Traffic segregation should be the keynote of modern road design



Like dokumenter
Gateplanlegging prinsippene rundt gateplanlegging og utvikling av ny håndbok

Hvordan kan endrede strategier for bystransport og byromsutforming påvirke folkehelse? Einar Lillebye, Vegdirektoratet Hotell Caledonien,

Bygger vi byen for bilen eller mennesket? Miljøvennlig transport krever ny planstrategi. 10. februar 2011 Einar Lillebye

4. kollektivtrafikk - og sykkelkultur

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Folkehelse i byplanlegging

Oppsummering? EINAR LILLEBYE, SJEFARKITEKT VD, PROFESSOR NMBU

Hva betyr det å lage gode gater og byrom?

Den gode byen og sykkelen

Rambøll Norge AS. Shared space. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Erfaringer med shared space ved kryssutforming

Statlig gateplanlegging

Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Kurs C: forebyggende medisin og folkehelsearbeid. Hvordan kan endrede strategier for bytransport og byromsutforming påvirke bedre folkehelse?

Miljøvennlig bytransport visjon eller røynd? - korleis skape en levande stad. Einar Lillebye, Vegdirektoratet sjefarkitekt, professor dr ing

Forurensning av luften

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Slik satser London på «Healthy Streets» eller Sunne gater

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Hvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kan Statens vegvesen bidra til effektiv og miljøvennlig bylogistikk? Toril Presttun, Vegdirektoratet

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Vegvesenet som samfunnsaktør

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Statens innsats for bærekraftig mobilitet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

E18-korridoren i Asker

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvilke muligheter gir et bilfritt Oslo sentrum?

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Grønn lenke - fra veg 4l gate

E18-korridoren i Asker

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Bystrategi- Konferanse

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

Byseminar Elverum 30. Mars 2016 Paradigmeskifte i transportplanlegging

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

NVTF Østlandet: Kampen om gategrunn Nytt paradigme for planlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

B i l f r i t t b y l i v h a n d l i n g s p r o g r a m o g o m r å d e r e g u l e r i n g Ida Hanna Ørnhøi

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Byutviklingsplan for Lillestrøm Skedsmo kommune Kristin Dale Selvig

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Helhetlig planlegging i by-

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Tradisjonelle og moderne perspektiver på optimale fartsgrenser i byer og tettsteder

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Hvordan fungerer «Shared space» i Norge?

Kristine Synnes Jepsen Enhetsleder Teknisk forvaltning

Formidlingsseminar på Lillehammer februar. Etatsprogrammet Miljøvennlig bytransport. Metodikk i gateplanlegging.

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Bærekraftig FM til tiden/ Bærekraftig FM på tid

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Urban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen Statssekretær Erik Lahnstein

Fillan Mobilitetsvurderinger

opplevelser på alvor?

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Bypakke Nedre Glomma

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

NVF-seminar 7. april 2011

Guro Berge Paradigmeskifte

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Transkript:

QuickTime and a T IF F (U nc om p re s ed ) de co m p re s or are neded to se t his pict ure. 1. O v e r o r d n e t b y p l a n g r e p i h t e n e n d r e t s t r a t e g i 2. T r a f i k a l p r i o r i t e r r i n g o g f o r d e l i n g G a t e p l a n l e g g i n g e r : 1. O v e r o r d n e t b y p l a n g r e p i h t e n d e f i n e r t s t r a t e g i 2. T r a f i k a l p r i o r i t e r r i n g o g f o r d e l i n g 3. U t f o r m i n g s p r e m i s s e r / i d e n t i f i s e r i n g o g p r i o r i t e r i n g 4. D e t a l j u t f o r m i n g i h t e n d e f i n e r t s t r a t e g i S t r a t e g i 1 : planlegging av areal og transport i byer der hovedpremissen endres E n d r e d e s t r a t e g i e r f o r b y t r a n s p o r t o g u t f o r m i n g a v b y r o m Grøn n Galla, 24.11.201 1 Einar Lillebye, Statens vegvesen -UMB fra B IL til ALTERNATIVE TRANSPORTFORMER 3. U t f o r m i n g s p r e m i s s e r / i d e n t i f i s e r i n g o g p r i o r i t e r i n g V E G E N : G A T E N : 4. D e t a l j u t f o r m i n g i h t e n e n d r e t s t r a t e g i Søk på Google etter Sustainable Urban Transport ga 2 600 000 treff pr 23.11.2011 P A R A D I G M E S K I F T E 1 : Modernismen som til svar på de problemene industria lismen hadde påført bysamfunne ne A Overordnede krav 5 Univ er se ll utf orming 1 Arealbruk 1 Biltrafikk A Overord nede krav 5 Universell utforming 1 Arealbruk/ bebyggelse 4 Demografi 7 T ryg g het og kr imina lit et 1 Biltrafikk S t r a n d g a t e n, B e r g e n 5 Opphold 6 Parkering 7 Handel 8 Kultur 9 Priva te og off. tjenest er S t r a t e g i 2 : Utforming av våre byrom der hovedpremissen endres fra SEGREGERING til INTEGRERING / SAMBRUK V i er nå inne i et nytt faglig paradigmeskifte mht planlegging a v bytransport Z og ür utforming i c h, S v e av i t sbyr om med utgangspunkt i miljøvennlig bytransport Le Corbusier (1887-1965): Ville Contemporaire ContemporaryCity for 3 Million Inhabitants (1922) Our streets no longer work. Stree tsare an obsol ute not ion sa Le Corbusier og fornektet en 8000 år gammel gatehistorie D e r m e d f o r s v a n t g a t e n s o m f a g b e g r e p! Traffic segregation should be the keynote of modern road design Ministry of Transport (1966) Roads in Urban Areas P A R A D I G M E S K I F T E 2 : Bilen som premiss for bypl anlegging C o l i n B u c h a n a n : T r a f f i c i n T o w n s ( 1 9 6 3 ) E r n e s t M a r p l e s T r a n s p o r t m i n i s t e r 1 9 5 9-1 9 6 4 N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E : -Kollektivtransport som premiss for byplanl egging ( T O D ) -Mennesket som premiss for byplanle gging ( P O D ) -Sykkel som premiss for byplanle gging ( B O D ) S C A F T ( Stads byggnad, Chal mers, Arb etsgr uppen för Trafi ksäkerhet) : S k ä r h o l m e n, S t o c k h o l m

B o g o t á, C o l o m b i a - É n v i s j o n - T o k o n t r o v e r s i e l l e p o l i t i k e r e E n r i q u e P e ñ a l o s a T O D Transit Orientated Development A n t a n a s M o c k u s J a m i e L e r n e r, a r k i t e k t, b y p l a n l e g g e r b o r g e r m e s t e r i C u r i t i b a 1 9 7 1 7 5, 1 9 7 9 8 4, 1 9 8 9 9 2 C u r i t i b a, B r a s i l E n r i q u e P e ñ a l o s a, b o r g e r m e s t e r i B o g o t a 1 9 9 8 2 0 0 1, n å v æ r e n d e p r e s i d e n t i I n s t i t u t e f o r T r a n s p o r t a t i o n a n d D e v e l o p m e n t P o l i c y E n r i q u e P e ñ a l o s a - 2 n d H o l c i m F o r u m - U r b a n - T r a n s - F o r m a t i o n, 2 0 0 7 A n t a n a s M o c k u s, b o r g e r m e s t e r i B o g o t a 1 9 9 5 1 9 9 7, 2 0 0 1-2 0 0 3 n å v æ r e n d e p r e s i d e n t k a n d i d a t f o r C o l u m b i a n G r e e n P a r t y The mud street - asfaltert for ikke-motorisert bruk men uasfaltert for biler! Peñalosas filo sofi innebar at hvis ressursene var få, skulle det inve steres i fortau og ikke i veger. I onlyhad three years as mayor. If I did not do anycrasy projects like this, no one else would ever do it (Enrique Peñal osa) B O D Bike Orientated Development Vi må alminneliggjøre sykkele n! I n g i e r s t r a n d, O s l o

T i m e S q u a r e, N e w Y o r k P O D People Orientated Development People Orientated Development Statens vegvesen har i løpet av de siste 50 årene tilrettelagt for bil i byene. Nå må vi tilrettelegge for redusert bilbruk i byene. Terje Hva Moe Gustavsen, betyr 18.09.2008 dette for planlegging og utforming Tildelingsbrev Statens vegvesen, S tatsbudsjett 2010: av gater og Meir miljøvennlegbytransport med redusert bruk av b il og auka kollektivt byrom? rafikk. NTP 2010 19: Andelen motoriserte reiser med kollektive transportmidler måøkes, samtidig som veksten i biltransporten dempes. Oslopakke 3: Transportmiddelfordelingen må vris bort fra bruk av privatbil slik at an delen av kollektivreisende, syklende og gående økes. Er den konseptuelle tilnærmingen til transportløsninger som et arkitektonisk gre p i byene mulig? Hva er planleggerens rolle? H a r a l d H a l s ( 1 8 7 6 1 9 5 9 ) b y p l a n s j e f i O s l o 1 9 2 6-1 9 4 7 UTT ALT MÅLSETTING: Redusere fremk ommelighe t for bi l og aksentuere byrommet Hvilke premisser ble PRIORITERT her? Smestad Majorstuen Nationalheatret Oslo S Sinsen Carl Berners plass H a r a l d H a l s : R i n g 2 C a r l B e r n e r s P l a s s A Overord nede krav 5 Universell utforming 1 Arealbruk/ bebyggelse 4 Demografi 7 T ryg g het og kr imina lit et 1 Biltrafikk 5 Opphold 6 Parkering 7 Handel 8 Kultur 9 Priva te og off. tjenest er Tenk om lokalpolitikerne i en mellomstor norsk by brukte 300 mi llioner kroner på å gjøre veitrafikken ufremkommelig. Der har du ga lskapen p å Carl Berners plass! Gunn ar St avrum (Nettav is en), 03.06.2010 i arti kkel en G a l s k a p e n s p l a s s Selv opplever jeg det som udelt po sitivt at prosjektets tydelige miljøprioritering allerede har resultert i at 16000 bi lister har fått andre reiseruter enn boliggatene rundt Carl Berners plass. Foto: Rainer Lotte Stange Sandberg (Aftenposten), 03.11.2010 i artikkelen: S o l i d b y f o r m i n g B j ø r v i k a t u n n e l e n u t l ø s e r s t o r e p o t e n s i a l e r f o r b y u t v i k l i n g! U T T A L T M Å L S E T T I N G : Å skape Nordens Champs Élysées - en levende gate Ellen de Vibe, Oslo kommune PBE Svein Røed, Statens vegve sen (høring i Oslo rådhus mars 2007) A v e n u e d e s C h a m p s - É l y s é e s e r : 1. Et må punkt (en av verden største turistmagneter) 2. En viktig kommersiell arena der handel en kjemper om tilstedeværelse 3. E n viktig sosial a rena med ca 50 m tota l fortausbredde D e n n y e o p e r a e n I B j ø r v I k a e n f a n t a s t I s k b y g n I n g m e n h v a m e d d e t s o s I a l e l I v e t a n d r e s t e d e r e n n o p e r a t a k e t? A v e n u e d e s C h a m p s - É l y s é e s, P a r i s Hvilke premisser ble PRIORITERT her? A Overord nede krav 5 Universell utforming 1 Arealbruk/ bebyggelse 4 Demografi 7 T ryg g het og kr imina lit et 1 Biltrafikk 5 Opphold 6 Parkering 7 Handel 8 Kultur 9 Priva te og off. tjenest er Karl Otto Ellefsen re kto r på Arkitekthøyskolen: Drøm men om Dronning Eufem ias gate s om e n myldren de boulevard er m indre realis ti sk e nn no en gang Peter Butenschøn leder Oslo Arkitektforening: Vi m å håp e at Dronn ing Eufem ias gate blir en levende bygate, men det ser ikke så loven de ut. Aftenposten Af ten, 1 1.06.2009 i artikkelen Død Bou levard? Utformingen av Dronning Eufemias gate mellom allmenningene skal utformes som sambruksareal (Shared Space). Ransvang seminaret, fe brua r 20 08 Diskusjon om allmenningene skulle utformes som sambrukareal (Shares Space) Separeri ng vant!

Shared Space er et utformingsprinsipp som tar utgangspunkt i integrering av alle trafikantgrupper med en målsetting om en lev ende gate Shared Space: New Approaches to Street Design Gustave Doré (1832 1883) fransk kunstner Jeg ser ikke noe be hov for å skille eller isolere vanlig bytrafikk fra annen aktivi tet i de t offentlige rom Ben Hamilto n-baill ie B e n H a m i l t o n B a i l l i e i L i t t e r a t u r h u s e t 2 4. 1 1. 2 0 1 0 Shared space is an urban design concept a imed at integrated use of public spaces. Wikipedia N e w R o a d, B r i g t h o n S t O l a v s p l a s s, O s l o C h r i s t i a n i a T o r g, O s l o Vi må innrømme at vår grunnmodell for den trivelige gaten e r Share d Space, og har mindre tro på trafikksegregeringen som enerådende prinsipp for ordning av trafikken i by og tettsted. (Asker og Bærum Handels og servicebedrifters forening) Byen har sin egen stemme som det lønner seg å lytte til. Hvis vi ikke tar hensyn til byens vilje, slutter byen å ta hensyn til oss. hvorfor ligner Ullevål sykehus mer på en by enn Sandvika? U t f o r d r i n g 2 : S t r a t e g i s k e g r e p Ullevål universitetssykehu s, Oslo 8 500 ansatte, 1 200 seng er Sandvika, b y i Akers hus 6 500 innb ygge re i 2 001 H o t a n, K i n a S h a r e d S p a c e : K e n s i n g s t o n H i g h S t r e e t, K e n s i n g t o n L o n d o n - 4 2 0 0 0 Å D T

E x h i b i t i o n R o a d, L o n d o n E x h i b i t i o n R o a d, L o n d o n Ingen husker gummimatter gjerder Ingen barn David Engwicht hevder at det i mye større grad er tilstedeværelsen av mennesker som påvirke r bilistens kjøreatferd enn fysiske skilt og lede gjerder. D r o n n i n g E u f e m i a s g a t e, B j ø r v i k a Byrommets sosiale praksis bør være premissgiver for gatens fysisk utforming (The Placemaking Moveme nt) M a r k e t S t r e e t s e t t m o t F e r r y B u i l d i n g T O D Transit Orientated Development P O D People Orientated Development B O D Bike Orientated Development

M Å L S E T T I N G 1. Fremme en minneverdig by 2. Fremme et allsidig byliv 3. Fremme gode arenaer for handel 4. Fremme god arealer for befolkningen 5. Fremme en sund livsstil 6. Fremme trygghet 7. Fremme bekvemme levevilkår 8. Fremme økologisk bærekraftighet 9. Fremme god tilgjengelighet 10. Fremme omgivelser som er attraktive og inviterende og som gir befolkningen følelsen av å bli godt tatt vare på. D e n n e p l a n e n p r e s e n t e r e r o m f a t t e n d e r e t n i n g s l i n j e r f o r : - å f o r b e d r e g a t e n e t t e t i S a n F r a n c i s c o - å g j ø r e g a t e n e m e r b r u k e r v e n n l i g e, a t t r a k t i v e o g u n i v e r s e l l t i l g j e n g e l i g e f o r a l l e - å g j ø r e g a t e n e t r y g g e r e o g m e r i n n b y d e n d e - å f o r b e d r e g a t e n e s ø k o l o g i s k e f u n k s j o n - å t i l b a k e f ø r e g a t e n e t i l s i n o p p r i n n e l i g e f u n k s j o n s o m a r e n a r f o r o f f e n t l i g b y l i v i d e n n e f a n t a s t i s k e b y e n D e n n e p l a n e n p r e s e n t e r e r o m f a t t e n d e r e t n i n g s l i n j e r f o r : - å f o r b e d r e g a t e n e t t e t i F ø r d e - å g j ø r e g a t e n e i F ø r d e m e r b r u k e r v e n n l i g e, a t t r a k t i v e o g u n i v e r s e l l t i l g j e n g e l i g e f o r a l l e - å g j ø r e g a t e n e i F ø r d e t r y g g e r e o g m e r i n n b y d e n d e - å f o r b e d r e g a t e n e s ø k o l o g i s k e f u n k s j o n - å t i l b a k e f ø r e g a t e n e i F ø r d e t i l s i n o p p r i n n e l i g e f u n k s j o n s o m a r e n a r f o r o f f e n t l i g b y l i v i d e n n e f a n t a s t i s k e b y e n T r a n s p o r t a n a l y s e n f o r O s l o, 1 9 6 5 H v o r d a n k a n f a g u t ø v e r e b i d r a t i l e n p o l i t i s k v i s j o n? Å p n i n g a v T b a n e n i O s l o, 2 2 m a i 1 9 6 6