Pareto Forsikringsmegling. Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune

Transkript

1 Pareto Forsikringsmegling Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune 8/13/2014

2 Innholdsfortegnelse Innhold Side nr. Innholdsfortegnelse Side nr. 1 Punkt I Analyse av Rana kommune Side nr. 2-8 Punkt II Rammebetingelser Side nr Punkt III Organisasjonsalternativer Side nr Punkt IV Konklusjon og anbefalinger Side nr.26 1

3 Punkt I Analyse av Rana kommune a) Demografisk analyse av Rana kommune På grunn av den tariffbestemte premieutjevningen i KLP vil Rana kommunes profil på demografi og lønn innvirke på om Rana kommune har en underliggende kostnad som er høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Kommuners og virksomheters aldersprofiler endrer seg over tid. For eksempel øker gjennomsnittsalderen i sum for norske kommuner. Det som blant annet påvirker den enkelte virksomhets aldersprofil er: gjennomsnittsalder på nyansatte uttak av tidligpensjon Varig avvik på disse elementer medfører varig avvik fra gjennomsnittsprofilen. Gabler har gjort beregninger av alle kommuner i Norge basert på innrapporterte data til PAI-registeret. I tillegg til PAI-dataenes 144 variabler, har Gabler lagt inn generelle forutsetninger på G-regulering og tjenestetid. Beregningene er relevant for Rana kommune fordi det er kommunenes gjennomsnittlige pensjonskostnader som vil bestemme nivået på gjennomsnittspremien i KLP. 2

4 Resultatet av beregningene gir hver kommune en «G-indeks». I figuren nedenfor har Gabler satt gjennomsnitt av alle kommuner som nullpunkt. Figuren viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene. Rana kommune ligger mye lavere enn gjennomsnittskommunen på G-indeks. G-indeksen indikerer en estimert «demografieffekt» for Rana kommune med underliggende lavere kostnader i størrelsesorden 4 millioner årlig i forhold til KLPs ordinære utjevningspremie. Fordeling aktive, pensjonister og tidligere ansatte med oppsatte rettigheter Figurene nedenfor viser medlemmene i Rana kommunes pensjonsordning etter alder og medlemsstatus basert på mottatte data sammenlignet med en typisk «kommunal profil». Figuren viser at Rana kommune har en jevn aldersspredning også når det gjelder medlemmer i tyveårene, mens kommuneprofilen har relativt sett en fallende andel ansatte under 40 år. Det er betydelig færre med oppsatte rettigheter for yngre arbeidstakere hos Rana kommune sammenlignet med en typisk kommune. I en egen pensjonskasse står Rana kommune risiko for å dekke utbetaling av uførepensjon eller tidligpensjon for den oppsatte rettigheten. Med utjevnet premie i KLP betaler Rana kommune en bruttogarantipremie for å finansiere slike hendelser. Rana kommune har ansvaret for G-regulering av de oppsatte pensjonsrettene uavhengig av pensjonsløsning. 3

5 Figurene nedenfor viser «gjennomsnittskommunen» Uførehistorikk Uføre- og tidligpensjoneringsmønster er det området hvor virksomheter gjennom sin personalpolitikk har størst påvirkning på pensjonskostnadene. Dette er også et område hvor forsikret løsning med premieutjevning og egen pensjonskasse skiller seg fra hverandre. For uttak av AFP62-64 kan Rana kommune velge om man vil ta kostnadene selv eller om man ønsker å utjevne kostandene med andre kunder i KLP. For uførhet og all annen tidligpensjon vil besparelser komme Rana kommune til gode i egen pensjonskasse, mens det er utjevningsfellesskapet som får kostnadseffektene dersom Rana kommune har en forsikret løsning. Faktiske uføretilfeller i Rana kommune har variert mellom 7,2 og 28,8 uføre årlig (i årsverk). Tarifforventningene er justert for endring i antall ansatte i Rana kommune det enkelte år. Tallene viser at Rana kommune, med unntak av to år, har betalt for færre uføre gjennom forsikringen enn faktisk uføreuttak. Gjennomsnittsutbetaling av uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen i Rana kommune er: Kr årlig for uføre fra aktiv Kr årlig for uføre fra oppsatt Uføreuttaket i Rana kommune har ligget på ca 4 årsverk høyere enn tariff-forutsetningene. Dersom denne tendensen vedvarer, vil Rana kommune kunne forvente ca 3,2 mill i økte uførekostnader i forhold til dagens uførepremie ved etablering av egen pensjonskasse5 4

6 Dersom det høye uføreuttaket holder seg fremover vil hele uføreresultatet i regnskapet belastes sponsor (Rana kommune) i en pensjonskasse, mens det i en forsikret ordning deles mellom alle kundene (også de med negativt individuelt resultat/høyt uføreuttak). Effekter av ny uførepensjon fra 2015 Fra 2015 vil nye uførepensjonister motta 66 % av sluttlønn fra Folketrygden for inntekter opp til 6 G. Ytelsene til uføre, i folketrygden, økes vesentlig for inntekter opp til 6G. Uføretrygden skal imidlertid skattelegges som lønn slik at forventet nettoeffekt vil være liten. For uføre med tidligere inntekt over 7G vil ny uførepensjon fra Folketrygden være lavere enn dagens uførepensjon. Uføreordningene i offentlige tjenestepensjoner etableres som nettoordninger fra Denne kommer på toppen av uføretrygden fra Folketrygden. I figuren under uttrykkes differansene i forhold til faktisk lønnsgrunnlag for Rana kommune. Sikret uførepensjon etter gammel modell er 99,6 mill (grå) Sikret uførepensjon etter ny modell er 58,8 mill (blå) Reduksjonen utgjør 40,8 mill (41%) 5

7 AFP og tidligpensjon Figurene nedenfor viser andelen som har tatt ut tidligpensjon målt i forhold til alle medlemmer i aktuell aldersgruppe. Vi ser at det er litt høyere uttak i Rana kommune sammenlignet med utjevningsfellesskapet i KLP når det gjelder AFP65, mens det er lavere uttak av AFP62. I forhold til vurdering mellom forsikring med utjevnet premie og egen pensjonskasse er det AFP65/85-årsregel som er mest relevant, da AFP62 kan finansieres individuelt uavhengig av modell. Gjennomsnittsutbetaling til AFP65-pensjonistene i Rana kommune er kr Årlig kostnad, i dag, for AFP65-pensjonistene er estimert til 3,5 mill (i snitt ca 8 nye AFP65 årlig) eller 0,7% av pensjonsgrunnlaget. Dersom Rana kommune skulle ha betalt for kostnader tilsvarende estimert AFP65-kostnad i KLP på 1% av pensjonsgrunnlaget ville det gitt en kostnad på 5,4 mill, en årlig merkostnad på 1,9 mill i forhold til individuell kostnad. Det er lagt til grunn at det er lavere nivå på AFP65-utbetalinger i Rana sammenlignet med KLP samt at det ikke er uttak etter 85-årsregelen (inkludert i 1% av PGRS i KLP) som medfører lavere kostnader selv med marginalt høyere uttak. Tidligpensjoneringsmønster Figuren nedenfor viser fordelingen mellom yrkesaktive og pensjonerte, samt årsaken til å være pensjonert (Uførhet, 85-årsregel/særalder eller AFP) for Rana kommune. Når Rana kommune sammenlignes med utjevningsfellesskapet i KLP ser man at er det er store forskjeller: 33,7 % er yrkesaktive i Rana kommune mot 37% i KLP-fellesskapet Det er vesentlig færre som tar ut pensjon før 67 år i Rana kommune sammenlignet med KLP (35% i KLP mot 13% i Rana kommune) Det er ingen som tar ut pensjon etter 85-årsregelen i Rana kommune Det er like mange som pensjoneres med særalder i Rana og KLP Hele 40,8% av de over 62 år er uføre i Rana kommune mot 28,1 % i KLP 6

8 Årlig pensjonsutbetaling fra pensjonsordningen for en AFP65-pensjonist er om lag kr høyere enn for en uførepensjonist. Det er derfor kostnadsmessig gunstig å ha uføre over 62 år dersom alternativet til dette ville vært tidligpensjon Sammendrag Oppstillingen under viser oppsummert effekten av Rana Kommunes demografiske data. «Normalpremien» for Rana Kommune i en pensjonskasse er estimert til kr 4 millioner lavere enn hos KLP. Når det gjelder uførepremien så har Rana Kommune et høyere uttak av uføre, slik at effekten ved å velge KLP kontra egen pensjonskasse vil utgjøre besparelse på kr 3,2 mill. Effekten av AFP65 / 85 årsreglene viser en gevinst for egen pensjonskasse kontra KLP på kr 1,9 mill. Samlet premieeffekten vil da utgjøre kr 2,7 mill. i besparelse ved egen pensjonskasse kontra KLP, basert på de demografiske data som er tilgjengelig. 7

9 Punkt I Analyse av Rana kommune b) Redegjørelse for oppspart kapital Kontoregnskap Premiereserver Tilleggsavsetninger Fond for oppreservering langt liv Øvrige fond Sum midler Premiefond pr Sum midler inkl premiefond Premiereserven øker i løpet av året 2014 som følge av tilførte premier. Beregninger skulle tilsi at ordningen til Rana kommune er fullt oppreservert i henhold til ny levealdertariff K2013. Se for øvrig punkt III (4) - Egenkapitalkrav 8

10 Punkt II Rammebetingelser a) Pensjonsreformen De siste 25 årene har pensjonsregelverket vært gjenstand for endringer og tilpasninger. Hovedendringer: Slutten av 1980-tallet -> Det åpnes for flytting av pensjonsordninger inkl midler > Endringer i folketrygden Satsen for tilleggspensjon reduseres fra 45% til 42 % Beregningsgrunnlaget reduseres > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 3% for alle nye Pensjonsavtaler > Lov om Innskuddspensjon innføres Maksimale innskuddssatser settes til 5% for lønn mellom 2 G og 6 G og 8% for lønn mellom 6 G og 12 G Uten dødelighetsarv - pensjonsbeholdningen utbetales til etterlatte ved dødsfall Opphørende pensjon > Lov om foretakspensjon innføres > Endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjon Innføring av nettopensjoner for etterlattedekninger; ektefelle- og barnepensjon Samboer er ikke dekket > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 3% for pensjons avtaler opprettet før > Lov om obligatorisk tjenestepensjon innføres Pensjonsordning for «alle» 2% av inntekt mellom 1 G og 12 G Pensjonsbeholdningen utbetales til etterlatte ved dødsfall Opphørende pensjon 9

11 2006 -> Endring i lov om Innskuddspensjon Bunnfradraget endres fra 2 G til 1 G, slik at maksimalt innskudd beregnes etter: 5% for lønn mellom 1 G og 6 G og 8% for lønn mellom 6 G og 12 G > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 2,75% > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 2,50% > Endring i folketrygden Folketrygden endres til innskuddspensjon Innskudd er 18,1% av inntekt inntil 7,1 G Opptjening fra fylte 13 år til 75 år Regulering av «innskuddene» - pensjonsbeholdningen etter lønnsveksten Levealderjustering Fleksibelt uttak Regulering av pensjoner under utbetaling endres til lønnsveksten med fradrag for 0,75% > Tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjoner; Levealderjustering Individuell garanti o Omfatter medlemmer født til og med 1958 Ny regulering av pensjoner under utbetaling 10

12 2012 -> Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Hybrid Innskuddssatser er satt til 6,03% for inntekt inntil 7,1 G og 24,13% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G Gjelder for nye stortingsrepresentanter uten tidligere opptjening fra Fra neste stortingsperiode gjelder regelverket for alle Gjelder for nye regjeringsmedlemmer uten tidligere opptjening fra Pensjonene samordnes mellom opptjening etter gammelt og nytt regelverk Levealderjustering Uten dødelighetsarv pensjonsbeholdningen utbetales ikke til etterlatte ved dødsfall > Endring i forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommune og fylkeskommune (opptjening fra ) Tilsvarende ordning som for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer eller Som ordinært medlem av tjenestepensjonsordningen for ansatte i kommunen > Ny tjenestepensjon Hybrid Maksimale innskuddssatser kan settes til 7% for inntil 7,1 G og 25,1% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G Utgangspunktet er livsvarig utbetaling Pensjonsbeholdningen kan reguleres inntil nivået som lønnsvekst Levealderjustering Fleksibelt uttak Ingen samordning med egen inntekt Uten dødelighetsarv pensjonsbeholdningen utbetales ikke til etterlatte ved dødsfall 11

13 2014 -> Endring i Lov om innskuddspensjon Maksimale innskuddssatser kan settes til 7% for inntil 7,1 G og 25,1% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G > Ny uføretrygd i folketrygden 66% av inntekt inntil 6 G Det er ingen dekning for inntekt utover 6 G > Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon Nettopensjon 3% av inntekt inntil 12 G 25% av folketrygdens grunnbeløp «G»; maksimalt 6% av pensjonsgrunnlaget 66% av inntekt mellom 6 G og 12 G Laveste uføregrad settes til 20% > Finanstilsynet har vedtatt at garantert rente settes til 2% fra

14 b) Levealderjustering Levealderen i befolkningen øker og i gjennomsnitt får vi flere år som pensjonister. Levealdersjustering er innført for å motvirke at økt livslengde skal gi økte pensjonsutgifter. Hver og en av oss må bære kostnaden selv for økning i levealderen; ved at våre opptjente pensjonsmidler må fordeles på flere år. Forventningen om hvor mange år pensjonen skal fordeles på er bare en beregningsfaktor. Dersom man lever lenger enn forventet, fortsetter pensjonsutbetalingen uavhengig av forventet levealder. For de personene som dør før forventet levealder, vil det være en restkapital. Denne restkapitalen tilbakeføres via risikoresultatet til folketrygden/pensjonsavtalen/pensjonskassen. Levealderjustering vil altså si at man har et nøytralt uttak. Pensjonsbeholdningen vil bli fordelt i forhold til forventede antall leveår; fra uttaksalder. SSB opplyste følgende forventet levealder i 2012 til: Gjenstående levetid Alder i 2012 Begge kjønn Kvinner Menn 62 år 22,19 år 23,55 år 20,67 år 63 år 21,35 år 22,68 år 19,84 år 64 år 20,51 år 21,81 år 19,03 år 65 år 19,69 år 20,96 år 18,23 år 66 år 18,87 år 20,12 år 17,43 år 67 år 18,08 år 19,28 år 16,67 år 68 år 17,30 år 18,46 år 15,93 år 69 år 16,53 år 17,66 år 15,18 år 70 år 15,75 år 16,85 år 14,41 år 75 år 12,08 år 13,01 år 10,89 år Forventning om levealder såkalte delingstall justeres hvert år pr. 1. juli. Man kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb og utsette uttaket av pensjon. 13

15 Eksempel konsekvens pensjonsbeholdning 4. mill Alder ved pensjonsuttak Forventet årlig pensjon 62 år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr Man kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb og utsette uttaket av pensjon. Det er innført levealderjustering også for offentlig tjenestepensjon. For medlemmer som er født til og med 1958 er det gitt en såkalt individuell garanti. Den individuelle garantien sier at pensjonen, ved full tjenestetid, skal utgjøre 66%. Her ser vi konsekvensen av levealderjustering. Uten den individuelle garantien ville pensjonsnivået (inkl. folketrygden) utgjort 65,6% mot tidligere 69,1%; nedgang på 3,5%-poeng. Noen kompenseres imidlertid via den individuelle garantien. For alle medlemmer født fra og med 1959 ytes det ikke individuell garanti. 14

16 c) Samordningsfordeler En alderspensjon beregnes som: (Pensjonsgrunnlag x 66%) samordningsfradrag = netto pensjon Samordningsfradraget består av: a) Grunnpensjon b) Tilleggspensjon (eventuelt kompensert helt eller delvis for særtillegg) Det er fire hovedfordeler ved dagens metode for beregning av samordningsfradraget 1. Tilleggspensjonen Tilleggspensjonen gir et bilde av hva slags inntekt medlemmet har hatt gjennom sitt yrkesaktive liv. a) Tilleggspensjonen i folketrygden beregnes med utgangspunkt i all innberettet inntekt til skattemyndighetene b) Tilleggspensjonen i tjenestepensjonsordningen beregnes ut fra det til enhver tid gjeldende pensjonsgrunnlag Ved uttak av pensjon vil det i samordningsfradraget bli hensyntatt den laveste tilleggspensjonen av a) og b) 2. Grunnpensjon Grunnpensjonen i folketrygden (gammel folketrygd) påvirkes av to hovedelementer: a) Sivilstand Personer som er gift/samboer mottar 85% av «G» hver Personer som bor alene mottar 100% av «G» b) Botid i Norge Ved kortere botid enn 40 år, blir grunnpensjonen redusert I samordningsfradraget tas det utgangspunkt i 75% av «G». dette gir medlemmet følgende gevinst: Personer som er gift/samboer 10% av «G» Personer som bor alene 25% av «G» 15

17 3. Medlemmer med lavere deltidsgrad enn 100% For medlemmer som har en gjennomsnittlig stillingsprosent blir grunpensjonen korrigert for dette: 75% x «G» x stillingsbrøk 4. Uførepensjonister med lavere grad enn 50% Folketrygden yter normalt ikke uførepensjon for personer med lavere uføregrad enn 50% - unntak er uføregrader som skyldes yrkesskade. I pensjonsordningen har det frem til nå vært mulig å få tilkjent uføregrad helt ned til 1%. I tilfeller hvor tjenestepensjonen innvilger uførepensjon selv om medlemmet ikke mottar ytelser fra folketrygden, vil tjenestepensjonen utbetale bruttopensjonen. I disse tilfellene er det intet samordningsfradrag d) Rammebetingelser i form av lov og avtaler Hovedelementene i pensjonsavtalen til Rana kommune (og andre kommuner) bygger på lov om Statens Pensjonskasse. Dette er imidlertid nedfelt i: 1) Tariffavtale Dagens pensjonsordningen tar utgangspunkt i tariffavtalen som gjelder i kommunal sektor; kapittel 2 Pensjonsforhold (gjeldende til ny foreligger HTA ) 2) Pensjonsavtale Gjeldende avtale med DNB 3) Pensjonsvedtekter Gjeldende fra 1. januar ) Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (LOV ) 5) Lov om forsikringsvirksomheter (LOV ) 6) Forskrifter om pensjonsordninger for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte (FOR ) 7) Forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune (FOR ) 16

18 Punkt III a og b) Organisasjonsalternativer Pensjonskasse/ Pensjonsleverandør Pensjonskasse En pensjonskasse er en selveiende institusjon som er etablert av et eller flere foretak med sikte på å administrere deres pensjonsordninger. Virksomheten kan også omfatte produkter som naturlig henger sammen med pensjonsordningen, som forvaltning av fripoliser og individuell pensjonssparing (IPS). En pensjonskasse kan være basert på drift gjennom egen administrasjon, eller ulike deler av virksomheten kan utføres av eksterne leverandører eller av foretaket som har opprettet kassen. Enkelte leverandører tilbyr nøkkelferdig pensjonskasse. Dette innebærer at leverandøren står for all drift av pensjonskassen. Det er i dag to hoved modeller av pensjonskasser: Egen pensjonskasse: Kasse kun for en kommune (inkludert de virksomheter som hører naturlig med), eller et konsern/virksomhet. Fellespensjonskasse: To eller flere uavhengige foretak kan inngå avtale om a ha sine pensjonsordninger i en felles pensjonskasse. Det må da opprettes et avtaleverk omkring kapitalforhold, styring, inn -og uttreden av samarbeidet mv. Fellespensjonskasse vil særlig kunne vare hensiktsmessig for mindre foretak med sikte på å oppnå stordriftsfordeler ved virksomheten. Denne typen pensjonskasse kan vare særlig aktuelt innenfor en bestemt bransje eller et avgrenset geografisk omrade. Det er også pensjonskasser som har felles administrasjon, uten at disse formelt defineres som fellespensjonskasser. Et eksempel på dette er Drammen Kommunale pensjonskasse og Buskerud Fylkeskommunale pensjonskasse. En pensjonskasse har et styre hvor flertallet av styremedlemmene er oppnevnt av foretaket. De ansatte skal også være representert i pensjonskassens styre. Vanligvis velges tre av styremedlemmene etter en «politisk» fordeling, blant kommunestyrets medlemmer. Men nå er det et krav at pensjonskassen styre også skal ha minst et eksternt styremedlem. Dvs. Uten tilknytning til virksomheten. Pensjonsleverandør Etter at både Storebrand og DNB har informert om at de trekker seg ut av markedet for offentlig pensjon, har dere i prinsippet kun KLP som alternativ om dere ønsker en «pensjonsleverandør». Det er imidlertid vært å merke seg at SPK (Statens Pensjonskasse) og en større offentlig pensjonskasse har gitt uttrykk for at de ønsker å bli en fremtidig leverandør av offentlig pensjon. Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap. KLP er et gjensidig forsikringsselskap og leverer finans- og forsikringstjenester til offentlig sektor og virksomheter med tilknytning til denne og deres ansatte. Selskapet ble etablert i 1949, og har elleve datterselskaper. Konsernet leverer følgende produkter og tjenester: pensjon og pensjonskassetjenester, bank, forsikring, fonds- og kapitalforvaltning, samt eiendom. 17

19 KLPs hovedkontor ligger i Oslo. Konsernet har også kontorer i Bergen, Trondheim, Stockholm og København. Morselskapet KLP og datterselskapene har til sammen 800 ansatte. Konsernsjef er Sverre Thornes. Konsernets forvaltningskapital på ca. 375 milliarder gjør KLP til Norges største livsforsikringsselskap. Selskapet ble stiftet som en «forvaltet» kasse under Norsk Kollektiv Pensjonskasse 15. februar 1949 som følge av vedtak i Byforbundet og Herredsforbundet med formål å tilby de kommunalt ansatte tjenestepensjon. Det forvaltet da kundenes tjenestepensjonsavtaler. Samarbeidet varte til 1974 da KLP fikk sin egen konsesjon til å drive forsikringsselskap. 1 Motiver og utfordringer Kommunen har ikke frihet til å velge egen pensjonsplan, men må følge de tariffmessige dekningene. Når kommunen nå skal velge seg sin fremtidige pensjonsløsning, må de enten velge: En avtale med premieutjevning hos KLP Egen pensjonskasse Kjøp av pensjon er også omfattet av anskaffelsesforskriftene. Det er visse faktorer som styrer de økonomiske forholdene når vi ser på offentlig tjenestepensjon. Med varierende grad av effekt på kostnadene og den påvirkningsmulighet kommunen har. Se figuren under: Kostnadseffekt Påvirkningsmulighet lokalt Pensjonsnivå og dekninger Avgjørende Ingen Reguleringsgaranti Stor Ingen Bruttogaranti Stor Ingen Overføringsavtalen Stor Ingen Lønnsnivå og lønnsvekst Stor Liten Samlet tjenestetid Vesentlig Stor (startalder-sluttalder) Tidligpensjonering Uførhet Turnover Demografi (alder, kjønn mv) Moderat Liten Deltid Moderat Stor Meravkastning Moderat Delvis 18

20 Oppsummert så kan vi da si at det er to hovedfaktorer som vil være avgjørende om det er lønnsomt for kommunen å ha egen pensjonskasse: Avkastning på pensjonsmidlene Uførefrekvens og tidligpensjonering De øvrige faktorene vil kun ha mindre påvirkning. Det er imidlertid viktig også å påpeke at en egen pensjonskasse vil kunne skape større fokus og oppmerksomhet rundt pensjonsordningen. Det er i den senere tid 6 kommuner som har valgt å etablere en egen pensjonskasse, de har samtlige valgt en såkalt «nøkkelferdig kasse». Det vil si at de har valgt en løsning der samtlige funksjoner unntatt daglig leder er satt ut til eksterne leverandører. Pensjonsrettighetene til de ansatte vil ikke bli påvirket om dere velger forsikret løsning (KLP) eller en egen pensjonskasse. Derimot så vil Rana kommunes kostnader bli påvirket, da dere i en egen pensjonskasse selv står risikoen knyttet til finansavkastningen og heller ikke har noen «fordelingseffekt» av kostnader knyttet til demografi dvs. den faktiske medlemsbestand i Rana kommune med det faktiske reservebehovet. Ved en forsikret løsning vil valgte leverandør stå for all administrasjon, og forvaltning. Rana kommune må da akseptere de forvaltningskostnadene som valgte leverandør har, og forholde seg til felles forvaltning hos sin leverandør. Dette vil på mange måter være en løsning som er mest lik den dere har i dag gjennom DNB. Det vil også være den desidert enkleste løsningen for Rana kommune, da man kun forholder seg til innbetaling av premier. 2 Finansiell risiko Verdien og avkastningen i en pensjonskasse tilhører kommunen/selskapet og medlemmene og ingen andre (les eiere). Det betyr også at en pensjonskasse vil kunne oppføre seg mer optimalt i forhold til å oppnå høyere avkastning over tid. Den har ikke på samme måte som et forsikringsselskap kortsiktighensyn å ta i forhold til omverden. For pensjonskassen betyr dette: Frihet til å beslutte risikoprofil som er tilpasset risikoviljen (egen risikostyring) Frihet til å bruke ulike forvaltere og produkter, ikke bare livselskapets egne (mulighet til å velge det beste av det beste) Full transparens, ingen «black-bok» Motpartsrisiko unngås Historisk så har vi sett att pensjonskassene i snitt har levert en meravkastning i forhold livselskapene på ca. 1,1 %. Dette vil over tid føre til en lavere premie for kommunen. -1,1% meravkastning = ca 20% redusert premie 19

21 Ser man derimot på de kommunale pensjonskassenes verdijusterte avkastning opp mot livselskapene for ulike tidsperioder kan man få ulike tidsbilder. Dersom man sammenligner de kommunale pensjonskassenes verdijusterte avkastning med de største livselskapene, ser bildet annerledes ut. Figuren nedfor viser indeksert utvikling i verdijustert avkastning for snittet av kommunale pensjonskasser og de største livselskapene tilbake til 2003 Velger Rana kommune å se på perioden 2008 til 2013, blir bildet at pensjonskassene kommer bedre ut. Oversiktene vil også kunne fungere som et bilde på den risikoen som kommunen vil ta som pensjonskasse, kontra og være hos KLP

22 Vi har fått hentet følgende tall fra pensjonskasseforeningene «for året 2013» Pensjonskassene samlet hadde i 2013 en verdijustert avkastning på 10,7 prosent. De private pensjonskassene hadde en avkastning på 12,1 prosent og de offentlige pensjonskassene 8,2 prosent. Oslo Pensjonsforsikring - Oslo kommunes pensjonsforetak - oppnådde en verdijustert avkastning på 8,8 prosent. Til sammenlikning hadde Storebrand Livsforsikring i 2013 en verdijustert avkastning på 4,6 prosent, DNB Livsforsikring 5,2 prosent og KLP 6,7 prosent. kilde: Pensjonskassenes og livsforsikringsselskapenes fjerdekvartalsrapporter. 'Livsforsikringsselskap' inkluderer her samtlige selskap. Pensjonskassenes gode prestasjoner er ikke et engangstilfelle. Over de siste ti årene har pensjonskassene i gjennomsnitt hatt en verdijustert avkastning på 7,0 prosent mot livsforsikringsselskapenes 5,7 prosent. I gjennomsnitt for de siste fem årene er tallene hhv. 8,1 prosent og 5,6 prosent. Pensjonskassenes gode resultater kan dels tilskrives en høy aksjeandel i forvaltningen. Aksjer som andel av forvaltningskapitalen i private pensjonskasser økte med 3,7 prosentenheter gjennom 2013 til 38,3 prosent. Ved slutten av 2013 var aksjeandelen i offentlige pensjonskasser 28,2 prosent og i Oslo Pensjonsforsikring 22,6 prosent. Aksjeandelen var til sammenlikning på 11,1 prosent i Storebrand, 5,7 prosent i DNB og 17,1 prosent i KLP. Generelt er det viktig å påpeke at en høy historisk avkastning ikke er noe som helst garanti for den fremtidige avkastningen. Har man en høy aksjeandel er det viktig at man er forberedt på til dels store svinger i markedet. 21

23 Avkastning 3 Operasjonell risiko Finansdepartementet definerer begrepet operasjonell risiko som «risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser». Det kan dreie seg om alt fra tastefeil til utro tjenere, og for finansinstitusjoner kan det få enorme konsekvenser. Ved opprettelse av en pensjonskasse vil det kunne foreligge noe operasjonell risiko, men denne vil være helt avhengig om hvordan kommunen gjør dette. Ved kjøp av en såkalt nøkkelferdig pensjonskasse, anser vi den operasjonelle risikoen som lav. Dette vil kreve at man kjøper inn en nøkkelferdig pensjonskasse av høy kvalitet, det er etter vår mening flere leverandører som eventuelt kan levere dette til kommunen. Vi anser sannsynligheten for operasjonell risiko ved en pensjonsleverandør som nærmest ikke registrerende, og ikke minst konsekvensen av det. Ved en forsikret løsning er i utgangspunktet kommunens oppgave å betale premien til korrekt tidspunkt og å innrapportere riktig medlemsbestand. Selvfølgelig så kan også ansatte ligge inn med feil, lønn eller stillings prosent. Dette er imidlertid feil som er relativt enkle å rette opp i. Vi vil også vise til punkt 5. Lønnsomhet. Ut fra priser fra KLP og erfaringstall fra pensjonskasser er det under punktet administrasjonskostnader, kapitalforvaltning og rentegaranti samlet sett, ikke påregnelig med noe stort avvik mellom de to løsninger. 4 Egenkapitalkrav Egenkapitalen kan skaffes ved å overføre eiendom fra kommunen til pensjonskassen. Det må i så fall betales dokumentavgift som er på 2,5 % av eiendommens markedsverdi (som er en reell kostnad). Det er også mulig å skaffe deler (50 %) av egenkapitalen til veie gjennom et ansvarlig lån. Minimum 10 % av egenkapitalen bør være kontanter (ca kr 15 mill.). En pensjonskasse som må godkjennes av Finanstilsynets antar vi vil måtte ha minimum 10 % egenkapital for å få tillatelse til etablering. Så ledes vil det være fornuftig å sette egenkapitalen til ca kr 150 mill. Egenkapitalkravet ved en overgang til KLP utgjør for 2014, 2,74 % av premiereserven. For Rana kommune betyr dette ca. 34 mill. Satsen for 2015 er ennå ikke satt, men det er naturlig å anta at den vil ligge på samme nivå som for KLP s kapitaloppbygning har skjedd gjennom overskuddstildeling og innkalt egenkapital. Planen er at det årlige egenkapitalinnskuddet skal være på ca 0,3% av premiereserven. KLP`s innkalling av EK fra kunden er ikke en pensjonskostnad, men en oppsparing på kundens egenkapitalkonto, som får sin egen avkastning. Ek avkastning vs pengemarkedsrente Sum of Ek avkastning 7,7 2,1 4,8 3,6 2,8 3,2 Sum of Pengemarkeds rente 4 6,2 2,5 2,5 2,9 2,2 22

24 - Reservekrav ved flytting / etablering av pensjonskasse Det vil også være behov for økt avsetning på grunn av at pensjonskasser maksimalt kan ha 3% grunnlagsrente. Deler av Rana kommunes pensjonsreserver i DNB er avsatt på 3,4 % (NOK 695 mill). Økt reservebehov er estimert til mellom 4 og 6 % av dette, tilsvarende NOK mill. Rana kommune har tilleggsavsetninger på NOK 33,8 som kan anvendes til å dekke et eventuelt oppreserveringsbehov. Omregningen til 3 % grunnlagsrente er ikke medregnet i reservestørrelsen i tabellen under. Vi har nedfor satt opp en tabell som viser en sammenligning av avsatte reserver i DNB med premietariff K2013 som kan illustrere reservebehovet i KLP eller egen pensjonskasse. Dette viser at det er NOK 72 mill mere avsatt i DNB enn behovet etter K2013 krever. 23

25 5 Lønnsomhet Vi har benyttet underleverandør (Gabler) for beregning av de økonomiske effektene ved en eventuell etablering av egen pensjonskasse kontra en forsikret løsning hos KLP (KLP er eneste mulige leverandøren pt.). Det er fra den , innført nye tariffer for «langt liv». Den nye tariffen har økt behovet for avsetning vesentlig, det er imidlertid innført opptrappingsplan som går over 7 år. Pensjonsinnretningen er også pålagt å bidra med minimum 20 % av dette behovet. De fleste av DNB`s offentlige kunder er ferdig oppreservert pr , Rana er blant disse. De årlige estimerte effektene av å ettablere egen pensjonskasse, kontra å flytte ordnignen til KLP med premieutgjevning er estimert under (tall i mill kr) 24

26 De indikatorene som har blitt analysert tyder på en årlig reduserte kostander ved å drifte egen pensjonskasse for Rana. Gabler har også analysert kontoføringen for perioden Rana kommune har hatt fordel av å være en del av utjevningsfellesskapet i DNB i denne periode. Det viser seg at Rana kommune i perioden har vært netto mottager, totalt sett så dreier det seg om ca 221 millioner. Det er flere årsaker til at det har vært slik: Høyt uføreuttak, samt oppreservering av historiske uførereserver Lavere gjennomsnittlig kostand hos DNB enn hos KLP Samlet anslag er at Rana kommune vil få en årlig besparelse i gjennomsnitt på om kr 2,7 mill. Det vil være stor usikkerhet og variasjon rundt dette tallet, pga utvikling og variasjonen i Rana kommune kontra fellesskapet i KLP. Spesielt når det gjelder: Uførhet Tidlig pensjonsmønster 6 Kostnader ved flytteprosessen Det vil uavhengig av om man velger: a) Egen kasse b) Pensjonsleverandør Komme et egent flyttegebyr, dette finner vi i Forskrift til forsikringsvirksomhetsloven Flyttegebyr: Flyttegebyret kan ikke settes høyere enn 5000 kroner ved flytting av en kollektiv pensjonsordning for én arbeidsgiver. Flyttegebyret fastsettes under hensyn til omkostninger som skal være dekket gjennom de omkostningselementer det tidligere er tatt hensyn til ved beregning av pristariffer for tjenester. Institusjonen kan ikke kreve dekning av kostnader knyttet til overføringen av en forsikring utover flyttegebyret. I tillegg til dette vil kommunen eventuelt måtte sette av resurser til kontroll av flytteoppgjøret, eventuelt kjøpe dette i markedet. Når kommunen flytter pensjonsordning vil det i en periode være flere leverandører inn i bildet. Eks så vil eksisterende pensjonister være igjen i DNB, før disse også blir flyttet over. Hovedpoenget er, at når det gjelder kostander ved flytteprosessen vil disse kun i meget liten grad bli påvirket av om man velger egen pensjonskasse eller ny pensjonsleverandør. 25

27 Punkt IV Konklusjon og anbefalinger Rana kommune har i perioden 2007 til 2013 hatt stort utbytte av å være en del av et utjevningsfellesskap. Det er betydelig summer som er tilført pensjonsordningen fra utjevningsfellesskapet i DNB i denne periode. I alt har dette gitt Rana kommune en «gevinst» på ca. kr 221 mill. Denne tilføring av midler har trolig flere årsaker, men den store forskjellen er et høyt uføreuttak og samtidig er det foretatt en oppreservering av uførereserven som ikke er belastet kommunen. Vår og Gablers analyse viser at kommunen kan forvente en årlig besparelse ved etablering av egen pensjonskasse er på ca. kr 2.7 mill i forhold til et medlemskap i KLP. Dette tilsvarer ca. 2,3 % i forhold til den årlige premieinnbetaling. Rana kommune vil forøvrig være en middels stor kommunal pensjonskasse og forventes å ha lik eller noe lavere administrasjonskostnader enn alternativet KLP. Det kan imidlertid ikke sees bort fra at Rana kommune over mange år har hatt en stor fordel ved å ta del i et utjevningsfellesskap. Tryggheten med å videreføre et medlemskap i et utjevningsfellesskap må derfor veies opp mot endret risiko med mulighet for lavere kostnad i en egen pensjonskasse. Paretos vurdering er at fordelen ved opprettelse av egen pensjonskasse kan synes liten i forhold til økt risiko å øvrige merarbeid ved egen pensjonskasse. Det anbefales derfor å flytte pensjonsordningen til KLP. 26