Pareto Forsikringsmegling. Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pareto Forsikringsmegling. Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune"

Transkript

1 Pareto Forsikringsmegling Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune 8/13/2014

2 Innholdsfortegnelse Innhold Side nr. Innholdsfortegnelse Side nr. 1 Punkt I Analyse av Rana kommune Side nr. 2-8 Punkt II Rammebetingelser Side nr Punkt III Organisasjonsalternativer Side nr Punkt IV Konklusjon og anbefalinger Side nr.26 1

3 Punkt I Analyse av Rana kommune a) Demografisk analyse av Rana kommune På grunn av den tariffbestemte premieutjevningen i KLP vil Rana kommunes profil på demografi og lønn innvirke på om Rana kommune har en underliggende kostnad som er høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Kommuners og virksomheters aldersprofiler endrer seg over tid. For eksempel øker gjennomsnittsalderen i sum for norske kommuner. Det som blant annet påvirker den enkelte virksomhets aldersprofil er: gjennomsnittsalder på nyansatte uttak av tidligpensjon Varig avvik på disse elementer medfører varig avvik fra gjennomsnittsprofilen. Gabler har gjort beregninger av alle kommuner i Norge basert på innrapporterte data til PAI-registeret. I tillegg til PAI-dataenes 144 variabler, har Gabler lagt inn generelle forutsetninger på G-regulering og tjenestetid. Beregningene er relevant for Rana kommune fordi det er kommunenes gjennomsnittlige pensjonskostnader som vil bestemme nivået på gjennomsnittspremien i KLP. 2

4 Resultatet av beregningene gir hver kommune en «G-indeks». I figuren nedenfor har Gabler satt gjennomsnitt av alle kommuner som nullpunkt. Figuren viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene. Rana kommune ligger mye lavere enn gjennomsnittskommunen på G-indeks. G-indeksen indikerer en estimert «demografieffekt» for Rana kommune med underliggende lavere kostnader i størrelsesorden 4 millioner årlig i forhold til KLPs ordinære utjevningspremie. Fordeling aktive, pensjonister og tidligere ansatte med oppsatte rettigheter Figurene nedenfor viser medlemmene i Rana kommunes pensjonsordning etter alder og medlemsstatus basert på mottatte data sammenlignet med en typisk «kommunal profil». Figuren viser at Rana kommune har en jevn aldersspredning også når det gjelder medlemmer i tyveårene, mens kommuneprofilen har relativt sett en fallende andel ansatte under 40 år. Det er betydelig færre med oppsatte rettigheter for yngre arbeidstakere hos Rana kommune sammenlignet med en typisk kommune. I en egen pensjonskasse står Rana kommune risiko for å dekke utbetaling av uførepensjon eller tidligpensjon for den oppsatte rettigheten. Med utjevnet premie i KLP betaler Rana kommune en bruttogarantipremie for å finansiere slike hendelser. Rana kommune har ansvaret for G-regulering av de oppsatte pensjonsrettene uavhengig av pensjonsløsning. 3

5 Figurene nedenfor viser «gjennomsnittskommunen» Uførehistorikk Uføre- og tidligpensjoneringsmønster er det området hvor virksomheter gjennom sin personalpolitikk har størst påvirkning på pensjonskostnadene. Dette er også et område hvor forsikret løsning med premieutjevning og egen pensjonskasse skiller seg fra hverandre. For uttak av AFP62-64 kan Rana kommune velge om man vil ta kostnadene selv eller om man ønsker å utjevne kostandene med andre kunder i KLP. For uførhet og all annen tidligpensjon vil besparelser komme Rana kommune til gode i egen pensjonskasse, mens det er utjevningsfellesskapet som får kostnadseffektene dersom Rana kommune har en forsikret løsning. Faktiske uføretilfeller i Rana kommune har variert mellom 7,2 og 28,8 uføre årlig (i årsverk). Tarifforventningene er justert for endring i antall ansatte i Rana kommune det enkelte år. Tallene viser at Rana kommune, med unntak av to år, har betalt for færre uføre gjennom forsikringen enn faktisk uføreuttak. Gjennomsnittsutbetaling av uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen i Rana kommune er: Kr årlig for uføre fra aktiv Kr årlig for uføre fra oppsatt Uføreuttaket i Rana kommune har ligget på ca 4 årsverk høyere enn tariff-forutsetningene. Dersom denne tendensen vedvarer, vil Rana kommune kunne forvente ca 3,2 mill i økte uførekostnader i forhold til dagens uførepremie ved etablering av egen pensjonskasse5 4

6 Dersom det høye uføreuttaket holder seg fremover vil hele uføreresultatet i regnskapet belastes sponsor (Rana kommune) i en pensjonskasse, mens det i en forsikret ordning deles mellom alle kundene (også de med negativt individuelt resultat/høyt uføreuttak). Effekter av ny uførepensjon fra 2015 Fra 2015 vil nye uførepensjonister motta 66 % av sluttlønn fra Folketrygden for inntekter opp til 6 G. Ytelsene til uføre, i folketrygden, økes vesentlig for inntekter opp til 6G. Uføretrygden skal imidlertid skattelegges som lønn slik at forventet nettoeffekt vil være liten. For uføre med tidligere inntekt over 7G vil ny uførepensjon fra Folketrygden være lavere enn dagens uførepensjon. Uføreordningene i offentlige tjenestepensjoner etableres som nettoordninger fra Denne kommer på toppen av uføretrygden fra Folketrygden. I figuren under uttrykkes differansene i forhold til faktisk lønnsgrunnlag for Rana kommune. Sikret uførepensjon etter gammel modell er 99,6 mill (grå) Sikret uførepensjon etter ny modell er 58,8 mill (blå) Reduksjonen utgjør 40,8 mill (41%) 5

7 AFP og tidligpensjon Figurene nedenfor viser andelen som har tatt ut tidligpensjon målt i forhold til alle medlemmer i aktuell aldersgruppe. Vi ser at det er litt høyere uttak i Rana kommune sammenlignet med utjevningsfellesskapet i KLP når det gjelder AFP65, mens det er lavere uttak av AFP62. I forhold til vurdering mellom forsikring med utjevnet premie og egen pensjonskasse er det AFP65/85-årsregel som er mest relevant, da AFP62 kan finansieres individuelt uavhengig av modell. Gjennomsnittsutbetaling til AFP65-pensjonistene i Rana kommune er kr Årlig kostnad, i dag, for AFP65-pensjonistene er estimert til 3,5 mill (i snitt ca 8 nye AFP65 årlig) eller 0,7% av pensjonsgrunnlaget. Dersom Rana kommune skulle ha betalt for kostnader tilsvarende estimert AFP65-kostnad i KLP på 1% av pensjonsgrunnlaget ville det gitt en kostnad på 5,4 mill, en årlig merkostnad på 1,9 mill i forhold til individuell kostnad. Det er lagt til grunn at det er lavere nivå på AFP65-utbetalinger i Rana sammenlignet med KLP samt at det ikke er uttak etter 85-årsregelen (inkludert i 1% av PGRS i KLP) som medfører lavere kostnader selv med marginalt høyere uttak. Tidligpensjoneringsmønster Figuren nedenfor viser fordelingen mellom yrkesaktive og pensjonerte, samt årsaken til å være pensjonert (Uførhet, 85-årsregel/særalder eller AFP) for Rana kommune. Når Rana kommune sammenlignes med utjevningsfellesskapet i KLP ser man at er det er store forskjeller: 33,7 % er yrkesaktive i Rana kommune mot 37% i KLP-fellesskapet Det er vesentlig færre som tar ut pensjon før 67 år i Rana kommune sammenlignet med KLP (35% i KLP mot 13% i Rana kommune) Det er ingen som tar ut pensjon etter 85-årsregelen i Rana kommune Det er like mange som pensjoneres med særalder i Rana og KLP Hele 40,8% av de over 62 år er uføre i Rana kommune mot 28,1 % i KLP 6

8 Årlig pensjonsutbetaling fra pensjonsordningen for en AFP65-pensjonist er om lag kr høyere enn for en uførepensjonist. Det er derfor kostnadsmessig gunstig å ha uføre over 62 år dersom alternativet til dette ville vært tidligpensjon Sammendrag Oppstillingen under viser oppsummert effekten av Rana Kommunes demografiske data. «Normalpremien» for Rana Kommune i en pensjonskasse er estimert til kr 4 millioner lavere enn hos KLP. Når det gjelder uførepremien så har Rana Kommune et høyere uttak av uføre, slik at effekten ved å velge KLP kontra egen pensjonskasse vil utgjøre besparelse på kr 3,2 mill. Effekten av AFP65 / 85 årsreglene viser en gevinst for egen pensjonskasse kontra KLP på kr 1,9 mill. Samlet premieeffekten vil da utgjøre kr 2,7 mill. i besparelse ved egen pensjonskasse kontra KLP, basert på de demografiske data som er tilgjengelig. 7

9 Punkt I Analyse av Rana kommune b) Redegjørelse for oppspart kapital Kontoregnskap Premiereserver Tilleggsavsetninger Fond for oppreservering langt liv Øvrige fond Sum midler Premiefond pr Sum midler inkl premiefond Premiereserven øker i løpet av året 2014 som følge av tilførte premier. Beregninger skulle tilsi at ordningen til Rana kommune er fullt oppreservert i henhold til ny levealdertariff K2013. Se for øvrig punkt III (4) - Egenkapitalkrav 8

10 Punkt II Rammebetingelser a) Pensjonsreformen De siste 25 årene har pensjonsregelverket vært gjenstand for endringer og tilpasninger. Hovedendringer: Slutten av 1980-tallet -> Det åpnes for flytting av pensjonsordninger inkl midler > Endringer i folketrygden Satsen for tilleggspensjon reduseres fra 45% til 42 % Beregningsgrunnlaget reduseres > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 3% for alle nye Pensjonsavtaler > Lov om Innskuddspensjon innføres Maksimale innskuddssatser settes til 5% for lønn mellom 2 G og 6 G og 8% for lønn mellom 6 G og 12 G Uten dødelighetsarv - pensjonsbeholdningen utbetales til etterlatte ved dødsfall Opphørende pensjon > Lov om foretakspensjon innføres > Endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjon Innføring av nettopensjoner for etterlattedekninger; ektefelle- og barnepensjon Samboer er ikke dekket > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 3% for pensjons avtaler opprettet før > Lov om obligatorisk tjenestepensjon innføres Pensjonsordning for «alle» 2% av inntekt mellom 1 G og 12 G Pensjonsbeholdningen utbetales til etterlatte ved dødsfall Opphørende pensjon 9

11 2006 -> Endring i lov om Innskuddspensjon Bunnfradraget endres fra 2 G til 1 G, slik at maksimalt innskudd beregnes etter: 5% for lønn mellom 1 G og 6 G og 8% for lønn mellom 6 G og 12 G > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 2,75% > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 2,50% > Endring i folketrygden Folketrygden endres til innskuddspensjon Innskudd er 18,1% av inntekt inntil 7,1 G Opptjening fra fylte 13 år til 75 år Regulering av «innskuddene» - pensjonsbeholdningen etter lønnsveksten Levealderjustering Fleksibelt uttak Regulering av pensjoner under utbetaling endres til lønnsveksten med fradrag for 0,75% > Tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjoner; Levealderjustering Individuell garanti o Omfatter medlemmer født til og med 1958 Ny regulering av pensjoner under utbetaling 10

12 2012 -> Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Hybrid Innskuddssatser er satt til 6,03% for inntekt inntil 7,1 G og 24,13% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G Gjelder for nye stortingsrepresentanter uten tidligere opptjening fra Fra neste stortingsperiode gjelder regelverket for alle Gjelder for nye regjeringsmedlemmer uten tidligere opptjening fra Pensjonene samordnes mellom opptjening etter gammelt og nytt regelverk Levealderjustering Uten dødelighetsarv pensjonsbeholdningen utbetales ikke til etterlatte ved dødsfall > Endring i forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommune og fylkeskommune (opptjening fra ) Tilsvarende ordning som for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer eller Som ordinært medlem av tjenestepensjonsordningen for ansatte i kommunen > Ny tjenestepensjon Hybrid Maksimale innskuddssatser kan settes til 7% for inntil 7,1 G og 25,1% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G Utgangspunktet er livsvarig utbetaling Pensjonsbeholdningen kan reguleres inntil nivået som lønnsvekst Levealderjustering Fleksibelt uttak Ingen samordning med egen inntekt Uten dødelighetsarv pensjonsbeholdningen utbetales ikke til etterlatte ved dødsfall 11

13 2014 -> Endring i Lov om innskuddspensjon Maksimale innskuddssatser kan settes til 7% for inntil 7,1 G og 25,1% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G > Ny uføretrygd i folketrygden 66% av inntekt inntil 6 G Det er ingen dekning for inntekt utover 6 G > Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon Nettopensjon 3% av inntekt inntil 12 G 25% av folketrygdens grunnbeløp «G»; maksimalt 6% av pensjonsgrunnlaget 66% av inntekt mellom 6 G og 12 G Laveste uføregrad settes til 20% > Finanstilsynet har vedtatt at garantert rente settes til 2% fra

14 b) Levealderjustering Levealderen i befolkningen øker og i gjennomsnitt får vi flere år som pensjonister. Levealdersjustering er innført for å motvirke at økt livslengde skal gi økte pensjonsutgifter. Hver og en av oss må bære kostnaden selv for økning i levealderen; ved at våre opptjente pensjonsmidler må fordeles på flere år. Forventningen om hvor mange år pensjonen skal fordeles på er bare en beregningsfaktor. Dersom man lever lenger enn forventet, fortsetter pensjonsutbetalingen uavhengig av forventet levealder. For de personene som dør før forventet levealder, vil det være en restkapital. Denne restkapitalen tilbakeføres via risikoresultatet til folketrygden/pensjonsavtalen/pensjonskassen. Levealderjustering vil altså si at man har et nøytralt uttak. Pensjonsbeholdningen vil bli fordelt i forhold til forventede antall leveår; fra uttaksalder. SSB opplyste følgende forventet levealder i 2012 til: Gjenstående levetid Alder i 2012 Begge kjønn Kvinner Menn 62 år 22,19 år 23,55 år 20,67 år 63 år 21,35 år 22,68 år 19,84 år 64 år 20,51 år 21,81 år 19,03 år 65 år 19,69 år 20,96 år 18,23 år 66 år 18,87 år 20,12 år 17,43 år 67 år 18,08 år 19,28 år 16,67 år 68 år 17,30 år 18,46 år 15,93 år 69 år 16,53 år 17,66 år 15,18 år 70 år 15,75 år 16,85 år 14,41 år 75 år 12,08 år 13,01 år 10,89 år Forventning om levealder såkalte delingstall justeres hvert år pr. 1. juli. Man kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb og utsette uttaket av pensjon. 13

15 Eksempel konsekvens pensjonsbeholdning 4. mill Alder ved pensjonsuttak Forventet årlig pensjon 62 år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr Man kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb og utsette uttaket av pensjon. Det er innført levealderjustering også for offentlig tjenestepensjon. For medlemmer som er født til og med 1958 er det gitt en såkalt individuell garanti. Den individuelle garantien sier at pensjonen, ved full tjenestetid, skal utgjøre 66%. Her ser vi konsekvensen av levealderjustering. Uten den individuelle garantien ville pensjonsnivået (inkl. folketrygden) utgjort 65,6% mot tidligere 69,1%; nedgang på 3,5%-poeng. Noen kompenseres imidlertid via den individuelle garantien. For alle medlemmer født fra og med 1959 ytes det ikke individuell garanti. 14

16 c) Samordningsfordeler En alderspensjon beregnes som: (Pensjonsgrunnlag x 66%) samordningsfradrag = netto pensjon Samordningsfradraget består av: a) Grunnpensjon b) Tilleggspensjon (eventuelt kompensert helt eller delvis for særtillegg) Det er fire hovedfordeler ved dagens metode for beregning av samordningsfradraget 1. Tilleggspensjonen Tilleggspensjonen gir et bilde av hva slags inntekt medlemmet har hatt gjennom sitt yrkesaktive liv. a) Tilleggspensjonen i folketrygden beregnes med utgangspunkt i all innberettet inntekt til skattemyndighetene b) Tilleggspensjonen i tjenestepensjonsordningen beregnes ut fra det til enhver tid gjeldende pensjonsgrunnlag Ved uttak av pensjon vil det i samordningsfradraget bli hensyntatt den laveste tilleggspensjonen av a) og b) 2. Grunnpensjon Grunnpensjonen i folketrygden (gammel folketrygd) påvirkes av to hovedelementer: a) Sivilstand Personer som er gift/samboer mottar 85% av «G» hver Personer som bor alene mottar 100% av «G» b) Botid i Norge Ved kortere botid enn 40 år, blir grunnpensjonen redusert I samordningsfradraget tas det utgangspunkt i 75% av «G». dette gir medlemmet følgende gevinst: Personer som er gift/samboer 10% av «G» Personer som bor alene 25% av «G» 15

17 3. Medlemmer med lavere deltidsgrad enn 100% For medlemmer som har en gjennomsnittlig stillingsprosent blir grunpensjonen korrigert for dette: 75% x «G» x stillingsbrøk 4. Uførepensjonister med lavere grad enn 50% Folketrygden yter normalt ikke uførepensjon for personer med lavere uføregrad enn 50% - unntak er uføregrader som skyldes yrkesskade. I pensjonsordningen har det frem til nå vært mulig å få tilkjent uføregrad helt ned til 1%. I tilfeller hvor tjenestepensjonen innvilger uførepensjon selv om medlemmet ikke mottar ytelser fra folketrygden, vil tjenestepensjonen utbetale bruttopensjonen. I disse tilfellene er det intet samordningsfradrag d) Rammebetingelser i form av lov og avtaler Hovedelementene i pensjonsavtalen til Rana kommune (og andre kommuner) bygger på lov om Statens Pensjonskasse. Dette er imidlertid nedfelt i: 1) Tariffavtale Dagens pensjonsordningen tar utgangspunkt i tariffavtalen som gjelder i kommunal sektor; kapittel 2 Pensjonsforhold (gjeldende til ny foreligger HTA ) 2) Pensjonsavtale Gjeldende avtale med DNB 3) Pensjonsvedtekter Gjeldende fra 1. januar ) Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (LOV ) 5) Lov om forsikringsvirksomheter (LOV ) 6) Forskrifter om pensjonsordninger for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte (FOR ) 7) Forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune (FOR ) 16

18 Punkt III a og b) Organisasjonsalternativer Pensjonskasse/ Pensjonsleverandør Pensjonskasse En pensjonskasse er en selveiende institusjon som er etablert av et eller flere foretak med sikte på å administrere deres pensjonsordninger. Virksomheten kan også omfatte produkter som naturlig henger sammen med pensjonsordningen, som forvaltning av fripoliser og individuell pensjonssparing (IPS). En pensjonskasse kan være basert på drift gjennom egen administrasjon, eller ulike deler av virksomheten kan utføres av eksterne leverandører eller av foretaket som har opprettet kassen. Enkelte leverandører tilbyr nøkkelferdig pensjonskasse. Dette innebærer at leverandøren står for all drift av pensjonskassen. Det er i dag to hoved modeller av pensjonskasser: Egen pensjonskasse: Kasse kun for en kommune (inkludert de virksomheter som hører naturlig med), eller et konsern/virksomhet. Fellespensjonskasse: To eller flere uavhengige foretak kan inngå avtale om a ha sine pensjonsordninger i en felles pensjonskasse. Det må da opprettes et avtaleverk omkring kapitalforhold, styring, inn -og uttreden av samarbeidet mv. Fellespensjonskasse vil særlig kunne vare hensiktsmessig for mindre foretak med sikte på å oppnå stordriftsfordeler ved virksomheten. Denne typen pensjonskasse kan vare særlig aktuelt innenfor en bestemt bransje eller et avgrenset geografisk omrade. Det er også pensjonskasser som har felles administrasjon, uten at disse formelt defineres som fellespensjonskasser. Et eksempel på dette er Drammen Kommunale pensjonskasse og Buskerud Fylkeskommunale pensjonskasse. En pensjonskasse har et styre hvor flertallet av styremedlemmene er oppnevnt av foretaket. De ansatte skal også være representert i pensjonskassens styre. Vanligvis velges tre av styremedlemmene etter en «politisk» fordeling, blant kommunestyrets medlemmer. Men nå er det et krav at pensjonskassen styre også skal ha minst et eksternt styremedlem. Dvs. Uten tilknytning til virksomheten. Pensjonsleverandør Etter at både Storebrand og DNB har informert om at de trekker seg ut av markedet for offentlig pensjon, har dere i prinsippet kun KLP som alternativ om dere ønsker en «pensjonsleverandør». Det er imidlertid vært å merke seg at SPK (Statens Pensjonskasse) og en større offentlig pensjonskasse har gitt uttrykk for at de ønsker å bli en fremtidig leverandør av offentlig pensjon. Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap. KLP er et gjensidig forsikringsselskap og leverer finans- og forsikringstjenester til offentlig sektor og virksomheter med tilknytning til denne og deres ansatte. Selskapet ble etablert i 1949, og har elleve datterselskaper. Konsernet leverer følgende produkter og tjenester: pensjon og pensjonskassetjenester, bank, forsikring, fonds- og kapitalforvaltning, samt eiendom. 17

19 KLPs hovedkontor ligger i Oslo. Konsernet har også kontorer i Bergen, Trondheim, Stockholm og København. Morselskapet KLP og datterselskapene har til sammen 800 ansatte. Konsernsjef er Sverre Thornes. Konsernets forvaltningskapital på ca. 375 milliarder gjør KLP til Norges største livsforsikringsselskap. Selskapet ble stiftet som en «forvaltet» kasse under Norsk Kollektiv Pensjonskasse 15. februar 1949 som følge av vedtak i Byforbundet og Herredsforbundet med formål å tilby de kommunalt ansatte tjenestepensjon. Det forvaltet da kundenes tjenestepensjonsavtaler. Samarbeidet varte til 1974 da KLP fikk sin egen konsesjon til å drive forsikringsselskap. 1 Motiver og utfordringer Kommunen har ikke frihet til å velge egen pensjonsplan, men må følge de tariffmessige dekningene. Når kommunen nå skal velge seg sin fremtidige pensjonsløsning, må de enten velge: En avtale med premieutjevning hos KLP Egen pensjonskasse Kjøp av pensjon er også omfattet av anskaffelsesforskriftene. Det er visse faktorer som styrer de økonomiske forholdene når vi ser på offentlig tjenestepensjon. Med varierende grad av effekt på kostnadene og den påvirkningsmulighet kommunen har. Se figuren under: Kostnadseffekt Påvirkningsmulighet lokalt Pensjonsnivå og dekninger Avgjørende Ingen Reguleringsgaranti Stor Ingen Bruttogaranti Stor Ingen Overføringsavtalen Stor Ingen Lønnsnivå og lønnsvekst Stor Liten Samlet tjenestetid Vesentlig Stor (startalder-sluttalder) Tidligpensjonering Uførhet Turnover Demografi (alder, kjønn mv) Moderat Liten Deltid Moderat Stor Meravkastning Moderat Delvis 18

20 Oppsummert så kan vi da si at det er to hovedfaktorer som vil være avgjørende om det er lønnsomt for kommunen å ha egen pensjonskasse: Avkastning på pensjonsmidlene Uførefrekvens og tidligpensjonering De øvrige faktorene vil kun ha mindre påvirkning. Det er imidlertid viktig også å påpeke at en egen pensjonskasse vil kunne skape større fokus og oppmerksomhet rundt pensjonsordningen. Det er i den senere tid 6 kommuner som har valgt å etablere en egen pensjonskasse, de har samtlige valgt en såkalt «nøkkelferdig kasse». Det vil si at de har valgt en løsning der samtlige funksjoner unntatt daglig leder er satt ut til eksterne leverandører. Pensjonsrettighetene til de ansatte vil ikke bli påvirket om dere velger forsikret løsning (KLP) eller en egen pensjonskasse. Derimot så vil Rana kommunes kostnader bli påvirket, da dere i en egen pensjonskasse selv står risikoen knyttet til finansavkastningen og heller ikke har noen «fordelingseffekt» av kostnader knyttet til demografi dvs. den faktiske medlemsbestand i Rana kommune med det faktiske reservebehovet. Ved en forsikret løsning vil valgte leverandør stå for all administrasjon, og forvaltning. Rana kommune må da akseptere de forvaltningskostnadene som valgte leverandør har, og forholde seg til felles forvaltning hos sin leverandør. Dette vil på mange måter være en løsning som er mest lik den dere har i dag gjennom DNB. Det vil også være den desidert enkleste løsningen for Rana kommune, da man kun forholder seg til innbetaling av premier. 2 Finansiell risiko Verdien og avkastningen i en pensjonskasse tilhører kommunen/selskapet og medlemmene og ingen andre (les eiere). Det betyr også at en pensjonskasse vil kunne oppføre seg mer optimalt i forhold til å oppnå høyere avkastning over tid. Den har ikke på samme måte som et forsikringsselskap kortsiktighensyn å ta i forhold til omverden. For pensjonskassen betyr dette: Frihet til å beslutte risikoprofil som er tilpasset risikoviljen (egen risikostyring) Frihet til å bruke ulike forvaltere og produkter, ikke bare livselskapets egne (mulighet til å velge det beste av det beste) Full transparens, ingen «black-bok» Motpartsrisiko unngås Historisk så har vi sett att pensjonskassene i snitt har levert en meravkastning i forhold livselskapene på ca. 1,1 %. Dette vil over tid føre til en lavere premie for kommunen. -1,1% meravkastning = ca 20% redusert premie 19

21 Ser man derimot på de kommunale pensjonskassenes verdijusterte avkastning opp mot livselskapene for ulike tidsperioder kan man få ulike tidsbilder. Dersom man sammenligner de kommunale pensjonskassenes verdijusterte avkastning med de største livselskapene, ser bildet annerledes ut. Figuren nedfor viser indeksert utvikling i verdijustert avkastning for snittet av kommunale pensjonskasser og de største livselskapene tilbake til 2003 Velger Rana kommune å se på perioden 2008 til 2013, blir bildet at pensjonskassene kommer bedre ut. Oversiktene vil også kunne fungere som et bilde på den risikoen som kommunen vil ta som pensjonskasse, kontra og være hos KLP

22 Vi har fått hentet følgende tall fra pensjonskasseforeningene «for året 2013» Pensjonskassene samlet hadde i 2013 en verdijustert avkastning på 10,7 prosent. De private pensjonskassene hadde en avkastning på 12,1 prosent og de offentlige pensjonskassene 8,2 prosent. Oslo Pensjonsforsikring - Oslo kommunes pensjonsforetak - oppnådde en verdijustert avkastning på 8,8 prosent. Til sammenlikning hadde Storebrand Livsforsikring i 2013 en verdijustert avkastning på 4,6 prosent, DNB Livsforsikring 5,2 prosent og KLP 6,7 prosent. kilde: Pensjonskassenes og livsforsikringsselskapenes fjerdekvartalsrapporter. 'Livsforsikringsselskap' inkluderer her samtlige selskap. Pensjonskassenes gode prestasjoner er ikke et engangstilfelle. Over de siste ti årene har pensjonskassene i gjennomsnitt hatt en verdijustert avkastning på 7,0 prosent mot livsforsikringsselskapenes 5,7 prosent. I gjennomsnitt for de siste fem årene er tallene hhv. 8,1 prosent og 5,6 prosent. Pensjonskassenes gode resultater kan dels tilskrives en høy aksjeandel i forvaltningen. Aksjer som andel av forvaltningskapitalen i private pensjonskasser økte med 3,7 prosentenheter gjennom 2013 til 38,3 prosent. Ved slutten av 2013 var aksjeandelen i offentlige pensjonskasser 28,2 prosent og i Oslo Pensjonsforsikring 22,6 prosent. Aksjeandelen var til sammenlikning på 11,1 prosent i Storebrand, 5,7 prosent i DNB og 17,1 prosent i KLP. Generelt er det viktig å påpeke at en høy historisk avkastning ikke er noe som helst garanti for den fremtidige avkastningen. Har man en høy aksjeandel er det viktig at man er forberedt på til dels store svinger i markedet. 21

23 Avkastning 3 Operasjonell risiko Finansdepartementet definerer begrepet operasjonell risiko som «risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser». Det kan dreie seg om alt fra tastefeil til utro tjenere, og for finansinstitusjoner kan det få enorme konsekvenser. Ved opprettelse av en pensjonskasse vil det kunne foreligge noe operasjonell risiko, men denne vil være helt avhengig om hvordan kommunen gjør dette. Ved kjøp av en såkalt nøkkelferdig pensjonskasse, anser vi den operasjonelle risikoen som lav. Dette vil kreve at man kjøper inn en nøkkelferdig pensjonskasse av høy kvalitet, det er etter vår mening flere leverandører som eventuelt kan levere dette til kommunen. Vi anser sannsynligheten for operasjonell risiko ved en pensjonsleverandør som nærmest ikke registrerende, og ikke minst konsekvensen av det. Ved en forsikret løsning er i utgangspunktet kommunens oppgave å betale premien til korrekt tidspunkt og å innrapportere riktig medlemsbestand. Selvfølgelig så kan også ansatte ligge inn med feil, lønn eller stillings prosent. Dette er imidlertid feil som er relativt enkle å rette opp i. Vi vil også vise til punkt 5. Lønnsomhet. Ut fra priser fra KLP og erfaringstall fra pensjonskasser er det under punktet administrasjonskostnader, kapitalforvaltning og rentegaranti samlet sett, ikke påregnelig med noe stort avvik mellom de to løsninger. 4 Egenkapitalkrav Egenkapitalen kan skaffes ved å overføre eiendom fra kommunen til pensjonskassen. Det må i så fall betales dokumentavgift som er på 2,5 % av eiendommens markedsverdi (som er en reell kostnad). Det er også mulig å skaffe deler (50 %) av egenkapitalen til veie gjennom et ansvarlig lån. Minimum 10 % av egenkapitalen bør være kontanter (ca kr 15 mill.). En pensjonskasse som må godkjennes av Finanstilsynets antar vi vil måtte ha minimum 10 % egenkapital for å få tillatelse til etablering. Så ledes vil det være fornuftig å sette egenkapitalen til ca kr 150 mill. Egenkapitalkravet ved en overgang til KLP utgjør for 2014, 2,74 % av premiereserven. For Rana kommune betyr dette ca. 34 mill. Satsen for 2015 er ennå ikke satt, men det er naturlig å anta at den vil ligge på samme nivå som for KLP s kapitaloppbygning har skjedd gjennom overskuddstildeling og innkalt egenkapital. Planen er at det årlige egenkapitalinnskuddet skal være på ca 0,3% av premiereserven. KLP`s innkalling av EK fra kunden er ikke en pensjonskostnad, men en oppsparing på kundens egenkapitalkonto, som får sin egen avkastning. Ek avkastning vs pengemarkedsrente Sum of Ek avkastning 7,7 2,1 4,8 3,6 2,8 3,2 Sum of Pengemarkeds rente 4 6,2 2,5 2,5 2,9 2,2 22

24 - Reservekrav ved flytting / etablering av pensjonskasse Det vil også være behov for økt avsetning på grunn av at pensjonskasser maksimalt kan ha 3% grunnlagsrente. Deler av Rana kommunes pensjonsreserver i DNB er avsatt på 3,4 % (NOK 695 mill). Økt reservebehov er estimert til mellom 4 og 6 % av dette, tilsvarende NOK mill. Rana kommune har tilleggsavsetninger på NOK 33,8 som kan anvendes til å dekke et eventuelt oppreserveringsbehov. Omregningen til 3 % grunnlagsrente er ikke medregnet i reservestørrelsen i tabellen under. Vi har nedfor satt opp en tabell som viser en sammenligning av avsatte reserver i DNB med premietariff K2013 som kan illustrere reservebehovet i KLP eller egen pensjonskasse. Dette viser at det er NOK 72 mill mere avsatt i DNB enn behovet etter K2013 krever. 23

25 5 Lønnsomhet Vi har benyttet underleverandør (Gabler) for beregning av de økonomiske effektene ved en eventuell etablering av egen pensjonskasse kontra en forsikret løsning hos KLP (KLP er eneste mulige leverandøren pt.). Det er fra den , innført nye tariffer for «langt liv». Den nye tariffen har økt behovet for avsetning vesentlig, det er imidlertid innført opptrappingsplan som går over 7 år. Pensjonsinnretningen er også pålagt å bidra med minimum 20 % av dette behovet. De fleste av DNB`s offentlige kunder er ferdig oppreservert pr , Rana er blant disse. De årlige estimerte effektene av å ettablere egen pensjonskasse, kontra å flytte ordnignen til KLP med premieutgjevning er estimert under (tall i mill kr) 24

26 De indikatorene som har blitt analysert tyder på en årlig reduserte kostander ved å drifte egen pensjonskasse for Rana. Gabler har også analysert kontoføringen for perioden Rana kommune har hatt fordel av å være en del av utjevningsfellesskapet i DNB i denne periode. Det viser seg at Rana kommune i perioden har vært netto mottager, totalt sett så dreier det seg om ca 221 millioner. Det er flere årsaker til at det har vært slik: Høyt uføreuttak, samt oppreservering av historiske uførereserver Lavere gjennomsnittlig kostand hos DNB enn hos KLP Samlet anslag er at Rana kommune vil få en årlig besparelse i gjennomsnitt på om kr 2,7 mill. Det vil være stor usikkerhet og variasjon rundt dette tallet, pga utvikling og variasjonen i Rana kommune kontra fellesskapet i KLP. Spesielt når det gjelder: Uførhet Tidlig pensjonsmønster 6 Kostnader ved flytteprosessen Det vil uavhengig av om man velger: a) Egen kasse b) Pensjonsleverandør Komme et egent flyttegebyr, dette finner vi i Forskrift til forsikringsvirksomhetsloven Flyttegebyr: Flyttegebyret kan ikke settes høyere enn 5000 kroner ved flytting av en kollektiv pensjonsordning for én arbeidsgiver. Flyttegebyret fastsettes under hensyn til omkostninger som skal være dekket gjennom de omkostningselementer det tidligere er tatt hensyn til ved beregning av pristariffer for tjenester. Institusjonen kan ikke kreve dekning av kostnader knyttet til overføringen av en forsikring utover flyttegebyret. I tillegg til dette vil kommunen eventuelt måtte sette av resurser til kontroll av flytteoppgjøret, eventuelt kjøpe dette i markedet. Når kommunen flytter pensjonsordning vil det i en periode være flere leverandører inn i bildet. Eks så vil eksisterende pensjonister være igjen i DNB, før disse også blir flyttet over. Hovedpoenget er, at når det gjelder kostander ved flytteprosessen vil disse kun i meget liten grad bli påvirket av om man velger egen pensjonskasse eller ny pensjonsleverandør. 25

27 Punkt IV Konklusjon og anbefalinger Rana kommune har i perioden 2007 til 2013 hatt stort utbytte av å være en del av et utjevningsfellesskap. Det er betydelig summer som er tilført pensjonsordningen fra utjevningsfellesskapet i DNB i denne periode. I alt har dette gitt Rana kommune en «gevinst» på ca. kr 221 mill. Denne tilføring av midler har trolig flere årsaker, men den store forskjellen er et høyt uføreuttak og samtidig er det foretatt en oppreservering av uførereserven som ikke er belastet kommunen. Vår og Gablers analyse viser at kommunen kan forvente en årlig besparelse ved etablering av egen pensjonskasse er på ca. kr 2.7 mill i forhold til et medlemskap i KLP. Dette tilsvarer ca. 2,3 % i forhold til den årlige premieinnbetaling. Rana kommune vil forøvrig være en middels stor kommunal pensjonskasse og forventes å ha lik eller noe lavere administrasjonskostnader enn alternativet KLP. Det kan imidlertid ikke sees bort fra at Rana kommune over mange år har hatt en stor fordel ved å ta del i et utjevningsfellesskap. Tryggheten med å videreføre et medlemskap i et utjevningsfellesskap må derfor veies opp mot endret risiko med mulighet for lavere kostnad i en egen pensjonskasse. Paretos vurdering er at fordelen ved opprettelse av egen pensjonskasse kan synes liten i forhold til økt risiko å øvrige merarbeid ved egen pensjonskasse. Det anbefales derfor å flytte pensjonsordningen til KLP. 26

Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune. Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014

Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune. Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014 Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014 Agenda 1. Analyse av Rana Kommune 2. Rammebetingelser 3. Organisasjonsalternativer 4.

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 11.11.2014 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 11.11.2014 Tidspunkt: Formannskapet Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 11.11.2014 Tidspunkt: Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter

Detaljer

Presentasjon pensjonsanalyse

Presentasjon pensjonsanalyse Presentasjon pensjonsanalyse Tromsø kommune 15. mai 2013 Om oss Bjarne Refsnes, seniorkonsulent Gabler Bjarne er utdannet siviløkonom med lang erfaring fra offentlig pensjon, forsikringsrådgivning og konkurranseutsetting.

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Kommunal pensjonskasse

Kommunal pensjonskasse Kommunal pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no Kommunal pensjonsordning

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Er det en mulighet for direkte kostnadsbesparelser ved å etablere egen pensjonskasse?

Er det en mulighet for direkte kostnadsbesparelser ved å etablere egen pensjonskasse? Pensjon i ny kommunestruktur et bedret klima for egne pensjonskasser? Kommuneøkonomikonferansen 2015 Bjarne Refsnes Bjarne.refsnes@gabler.no 970 58 106 Hva kan kommuner oppnå ved å ta pensjonsspørsmålet

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS Rapport Pensjonsanalyser for Levanger kommunes pensjonsordning Utarbeidet av Griff Pensjon AS 15. september 2004 Status: Endelig Innhold 1. Oppsummering...3 2. Forutsetninger...5 2.1. Kommunens pensjonsforpliktelser...5

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014 Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Morten Gjelstad Næringspolitikk og analyse Pensjonsutfordringer Pensjonspremie og kostnader

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Forsvar offentlig pensjon

Forsvar offentlig pensjon Noen momenter i forbindelse med forslag om endring av tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon 4/5 2015 Stein Stugu Hvorfor så stort press på endring nå? Regjeringen legger stort press på fristilte bedrifter

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 (revidert 05.12.2013) Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 Vedtatt av Bransjestyre liv og pensjon (BLP) Vedtagelsestidspunkt 16.08.2013 Ikrafttredelse og overgangsregler Avtalen

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer Oslo, 29. januar 2013 Et 10-år med pensjonsreform Folketrygdreformen (NOU 2004:1) Pensjonsreform pga økt levealder

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 18/9 2012 Stein Stugu Tjenestepensjon 1. Innskuddspensjon 2. Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 3. Ytelsespensjon Innskuddspensjon - illustrasjon

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2013/186-15 Arkiv: 570 SAKSFRAMLEGG Dato: 06.06.2013 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn Pensjonsforum, 14. juni 2013 Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold Sentrale rammebetingelser: Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: administrasjonsutvalget, formannskapet, kommunestyret Fra: rådmannen Saksbehandler: Håkon Ystehede Dato:20.05.2014 PENSJONSORDNING - FLYTTING AV PENSJON FRA DNB TIL KLP Bakgrunn

Detaljer

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad 11. September 2013 Tromsø kommune Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad Økonomisk sammenligning Kilde: saksfremlegg 3 Konklusjon Kilde: rapport datert 16. mai 2013 4 Demografi et øyeblikksbilde

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013 1 Søgne kommune Arkiv: 084 Saksmappe: 2013/1839-17742/2013 Saksbehandler: Inga E. Fjeldsgaard Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Ny pensjonsordning for folkevalgte i kommunen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014

Detaljer

Outsourcing av oppgaver nøkkelferdig pensjonskasse. Seminar: Kommunale pensjonskasser 20. August 2013 Siri Marstrander Fodnes

Outsourcing av oppgaver nøkkelferdig pensjonskasse. Seminar: Kommunale pensjonskasser 20. August 2013 Siri Marstrander Fodnes Outsourcing av oppgaver nøkkelferdig pensjonskasse Seminar: Kommunale pensjonskasser 20. August 2013 Siri Marstrander Fodnes Egen pensjonskasse eller utjevnet premie? Folketrygd, Tariffavtale, sentrale

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp 6/l- 48 Z8 E PE Osen Kom mune -4/ OSEN KOUNF - I JUNI216 774 STEINSDALEN Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 Klp Kommunal Landspensjonskasse Oslo 27.5.216 Kontoutskrifter for 215 Kontoutskriftene er

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Konkurranse blant leverandører av ny offentlig tjenestepensjon?

Konkurranse blant leverandører av ny offentlig tjenestepensjon? Actuarial and economic analysis Konkurranse blant leverandører av ny offentlig tjenestepensjon? Kommentar til rapport fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny offentlig tjenestepensjon Pareto Pensions

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer