TRIPPESTADLIA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018

Transkript

1 TRIPPESTADLIA BARNEHAGE ÅRSPLAN

2 INNLEDNING Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven, og barnehagens tiltak for å nå disse. Personalet i barnehagen skal benytte årsplanen som et arbeidsdokument gjennom hele året. I arbeidet med årsplanen har vi tatt utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen. Dette gjør at vi sikrer oss at vi jobber kontinuerlig med barnehagen som en pedagogisk institusjon. Trippestadlia barnehage har også utarbeidet et informasjonshefte som deles ut til foresatte når barnet deres starter i barnehagen. Trippestadlia barnehage er en kommunal barnehage. Vi har ca. 140 plasser fordelt på 7 avdelinger. Alle barnehagene i Askim kommune har en felles visjon: «vi setter spor». For å kunne sette spor hver dag, må vi: Reflektere over egen praksis kontinuerlig, både alene og i gruppe, og utvikle og endre oss. Være aktivt til stede i barnas lek, aktiviteter og sosialt samspill. Være genuint interessert i hvert enkelt barn. I tillegg skal vi gjennom 2018 videreutvikle tiltak for kvalitetskjennetegn til beste for små og store, hver eneste dag. I august 2017 kom det ut en ny Rammeplan fra utdanningsdirektoratet. Vi skal aktivt jobbe med å implementere denne i vår gjeldende praksis. Velkommen til et spennende år i Trippestadlia barnehage! Kontaktinformasjon: Trippestadlia barnehage Enerveien Askim Tlf: E-post: trippestadlia.barnehage@askim.kommune.no Alle avdelingene har hvert sitt direkte telefonnummer, se informasjonsheftet vårt. 1

3 HVA BESTEMMER INNHOLDET I BARNEHAGEN? Lov om barnehager Dette er statens regulering av alle barnehager i Norge. Loven regulerer bl.a. pedagogtetthet og hvordan man beregner hvor mange barn en barnehage kan godkjennes for, ut fra fysiske forhold som m 2 ute og inne. Loven regulerer ansvarsfordelingen mellom eier, kommune, og fylke med tanke på godkjenning og tilsyn. Barnehageloven gir alle ansatte taushetsplikt, og ikke minst en plikt til å framlegge en politiattest ved ansettelse. Samtidig pålegges den ansatte en opplysningsplikt ovenfor barnevern og sosialtjeneste. Formålsparagrafen Under Lov om Barnehager 1, ligger formålsparagrafen: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» I vårt daglige arbeid er dette utgangspunktet, fordi formålsparagrafen legger føringer for hvordan vi skal møte hver enkelt familie og hvert enkelt barn. Verdiene vi skal bygge vår virksomhet på, er nedfelt her. Arbeidet med formålsparagrafen er en dynamisk prosess som alltid vil være i bevegelse. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan er en forskrift til Lov om barnehager. Den spesifiserer innholdet i loven, og konkretiserer i stor grad det som skal fylle barnehagehverdagen. Rammeplan er en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet for styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet. En del av arbeidet med Rammeplan vil være å gi foresatte, samarbeidspartnere og samfunnet en forståelse av hva en barnehage er, hvilke krav og forventninger man kan ha til en barnehage og hvordan vi forankrer det tilbudet vi gir hvert enkelt barn. Enhver barnehage vil ved forespørsel (eks. ved tilsyn) måtte synliggjøre og dokumentere at tilbudet står i forhold til Rammeplan. 2

4 BRUKERPERSPEKTIVET Brukerne våre, både barn og foresatte, er viktige for oss. Vi samarbeider med foresatte om samfunnets viktigste ressurs, barna, og det er derfor grunnleggende at vi har fortløpende tett dialog og samarbeid om det enkelte barn. Vi er opptatt av at foresatte skal medvirke hver dag. Foresatte medvirker gjennom foreldrerådet (som består av alle foresatte i barnehagen), Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Samarbeidsutvalget (SU) og Brukerrådet (Askimbarnehagen), Gjennom deltakelse i disse foraene, får foresatte mulighet til å være med på prioriteringer i forhold til barnehagens drift og utvikling. Alle foresatte skal ha tilbud om 2 samtaler i løpet av året, der samarbeidet rundt barnet står i fokus. Barna skal, ifølge Rammeplan og FN s barnekonvensjoner, ha rett til medvirkning i egen hverdag i barnehagen, de skal lyttes til og deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Vi gjennomfører brukerundersøkelser både for foresatte og barn hvert år, for å spisse kompetansen vår i forhold til deres opplevelse av barnehagen. Foresatte er eksperter på sine barn, og vi er avhengig av gode tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, for hele tiden å kunne utvikle oss. OMSORG I Trippestadlia barnehage arbeider vi for at alle barn skal møte omsorg i alle relasjoner. Personalet jobber aktivt for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. Vi mener at omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og sosial kompetanse. På denne måten kan omsorg være en motvirkende faktor mot mobbing. I vår barnehage skal alle barn oppleve å bli sett, forstått, respektert og å få den hjelp og støtte de har behov for. Dette krever at personalet legger til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og mellom personalet og barna. Disse relasjonene gir grunnlag for barnets trivsel, glede og mestring. DANNING Danning innebærer å støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden. Dette skal legge grunnlag for selvstendig, ansvarlig og modig deltakelse i et demokratisk fellesskap som barnegruppa er. Det er viktig at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet. Dette skal være med på å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur. Personalet skal i samspill, dialog, lek og utforskning med barna bidra til at barn utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse. Gjennom dette lærer barna at de kan bidra til endringer. 3

5 En vesentlig del av danningsbegrepet er barnets identitetsutvikling og selvforståelse. At personalet er bevisst dette og støtter barna og fremmer danning er viktig for barnets individuelle utvikling. LEK I barnas hverdag har leken en egenverdi og har en sentral plass i barnehagen. Leken er lystbetont og gir inspirasjon til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Gjennom leken dannes vennskapsrelasjoner og en egen barnekultur. Det er viktig at personalet tilrettelegger for ulik lek både ute og inne. Personalet skal legge til rette for et godt og variert lekemiljø i barnehagen. Ved at personalet aktivt er sammen med barna i lek, blir leken en arena for barnas utvikling og for språklig og sosial kompetanse. I leken skal alle barn oppleve glede, humor, spenning og engasjement, alene og sammen med andre. LÆRING For å fremme læring i barnehagen må barna oppleve et stimulerende miljø som gir barna lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Personalet må introdusere nye elementer i leken som innbyr til meningsfull samhandling. Ved å legge til elementer i leken bidrar vi til å utvide barnas perspektiver og få ny innsikt. Hvilke elementer vi utvider leken med handler om barnets alder, modenhet, tema og interesser. I læringsprosessene er det viktig at barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær blir anerkjent og legges til grunn for deres læringsprosess. I leken må personalet legge til rette for at vi har et inkluderende læringsfellesskap der barna skal bidra i egen og andres læring. Gjennom lek i barnehagen skal vi legge til rette for både fysisk- og psykisk læring. Ved at barn får en opplevelse av mestring og et inkluderende fellesskap, er vi med på å bidra til barns læring i barnehagen. BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning innebærer at barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Barna skal få erfare innflytelse på det som skjer i barnehagen. Personalet må være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnets individuelle forutsetninger, behov, erfaringer og alder. Barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter. Personalet må observere barnas uttrykk og behov. 4

6 KVALITETSKJENNETEGN Gjennom arbeid med kvalitetskjennetegn setter vi fokus på kvalitet gjennom nivådeling av hva som er kvalitet, på flere styringsområder. Vi arbeider med mål og tiltak for den enkelte medarbeider, på avdelingene og i barnehagen. På denne måten hever vi kvaliteten på praksis på alle medarbeidere i barnehagen. Hvert styringsområde innledes ved at vi nivå setter oss og utarbeider konkrete tiltak, som evalueres underveis. Arbeidet med nivåsetting, mål- og tiltaksarbeid, tar i bruk disse metodene: I-G-P, der man jobber individuelt, i gruppe og i plenum LØFT, der man ser på muligheter for utvikling Veiledning i gruppe, der man jobber med konkretisering av mål og tiltak, slik at det blir målbart. PULS, digitalt dokumentasjonsverktøy Gjennom disse metodene sikrer vi medvirkning i alle faggruppene, og kommunikasjon rundt planlegging, gjennomføring og evaluering. I år har vi hovedfokus på Sosialt miljø og Foreldresamarbeid.. Styringsområde Sosialt miljø har som hovedmål: I vår barnehage har alle ansatte en praksis som bidrar til et sosialt miljø der alle barn er trygge, trives og utvikler sin sosiale kompetanse. Styringsområde Foreldresamarbeid har som hovedmål: I vår barnehage har personalet en praksis som ivaretar barnas behov for omsorg og lek og fremmer læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i samarbeid og forståelse med barnets hjem. For mer informasjon, se i heftet «Kvalitetskjennetegn» FAGOMRÅDENE Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver forplikter oss til å jobbe mot spesifikke mål, med metoder og progresjon tilpasset det enkelte barn innenfor hvert av fagområdene. Trippestadklubben har opplegg fra «Trampoline», Gyldendals læreverk. I tillegg satser Trippestadklubben på realfag med hovedvekt på naturfag og matematikk. Gjennom arbeidet med fagområdene, er det som står skrevet et minimumskrav avdelingene skal lage ytterlige planer ut i fra dette. 5

7 Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna skal få utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. 1-2 ÅR 3-4 ÅR TRIPPESTADKLUBBEN * Vi bruker språket bevisst og benevner det vi gjør i hverdags situasjoner. * Vi har tall og bokstaver synlig på avdelingen. * Barnet øver på å kjenne igjen navnet sitt * Vi har bøker tilpasset barnets alder tilgjengelig på avdelingen. * Vi bruker bevegelsessanger, rim og regler. * Vi bruker konkreter i samlingsstund. * Vi har bøker tilpasset barnets alder tilgjengelig på avdelingen. * Vi øver på å formidle noe til andre. * Vi legger til rette for gode samtaler. * Vi leker med språket blant annet i form av rim og regler. *Barnet øver på å skrive sitt eget navn. * Vi øver på å ta imot flerleddede beskjeder. * Vi øver på sang- og regelleker. * Vi øver på gjenkalling og gjenfortelling. * Vi uttrykker oss verbalt. 6

8 Kropp, bevegelse, mat og helse Barnehagen skal legge til rette for at alle barn skal oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. 1-2 ÅR 3-4 ÅR TRIPPESTADKLUBBEN * Vi er ute hver dag. * Vi er ute hver dag. * Vi er ute hver dag. * Vi beveger oss til bevegelsessanger. * Vi har aktiviteter som har fokus på barnas motorikk. * Vi ivaretar barnas psykiske helse ved å ha ekstra fokus på tilknytning og relasjoner. * Vi blir kjent med menneskekroppen. * Vi øver på å sette grenser for egen kropp, og på å respektere andres grenser. *Vi vasker hender før måltid og etter toalettbesøk. *Vi leker bevegelsesleker. * Vi har formingsaktiviteter som videreutvikler barnas finmotorikk. *Vi ivaretar barnas psykiske helse ved å legge til rette for gode vennskap, samarbeid og konfliktløsning. * Vi blir kjent med menneskekroppen. * Vi øver på å sette grenser for egen kropp, og på å respektere andres grenser. *Vi øver på å bli selvstendige. * Vi øver på blyantgrep. * Vi ivaretar barnas psykiske helse ved å legge til rette for gode vennskap, samarbeid og konfliktløsning. * Vi blir kjent med menneskekroppen. * Vi øver på å sette grenser for egen kropp, og på å respektere andres grenser. 7

9 Kunst, kultur og kreativitet Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. 1-2 ÅR 3-4 ÅR TRIPPESTADKLUBBEN * Vi blir kjent med ulike materialer og teknikker vi har fokus på prosessen. * Vi blir kjent med nye materialer og teknikker, og skaper egen kunst. *Vi tilegner oss kunnskap og respekt for egen og andres kulturer. * Vi blir kjent med ulike kulturer som er representert i barnehagen. * Vi har materialer tilgjengelig slik at barna kan bruke fantasien. * Vi motiverer barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet. * Vi blir kjent med ulike kulturer og høytider representert i barnehagen. * Vi har materialer tilgjengelig slik at barna kan uttrykke tanker og følelser. * Vi bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke oss estetisk. * Vi motiverer barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet. * Vi blir kjent med ulike kulturer og høytider representert i barnehagen. * Vi blir kjent med den norske kulturarven. * Barna videreutvikler tegne og formingsferdigheter. * Vi bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke oss estetisk. * Vi motiverer barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet. 8

10 Natur, miljø og teknologi Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg, og oppholde seg i naturen til ulike årstider. 1-2 ÅR 3-4 ÅR TRIPPESTADKLUBBEN * Vi utforsker naturen i og omkring barnehagen. *Vi går på skogsturer, og samtaler om det vi opplever. *Vi går på lengre skogsturer og går i ulendt terreng. * Vi legger til rette for begynnende konstruksjonslek. * Barna lærer om ulike måter å ta miljøhensyn, blant annet gjenbruk og kildesortering. * Vi snakker om ulike dyr. * Vi skal gi barna gode opplevelser i naturen. * Barna skal lære om bærekraftig utvikling, og utvikle respekt for hvordan de kan ta vare på naturen. *Vi videreutvikler konstruksjonsleken. * Barna lærer om ulike måter å ta miljøhensyn, blant annet gjenbruk og kildesortering. * Vi får økt kunnskap om dyr og dyreliv. * Vi utforsker naturens fenomener ved de ulike årstidene gjennom året. * Vi skal gi barna gode opplevelser i naturen. * Barna skal lære om bærekraftig utvikling, og utvikle respekt for hvordan de kan ta vare på naturen. * Vi forsker og eksperimenterer. * Barna lærer om ulike måter å ta miljøhensyn, blant annet gjenbruk og kildesortering. * Vi får økt kunnskap om dyr og dyreliv. * Vi utforsker naturens fenomener ved de ulike årstidene gjennom året. * Vi skal gi barna gode opplevelser i naturen. * Barna skal lære om bærekraftig utvikling, og utvikle respekt for hvordan de kan ta vare på naturen. 9

11 Antall, rom og form Antall, rom og form handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelpe barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. 1-2 ÅR 3-4 ÅR TRIPPESTADKLUBBEN * Vi sorterer leker i *Vi spiller spill og *Vi spiller spill med høyere riktige kasser. puslespill. vanskelighetsgrad. * Vi bruker tellesanger og regler. * Vi blir kjent med tallene. * Vi spiller enkle spill og puslespill. * Vi tegner og maler. *Vi blir kjent med ulike materialer til konstruksjonslek. * Vi øver på tallbegreper. * Vi leker med farger. * Vi går på jakt etter former; både inne og ute. * Vi bruker matematiske begreper for å bevisstgjøre barna på begrepene. * Vi øver på å gjenkjenne ulike former som trekant, sirkel etc. * Vi bygger spesifikke figurer av konstruksjonsmaterialer. * Vi har tegneoppgaver med fokus på antall, rom og form. *Vi øver på tall og tallbegreper. * Vi undrer oss over matematiske sammenhenger (former, symboler og tall) * Vi stimulerer til og støtter barna i deres evne til problemløsning. * Vi bruker matematiske begreper for å bevisstgjøre barna på begrepene. * Vi går på jakt etter former; både inne og ute. 10

12 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier, normer og holdninger. 1-2 ÅR 3-4 ÅR TRIPPESTADKLUBBEN * Vi har fokus på trygghet, omsorg og tilknytning. * Vi har fokus på trygghet og tilknytning. * Vi har fokus på trygghet og tilknytning. *De voksne er forbilder og lærer barna god folkeskikk (respekt, normer og verdier). *Vi markerer høytider som er representert i barnehagen. * De voksne er forbilder og lærer barna folkeskikk (respekt, normer og verdier). * Personalet stiller åpne spørsmål og skaper undring. *Vi prioriterer den gode samtalen sammen med barna. *Vi får kjennskap til ulike kulturer og livssyn som er representert i barnehagen. *Vi markerer høytider som er representert i barnehagen. * Vi undrer oss over likheter og ulikheter i et fellesskap. * Vi skal lære barna å ha respekt for hverandre og hverandres ulikheter. * Personalet stiller åpne spørsmål og skaper undring. * De voksne er forbilder og lærer barna folkeskikk (respekt, normer og verdier). * Vi lærer om ulike kulturer og livssyn som er representert i barnehagen og undrer oss over likheter og forskjeller. * Vi har samlingsstunder hvor vi undrer oss over temaer/spørsmål sammen med barna. *Vi markerer høytider som er representert i barnehagen. * Vi undrer oss over likheter og ulikheter i et fellesskap. * Vi skal utvikle interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap. 11

13 Nærmiljø og samfunn Gjennom utforsking, opplevelse og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden. 1-2 ÅR 3-4 ÅR TRIPPESTADKLUBBEN * Vi lager en presentasjon av familie og nære relasjoner. * Vi lager kart og ser hvor alle bor. * Vi lager kart og ser hvor skolene som barna skal begynne på er. * Vi besøker hverandres avdelinger og blir kjent med voksne og barn. * Vi går på turer i nærmiljøet og blir kjent med hva som finnes rundt oss. * Vi blir kjent med trafikken og lærer oss hvordan vi skal forholde oss i den. * Vi utforsker og blir trygg på utelekeplassen. * Vi gir barna like muligheter, fremmer likestilling og motvirker diskriminering, fordommer, stereotyper og rasisme. * Barna skal få erfare at de får utfordringer og lik mulighet til deltakelse i fellesskapet. * Vi lager grupper med fokus på vennskap. * Vi blir kjent med ulike utrykningskjøretøy, og hvilke nummer vi skal ringe til de forskjellige. * Vi skal ha kjennskap til mangfold og likeverdighet. * Vi gir barna like muligheter, fremmer likestilling og motvirker diskriminering, fordommer, stereotyper og rasisme. * Barna oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet. * Barna skal få erfare at de får utfordringer og lik mulighet til deltakelse i fellesskapet. * Vi bruker Trippestadklubben til å fokusere på vennskap og samarbeid. * Vi blir kjent med egen og andres kulturer. * Vi blir kjent med barnekonvensjonen. * Vi gir barna like muligheter, fremmer likestilling og motvirker diskriminering, fordommer, stereotyper og rasisme. * Barna oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet. * Barna skal få erfare at de får utfordringer og lik mulighet til deltakelse i fellesskapet. 12

14 OVERGANGER I barnehagen tenker vi at en overgang er fra en situasjon til en annen. Når barnet begynner i barnehagen Personalet skal sørge for tett oppfølging den første tiden slik at foresatte og barnet skal føle trygghet og tilhørighet til barnehagen. Dette gjøres via besøksdag og individuelle oppstartssamtaler. Vi skal legge til rette for at barnet får en trygg og god oppstart i barnehagen, tilpasset hvert enkelt barn. Personalet skal bidra til at barnet etablerer relasjoner til voksne og barn i barnehagen. Overganger innad i barnehagen Personalet skal legge til rette for besøk til ny avdeling på våren og sommeren. Dette skal bidra til å skape trygghet og relasjoner. Personalet skal sørge for at barn og foresatte får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter til ny avdeling og ny barnegruppe. Ved oppstart på høsten skal personalet legge til rette for å skape relasjoner til barna og relasjoner mellom barna som skal bidra til et godt fellesskap på avdelingen. Overgangen mellom barnehage og skole/sfo Barnehagen og skolen skal utveksle informasjon om barnet før skolestart, for å gå skolehverdagen trygt i møte. Dette gjøres gjennom foreldresamtaler hvor foresatte, skolen og barnehagen er tilstede. På denne måten utveksles det informasjon om barnet til skolen som sikrer hvert enkelt barn en best mulig oppstart på skolen og SFO. I Trippestadklubben legges det til rette for at de eldste barna skal ha med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan bidra til et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barna skal avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Vi i Trippestadlia barnehage har et nært samarbeid med flere instanser i kommunen. Vi samarbeider med Familiens Hus, som består av helsestasjonen, pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), barnevernstjenesten, fysio- og ergoterapi og psykisk helseteam. Vi har tverrfaglige møter gjennom hele året hvor vi har mulighet til å drøfte saker om enkeltbarn og/eller familier. Alt slikt samarbeid krever at foresatte har gitt sin tillatelse til at deres barn blir drøftet. Helsestasjonen gjennomfører 4-årskontakten i barnehagen i samarbeid med pedagogisk leder, helsesøster, ergoterapeut og fysioterapeut. 13

15 Høgskolen i Østfold Vi er en øvingsbarnehage ved Høgskolen i Østfold dette året. Samarbeidet gir oss nye impulser og inspirasjon i arbeidet vårt, og det er spennende for barn og voksne med nye ideer. Studenter som gjennomfører prosjekter med enkeltbarn eller små grupper, innhenter tillatelse hos de foresatte. Studentene er underlagt samme taushetsplikt som øvrig personale i barnehagen. Innertieren og etter- og videreutdanning Vi er aktive deltakere på tilbud vi får gjennom innertieren (ti indre østfold-kommuner som samarbeider om kompetanseheving), statped, udir, høgskolene, samt kurs på ulike fagområder. Trygghetssirkelen I Askimbarnehagen har vi en 40% stiling innenfor foresattkompetanse. Innenfor dette området ligger foresatte veiledningskurs i Trygghetssirkelen. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Planleggingen av virksomheten skal være i tråd med gjeldende lover og med Rammeplan. Foresatte skal ha medvirkning i vårt planleggingsarbeid og i vårt vurderingsarbeid. Dette er sikret gjennom FAU representanter på hver avdeling. Også barna skal være med i denne prosessen i barnehagehverdagen og deres synspunkter skal vektlegges. Planlegging For å jobbe systematisk og langsiktig må vi planlegge barnehagens innhold. Dette sikrer at barnehagen synliggjør at medarbeiderne jobber etter Rammeplan. Planlegging bidrar til at det er en progresjon i arbeidet med enkeltbarn og barnegrupper. Planleggingen av barnehagen som virksomhet skal også være et utgangspunkt for refleksjon i personalet. Vurdering Det er viktig å vurdere det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dette skal sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og Rammeplan. Vi bruker dokumentasjon fra arbeidet vårt, reflekterer over dokumentasjonen, og gjør den dermed pedagogisk. Dette gir oss muligheten til å utvikle og endre praksis underveis. Personalet bruker praksisfortellinger i sitt vurderingsarbeid som en metode for å reflektere over egen praksis i hverdagssituasjoner. For å kontinuerlig utvikle og tilpasse praksis til barna i barnehagen med progresjon tilpasset det enkelte barn, må personalet være kritiske til egen praksis ved å reflektere individuelt og i gruppe. Den etiske dimensjonen i arbeidet vi utfører, har vi også satt fokus på. Alle avdelingene bruker metoder for etisk refleksjon gjennom hele barnehageåret. Ved å reflektere 14

16 både faglig og etisk kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Egenvurdering Hver enkelt medarbeider skal ha tid til egenvurdering gjennom året. Vi har muligheter både i og utenfor arbeidstid til dette, blant annet gjennom veiledning, litteratur, personalmøter, avdelingsmøter og refleksjon alene eller i gruppe. Metode for egenrefleksjon kan være G-L-L, der den enkelte kan reflektere over hva man har gjort, hva man lærte, og hva som er lurt å ta med i videre arbeid. Egenvurdering ivaretas i aller høyeste grad gjennom arbeidet med kvalitetskjennetegn, både individuelt og på avdelingen, der LØFT er en av metodene. Etisk refleksjon benyttes systematisk på personalmøter, avdelingsmøter, i refleksjonsgrupper og individuelt. Dokumentasjon I barnehagen bruker vi dokumentasjon i arbeidet med å planlegge, vurdere og utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dokumentasjon viser også hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen og om vi arbeider etter gjeldende lover og Rammeplan. Personalet er oppmerksom på at det er noen etiske problemstillinger i forhold til dokumentasjon som for eksempel bruk av bilder. Dette ivaretas av samtykke fra foresatte og ved at personalet viser stor forsiktighet der samtykke ikke foreligger. 15