KS styringskurs samhandlingsdata 2013

HAMAR KOMMUNE KS styringskurs samhandlingsdata 2013 Rapport fra arbeidsgruppen 26.09.2013 KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 1

Innhold 1. Sammendrag og hovedinnhold i kurset... 3 2. Innledning... 4 3. Status... 5 3.1. Befolkning og bakgrunnstall for Hamar kommune... 5 3.2. Befolkningsutvikling og demografi... 5 3.3. Status økonomiske virkemidler... 7 3.4. Tiltak for å redusere medfinansieringsutgiftene... 8 3.5. Status bruk av DRG på medisinske diagnoser for medfinansiering... 9 4. Sette retning for å redusere bruk av medfinansiering og/eller øke velferden for brukerne... 17 4.1. Hverdagsrehabilitering... 17 4.2. Hjemmerehabilitering... 18 4.3. Korttidsplasser... 19 4.4. 50 nye dagplasser... 20 5. Oppsummering tiltak... 21 5.1. Tiltak i tabell... 22 KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 2

1. Sammendrag og hovedinnhold i kurset Strategisk ledergruppe besluttet senhøsten 2012 at Hamar kommune skulle delta i KS styringskurs samhandlingsdata. Hensikten med kurset var å sette kommunen i bedre stand til å reflektere rundt eget nivå på forbruk av spesialisthelsetjenester og å klargjøre kommunens handlingsrom for å kunne redusere utgiftene til kommunal medfinansiering. Foreliggende rapport er en noe bearbeidet versjon av hjemmelekse som har vært innlevert for gjennomgang av kursleder Geir Halstensen. Dokumentet legges fram for Strategisk ledergruppe for videre beslutninger. Rapporten må sees i sammenheng med Kommunedelplan for helse- og omsorgstjenester og Rådmannens styringshjul. I denne rapporten foreslår vi 4 tiltak (i tråd med høringsversjonen av Kommunedelplan for helse- og omsorgstjenesten): 1. Hverdagsrehabilitering 2. Hjemmerehabilitering 3. Korttidsplasser 4. 50 nye dagplasser Når kommunen skal prioritere tiltak må kriteriene for effekt klargjøres. Relevante spørsmål er: 1. Hva er det faktiske kommunale handlingsrommet? Hvilke virkemidler har kommunen til rådighet? Har tiltak på kommunenivå effekt innenfor det aktuelle området? På lang og/eller kort sikt? 2. Gir tiltaket økonomisk effekt? På kort og/eller lang sikt? 3. Gir tiltaket bedre velferd for innbyggerne? På kort og/eller lang sikt? Oppsummert gir samhandlingsdata for Hamar kommune dette bildet: Hamar kommune betalte litt over 37 mill. kr. i kommunal medfinansiering til spesialisthelsetjenesten i 2012 I Hamar kommune har aldersgruppen 50-66 år størst andel DRG-poeng, (28%), flest antall innleggelser og størst kostnad Hamar kommunes befolkning har gjennomgående noe høyere sykelighet enn gjennomsnittet for landet målt ved DRG-poeng pr. 1000 i ulike aldersgrupper Diagnosegruppene kreftsykdommer og sykdommer i nervestystemet inkl. hjerneslag utgjør 30% av beløpet Hamar kommune betaler i kommunal medfinansiering Diagnosegruppene sykdommer i nyrer, urinblærer og prostata og sykdommer i muskler og ledd utgjør flest pasienter Diagnosegruppen andre pasientgrupper er den desidert største, målt på alle måter. Det jobbes sentralt for en forbedring av analysegrunnlaget for kommunene og spesialisthelsetjenesten Aldersgruppen 18-49 år utgjør høyeste andel av poliklinikk-konsultasjoner (35,5%) Andel kontroller av totalt antall poliklinikk-konsultasjoner utgjør 43-60% i ulike aldersgrupper og ligger gjennomgående høyere enn landsgjennomsnittet KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 3

2. Innledning 2.1.1. Bakgrunn Strategisk ledergruppe besluttet senhøsten 2012 at Hamar kommune skulle delta i KS styringskurs samhandlingsreformen. Hensikten med kurset var å sette kommunen i bedre stand til å reflektere rundt nivå på forbruk av spesialisthelsetjenester og egen ressursinnsats på kommunehelsetjeneste og pleie og omsorg. Metodisk innsikt for å forstå egne styringsdata/bygge opp analysekompetanse har vært sentralt i kurset. Videre har det blitt lagt vekt på å kunne bruke data i forhold til vurdering av tiltak og faktisk effekt på tjenesteforbruk og/eller velferds for befolkningen. Det har blitt vist til hva forskning og erfaring viser av effekt knyttet til forebygging og tiltak som reduserer bruk av sykehustjenester. Prosjektgruppa har bestått av Vigdis Galaaen, pleie- og omsorgssjef Anne Brendjord, ass. pleie- og omsorgssjef Frøydis Børke, rådgiver økonomi pleie og omsorg Siri Kraft Talsnes, rådgiver økonomiavdelingen Hege Raastad Basmo, kommuneoverlege Kurset har hatt 3 samlinger fra januar til august 2013. Denne rapporten er resultatet av kurset. Rapporten legges fram for rådmannens strategiske ledermøte for videre beslutning om hvordan arbeidet kan brukes i strategisk planlegging. Rapporten må sees i sammenheng med rådmannens styringshjul og Kommunedelplan for helse og omsorgstjenestene som er ute på offentlig høring til september. 2.1.2. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012. Reformen har som mål å oppnå en sterkere prioritering av helsefremmende og forebyggende arbeid, samt behandle flere pasienter i kommunehelsetjenesten i stedet for på sykehus. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling - til rett tid - på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Ansvarsplasseringen er tydelig og innebærer at kommunen har plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes innhold og omfang er i samsvar med fastsatte krav. Kommunene har stor frihet til å bestemme organisering av tjenestetilbudet og hvordan de vil fylle tjenestene med innhold og kompetanse. Det er et uttalt mål at tjenestene skal organiseres slik at den enkelte kan leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv tross for sosiale og helsemessige problemer eller funksjonssvikt. Som tiltak i samhandlingsreformen er det etablert to økonomiske incentivordninger: 1) Kommunal medfinansiering (KMF) innebærer at kommunene må betale 20% av utgiftene (DRG-kostnadene) ved de fleste somatiske innleggelser. 2) betalings for utskrivningsklare pasienter: Kommunen må betale 4 000 kr pr døgn for pasienter som sykehuset har definert som utskrivningsklare og som etter KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 4

nærmere definerte kriterier blir liggende på sykehuset. De økonomiske incentiv-ordningene utgjør samlet Ca. 1,8% av alle kommunens totale bruttoutgifter Hamar KMF utgjør ca. 90% og betaling for utskrivningsklare utgjør ca 10% av det totale beløpet betaling for utskrivningsklare utgjør ca 0,5% av utgiftene til Pleie og omsorg i Hamar 3. Status 3.1. Befolkning og bakgrunnstall for Hamar kommune Hamar kommune hadde ved utgangen av 2012 totalt 29 045 innbyggere, mens hele landet hadde 4,99 millioner. Aldersfordelingen er slik: Alder Antall HAMAR % av totalt befolkning Antall NORGE % av totalt befolkning 0-66 24 197 83,31 % 4 331 269 86,87 % 67-79 3 000 10,33 % 433 018 8,68 % 80-89 1 526 5,25 % 181 642 3,64 % 90+ 322 1,11 % 39 941 0,80 % Totalt 29 045 100,00 % 4 985 870 100,00 % Tabell 3.1 Som vi kan se av tabellen har Hamar en forholdsvis aldrende befolkning i forhold til resten av landet (80+ utgjør samlet 6,36% i Hamar, i landet 4,24%). Dette har Hamar hatt i flere år, noe som preger kommunen sin innsats i pleie- og omsorgstjenesten. Hamar kommune bruker 38,9% av sine netto driftsutgifter på pleie- og omsorgstjenester, mens gjennomsnittet for landet er 30,2%. Ser vi på netto driftsutgifter til pleie- og omsorg 80 år og over, har Hamar en kostnad på 312 311kroner, mens landet har en gjennomsnittlig kostnad på 340 670kroner (alle tall KOSTRA 2012). Av andre viktige KOSTRA tall for Hamar kommune kan det nevnes at 57% av våre pleie- og omsorgsutgifter går til hjemmebaserte tjenester, mens landsgjennomsnittet ligger på 48%. Dette er i tråd med kommunens mangeårige strategi for å gi flest mulig tjenester hjemme. Sykehjemsdekningen er målt i % av antall innbyggere over 80 år har Hamar 14% og landet for øvrig 18,8%. 3.2. Befolkningsutvikling og demografi Befolkningsfremskrivning for Hamar kommune kan oppsummeres i følgende tabell: Alder 2012 2015 2020 2025 2030 2040 0-66 24 197 24 689 25 644 26 488 27 266 28 194 67-79 3 000 3 458 4 138 4 574 4 493 4 831 80-89 1 526 1 416 1 288 1 464 2 046 2 361 90+ 322 357 335 326 315 595 Totalt 29 045 29 920 31 405 32 852 34 120 35 981 Tabell 3.2 KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 5

SSBs framskrivninger beregner en jevn vekst for den yngre befolkningen i Hamar. Antall personer i yrkesaktiv alder i forhold til antall innbyggere totalt reduseres fram mot 2020 og 2030 1. Alderssammensetningen i den eldre befolkningen i Hamar vil svinge noe mer, dette illustreres med følgende graf: 5 000 4 000 3 000 67-79 år 80-89 år 90 år + 4453 4477 4514 4521 4469 4436 4468 4442 4327 4209 3403 3314 3228 2011 3092 3553 2999 2911 2901 2903 2850 2826 2836 2897 3397 3221 4072 3866 3937 3720 2942 3050 Faktisk utvikling Framskrivning, MMMM (SSB) 2 000 1 000 1438 1488 1489 1485 1500 1516 1536 1571 1943 1853 1371 1779 1251 1299 1651 1156 1492 1515 1460 1417 1370 1317 1287 1243 1234 1232 1201 1215 1253 1329 1399 151 161 180 176 178 199 219 229 247 255 271 287 0 313 332 346 355 352 344 346 341 349 361 347 342 333 324 312 302 297 299 313 Figur 1 Befolkningsendringer og framskrivning i de tre eldste aldersgruppene (MMMM). Figuren over viser den faktiske befolkningsutvikling fra år 2000 og framskrivning av utviklingen for den eldste delen av befolkningen 2. Befolkningsendringer, og særlig endringer i aldersgruppen over 80 år, brukes ofte som en indikator for behovet for tjenester. I figur 1 illustreres dette med to aldersgrupper: 80-89 år og 90+. SSBs framskrivning viser en økning på 50 % i antall unge eldre i perioden frem mot 2025. Aldersgruppen 80-89 år vil reduseres med ca 300 personer den nærmeste 10-årsperioden, for så å stige i perioden rundt og etter 2025. Fra slutten av 2020-årene og fremover vil aldersgruppen 80-89 år være vesentlig større enn den er i dag. SSB regner med at den eldste aldersgruppen (90 år og over) vil øke med i underkant av 50 personer fram til 2021 for deretter å gå tilbake til dagens nivå i 2030. Endringer i denne aldersgruppen kan bety behov for store tilpasninger i tjenestetilbudet. Over halvparten av innbyggerne som er 90 år og eldre har hjemmesykepleie, i 2012 utgjorde dette 186 1 Østlandsforskning (2009) 2 Det vil alltid være usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivninger. En sammenligning av SSBs framskrivninger for 2011 med den faktiske utviklingen for disse tre aldersgruppene, viser at SSBs prognoser ligger noe lavere. KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 6

brukere. I tillegg har 19 % av samme aldersgruppe langtidsplass på sykehjem, dvs 64 personer (31% av alle som hadde langtidsvedtak på tidspunktet) 3. I arbeidet med Kommunedelplanen for helse og omsorg lagde vi noen framskrivninger hvor vi koblet befolkningstall opp mot produksjonstall og beregnet framskrivningstall på relative andeler. Dette kan oppsummeres på følgende måte: Hjemmebasert 2010 2015 2020 2025 2030 67-79 217 275 330 365 360 80-89 542 483 434 493 685 90+ 171 221 217 201 195 Antall brukere 930 978 981 1060 1239 Tabell 3.3 Tabell 3.3 viser at antallet brukere i hjemmebasert omsorg vil stige, forutsatt at det reelle behovet for tjenester er det samme i år 2030 som i 2010. Dette til tross for en forventet nedgang i aldersgruppen 80+. Langtidsopphold 2010 2015 2020 2025 2030 67-79 25 28 33 37 37 80-89 117 104 93 106 147 90+ 52 75 74 69 66 194 207 200 211 250 Tabell 3.4 Tabell 3.4 viser at det vil være behov for 56 nye langtidsplasser fram til 2030. Dette er en videreføring av dagens profil, som betyr relativt lav sykehjemsdekning med høy grad av hjemmebasert omsorg. Framskrivningen tar ikke hensyn til elementer i samhandlingsreformen eller andre samfunnsmessige endringer som kan ha betydning for behovet for institusjonsplasser i fremtiden. 3.3. Status økonomiske virkemidler Ser vi på rammetilskuddet, utgiftene ifm. de økonomiske incentivordningene og tiltak som er satt i verk i kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen er bildet slik: 2012 2013 Rammetilskudd +37 098 000 + 37 692 000 Frisklivssentral -400 000-1 100 000 1 årsverk palliativ sykepleier -600 000-624 000 Styrking av legetjenesten i sykehjem -420 000-440 000 Kommunal medfinansiering -37 019 000-38 634 000 Utskrivningsklare pasienter -1 032 000-1 200 000-2 373 000-4 306 000 Tabell 3.5 3 Statusbeskrivelse for helse- og omsorgstjenestene i Hamar kommune 2010 KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 7

Tabellen viser faktiske utgifter for 2012, mens det for 2013 er faktiske utgifter og en prognose for resten av året. Frisklivssentralen vil koste 3 000 000 i året fra 2014, da de vil være i full drift. 3.4. Tiltak for å redusere medfinansieringsutgiftene Hamar kommune har tatt strukturelle grep, prioritert kompetansehevende tiltak og samhandling med spesialisthelsetjenesten for å møte utviklingsmålene i Samhandlingsreformen. Foreløpig er følgende tiltak gjennomført: 3.4.1. Strukturelle endringer 1. Pleie- og omsorg har prioritert 45 korttidsplasser, hvorav 14 senger med høy medisinsk kompetanse på somatiske problemstillinger og 13 senger med fokus på gjenopptrening for å ta imot utskrivningsklare pasienter og tilby nødvendige helsetjenester slik at pasienter kan unngå sykehusinnleggelser. I tillegg har avdelingen 12 rehabiliteringsplasser og 6 plasser for lindrende behandling og omsorg. Kostnad: 1,08 mill kroner (intern prioritering, somatisk korttidsavdeling har økt fra 1 til 2 nattvakter - 1,8 årsverk) 2. Opprettet en ny stilling som kreftsykepleier for å øke kapasiteten og ivareta sammenhengende tjenester mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Kostnad: 0,6 mill kroner (finansiert av økt rammetilskudd ifm. samhandlingsreformen) 3. Organisatoriske og strukturelle endringer i hjemmebasert omsorg. På bakgrunn av ett års praktisk erfaring med samhandlingsreformen, er det gjennomført en strukturell endring i hjemmebasert omsorg med vekt på kvalifisering av ansatte innen noe mer spesialiserte områder, pasientflyt og koordinering av tjenester. Her er det satset/omstilt 3 årsverk blant annet for å bedre kommunikasjonen med sykehuset og pårørende. Kostnad: 1,95 mill kroner (intern prioritering, 3 X 100 % årsverk tjenestekoordinator) 4. Etablert prosjekt med hjemmerehabilitering. Målsetningen er økt mestring og redusert behov for institusjonsplasser (se tiltak kap.4.2) Kostnad: 1,3 mill. (Intern prioritering, omfordeling av oppgaver, 2,5 årsverk fra 2012). 3.4.2. Kompetansehevende tiltak. 5. Kompetanseheving er et generelt prioritert område både innen hjemmebasert omsorg og institusjonstjenesten med årlig rullerende kompetanseplaner. Fokus: Økt somatisk medisinsk kompetanse. Kostnad: Siste 2 år ca 1 million kroner (Intern prioritering) 6. Utviklingssenter for hjemmetjenester: Ulike prosjekter for å tilrettelegge og heve kompetansen innenfor kommunal tjenesteproduksjon, f.eks: tjenester til alvorlig syke, herunder stort fokus på koordinering av tjenester og trygg, lindrende omsorg i hjemmet. Ett av målene til dette prosjektet er å unngå unødvendige sykehusinnleggelser. KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 8

Kostnad: Finansiert av statlige midler, med ett årlig basisbeløp på 0,77 mill kroner. 3.4.3. Samhandlingstiltak med spesialisthelsetjenesten. 7. Kommunen har etablert ett diabetesteam med mål om å forebygge ytterligere sykdomsutvikling og komplikasjoner. I tiltaket inngår aktivt samarbeid med SI HF Hamar og Frisklivssentralen for å gi aktiv bistand til livsstilsendring Kostnad: Finansiert av statlige midler, 0,65mill for ett års drift. 8. Kommunalt og regionalt utviklingsarbeid sammen med Norsk helsenett, Sykehuset Innlandet HF og fastleger om meldingsutveksling for å sikre god og effektiv kommunikasjon mellom sykehuset, fastlegene og pleie- og omsorg. Kostnad: 800.000 prosjektmidler fra Norsk helsenett, 20% av stilling finansiert av kommunen, intern prioritering 3.4.4. Andre kommunale tiltak: 9. Etablering av Frisklivssentral. Tilbudet har som mål å hjelpe de som ønsker endring av levevaner og å forebygge sykdomsutvikling. Fra høsten 2013 vil Frisklivssentralen være i full drift med 3 årsverk i nye Ankerskogen. Kostnad: 3 mill kroner (finansiert av rammeoverføringen i forbindelse med samhandlingsreformen) 3.5. Status bruk av DRG på medisinske diagnoser for medfinansiering 3.5.1. Innledning DRG definisjon: All somatisk aktivitet ved sykehuset blir målt i antall DRG-poeng. Dette gjelder både polikliniske konsultasjoner, dagbehandling og innleggelser. Antall DRG-poeng sier noe om hvor kompleks et sykehusopphold er. DRG systemet grupperer sykehusopphold i grupper som er medisinsk sett mest meningsfulle og ressursmessig mest homogene. En enkel tilstand som for eksempel en kontrollkonsultasjon ved poliklinikk får et lavt antall DRG poeng, mens strålebehandling for kreft får et høyt antall poeng. DRG brukes som grunnlag for aktivitetsbasert finansiering i Norge. DRG tar hensyn til alle sykehusets kostnader, herunder medisinsk service, administrasjon m.m. Antall DRG-poeng multipliseres med en kostnadsvekt for å finne grunnlag for refusjon til spesialisthelsetjenesten. Kommunene er med på å dekke 20% av finansieringen. Det er verdt å merke seg at antall liggedager ikke er noen faktor i seg selv i forhold til DRG. En bestemt tilstand med et visst antall DRG poeng kan ha ulik liggetid. Vi har valgt å sammenligne oss med kommunene Ringsaker og Elverum, samt Norge i sin helhet. Ringsaker er valgt fordi det er vår nabokommune, med omtrent like mange innbyggere som Hamar. Det er allikevel viktig å være klar over at Hamar og Ringsaker i utgangspunktet er to forskjellige typer kommuner, Hamar er en typisk bykommune, mens Ringsaker er en landkommune. Dette gir seg blant annet utslag i utdanningsnivået i befolkningen, noe som har betydning for den generelle folkehelsa i KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 9

kommunen. Vi har derfor også valgt å ta med Elverum, som er en bykommune med samme sykehustilhørighet som oss, dog med noe lavere befolkning. Landet som en helhet vil det alltid være interessant å sammenligne seg med, i forhold til om Hamar følger trender og landsgjennomsnittet for øvrig. 3.5.2. Aldersgrupper og befolkningsfremskriving DRG-poeng - % fordeling pr aldersgruppe Hamar Ringsaker Elverum Norge 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 0-17 år 9 % 8 % 10 % 10 % 11 % 11 % 11 % 11 % 18-49 år 19 % 20 % 24 % 25 % 21 % 21 % 24 % 24 % 50-66 år 27 % 28 % 28 % 27 % 27 % 27 % 26 % 26 % 67-79 år 26 % 24 % 23 % 24 % 23 % 23 % 23 % 23 % 80-89 år 16 % 16 % 13 % 12 % 14 % 15 % 13 % 13 % 90 år + 4 % 4 % 2 % 3 % 4 % 4 % 3 % 3 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabell 3.6 Hamar kommune har størst andel DRG-poeng i aldersgruppen 50 til 66 år. 28% av DRG poengene i 2012 tilhørte denne aldersgruppen. Dette var 2% over landsgjennomsnittet og 1% høyere enn Ringsaker og Elverum. Neste aldersgruppe er 67-79 år med 24%. Dette er 1% høyere enn landet og Elverum, men på samme nivå som Ringsaker. Hamar skiller seg ut ved at det er lavere andel forbruk i aldersgruppen under 50 år og høyere i eldste aldersgruppe. Ser man hele gruppen over 80 år samlet har Hamar 20% i denne gruppen, mens Ringsaker og landet har henholdsvis 15% og 16%. Elverum er omtrent på samme nivå som Hamar med 19%. Mønsteret stemmer godt med alderssammensetningen i befolkningen i kommunen, som viser at vi har relativt høy andel eldre i forhold til resten av landet (se tabell 3.1). 3.5.3. DRG-poeng pr 1 000 innbygger Hamar Ringsaker Elverum Norge 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 0-17 år 56 50 63 63 77 68 50 52 18-49 år 75 72 77 88 75 71 67 67 50-66 år 204 198 197 189 200 197 174 168 67-79 år 428 383 392 378 355 385 374 364 80-89 år 576 576 498 535 573 632 568 581 90 år + 840 848 532 747 743 802 642 675 Sum 2 180 2 126 1 759 2 000 2 023 2 156 1 875 1 907 Tabell 3.7 For å se om befolkningen i Hamar har en større sykelighet i de ulike aldersgruppene enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, har vi trukket fram antall DRG- poeng pr 1 000 innbygger. Befolkningen under 50 år har omtrent samme DRG-poeng pr 1 000 innbygger som landsgjennomsnittet. I aldersgruppen 50-66 år, som er gruppen med høyest andel DRG, har vi i KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 10

Hamar 198 DRG-poeng pr 1 000 innbygger, mens landsgjennomsnittet er 168. Det vil si vi ligger ca 18% over. Gruppen 90 år + ligger også høyt over landsgjennomsnittet. 3.5.4. Antall innleggelser Hamar Ringsaker Elverum Norge 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 0-17 år 397 349 572 560 477 462 77 968 76 223 18-49 år 1 376 1 056 1 578 1 757 782 741 222 254 226 031 50-66 år 1 972 1 938 1 639 1 780 1 116 934 233 313 235 135 67-79 år 1 522 1 598 2 116 2 123 980 1 296 201 778 209 235 80-89 år 835 913 617 645 637 532 129 304 131 158 90 år + 371 244 124 163 152 184 27 112 28 825 Sum 6 473 6 098 6 646 7 028 4 144 4 149 891 729 906 607 Tabell 3.8 For å danne oss et bilde av omfanget, har vi tatt ut en tabell som viser antall innleggelser per aldersgruppe. For Hamar var det både i 2011 og 2012 flest innleggelser i aldersgruppen 50-66 år. I 2012 var antall innleggelser 1 938 i denne aldersgruppen. Det var også denne aldersgruppen som hadde høyest andel DRG-poeng. For å kunne si noe nærmere om hva kommunen kan gjøre for å unngå innleggelser, må vi gå mer i dybden og se hva disse pasientene er innlagt for. Viser til punkt 3.5.6 Diagnoser. 3.5.5. Beregnet kostnad pr aldersgruppe 2012 Hamar DRG-poeng Beregnet kostnad 0-17 år 289 2 209 244 18-49 år 845 6 454 264 50-66 år 1 344 10 270 579 67-79 år 1 204 9 200 727 80-89 år 867 6 628 497 90 år + 283 2 164 158 Sum 4 832 36 927 470 Tabell 3.9 Tabellen viser hva Hamar kommune i 2012 betalte i kommunal medfinansiering til sykehuset per aldersgruppe. Det er aldersgruppen 50-80 år som er mest kostnadskrevende. Her betalte kommunen nesten 20 mill kr, og det er 53% av totalen. Dette er med på å illustrere hvilke aldersgrupper man bør sette inn tiltak ovenfor. Det gir oss også et bilde om at det ikke nødvendigvis er den typiske mottakeren av de tradisjonelle pleie- og omsorgstjenestene som er kostnadsdriveren innenfor KMF. 3.5.6. Diagnoser For å få ett inntrykk av årsaken til hvorfor Hamars innbyggere blir behandlet på sykehus, har vi valgt å ta for oss de ulike diagnosegruppene: KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 11

Tabell 3.10 DRG poeng per 1000 innbygger Hamar Ringsaker Elverum Norge 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 1: Kreftsykdommer 29,4 20,2 25,3 15,9 22,1 21,5 20,8 15,4 2: Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 7,5 8,7 6,9 9,7 5,9 6,5 5,1 5,6 3: Lungebetennelse 9,1 9,9 8,4 8,4 9,5 9,8 8,4 8,7 4: Sykdommer i nyrer, urinblære og prostata 7,3 6,5 6,8 7,2 6,2 7,6 5,9 6,3 5: Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag 6,9 9,5 5,1 7,7 5,6 6,2 5,3 6,1 6: Smerter i buk/bekken 1,8 2 1,7 2,2 2,5 2,2 1,4 1,5 7: Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag 11,6 11,7 12,4 11,8 10,2 11,2 9,1 9,8 8: Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse 7,5 7,2 4,9 5,7 6,7 6 5,6 6,2 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 8,4 8,7 7,8 7,2 9,4 7,7 7,4 7,5 10: Sykdommer i muskler og ledd 7,5 7,7 7,8 7,2 7,9 8,1 6,7 6,4 11: Diabetes inkl komplikasjoner 1,6 2 1,9 1,9 2,3 2 1,9 1,9 12: Akutt skade hofte/lår - ikke kirurgi 0,8 0,3 0,4 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 13: Akutt skade hofte/lår - kirurgi 0 0,1 0 0,1 0 0 0 0,1 99: Andre pasientgrupper 73,6 70 63,3 73,1 71,1 73,4 56,9 58,4 Sum 173 165 153 158 160 163 135 134 Ut i fra tabellen kan vi se at Hamar har en høyere andel DRG poeng på kreft, enn landet for øvrig. Dette tallet har riktignok gått en del ned siden 2011, men den tendensen er lik både for landet, Elverum og Ringsaker. Hamar har også en relativt høy andel DRG poeng i diagnosegruppe 5 sykdommer i hjerte og blodårer. I tillegg viser det seg at pasientgruppen «andre pasientgrupper» har en høy andel DRG poeng, ikke veldig mye høyere enn de kommunene vi sammenligner oss med, men en god del høyere enn landet, som kun har 58,4 poeng mot Hamar sine 70. Da antall DRG poeng ikke sier noe om hvor mange personer vi finner i hver kategori, har vi tatt for oss antall pasienter per gruppe, og da kun for Hamar. Hensikten med dette er å se på hvor en eventuelt bør begynne å jobbe med forebyggende tiltak eller økt kompetanse internt i kommunen (det er lite eller ingen vits i å satse på en gruppe med høyt antall DRG poeng, hvis gruppen inneholder få antall mennesker). KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 12

Hamar 2011 2012 Antall pasienter DRG poeng Kostnader Antall pasienter DRG poeng Kostnader 1: Kreftsykdommer 685 855 6 531 446 702 593 4 533 880 2: Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 426 217 1 655 978 470 257 1 960 122 3: Lungebetennelse 170 264 2 017 435 179 291 2 223 000 4: Sykdommer i nyrer, urinblære og prostata 1096 211 1 610 127 1086 190 1 452 706 5: Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag 770 199 1 522 247 851 280 2 140 468 6: Smerter i buk/bekken 301 51 390 496 347 60 458 508 7: Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag 855 336 2 566 881 768 343 2 618 845 8: Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse 550 219 1 673 554 472 211 1 609 363 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 651 243 1 856 193 692 256 1 957 065 10: Sykdommer i muskler og ledd 1554 217 1 661 327 1612 226 1 725 518 11: Diabetes inkl komplikasjoner 233 48 366 042 244 59 447 045 12: Akutt skade hofte/lår - ikke kirurgi 21 22 168 120 15 9 70 305 13: Akutt skade hofte/lår - kirurgi 0 - - 86 3 24 454 99: Andre pasientgrupper 6752 2 138 16 338 933 6781 2 055 15 706 192 Totalt antall pasienter i Hamar 14064 5 020 38 358 779 14305 4 832 36 927 470 Tabell 3.11 Ut i fra tabell 3.11 ser det ut som om Hamar har mange personer med sykdommer i muskler og ledd. Ser vi på DRG-tabellen og antall pasienter i hver diagnosegruppe sammen ser vi at ca 30% av KMFbeløpet er knyttet til diagnosegruppe 1 og 7, mens gruppe 4 og 10 omfatter flest pasienter. For å få et mer nyansert bilde av hvilke diagnoser som trekker mest penger har vi tatt ut en oversikt over innleggelser fra Helsedirektoratets tallgrunnlag for kommunal medfinansiering, og viser alle grupper som utgjør mer enn 500 000 kr med antall pasienter og beløp for hver gruppe. Helsetjenestetype DRG-navn Summer av Antall opphold Ordinære innleggelser med overnatting 3 213 3 161,897 3156,482 24 121 204 830-2 Sum øvrige 269 279,022 274,864 2 100 456 72 89 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk 146 217,470 217,47 1 661 862 57 416N Sepsis ved sydommer i HDG 18 > 17 år 51 114,282 114,282 873 320 30 14A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk 64 113,280 113,28 865 663 30 121 Sirk.sykdom m/ AMI & kardiov komplik i live etter 4 dager 62 98,828 98,828 755 224 26 127 Hjertesvikt & ikke-traumatisk sjokk 65 91,845 91,845 701 861 24 88 Kroniske obstruktive lungesykdommer (KOLS) 71 71,781 71,781 548 536 19 403 Lymfom & ikke-akutt leukemi m/bk 31 67,253 67,253 513 934 18 Tabell 3.12 M/bk= med bikomplikasjoner HDG 18=Hoveddiagnosegruppe 18 Infeksiøse og parasittære sykdommer Summer av Summer av Korrigerte Kommunepoeng DRG-poeng Summer av Beregnet kostnad Summer av Kostnad per innbygger KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 13

Her er også «Øvrige» den største gruppen med 269 opphold og en kostnad på ca 2,1 mill kr. Deretter følger lungebetennelse med 146 opphold og ca 1,7 mill kr i kostnad. Så kommer blodforgiftning med 51 opphold og ca 0,9 mill kr. Andre lungesykdommer som KOLS omfatter 71 innleggelser. Lungesykdommer er en gruppe, hvor kommunen selv sannsynligvis kan overta en del av behandlingen. 3.5.7. Polikliniske konsultasjoner Hamar Ringsaker Elverum Norge 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 0-17 år 2 782 2 712 3 724 3 573 3 006 2 786 530 252 533 789 18-49 år 8 011 8 181 9 923 10 606 8 188 8 015 1 572 757 1 598 162 50-66 år 7 423 8 033 7 884 7 901 6 228 6 255 1 150 823 1 181 473 67-79 år 5 479 6 232 5 716 5 700 3 724 4 232 772 777 824 802 80-89 år 2 661 2 749 2 239 2 141 1 972 2 087 302 525 312 299 90 år + 385 503 240 296 406 357 44 903 48 104 Sum 26 741 28 410 29 726 30 217 23 524 23 732 4 374 037 4 498 629 Tabell 3.13 Tabell 3.13 viser antall polikliniske konsultasjoner. I Hamar er det aldersgruppen 18-49 år som har flest polikliniske konsultasjoner, mens aldersgruppen 50-66 år følger like etter. Dette stemmer godt overens med bildet både fra landet og de andre kommunene. Dette ser vi noe bedre i tabell 3.10 som viser andel polikliniske konsultasjoner i de ulike aldersgrupper. Hamar Ringsaker Elverum Norge 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 0-17 år 12,1 % 11,9 % 10,4 % 9,5 % 12,5 % 11,8 % 12,8 % 11,7 % 18-49 år 36,0 % 35,5 % 30,0 % 28,8 % 33,4 % 35,1 % 34,8 % 33,8 % 50-66 år 26,3 % 26,3 % 27,8 % 28,3 % 26,5 % 26,1 % 26,5 % 26,4 % 67-79 år 17,7 % 18,3 % 20,5 % 21,9 % 19,2 % 18,9 % 15,8 % 17,8 % 80-89 år 6,9 % 6,9 % 10,0 % 9,7 % 7,5 % 7,1 % 8,4 % 8,8 % 90 år + 1,0 % 1,1 % 1,4 % 1,8 % 0,8 % 1,0 % 1,7 % 1,5 % Tabell 3.14 Hamar Ringsaker Elverum Norge 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 0-17 år 49,4 43,3 48,2 47,5 50,2 47,6 42,9 42,8 18-49 år 46,4 47,1 45,9 47,3 52,2 52,3 39,2 39,4 50-66 år 49,8 52,2 48,9 53,8 50,3 55,9 46,2 46,2 67-79 år 51,0 56,7 49,7 56,9 56,9 59,4 49,2 48,9 80-89 år 59,2 60,3 58,0 61,7 63,2 61,2 52,6 52,5 90 år + 62,6 55,5 56,3 55,3 67,8 67,1 50,6 51,3 Tabell 3.15 Tabell 3.15 viser andel kontroller av totalt antall polikliniske konsultasjoner. Ved poliklinikkene i SI HF gjennomføres det en vesentlig høyere andel kontroller for pasienter fra Hamar, Ringsaker og Elverum enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder i samtlige aldersgrupper. Hamar ligger noe lavere enn Ringsaker og Elverum når det gjelder andel kontroller i samtlige aldersgrupper. Vi ser også at andel kontroller for Hamar har økt fra 2011 til 2012 i alle aldersgrupper unntatt gruppen over 90 år og under 17 år. KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 14

Ut i fra dette kan det se ut som bruken av poliklinikk er et betydelig utviklingsområde i samarbeid mellom SI HF, fastlegene og kommunen. 3.5.8. Kostnader poliklinikk Antall opphold Kommunepoeng (DRG-poeng) Beregnet kostnad Kostnad per innbygger Polikliniske konsultasjoner 24 953 833 6 364 970 219 Tabell 3.16 Tabellen viser at Hamar betalte 6,4 mill kr for polikliniske konsultasjoner. Dette utgjorde ca 17% av den kommunal medfinansieringen i 2012. Kostnaden per opphold var ca 255 kr, og kommunen vil i snitt spare dette beløpet for hver polikliniske konsultasjon vi unngår. 3.5.9. Utskrivelsessted Videre har vi valgt å se på hvor pasienter blir utskrevet til. Dette er sentral informasjon i forhold til diskusjonen som pågår i Hamar om hvordan vi best mulig kan organisere våre pleie- og omsorgstjenester for å møte fremtidens behov. utskrevet til Hamar Ringsaker Elverum Norge 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 Annen institusjon i spesialisthelsetjenesten 2,4 % 2,1 % 2,3 % 2,3 % 1,8 % 1,7 % 2,7 % 2,3 % Eget hjem 93,9 % 93,9 % 94,4 % 94,3 % 95,3 % 95,9 % 92,4 % 93,1 % Forsterket sykehjem/intermediær enhet 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Som død 1,0 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % 0,7 % 0,4 % 0,7 % 0,6 % Sykehjem/aldershjem 1,1 % 1,4 % 1,0 % 1,2 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % 1,2 % Utskrevet til annet 1,6 % 1,9 % 1,6 % 1,6 % 1,3 % 1,0 % 3,3 % 2,8 % Tabell 3.17 Som vi kan se av tabellen, blir de langt fleste, 93,9%, skrevet ut til eget hjem etter ferdig behandling. Prosentandelen er noe høyere enn landet for øvrig, men lavere enn Ringsaker og Elverum. En god og velutviklet hjemmetjeneste bør derfor også være en hovedarena for hvor vi yter tjenester også i fremtiden. Videre ser vi også at 1,4% blir skrevet ut til sykehjem i Hamar, noe som er høyere enn alle vi sammenligner oss med. Antall utskrivelser til institusjon gjenspeiler antageligvis noe av befolkningssammensetningen i kommunen og hvordan bruken av korttidsplasser og hjemmebaserte tjenester er styrt. 3.5.10. Vurderinger Om tallmaterialet gir oss det vi trenger for å ta en beslutning om hvilken vei kommunen bør gå i fremtiden er noe usikkert. For det første ville det alltid ha vært bedre med flere års tall for å kunne finne hva som er trender og ikke bare tilfeldige statistiske variasjoner (for eksempel kreftdiagnoser hvor antall DRG poeng gikk ned fra 29,4 til 20,2 fra 2011 til 2012). For Hamar kommune sin del, stiller det seg også en stor usikkerhet rundt hva som ligger i gruppen «andre pasientgrupper». Vel 42% av kommunens DRG poeng tilhører denne kategorien, og hva som «skjuler» seg her er av en vesentlig størrelse. Til tross for usikkerhetene rundt tallmaterialet har vi prøvd oss på følgende tabell på bakgrunn av tall og faglig vurderinger: KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 15

2012 Kommunalt Diagnosegruppe handlingsrom/ Antall Kostnader virkemidler Lite. Forebygging Folkehelsetiltak Pasienter: Palliativ oppfølging og behandling i 1: Kreftsykdommer 702 4 533 880 kommunen Lite. Forebygging. Folkehelsetiltak. Pasienter: Noen kan 2: Hjerteinfarkt og andre behandles i smerter i brystkassen 470 1 960 122 intermediæravd. Lite. Folkehelsetiltak Pasienter: Noen flere kan behandles i 3: Lungebetennelse 179 2 223 000 4: Sykdommer i nyrer, urinblære og prostata 1086 1 452 706 kommunen. Lite. Pasienter: Noen flere kan behandles i intermediær 5: Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfarkt og hjerneslag 851 2 140 468 Lite. Folkehelsetiltak 6: Smerter i buk/bekken 347 458 508 Lite. 7: Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag 768 2 618 845 8: Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse 472 1 609 363 9: Sykdommer i fordøyelsessystem 692 1 957 065 10: Sykdommer i muskler og ledd 1612 1 725 518 11: Diabetes inkl komplikasjoner 244 447 045 Lite. Folkehelsetiltak Pasienter: Rask utskrivning til kommunal rehabilitering Lite. Røykesluttiltak. Folkehelsetiltak. Pasienter: Non flere kan behandles i intermediær Lite. Folkehelsetiltak Pasienter: Noen kan innlegges intermediær til observasjon/oppfølging Lite. Folkehelsetiltak. Frisklivstiltak. Lite. Folkehelsetiltak. Kommunalt diabetesteam. Økonomisk effekt KMF* Effekt på velferden* KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 16

12: Akutt skade hofte/lår - ikke kirurgi 15 70 305 13: Akutt skade hofte/lår - kirurgi 86 24 454 99: Andre pasientgrupper 6781 15 706 192 Ukjent Totalt antall pasienter i Hamar 14305 36 927 470 Tabell 3.18 Lite.Folkehelsetiltak. Pasienter: observasjon og mobilisering i kommunen Lite. Folkehelsetiltak. Fallforebyggende tiltak. * Vurdering av effekten av tiltak er komplisert. Vi kan velge perspektivet effekt på KMF for Hamar kommune eller effekt på velferden for den enkelte borger/pasient. Det overordnede målet i samhandlingsreformen er å dreie helsetjeneste-forbruket fra spesialsithelsetjenesten til kommunene for å oppnå mindre vekst i spesialisthelsetjenesten. Dette er et langsiktig arbeid. Effekten av tiltak kan imidlertid ha umiddelbar effekt for den enkelte. 4. Sette retning for å redusere bruk av medfinansiering og/eller øke velferden for brukerne Hjemmebaserte tjenester utgjør fundamentet i omsorgstjenestene i Hamar kommune. Tjenestene er i hovedsak knyttet til private boliger. Som en konsekvens av samhandlingsreformen og økende behov i befolkningen, foreslås det å styrke hjemmebasert omsorg, ved bl.a. å øke dagtilbud, innføre hverdagsrehabilitering og styrke hjemmerehabilitering. 4.1. Hverdagsrehabilitering Hamar kommune skal prøve ut hverdagsrehabilitering med tidlig innsats og rehabilitering i det en person søker hjemmebaserte tjenester. Erfaringer fra Arendal legges til grunn for utprøvingen når det gjelder kapasitet, kompetanse og målgruppe. Hensikten er å understøtte den enkelte brukers evne til å mestre eget hverdagsliv og dermed utsette eller redusere behovet for tjenester fra kommunen. Hverdagsrehabilitering er et supplement til øvrige opptrenings- og rehabiliteringstjenester og skal ikke erstatte disse. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetodikk. Hensikten er å øke mestringen for den enkelte og redusere/utsette behovet for tjenester gjennom tidsavgrenset, intensiv, tverrfaglig rehabilitering hjemme hos brukeren. 4.1.1. Tiltak Etablere tilbud om hverdagsrehabilitering til innbyggere som søker om helse- og omsorgstjenester og som på faglig grunnlag vurderes å ha rehabiliteringspotensiale. Hensikten med tiltaket er økt mestring og å redusere/utsette behov for helse- og omsorgstjenester. 4.1.2. Dokumentasjon effekt Evalueringen av Fredricia-modellen viser at øremerkede, spesialtrenede team for vurdering av opptreningspotensiale og konkrete tiltak for den enkelt er et suksesskriterium for effekt. KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 17

4.1.3. Målgruppe Det er fortrinnsvis eldre personer med begynnende redusert funksjon i daglige aktiviteter som er målgruppen for rehabiliteringen. Kommuner i Norge arbeider nå med utvikling og utprøving av modellen også ift. andre grupper voksne mennesker med behov for sammensatte tjenester. 4.1.4. Kostnad og finansiering Forslaget som ligger i Hamar kommunes kommunedelplan for helse og omsorgstjenester er et ettårig pilotprosjekt med 3 stillinger (fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier m/rehabiliteringskompetanse ). Egenfinansiering. Tot. Kr. 1,4 mill 4.1.5. Ønsket resultat Økt egenmestring og redusert/utsatt tjenestebehov. Prosjektbeskrivelsen må fastsette konkrete mål. 4.2. Hjemmerehabilitering Tverrfaglig hjemmerehabilitering er ikke en del av kommunens ordinære og etablerte tjenestetilbud. Prosjektet tverrfaglig innsatsteam i Hamar (fra 01.09.12-31.12.13) er etablert for å prøve ut rehabilitering i brukernes eget hjem og i hvilken grad dette kan redusere etterspørselen etter institusjonstilbud. Hjemmerehabilitering skal være en del av kommunens permanente rehabiliteringstilbud. Dette tilbudet forventes å redusere etterspørselen etter institusjonsbasert rehabilitering. Organisasjonsmodellen for hjemmerehabilitering utvikles når erfaringene fra hjemmerehabiliteringsprosjektet er evaluert enten knyttet til en sone pr distrikt i hjemmebasert omsorg eller hjemmerehabiliteringsteam. 4.2.1. Konkrete mål 4.2.2. Målgruppe 4.2.3. Tiltak Redusere behovet for døgnrehabilitering og/eller innleggeise i spesialisthelsetjenesten ved å tilby et like godt eller bedre tilbud i brukers hjem. 4.2.4. Kostnad 4.2.5. Dokumentasjon effekt Effekten er dokumentert at varierer mellom ulike målgrupper. Tilbud om hjemmerehabilitering kan redusere behov for institusjonsbasert rehabilitering. Tverrfaglige ambulerende team er mer fleksible og mindre kostnadskrevende enn institusjonsbaserte tjenester (24/7-tjenester) KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 18

4.2.6. Målgruppe Målgruppen er pasienter som trenger tverrfaglig rehabilitering men som i dag i større grad får tjenester i institusjon. Tilbudet gis primært til mennesker med nyoppstått behov for rehabilitering. Hovedmål (prosjektbeskrivelsen) Synliggjøre at hjemmerehabilitering vil kunne erstatte et visst antall døgnplasser ved å gi et fullgodt rehabiliteringsforløp på lavere kostnadsnivå til rehabiliteringssøkere som ellers ville hatt behov for døgnrehabilitering. 4.2.7. Kostnad og mulig finansiering 2,5 stillinger er finansiert ved intern omfordeling. Totalt kr. 1,3 mill. 4.2.8. Ønsket resultat Målet er å utvikle en tjenestemodell som basis for etablering av en permanent arbeidsform. På pasientnivå er ønsket resultat at pasientene oppnår mestring av hverdagslivet slik at de kan bo hjemme lenger og behovet for institusjonsplass utsettes. Prosjektbeskrivelsen har fastsatt konkrete mål og evalueringskriterier. 4.3. Korttidsplasser De aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det er stort press på langtidsplasser og effekten er at korttidsplasser belegges med langtidsbrukere. Kriteriene for tildeling av kortidsplass er : Behov for opptrening hvor hjemmet er uegnet som arena. Behov for utredning hvor hjemmet er uegnet som arena. Behov for spesialkompetanse ved alvorlig sykdom Hamar kommune har 258 sykehjemsplasser. Avdelingen har 57 korttidsplasser, av disse er 45 plasser øremerket pasientgrupper som inkluderer utskrivningsklare pasienter, rehabilitering og gjenopptrening og alvorlig syke. Helse og omsorgstilbudet ved disse plassene kan også ivareta enkelte pasienters behov slik at innleggelse på sykehus unngås. 4.3.1. Tiltak 14 nye langtidsplasser fra 2015. Strengere prioritering av pasienter med avklart behov for korttidsopphold Redusere lengden på oppholdet ved første tildeling til spesialiserte korttidsplasser. Første vedtak reduseres til en uke. Det skal legges vekt på umiddelbar oppstart av behandling. 4.3.2. Andel korttidsplasser Unngå at korttidsplasser benyttes til langtidsplasser. KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 19

4.3.3. Dokumentasjon effekt Målt pr 31.12.2013 og 31.12.2014. %vis andel langtidspasienter i korttidssenger %vis andel brukere som innvilget korttidsopphold fra hjemmet %vis andel brukere som tildeles avlastningsopphold Gjennomsnittlig liggetid på korttidsplasser: ( rehablitering- og palliative plasser medregnes ikke ) 4.3.4. Målgruppe Pasienter med behov for et omsorgsnivå med 24 timers tilsyn og spesial-kompetansen i avdeling. Problemstillinger : Fordel: Andelen kottidsplasser ( vurdering, avlastning, opptrening ) til hjemmeboende går ned og dermed muligheten for å benytte korttidsplasser for å utsette behovet for langtidsplasser, reduseres. 3 liggedøgn ekstra på sykehuset blir ofte 2-3 uker på en kommunal plass. Pasienter får et ekstra ledd og det er forventninger om at dette skal være en del av rekonvalesensperioden. Kommunen opparbeider høy kompetanse og fungerer som veiledende instans for øvrige kommunale tjenester. 4.3.5. Kostnad og mulig finansiering Dette gir ikke umiddelbar kostnadsøkning, men konsekvensen vil være flere brukere med økt omsorgsbehov i hjemmebaserte tjenester. Dersom dette ikke kan håndteres innen dagens ramme vil dette medføre økte kostnader i denne delen av tjenesteapparatet. 4.3.6. Ønsket resultat At korttidssenger ikke benyttes til langtidsplasser, slik at korttidsplassene blant annet kan brukes til å ta ut utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. At korttidsplassene benyttes intensivt og målrettet 4.4. 50 nye dagplasser 4.4.1. Tiltak Helse og omsorgsplanen foreslår 50 nye dagplasser som et forebyggende tiltak. KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 20

4.4.2. Dokumentasjon effekt Det foreligger ikke forskningsresultater som gir eksakt kunnskap om den forebyggende virkningen av dette tiltaket for mennesker med demens. Hamar kommune har basert sin utbygging av dagplasser til mennesker med demenssykdommer på anbefalinger fra på Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Den viktigste rapporten blir derfor effekten av tilrettelagt dagsentertilbud til personer med demens (Kunnskapssenteret nr 21-2011). Funnene gir ikke grunnlag for å si at dette er lønnsomt, men kvalitativt bra for de som mottar tilbudet og et viktig supplement til hjemmebaserte tjenester. Kommunen velger å underbygge all dagsentervirksomhet med kvalitative funn og egen erfaring med denne type tjeneste. 4.4.3. Målgruppe Mennesker som drar nytte av aktiviteter som gjør at de kan bo i eget hjem. Mennesker med behov for aktivitetstilbud mens pårørende er på arbeid Avlastning for pårørende. 4.4.4. Kostnad og mulig finansiering 50 nye plasser: 11 årsverk = ca kr 5,00 mill. 4.4.5. Ønsket resultat Oppsummert forskning viser på grunn av kvaliteten på studiene, ingen overbevisende funn pr. d.d. Klinisk erfaring tilsier derimot at mennesker med demens og deres pårørende profitterer på dagplass dersom man får tilbudet tidlig nok og i rett intensitet. Kunne bidra til utsettelse av innleggelse i sykehus/sykehjem Noe lavere forekomst av atferdsproblemer Redusere belastningen for pårørende jamfør kommunens målsetting om aktive pårørendetiltak Gi hjemmeboende demente med yrkesaktive ektefeller et alternativ mens hun/han er på jobb. Mindre bruk av psykofarmaka Forebygge ensomhet og isolasjon 5. Oppsummering tiltak KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 21

5.1. Tiltak i tabell Tiltak Konkrete mål Målgruppe Mulig kostnad pr. år Mulig finansiering 1. Hverdagsrehabilitering Redusere antall vedtak/vedtaksti mer for førstegangssøkere til PO-tjenester Planlagt pilot: Personer med begynnende redusert funksjon i daglige aktiviteter Pilot: 1,4 mill Egenfinansiering (omdisp. eller internt lån fra Rådmannen) 2. Hjemmerehabilitering Redusere behovet for døgnrehabilitering og behov for spesialisthelsetjenester Pågående pilot Dokumentere at hjemmerehabiliteri ng kan erstatte et visst antall døgnplasser Pilot: 1,5 mill Egenfinansiering (omdisp. eller internt lån fra Rådmannen) 3. Korttidsplasser At korttidssenger ikke benyttes til langtidsplasser. Dette kan iverksettes ved: Pasienter med behov for et omsorgsnivå med 24 times tilsyn og spesialkompetansen i avdeling. Å øke ande en institusjonsplasser Strengere krav for tildeling av langtidsvedtak At andelen med behov for korttidsvedtak etter sykehusinnleggelse reduseres 4. 50 nye dagplasser Utsette behovet for institusjonsplass Mennesker med demenssykdommer. 5 mill Økonomiplanen Ensomme. KS styringskurs samhandlingsdata 2013. Rapport fra arbeidsgruppen. Side 22