Gjennom 2016 skal vi videreutvikle tiltak for kvalitetskjennetegn, alle sammen, og holde trykket oppe, til beste for små og store, hver dag.

Transkript

1 Side 0

2 Innhold Forord... 2 Økonomi... 3 Balansert målstyring... 3 Brukerperspektivet og -medvirkning... 3 Hva bestemmer innholdet i barnehagen?... 4 Lov om barnehager... 4 Formålsparagrafen... 4 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 5 Menneskesyn i Trippestadlia barnehage... 5 Visjon - Vi setter spor... 6 Lek i Trippestadlia barnehage Voksenrollen i lek Kvalitetskjennetegn i Trippestadlia barnehage Fagområdene Natur, miljø og teknikk Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion og filosofi Evaluering av eget arbeid med rammeplanens fagområder: Oppmerksomt nærvær Prosjektarbeid Vurdering Egenvurdering Overgang barnehage skole Samarbeid med andre instanser Høgskolen i Østfold og Vestfold Side 1

3 Forord Velkommen til Trippestadlia barnehage i 2016! Denne årsplanen er først og fremst for personalet i barnehagen, som arbeidsredskap og inspirasjon til å yte sitt ypperste hver eneste dag i barnehagen, men den er også tilgjengelig for alle. Som vedlegg til denne årsplanen, har vi «Velkommen til Trippestadlia barnehage», som gir et praktisk og informativt innblikk i barnehagen vår. Barnehagen vår har 2 separate bygg, ett med gule karmer og ett med rødt. Barna og de voksne er kjent på tvers av avdelinger, og vi jobber etter tradisjonell avdelingsstruktur, med faste voksne og barn på hver avdeling som utgangspunkt, samtidig som vi hele tiden ser nye muligheter for samarbeid og utvikling. Vi har fokus på at barna skal tilegne seg prososial kompetanse. Dette er positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for gjøre for andre det vil at de skal gjøre for deg. Dette krever voksne som er «pålogga» og som er gode rollemodeller. Gjennom 2016 skal vi videreutvikle tiltak for kvalitetskjennetegn, alle sammen, og holde trykket oppe, til beste for små og store, hver dag. Velkommen til et spennende år i Trippestadlia barnehage! Kontaktinformasjon: Trippestadlia barnehage Enerveien Askim Tlf: E-post: trippestadlia.barnehage@askim.kommune.no Alle avdelingene har hvert sitt direkte telefonnummer, se informasjonsheftet vårt. Side 2

4 Økonomi Trippestadlia barnehage er en enhet innenfor Askimbarnehagen, som er en av virksomhetene i Askim kommune. Askimbarnehagen får tildelt en økonomisk ramme gjennom vedtak i bystyret, og vi får vår del av den, og kan disponere midlene i vår ramme ut fra våre prioriteringer og behov, i samarbeid med foreldrene, under forutsetning at rammen overholdes. Størst del av vårt budsjett går til lønn, resten til drift. Vedlikehold av bygningene og renhold kommer ikke inn under dette, men ivaretas av Eiendom og Intern service. Vår viktigste ressurs er de ansatte, vi prioriterer derfor midler til vikar ved behov. Balansert målstyring Askim kommune tar utgangspunkt i balansert målstyring, for rapportering og utvikling. Vi rapporterer etter målkart med arbeidsmål, som evalueres og utvikles hvert år. Målkartet har overordnede mål vedtatt av bystyret, og lokale mål vi har satt oss i Askimbarnehagen og Trippestadlia barnehage. Gjennom balansert målstyring dokumenterer vi arbeidet vårt systematisk over tid. Brukerperspektivet og -medvirkning Brukerne våre, både barn og foresatte, er viktige for oss. Vi samarbeider med de foresatte om samfunnets viktigste ressurs, barna, og det er derfor grunnleggende at vi har fortløpende tett dialog og samarbeid om det enkelte barn, og daglige samtaler i bringe- og hentesituasjonen er derfor viktig. De foresatte medvirker gjennom Foreldrerådet(som er alle foreldrene i barnehagen), Brukerrådet(Askimbarnehagen), Samarbeidsutvalget og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Gjennom deltakelse i disse foraene, får foresatte mulighet til å være med på prioriteringer i forhold til barnehagens drift og utvikling. Alle foresatte skal ha tilbud om 2 samtaler i løpet av året, der samarbeidet rundt barnet står i fokus. Barna skal, i følge rammeplanen og FN s barnekonvensjoner, ha rett til medvirkning i egen hverdag i barnehagen, de skal lyttes til og deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Vi gjennomfører brukerundersøkelser både for foresatte og de eldste barna hvert år, for å spisse kompetansen vår i forhold til deres opplevelse av barnehagen. Foresatte er eksperter på sine barn, og vi er avhengig av gode tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, for hele tiden å kunne utvikle oss. Side 3

5 Hva bestemmer innholdet i barnehagen? Lov om barnehager Dette er statens regulering av ALLE barnehager i Norge. Loven regulerer bl.a. pedagogtetthet og hvordan man beregner hvor mange barn en barnehage kan godkjennes for, ut fra fysiske forhold som m 2 ute og inne. Dessuten regulerer loven ansvarsfordelingen mellom eier, kommune, og fylke med tanke på godkjenning og tilsyn. Barnehageloven gir alle ansatte taushetsplikt, og ikke minst en plikt til å framlegge en politiattest ved ansettelse. Samtidig pålegger den ansatte en opplysningsplikt ovenfor barnevern og sosialtjeneste. Formålsparagrafen Under Lov om Barnehager 1, ligger formålsparagrafen: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» I vårt daglige arbeid er dette utgangspunktet, fordi formålsparagrafen legger føringer for hvordan vi skal møte hver enkelt familie og hvert enkelt barn. De verdiene vi skal bygge vår virksomhet på, er nedfelt her. Arbeidet med formålsparagrafen er en dynamisk prosess som alltid vil være i bevegelse. Nye utfordringer vil kreve nye runder i tolkning og begrepsavklaringer. Dette er å anse som en styrke for barnehagen som institusjon, da vi kontinuerlig søker å bli bedre. Side 4

6 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen er forskrift til Lov om barnehager. Den spesifiserer innholdet i loven, og konkretiserer i langt større grad det som skal fylle barnehagehverdagen. Rammeplanen er først og fremst en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet for styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet, men en del av arbeidet med Rammeplanen vil være å gi foreldre, samarbeidspartnere og samfunnet ellers en forståelse av hva en barnehage er, hvilke krav og forventninger man kan ha til en barnehage og hvordan vi forankrer det tilbudet vi gir hvert enkelt barn. Enhver barnehage vil ved forespørsel (eks. ved tilsyn) måtte synliggjøre og dokumentere at tilbudet står i forhold til Rammeplanen. Ny Lov om barnehager og Rammeplan er ventet i løpet av 2016, og vi skal være aktive deltakere i denne prosessen. Menneskesyn i Trippestadlia barnehage Det er viktig for oss å komme med noen avklaringer i forhold til vårt grunnleggende menneskesyn. Menneskesynet er grunnpilaren i vårt pedagogiske arbeid, og våre verdier skal synes i våre handlinger. For det første jobber vi etter en filosofi hvor alle mennesker er like mye verdt, og skal møtes med respekt. Respekt og toleranse skal prege relasjonene i barnehagen, enten det er relasjoner mellom barn, mellom voksne og barn, mellom foreldre og ansatte og mellom de ansatte. Vi ser barn som medaktører i sine liv og de skal anerkjennes for sin kompetanse på seg selv, sine følelser og opplevelser. Som en direkte konsekvens av denne grunnholdningen vil barn og voksne virke sammen i utformingen av barnehagehverdagen. Vi lar oss påvirke av hverandre, og hvordan vi er sammen er viktigere enn hva vi er sammen om. Vennskap og prososial kompetanse er viktig nøkkelord for barn og voksne, og vi jobber aktivt mot mobbing og utestengelse. Begrepet danning henger tett sammen med vårt menneskesyn. Danning handler for oss om at vi gjennom samvær med andre, gjennom å leve, lære og leke med andre, skaper utvikling for hver og en. Vi kan ikke bli «utdannet» - livet er en evig dannelsesreise. Både voksne og barn har innflytelse på hverandre, og er i så måte bidragsytere i hverandres dannelsesreiser. Side 5

7 Barna i barnehagen er forskjellige, og alle skal møtes med toleranse, likeverd, glede og respekt. Det er viktig å se hvert enkelt barn som likeverdige med individuelle behov og hensyn, slik at de kan oppleve likeverd. Barna påvirker sine egne omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk, det betyr at vi lar alle få vise hva de kan og hva de er gode for, uansett om de er gutter eller jenter. Hos oss skal alle møtes med respekt uavhengig av etnisitet, tro, kultur, bakgrunn og forutsetninger. Ved å vise toleranse for alle, gir vi rom for ulikheter, og alle kan utvikle sine styrker og interesser, vi ser mangfold som en ressurs. Det skal finnes rom for alle i Trippestadlia barnehage. Visjonen vår, vi setter spor, gir oss muligheten til å skape gode opplevelser med og for barna. Visjon - Vi setter spor De voksne i Trippestadlia barnehage har satt ned nøkkelord for å etterleve og synliggjøre spor som blir satt i vår barnehage. For at de voksne i barnehagen skal sette spor hver dag, må vi: Reflektere over egen praksis kontinuerlig, både alene og i gruppe, og utvikle og endre oss. Være aktivt til stede i barnas lek, aktiviteter og sosialt samspill. Være genuint interessert i hvert enkelt barn. Gjennom 2016 vil vi være i prosess med å lage vår egen profil. Hver enkelt ansatt reflekterer over spor de setter og ser underveis i året: Side 6

8 Lek AKTIV Mine spor: BRENNER FOR JOBBEN ENGASJERT INNOVATIV KREATIV PROFESJONELL SER DE ANDRE STILLER SPØRSMÅL UNIK Side 7

9 Vennskap AKTIV Mine spor: BRENNER FOR JOBBEN ENGASJERT INNOVATIV KREATIV PROFESJONELL SER DE ANDRE STILLER SPØRSMÅL UNIK Side 8

10 Sosialisering AKTIV Mine spor: BRENNER FOR JOBBEN ENGASJERT INNOVATIV KREATIV PROFESJONELL SER DE ANDRE STILLER SPØRSMÅL UNIK Side 9

11 Læring AKTIV Mine spor: BRENNER FOR JOBBEN ENGASJERT INNOVATIV KREATIV PROFESJONELL SER DE ANDRE STILLER SPØRSMÅL UNIK Side 10

12 Selvstendighet AKTIV Mine spor: BRENNER FOR JOBBEN ENGASJERT INNOVATIV KREATIV PROFESJONELL SER DE ANDRE STILLER SPØRSMÅL UNIK Side 11

13 Lek i Trippestadlia barnehage Leken har en framtredende plass i barns liv i Trippestadlia barnehage. Leken er lystbetont og gir inspirasjon til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Barn har høy kompetanse og engasjement når det kommer til lek, og barnehagen skal legge til rette for at barnas lek foregår i trygge omgivelser. Leken skal ha en stor plass i barnehagehverdagen og vi skal stimulere til læring, mestring, humor og omsorg. Lek skal foregå hver dag. Det vil si ved utelek, innelek, måltider, stelle-situasjoner, påklednings- og avkledningssituasjoner og utenfor barnehagens område. Gjennom lek danner barnet relasjoner og vennskap. Leken gir barnet læring, sosial kompetanse, trivsel og meningsskaping. Med læring mener vi kunnskaper og erfaringer du tilegner deg. Men det er også utfordringer knyttet til makt og utestengning, som kan hindre vennskap og gode relasjoner, og det skal de voksne være bevisste i forhold til. Vi er bevisste på at mobbing kan forekomme allerede i barnehagen, og har fokus på prososial læring, og barn og voksne som jobber sammen om en god hverdag for alle. Voksenrollen i lek Barna er aktive og tar initiativ til lek hele dagen, og de voksne skal møte det med entusiasme og glede, være aktive og tilstedeværende, og samtidig ha respekt for barnas tanker og meninger. Voksne som byr på seg selv og legger til rette for utvikling av relasjoner og vennskap mellom barn er de voksne som jobber i Trippestadlia barnehage. Vi skal ha kompetanse på lek, slik at vi støtter, skjermer, utfordrer og styrer etter behov. Leken skal ha stor plass i Trippestadlia barnehage, og det forutsetter voksne som tar barns medvirkning på alvor, som oppfordrer til spontanitet og tilfører glede og materiell for å utvikle leken. De voksne i barnehagen skal inspirere til lystbetont, varierende og utfordrende lek. Tilrettelegging av det miljøet der lek oppstår er en del av dette. Lekoteket er en forlenget arm av dette, det gir de voksne og barna muligheter til å velge det materiellet eller lekene de trenger til nettopp den leken de er i. De voksne skal jevnlig reflektere over sin egen rolle i og rundt leken. Dette skal foregå både individuelt, på avdeling og i plenum. Kvalitetskjennetegnarbeidet skal sikre systematisk arbeid med lek. Side 12

14 Kvalitetskjennetegn i Trippestadlia barnehage Gjennom arbeid med kvalitetskjennetegn setter vi fokus på kvalitet gjennom nivådeling av hva som er kvalitet, på flere styringsområder, og arbeider med mål og tiltak for den enkelte medarbeider, på avdelingene og i barnehagen. På denne måten hever vi kvaliteten på praksis. Hvert styringsområde innledes med gjennomgang av fagteksten, så nivåsetter vi oss og utarbeider konkrete tiltak, som skal evalueres underveis. Arbeidet med nivåsetting, mål- og tiltaksarbeid, tar i bruk disse metodene: I-G-P, der man jobber individuelt, i gruppe og i plenum LØFT, der man ser på muligheter for utvikling Veiledning i gruppe, der man jobber med konkretisering av mål og tiltak, slik at det blir målbart. PULS, digitalt dokumentasjonsverktøy Gjennom disse metodene sikrer vi medvirkning i alle faggruppene, og kommunikasjon rundt planlegging, gjennomføring, evaluering. Sosialt miljø, med fokus på omsorg, medvirkning, vennskap og mobbing. Sosialt miljø er nære relasjoner mellom barn og voksne. Sosialt miljø er en forutsetning for barnas utvikling og trivsel, og det er viktig for å skape gode relasjoner gjennom hele dagen mellom barn-barn og voksen-barn. Sosialt miljø er vi i, hele dagen. Lek med fokus på lekemiljø, medvirkning og personalets teoretiske og praktiske kompetanse. Leken er en uttrykksform hvor barna kan bearbeide og uttrykke følelser. Den skal være lystbetont og har en egenverdi som vi voksne må ta på alvor. Leken er hovedfokus i barnehagehverdagen og i alle situasjoner, den skal møtes av voksne med entusiasme og glede. Vi skal tilby trygge og innbydende omgivelser som skaper entusiasme hos barna. Side 13

15 Språk, med fokus på språkmiljø, medvirkning, kommunikasjon, tekstformidling og digitale verktøy. Språk er kommunikasjon som bidrar til felleskap, ved å kunne uttrykke følelser og tanker, både verbalt og non-verbalt. Språk har en tydelig og synlig rolle i alle hverdagens møter. Vi er bevisste voksne som har fokus på språkstimulering. Foreldresamarbeid, med fokus på medvirkning, daglig dialog, formelt samarbeid og informasjon Foreldresamarbeidet i Trippestadlia er preget av åpen dialog med anerkjennelse og respekt, med barnet, som er samfunnets viktigste ressurs, i fokus. Foreldresamarbeid har stor plass hos oss, med felles oppmerksomhet på barnets beste. Nettverksbygging, i form av oppmerksomhet rundt barnas nettverk, vil settes fokus på. Det er et kvalitetskjennetegnhefte der alle styringsområdene er beskrevet, samt ett informasjonshefte, som alle medarbeidere har. I 2016 har vi ekstra fokus på Foreldresamarbeid og Språk og språkmiljø. Vi har også med oss lek og lekemiljø og sosialt miljø i dette arbeidet, selv om disse områdene hadde spesielt fokus i Vi bruker PULS, som digitalt verktøy i arbeidet med dokumentasjon og progresjon. Avdelingene og ledergruppa jobber systematisk med kvalitetskjennetegn gjennom året. De andre styringsområdene er læringsmiljø og demokrati, og andre vil komme til, blant annet ledelse. Det blir avholdt evalueringsseminar i mai-16. Helsefremmende barnehager God helse og livskvalitet er en forutsetning for barns utvikling, læring og mestring. Vi skal støtte og styrke foreldre i arbeidet med å bygge god helse hos barn. Det er utarbeidet 9 kriterier, som vi skal jobbe systematisk med: 1. Barnehagen legger til rette for at barn kan være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. 2. Barnehagen legger til rette for god balanse mellom aktivitet og hvile for hvert enkelt barn. 3. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen oppfylles. 4. Barnehagen har rutiner for god hygiene. Side 14

16 5. Barnehagen arbeider systematisk for å forebygge skader og ulykker. 6. Barnehagen har rutiner for samarbeid med foresatte og legger til rette for foresattes medvirkning i hverdagen. 7. Barnehagen har gode systemer for tverrfaglig og helhetlig samarbeid med andre fagfelt og tjenester for barn. 8. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagens styringsdokumenter, kvalitetsstyringssystem og arbeidsmåter. 9. Barnehagen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø som legger til rette for medvirkning og utvikling av sosial kompetanse, der det enkelte barn opplever trygghet, tilhørighet og mestring. Fagområdene Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver forplikter hver enkelt barnehage til å jobbe mot spesifikke mål, med metoder og progresjon tilpasset det enkelte barn innenfor hvert av fagområdene. Natur, miljø og teknikk Vi er ute og bruker nærmiljøet og naturen. Gjennom glede og gode opplevelser vil barna få kjærlighet og respekt for naturen, og en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling. Barna får erfaring med ulike teknikker og tekniske hjelpemidler i blant annet deltakelse i matlaging (lage mat fra bunnen av). Kunst, kultur og kreativitet Vi innbyr til kreativitet og utfoldelse ved å sette materiale på barnas nivå, sorterer i farger og størrelser for å gjøre det spennende. Vi lar barna få være kreative med det vi finner i naturen, og bruke sansene til å utforske og eksperimentere. Nærmiljø og samfunn Vi bruker nærmiljøet som ressurs til gode opplevelser, herunder møte med arbeidsplasser og institusjoner i barnehagens nærmiljø. Trippestadlia barnehage skal bidra til at barna utvikler tillit til sin egen deltakelse, og påvirkning av fellesskapet, og sørger for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og ulikheter, og arbeider for et inkluderende miljø, som motvirker mobbing og rasisme. Side 15

17 Kropp, bevegelse og helse Barna får tilbud om ulike aktiviteter som fremmer kroppslig beherskelse og motorisk trening, samt gode erfaringer med friluftsliv til alle årstider. Måltidene i barnehagen skal ha som mål å fremme gode kostvaner og helse. Antall, rom og form Dette fagområdet er til stede i alt vi gjør i barnehagen, vi må bare ta på de riktige brillene! Alle avdelingene legger til rette for bruk av tall, telling og bokstaver på avdelingen, og vi skal utforske rommenes og materialenes muligheter i hverdagen. Både voksne og barn kan gå på formjakt og finne og oppdage ulike mønstre og former inne og ute. Voksne med kunnskap om antall, rom og form styrker barnas nysgjerrighet og undrer seg med barna. Kommunikasjon, språk og tekst Vi skal bidra til at barna bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. For å forsterke språket bruker vi, ved behov, metoden Tegn til tale. De voksne skal være bevisst sin uttrykksmåte i samtaler med barna ved å opptre rolig, men samtidig tydelig! For å være gode samtalepartnere skal vi snakke med barna og opptre som trygge voksne. For å forstå barn som ikke behersker det verbale språket, skal de voksne arbeide med å tolke deres uttrykk og kroppsspråk. Barna blir kjent med bøker, sanger, bilder, media, og skal snakkes med og ikke til. Etikk, religion og filosofi Barna skal få anledning og ro til undring, og tenking, filosofering, samtaler og fortellinger, som støtte til å utvikle sin identitet. For å kunne markere religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner i vår flerkulturelle barnehage, skal vi i dialog med familiene tilegne oss kunnskap om deres kultur, religion og livssyn, og synliggjøre dette på den enkelte avdeling. For å være gode rollemodeller for barna skal vi være bevisst vårt kroppsspråk og måten vi kommuniserer med barna på, vi skal anerkjenne, akseptere og vise hensyn. Evaluering av eget arbeid med rammeplanens fagområder: Fag: Hva har jeg gjort: Hva vil jeg gjøre mere av: Natur, miljø og teknikk Side 16

18 Fag: Hva har jeg gjort: Hva vil jeg gjøre mere av: Antall, rom og form Fag: Hva har jeg gjort: Hva vil jeg gjøre mere av: Kunst, kultur og kreativitet Fag: Hva har jeg gjort: Hva vil jeg gjøre mere av: Nærmiljø og samfunn Fag: Hva har jeg gjort: Hva vil jeg gjøre mere av: Kommunikasj on, språk og tekst Fag: Hva har jeg gjort: Hva vil jeg gjøre mere av: Etikk, religion og filosofi Fag: Hva har jeg gjort: Hva vil jeg gjøre mere av: Kropp, bevegelse og helse Side 17

19 Oppmerksomt nærvær Oppmerksomt nærvær, eller Mindfullness, handler om å øve seg på å være til stede, her og nå. Oppmerksom er fokus på øyeblikket her og nå, nær er å være nær seg selv og nær sine medmennesker, der man er. Vær er å være, ikke bare gjøre. Dette er muligheter alle har i seg. Å trene oppmerksomt nærvær er derfor å gi rom for å utvikle indre ressurser av betydning for å forholde seg både til seg selv og til hverandre med respekt, vennlighet og empati. Det innebærer å legge inn pauser og stoppe opp i hverdagen, med fokus på pust og indre ro. Flere av avdelingene våre har mindfullness/hvilestund i ulik utgave og alderstilpasning gjennom året. Prosjektarbeid Vi fanger vi opp barnas interesseområder før vi planlegger, målet blir til underveis, og det er spennende! De voksne erfarer og lærer sammen med barna. Vi lar barna slippe til med tanker og ideer og ser barna som kompetente og nysgjerrige. Men vi voksne legger også ut spor til inspirasjon hos barna. Vi har tro på deres evne og lyst til å lære, som vi gjenspeiler gjennom dokumentasjon. Vi dokumenterer det vi gjør under og etter arbeidet med prosjekt. Gjennom for eksempel bilder kan både barn, voksne og foresatte se arbeidet og bli inspirert til videre arbeid eller samtaler, og ny læring. Temaer som er en naturlig del av året og samfunnet vi deltar i, vil legge grunnlag for temabasert arbeid gjennom barnehageåret, det kan være voksenstyrt temaarbeid som vi drar videre til spennende prosjekter. Vurdering Vi bruker dokumentasjon fra arbeidet vårt og reflekterer over dokumentasjonen, og gjør den dermed pedagogisk. Dette gir oss muligheten til å utvikle og endre praksis underveis. De ansatte bruker også praksisfortellinger i sitt vurderingsarbeid, en metode for å reflektere over egen praksis i hverdagssituasjoner. For å kontinuerlig utvikle og tilpasse praksis til barna i barnehagen med progresjon tilpasset den enkelte, må de ansatte være kritiske til egen praksis, og reflektere individuelt og i gruppe. Den etiske dimensjonen i arbeidet vi utfører, har vi også satt fokus på, gjennom å knytte til oss kunnskap om metoder for etisk refleksjon, som brukes av alle avdelingene gjennom året. Vi søker å se sammenhenger gjennom barnas barnehageliv, slik at de opplever utfordringer tilpasset alder og modenhet gjennom tiden i vår barnehage, og ansvaret for det, ligger på de Side 18

20 voksne. Gjennom arbeidsmål for hvert fagområde kan de voksne derfor kontrollere og evaluere eget arbeid i forhold til rammeplanen, og sikre at vi utfører de oppgavene vi skal. Egenvurdering Hver enkelt medarbeider skal ha tid til egenvurdering gjennom året, og bør prioritere dette. Vi har muligheter både i og utenfor arbeidstid til dette, gjennom veiledning, litteratur, personalmøter, avdelingsmøter og refleksjon alene eller i gruppe. Metode for egenrefleksjon kan være G-L-L, der den enkelte kan reflektere over hva man har gjort, hva man lærte, og hva som er lurt å ta med i videre arbeid. Egenvurdering ivaretas i aller høyeste grad gjennom arbeidet med kvalitetskjennetegn, både individuelt og på avdelingen, der LØFT er en av metodene. Etisk refleksjon benyttes systematisk på personalmøter, avdelingsmøter, i refleksjonsgrupper og individuelt. Overgang barnehage skole Askim kommune har utarbeidet en egen rutine for en kvalitetssikring av overgangen mellom barnehage og skole, som vi følger. Rutinen er en del av tidlig innsats- samarbeid mellom Askimbarnehagen, Askimskolen og Familiens Hus. I den rutinen ligger en del formaliteter som barnehagen gjennomfører uten at det merkes av den enkelte familie. Overgangssamtaler med skolen før oppstart, gjennomføres alltid i samarbeid med de foresatte. Denne våren skal vi pilotere i prosjekt Kompetanse for mangfold, det betyr at alle barn som skal begynne på Korsgård skole får overgangssamtale der foreldre, barnehage og skole møtes for å oppsummere tiden i barnehagen og planlegge oppstart på skolen. På vårparten arrangerer skolene en besøksdag for skolestartere, hvor barna følges av barnehagepersonell, og senere (mai/juni) en besøksdag hvor foreldrene følger barna. I Trippestadlia barnehage har vi et opplegg for de eldste barna gjennom det siste barnehageåret, med fokus på selvstendiggjøring, sosial mestring som individ i gruppe og medvirkning i egen hverdag. Side 19

21 Samarbeid med andre instanser Vi samarbeider med Familiens Hus, som består av helsestasjonen, pedagogiskpsykologisk tjeneste(ppt), barnevernstjenesten, fysio- og ergoterapi og psykisk helseteam. Samarbeidet er i hovedsak i forhold til enkeltbarn og -familier, men vi har også tverrfaglige møter, der vi kan ta opp saker vi ønsker råd og veiledning om. Det innhentes alltid samtykke fra foresatte i forkant av veiledning ved konkrete saker, uavhengig om de er anonyme eller ikke. Foresatte kan også delta på slike møter. Ved ønske om kontakt med de ulike instansene, bistår vi gjerne, da vi har en egen kontaktperson innenfor de ulike områdene. 4-årskontakten gjennomføres fortløpende i barnehagen i samarbeid med pedagogisk leder, helsesøster, ergoterapeut og fysioterapeut. Vi samarbeider med andre instanser ved behov. Høgskolen i Østfold og Vestfold Vi samarbeider med disse høgskolene i perioder, og vi er øvingsbarnehage ved Høgskolen i Østfold dette året. Samarbeidet gir oss nye impulser og inspirasjon i arbeidet vårt, og så er det, ikke minst, spennende for barn og voksne med nye ideer. Studenter som gjennomfører prosjekter med enkeltbarn eller små grupper, innhenter tillatelse hos de foresatte. Studentene er underlagt samme taushetsplikt som øvrig personale i barnehagen. Side 20

22 Plass til notater/etisk refleksjon: Side 21