SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014
Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status?
Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer!
To reformer/ to mål; Bedre folkehelse Bedre og mer effektive helsetjenester Virkemidler; Økonomiske, juridiske, faglige, og organisatoriske Avtale-regimet knytter sammen virkemidlene Et utviklingsprogram; Skal virke over tid Viktig å ta i bruk nye virkemidler når de kommer Aktører; Kommunene, sykehusene, utdanningsinstitusjonene Ansattes organisasjoner Brukerne
Målgrupper for samhandlingsreformen? Reformen gjelder alle typer pasienter og brukere; Personer med psykiske lidelser Personer med rusproblemer Personer med somatiske sykdommer Personer med rehabiliteringsbehov uavhengig av diagnose Økonomiske virkemidler gjelder foreløpig først og fremst somatiske pasienter
Helsetjeneste-reformen Kommunehelsetjenesten Tettere oppfølging av de mest utsatte & kronikergruppene Tjenester 24/7; ikke bare elektive planlagte helse- og omsorgstjenester men også evne til å gi hjelp v/ behov (ø. hjelp)
Helsetjeneste-reformen Spesialisthelsetjenesten Bidra til å dempe behovet for helsetjenester Desentralisere det vi kan Bygge opp tjenester ut fra hva kommunene mener de trenger for å kunne gjøre sin jobb
-felles ansvar Avtaler om fordeling av ansvar og samarbeid Bedre håndtering av «utskrivingsklare» Ny pasient/ brukerrolle Felles ansvar Helsefremmende og forebyggende arbeid Rett behandling på rett sted til rett tid
Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Ønsket utvikling Spesialisthelsetjenesten; Vekst for å; Kunne håndtere demografisk utvikling Kunne ta i bruk nye utrednings- og behandlingsmuligheter Bedre kvalitet Etterkomme økende forventninger Ønsket utvikling Kommunehelsetjenesten; Vekst for å; Avlaste spesialisthelsetjenesten for oppgaver som kan håndteres i 1. linje Bedre kvalitet Bedre ressursutnytting
Utredning,behandling,rehabilitering, omsorg;mestring Kommunehelsetjenester Spesialisthelsetjenester Kommunehelsetjenester
Kommunene; Samhandlingsreformen Ansvar for kommunal medfinansiering(utgår 01.januar 2015) Finansiering fra dag 1 for utskrivingsklare Plikt til å utarbeide folkehelseplaner Plikt til ø.hjelp døgntilbud; kommer først fra 1/1-2016 Sykehusene; Nytt ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid Oppdragsdokument; Prioritere desentralisering der dette kan gjøres Presisering av veiledningsplikten; Tiltak og tjenester for at kommunene kan lykkes
-Hva skjer nå Analysen bak- og målene for reformen står fast Virkemidlene i reformen vil bli påvirket av valgresultatet Økonomiske virkemidler innen rus og psykisk helse? Kommunal medfinansiering? Alternativ; Midler til lokale forsøk Kommune-reform? Fra «mindre mervekst» til «mer mervekst»? Tydeligere rettighetsfesting mht spesialisttjenester? Fritt behandlingsvalg? Tydeligere skille mellom bestiller og utfører Ny prioriteringsdebatt; Fokus på ulikheter i tilbud/ overbehandling
-Erfaringer Reformen oppleves som nødvendig og riktig i kommunene Bekymring om finansieringen Likeverd i samarbeidsforholdet? Skepsis til reformen i sykehusene; Mulig å få til endring? Vanskelig med nullsums-finansiering Betydelig økning i samarbeid Betydelig reduksjon i antall liggedøgn for utskrivingsklare Kommunal medfinansiering; Stor interesse for forbruk av spesialisttjenester i kommunene Kommunale ø. hjelp døgntilbud under utbygging: 75% av døgntilbudene basert på interkommunalt samarbeid Mediebildet; Vi blir målt på virkemidlene og effekten av disse
-Nytt regime mht grenseoppgang Spesialisthelsetjenesten kan ikke ensidig definere grenseoppgangen mht hva som er 1. linjeansvar og hva som er 2. linjeansvar Spesialisthelsetjenesten bestemmer når enkeltpasienter er utskrivingsklare men basert på en konsensus mht når kommunene kan ta ansvaret Hvordan skal grenseoppgangen skje; Nasjonale faglige retningslinjer/ Helsedirektoratet Lokale retningslinjer, forløp og prosedyrer Dialog i faglige samarbeidsutvalg Dialog og vedtak i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Lokal eller nasjonal tvisteløsning
-Politiske signaler Fritt behandlingsvalg Ventetiden ned&kvaliteten opp Styrke pasient rettighetene. Raskere diagnose og ventetid for kreftpasienter Raskere diagnose og ventetid for kreftpasienter Tverrfaglige diagnose senter Behanlingsforløp Bedre samarbeid med fastleger Løfte de svakeste Styrke rus&psykiatri Nasjonal Helse-og sykehusplan Bedre kvalitet og pasient sikkerhet
-Politiske signaler Kompetanse og personell Kvalitetssystemer som vurderer risiko og måler kvalitet i tjenestene IKT og innovative løsninger
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Gjennomgang av oppdraget; Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)
-Politiske signaler Under budsjettområde "Habilitering og rehabilitering" understreker regjeringen at "habilitering og rehabilitering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose".
2015 Melding til Stortinget om primærhelsetjenesten. Helse og sykehusplan Utvikle og gjennomføre Omsorgsplan 2020 Opptrappingsplan for rusfeltet. Opptrappingsplan for rehabilitering. Folkehelsemelding