Samhandlingsreformen se0 fra helseforetakets side - Erfaringer så langt

Transkript

1 Helse Sør- Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Samhandlingsreformen se0 fra helseforetakets side - Erfaringer så langt Sundvoldenseminaret 2015 Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling Helse Sør Øst RHF

2 De0e er Helse Sør- Øst Etablert 1. juni medarbeidere Budsjett 72 milliarder kroner

3 Helse Sør- Øst 2,9 millioner innbyggere 4,9 millioner pasientkontakter per år

4 10 helseforetak Akershus universitetssykehus Oslo universitetssykehus Sunnaas sykehus Sykehusapotekene Sykehuset i Vestfold Sykehuset Innlandet Sykehuset Telemark Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Vestre Viken Helse Sør- Øst RHF har også et forpliktende samarbeid med ideelle private sykehus: Lovisenberg Diakonale Sykehus Diakonhjemmet Sykehus Martina Hansens Hospital Revmatismesykehuset Betanien Hospital

5 Nasjonale trekk i 2015 «Pasientens helsetjeneste» Nasjonal helse- og sykehusplan Fri9 behandlingsvalg Pakkeforløp kre? Endringer i pasient- og brukerreaghetsloven Den «gylne regel» Nasjonale løsninger for o Bygg o IKT o Innkjøp

6 Én region med felles mål: Skape pasientens helsetjeneste Brukermedvirkning Redusere venteidene og Jerne fristbrudd Økt kvalitet og pasientsikkerhet gjennom gode og effekive pasienmorløp Kvalitetsmål Læring på tvers KonInuerlig forbedring Fornye og standardisere IKT- løsninger i regionen for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet Sikre rikig kapasitet på kort og lang sikt Sikre rikig bruk av eksterne helsetjenester Re9 kompetanse - rekru9ere og utvikle Skape økonomisk handlingsrom for investeringer

7 Reformen; bakgrunn og Gltak Bakgrunn: - Mangel på koordinering - For liten innsats for å redusere og forebygge sykdom - DemograTisk utvikling truer samfunnets bæreevne Tiltak: - Forebygging av sykdom og sykdomsutvikling - Tidlig hjelp/intervensjon - Koordinerte og helhetlige tjenester - Gode pasientforløp; rask diagnostikk og behandling/rehab

8 Ny regjering fra 2013 skal bygge pasientenes helsetjeneste Analysen bak- og målene for reformen står fast Justering av virkemidler; Kommunal medfinansiering avviklet Alternativt virkemiddel; En styrket primærhelsetjeneste Kompetanse, ledelse og teamorganisering Tydeligere kvalitetskrav til kommunehelsetjenesten Sterkere satsing inn mot kronikergruppene Kommune-reform; Økt ansvar og flere oppgaver til kommunene Begrunnes bl.a. med Samhandlingsreformen

9

10 Behov for endring Spesialisthelsetjenesten som helhet har ikke tatt inn over seg intensjonene i samhandlingsreformen og dens rolle i å nå de overordnede målene i reformen (Nasjonalt nettverk oktober 2014) Folkehelse og forebyggende arbeid, oppgavedeling, ledelsesforankring Helhetlige pasientforløp hjem til hjem Prehospitale tjenester/legevakt Fastlegenes rolle Pasientenes helsetjeneste

11 Samhandlingsreformen Fase 1 Fase 2 Fase

12 Noen posigve hovedtrekk Styrket interkommunalt samarbeidet og samarbeidet mellom kommuner og sykehus Det er skapt et engasjement for endring og samhandling Det er økt fokus på behovet for helhetlige og koordinerte tjenester Elektronisk samhandling - Suksess «Pasientenes helsetjeneste» er satt tydelig på dagsorden

13 Kort om status på utvalgte områder 1. Samarbeidsavtalene 2. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 3. Reinnleggelser 4. Kommunale akutte døgnplasser 5. Kommunal medtinansiering 6. Elektronisk samhandling 7. Veiledningsplikt og Kompetanseutveksling 8. Eksempler på desentralisering

14 Samarbeidsavtalene Utfordring: Implementering og oppfølging av avtalene Oppfølging: Neste generasjons avtaler bør forenkles og være av overordnet karakter (forpliktende) Se på avtalene ikke bare som et juridisk verktøy, men som redskap for å utvikle tjenester Planlegge pasientforløp og grenseoppgang i fellesskap Sykehus, fastleger og pleie- og omsorgstjenestene i samspill

15 Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Rask effekt: Sterk reduksjon i antall liggedøgn i 2012 og 2013 Liten økning i 2014 Kommunene melder: Økning i bruken av korttidsplasser og bruk av hjemmetjenester Økt press på egne tjenester Problemstilling: Er kapasiteten i kommunene tatt ut? Betyr mer bruk av kortidsopphold oppstykking av pasientforløp?

16 Reinnleggelser, pasienter over 70 år «Akutt, ikke planlagt innleggelse innen 30 dager etter utskriving» Alle pasienter sett under ett; ingen endring Svak økning i antall reinnleggelser for pasienter som ble tatt imot av kommunen samme dag som de var meldt utskrivningsklare Mulige forklaringer: - endret utskrivingspraksis? - endret registringspraksis?

17 Kommunalt ø- hjelpsglbud Status Bruken varierer (ca 30 % belegg i snitt) Avlaster (foreløpig) i liten grad sykehusene Stor variasjon Suksesskriterier: Involvering fra sykehusenes side i utvikling av tilbudene Involvering av fastlegene Tilbudet må sees i sammenheng med hele den akuttmedisinske kjede

18 Kommunal medfinansiering Kommunene betalte 20 % (indremedisinske sykdommer) av kostnadene ved bruk av sykehus Det samlede nivå på KMF var på nivå med uttrekk fra spesialisthelsetjenesten. Ordningen ble opphevet i 2015, uten alternative virkemidler Positive effekter av ordningen: Sterkere bevissthet om bruk av spesialisthelsetjenester

19 Pleie- og omsorgsmeldinger Helse Sør- Øst

20 Veiledningsplikt og kompetanseoverføring Alle har avtalefestet at kommuner kan melde behov og få opplæring knyttet til enkeltpasienter Gjensidige hospiteringsordninger Felles kursutvalg sykehus og kommune (Sørlandet og Østfold) KS HSØ prosjekt Kompetansedeling basert på E- læring Samhandlingsportal Webbasert løsning

21 Desentralisering av spesialisthelsetjenester (eks.) Lokalmedisinske sentre/helsehus/ sjukestugu Dialyse Spesialistpoliklinikk Kommunale øyeblikkelig døgntilbud Mobile (og stasjonære) røntgen Bruk av telemedisin og videokonferanser Kols prosjekt på Sørlandet nettbrett Sårprosjekt - Sunnaas Ambulante team innen palliasjon, rehabilitering, psykisk helsevern oa..

22 VikGge utviklingsområder Utbygging av desentraliserte tjenester, og tjenester som kan være et alternativ til innleggelse i sykehus (ambulante tjenester, bedre diagnostisk kapasitet mm) Støttetjenester til kommunene (kompetanse, samarbeid om utstyr) Bedre integrering/inkludering av fastlegene Avklart oppgavedeling innen rehabilitering/rus og psykisk helsevern

23 Veien videre Allierer oss med kommunene for å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid Økt samarbeid for å dempe presset på sykehuset Samarbeid om bedre diagnostisk kapasitet Desentraliserte tjenester, Ambulante tjenester Bruk av teknologi E- helse, telemedisinske løsninger Ny brukerrolle

24 Oppfølging av Nasjonal helse og sykehusplan og primærhelsetjenestemeldingen «Felles(omforente) styringskrav på utvalgte områder til sykehus og kommuner? Felles styringsinformasjon

25 Pasientjournalen som fremgdens samhandlingsverktøy Kommunikasjon- og informasjonstlyt mellom alle helse aktører som samhandler om pasienten og for samhandling mellom pasient og helsepersonell Telemedisin-, e- helseløsninger og fagsystemer må inngå som en integrert del av pasientjournalen

26 Kultur Det må jobbes med kultur, holdninger, ledelse, kompetansebygging og rekruttering for å sikre oppfølging av reformen i alle deler av norsk helsevesen

27 Oppdrag Gl HSØ fra HOD 2015: «Utviklet strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstjenester i regionen.» «Omstilling av tjenester innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.» «Minst 8 millioner til forskning om samhandling med de kommunale helse og omsorgstjenestene» «Forsøk med overføring av DPS til kommunal drift. Departementet kommer tilbake til dette»

28 Kort oppsummering Samhandlingsstatistikk viser på et overordnet nivå en utvikling som understøtter målene i reformen Større vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten Sterk reduksjon i antall liggedøgn for UKP i Mer samarbeid mellom de ulike delene av helsetjenesten Reformen har ført til større fokus på helhetlige pasientforløp Utviklingen går i riktig retning, men bruken av spesialisthelsetjenester har foreløpig i liten grad endret seg

29 Folkehelse innspill fra HSØ Spesialisthelsetjenesten: Bidra i pasientforløp fra hjem til hjem Bidra med statistikk og analyser Bidra med kunnskap om årsaksammenhenger og om hvilke tiltak vi vet virker Være tydelig på hvor folkehelse- og forebyggende arbeid er ansvarsplassert i spesialisthelsetjenesten

30 Bruke etablerte ordninger eks; veiledningsplikt, IP o.a. Samarbeide med fastleger og andre for å sikre tidlig diagnostisering, spesielt der tidlig diagnose har betydning for sykdommens utvikling Samarbeide med fastleger og helsestasjon for å sikre sunne vaner i svangerskap og tidlig i livet Legge til rette for frivillig innsats i helsetjenestens bl.a. gjennom likepersonsarbeid, brukerkontor og brukernes deltagelse utvikling av systemer, tjenester og forløp.

31 Veien videre Kommunal ø- hjelpstilbud blir lovpålagt fra sykehusene må følge med på utviklingen Planlegge UKP og KAD psyk/rus fra 2017 Samarbeidsavtalene må videreutvikles og forenkles Tillitsbygging: Kunnskap om hverandre Teknologisk utvikling Ledere på alle nivå må støtte opp om endret oppgavefordeling Forebyggende virksomhet må styrkes Endret oppgavefordeling

32 FremGdens primærhelsetjeneste (Meld.St.26) 3 hovedsatsingsområder: Kompetanse Alle allmennleger skal være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering Ledelse Åpne det nasjonale topplederprogrammet for ledere i den kommunale helse og omsorgstjenesten Teamorganisering Helsetjenesten må i større grad utvikles fra pasientenes behov, og ikke fra diagnoser og profesjon legge til rette for etablering av ambulante team der spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten jobber sammen

33 Fra spesialist Gl kommune Eksempler på diagnoser som i større grad bør få rehabilitering i kommunen fedme artroser, slitasjeskader bruddskader pasienter som tidligere har fått «vanlig» eller poliklinisk rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rapport med anbefalinger oversendt HOD

34 Videre utvikling av samarbeidsavtalene Hva skal til for å bygge «Pasientenes helsetjeneste»? Se på avtalene ikke bare som et juridisk verktøy, men som redskap for å utvikle tjenester Vi må planlegge pasientforløp og grenseoppgang i fellesskap Sykehus, fastleger og pleie- og omsorgstjenestene i samspill Vi må lære av avvik og bygge en samhandlingskultur Gjensidig kunnskapsutveksling og kompetanseoppbygging