuner og kommuner, uten at disse får eiendomsrett (flytterett) til kapitalen. Selskapskapitalen er en form for permanent kapital som KLP alltid vil beholde. Det innebærer at en kommune som flytter ut av KLP i finansiell forstand ikke taper selskapskapitalen, fordi kommunen faktisk ikke har en eiendomsrett til denne kapitalen. I KLP medvirker kundene til oppbygging av selskapskapital, til tross for at kapitalen ikke inngår i kundens oppgjør ved flytting. I en pensjonskasse vil all kapitaloppbygging tilhøre kommunen. 47

48 Både KLP og pensjonskasser må tilfredsstille visse kapitalkrav. KLP er et forsikringsselskap underlagt kapitalkravene basert på Solvens II regelverket. Reguleringene for pensjonskasser er ennå ikke fastlagt, men vil ikke ha høyere krav enn det som påhviler KLP. Det er en mulighet for at kapitalkravet blir lavere enn kapitalkravet i KLP. En kommune må finansiere de kapitalkrav som gjelder for sin pensjonskasse. Fra et finansielt synspunkt er dette ikke et «tap», men en form for langsiktig lån til eller egenkapitalinnskudd i pensjonskassen Det samlede finansieringsbehovet av pensjonsmidler i en pensjonskasse kan være høyere eller lavere enn det nivå KLP ønsker å benytte. En kommune må imidlertid på det nåværende tidspunkt forvente å finansiere mer kapital ved egen pensjonskasse enn som deltaker i en forsikret fellesordning i KLP, men kommunen får en høyere avkastning på kapitalen dersom de utjevnede premier KLP krever er høyere enn de reelle premier som strengt tatt er nødvendige for kommunen. 48

49 10 Finansavkastning Med god utvikling i aksjemarkedene og fallende renter, leverte livsforsikringsselskapene i 2016 en avkastning som var høyere enn den garanterte renten. Deler av avkastningen kommer også fra holdtil-forfall obligasjoner som fremdeles gir en høy løpende avkastning. Det lave rentenivået, som gjennom 2016 ble enda lavere, skaper på sikt utfordringer for selskapene med å oppfylle rentegarantien som er stilt overfor mange av deres kunder. KLP er nå det eneste livselskapet som tilbyr offentlig tjenestepensjon Historisk avkastning i livselskap og pensjonskasser Tabellen under viser aksjeandel, aksje- og eiendomsandel og verdijustert avkastning i 2016 for de tre av største norske livsforsikringsselskapene. Livsforsikringsselskap Aksjeandel Aksje- og eiendomsandel Verdijustert avkastning KLP 20,1 % 32,7 % 5,8 % DNB Livsforsikring 7,1 % 16,5 % 4,2 % Storebrand Livsforsikring 5,0 % 15,0 % 4,8 % Gjennomsnittlig avkastning blant de tre var 4,9 prosent. KLP leverte det sterkeste avkastningsresultatet, etterfulgt av Storebrand Livsforsikring. KLP er det av livselskapene som har høyest aksjeandel med 20,1 %, mens Storebrand Livsforsikring og DNB Livsforsikring har fra 5 7,1 prosent aksjeandel. Dette skyldes trolig at KLP har høyere kundebuffer enn de andre aktørene, og medfører også at KLP har høyere forventet avkastning fremover enn de to andre. I et år med stigende aksjemarkeder slik som i 2016, er det som forventet at KLP leverer bedre avkastning enn de andre livselskapene. Sammenligner man livselskapenes verdijusterte avkastning med pensjonskassenes (private og kommunale) verdijusterte avkastning over tid ser man at pensjonskassene i snitt har levert noe bedre resultater enn livselskapene har gjort. Dette illustreres i figuren under. 49

50 Historisk avkastning i pensjonsforetak 15% Avkastning 10% 5% 0% 6,9 % 5,7 % -5% -10% Kilde: Finans Norge/Finanstilsynet Private og kommunale pensjonskasser Livselskap Snitt pensjonskasser Snitt livselskap Figur 29 Historisk avkastning pensjonsforetak Man ser at pensjonskassene har levert en årlig meravkastning i forhold til livselskapene på 1,2 prosentpoeng. Som en tommelfingerregel sier man at 1 % årlig meravkastning betyr 20 % lavere årlig pensjonspremie Indeksert verdiutvikling Molde kommunale pensjonskasse vs KLP Q Verdijustert Akkumulert KLP Verdijustert avkastning Molde Bokført akkumulert avkastning KLP Bokført avkastning Molde Q3 Figur 25 Indeksert avkastning Molde og KLP 50

51 Vi har sammenlignet avkastningen i Molde kommunale pensjonskasse siden etableringen 6 med KLP. Figuren over viser at pensjonskassen har levert en betydelig meravkastning i perioden indeksert avkastning på 179 i pensjonskassen mot 167 i KLP i perioden. Når det gjelder bokført avkastning er forskjellen nesten like stor i Moldes favør. Pensjonskassen har i perioden bygget opp betydelige urealiserte gevinster i regnskapet, MNOK 108 pr Dersom vi hadde tatt med oppstartsåret 2008 ville meravkastningen i Molde kommunale pensjonskasse målt mot KLP vært enda større. 100 kroner plassert i KLP har i denne perioden vokst i verdi til 167 kroner (2017Q3), mens 100-lappen i Molde har vokst til 179 kroner. KLP har ikke realisert alle gevinstene slik at bokført verdistigning er 147 kroner (2016). Molde har bokført og gjort tilgjengelig 157 kroner i regnskapet. Avkastningssammenligning Molde - KLP MNOK Q3 Molde - KLP Molde - KLP akk Figur 31 Sammenligning Molde-KLP i kroner Figuren over illustrerer sammenligning av verdijustert avkastning i KLP og Molde det enkelte år (stripete søyler) og akkumulert (helfargede søyler). Grønne søyler er meravkastning i Molde, røde søyler indikerer meravkastning i KLP. Her ser vi at på samme måte som for i figur 29 har pensjonskassen levert svakere avkastning enn KLP i årene 2011 og , mens pensjonskassen har hatt betydelig meravkasting i periodene etter slike dårlige år i finansmarkedet. Akkumulert over perioden har Molde levert en meravkastning på ca MNOK For oppstartsåret 2008 hadde MPK en avkastning på 3,7%, mens KLP hadde negativ avkasting på 3% og pensjonskasser i snitt hadde negativ avkasting på -8,5%. Vi har derfor utelatt 2008 i sammenligningen fordi avkastingen i MPK dette året kan skyldes oppstartseffekter. 51