O-P-46-Rutine ved mobbing Utgave: 1.00 Skrevet av: Werner Sundelin Nordkjosbotn videregående skole Gjelder fra: 20.05.2015 Godkjent av: bjørn.martin.sivertsen Dok.id.: 2.7.1.5.2 Dok.type: Rutinebeskrivelse Sidenr: 1 av Formål Plan er laget for at skolen skal ha en felles fremgangsmåte ved håndtering av mobbesaker. Vedlagt i rutinen er en oppskrift på hvordan skolen skal gå fra ved arbeid på mobbesaker. Kvalitetskriterier Alle skolens ansatte har et ansvar for å varsle kontaktlærer/ledelsen ved mistanke eller observasjon av mobbing Bruksområde På skolens område og i skoletiden. Ansvar Skolen ledelse har det overordnede ansvar for arbeid med mobbing. FREMGANGSMETODE (se vedlagt plan for detaljert beskrivelse av de 9 punkter fra side 10) 1. Sikre faktainformasjon 2. Samtale med den som blir utsatt for mobbing 3. Samtale med de(n) som mobber 4. Samtale med de(n) som mobber samlet 5. Samtale med foreldrene til den som blir mobbet 6. Samtale og møte med foreldre til den som mobber 7. Møte mellom de(n) som mobber og den som mobbes 8. Oppfølgingssamtaler med den som mobbes 9. Oppfølgingssamtaler med de(n) som mobber Alle punkter beskrevet i fremgangsmåten trenger nødvendigvis ikke bli gjennomgått om en greier å løse mobbeproblemet i løpet av de 5 første punktene.
Handlinger Side : 2 av Vedlegg 1. Sikre faktainformasjon 2. Samtale med den som blir utsatt for mobbing 3. Samtale med de(n) som mobber hver for seg 4. Samtale med de(n) som mobber samlet 5. Samtale med foreldrene til den som blir mobbet 6. Samtale og møte med foreldre til den som mobber 7. Møte mellom de(n) som mobber og den som mobbes 8. Oppfølgingssamtaler med den som mobbes 9. Oppfølgingssamtaler med de(n) som mobber
Side : 3 av Innhold 1. Innledning... 4 2. Definisjoner... 5 3. Forebygging... 6 3.1 Skolestart... 6 3.2 Samarbeid skole og hjem... 6 3.2.1 Det formelle samarbeidet:... 6 3.3 Informasjon og kommunikasjon... 7 4. Helsesøster... 7 5. Avdekking/kartlegging... 8 5.1 Tiltak ved mistanke eller når mobbing foregår... 9 6. Arbeidsgang når mobbing er meldt eller avdekket... 9 6.2 Andre aktører... 13 6.3 Etterarbeid i mobbesaker elever... 13 6.4 Etterarbeid i mobbesaker organisasjonsarbeid... 15 6.5 Faste tiltak årsplan...
Innledning Side : 4 av Handlingsplanen mot mobbing skal være et oppslagsverk for skolens personell i forbindelse med forebyggende arbeid og handtering av konkrete mobbesaker. Plan beskriver også hvordan etterarbeid av mobbesaker skal bearbeides. Nordkjosbotn videregående skole har over lang tid hatt fokus på mobbing og dette har resultert svært lite mobbing på skolen. De årlige elevundersøkelsene har dokumentert at det er grunnlag for å påstå at mobbing ikke er et problem ved skolen. Denne utviklingen ønsker skolen og videreføre gjennom denne reviderte utgaven av tidligere mobbeplan fra august 2001.
Definisjoner Side : 5 av Ved Nordkjosbotn videregående skole har vi valgt å betegne mobbing som et voksenansvar. Samtidig er vi enige om at elevene skal ta det ansvaret som de er i stand til, ut fra sin alder. Mobbing er et tema som alltid skal tas alvorlig. Det er viktig at de voksne legger samme forståelse i begrepet mobbing. Det er også viktig at de voksne benytter dette begrepet i samtale med elevene. På den måten kan alle på skolen ha samme forståelse av hva mobbing er. Mobbing som sosialt fenomen, er ikke av ny dato, men i fagterminologien kan begrepet tidfestes til slutten av 1960-tallet da professor i psykologi Dan Olweus startet sin forskning på området. Han betraktes i dag som en av verdens ledende autoriteter når det gjelder forskning på mobbing. Olweus har definert mobbing som følger: Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra et eller flere barn rettet mot et annet barn som har vanskelig for å forsvare seg. Denne definisjonen er lagt til grunn i forarbeidet til kap. 9a i opplæringsloven (Merknader fra Ot prp 72 (2001-2002): Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjenneteikna av desse tre kriteria: 1. Det dreier seg om aggressiv eller ondsinna åtferd, som 2. Gjentek seg og varer ved over ei viss tid 3. I ein mellommenneskeleg relasjon som er prega av ein viss ubalanse i styrke- eller makttilhøvet. I forbindelse med Utdanningsdirektoratets nettbaserte undersøkelse Elevundersøkelsen benyttes følgende definisjon av mobbing; Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker med å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Mobbing som begrep brukes allment på en måte som kan bidra til å utvanne eller gi en fortegnet forståelse av hva mobbing er. Nordkjosbotn videregående skole legger følgende pedagogisk og juridisk forståelse på mobbing til grunn: Handlingen er negativ, gjentar seg over tid, og det er ubalanse i styrkeforholdet. Dette er atferd som er kvalitativt annerledes enn ungers normale krangling og/eller vennskapelige slåsskamper der krefter måles mellom likeverdige parter. Det er vesentlig at vi skiller mellom konflikthåndtering og det å håndtere mobbing. Konflikt er en uoverensstemmelse mellom to tilnærmet likeverdige parter. Mobbing er i henhold til definisjonen et fysisk eller psykisk overgrep som utføres over tid, og der det ikke dreier seg om likeverdige parter. Trivselstiltak og konfliktløsningsstrategier kan virke forebyggende, men er ikke egnet til å håndtere mobbing. Å stanse mobbing forutsetter voksne med kompetanse og myndighet til å gripe inn samt å følge opp over tid. Mobbing kan til ulike tider ytre seg på ulike måter. I den senere tid er det satt særskilt fokus på de følgende former for mobbing;
Side : 6 av Kjønnsrelatert mobbing Digital mobbing 1. Mobbing utført av voksne 2. Forebygging Nordkjosbotn videregående skole skal vektlegge positive opplevelser som forebyggende tiltak i forbindelse med mobbing. Vi betegner dette som et av våre mest effektive og viktigste bidrag for å fremme et godt læringsmiljø. Gode relasjoner mellom personer beskytter mot mobbing. Arbeidet med å oppnå et godt og trygt miljø krever kontinuerlig innsats av elever og voksne. Denne delen innbefatter rutiner, arbeidsmåter, kunnskaper og holdninger. Vi skal alle ta del i dette arbeidet, og vi skal være klare på hva som er lov og ikke lov på vår skole. Selv om elevene skal trekkes med i dette arbeidet, er det de voksnes ansvar å utvikle et slikt miljø. 3.1 Skolestart Ved skolestart er det viktig at elevene opplever skolestarten som forutsigbar og trygg. Hver ny skolestart om høsten gjennomføres et fast opplegg hvor elevene får tid til å bli kjent med de andre i gruppen/klassen og få et inntrykk av hvordan det er å starte på videregående skole. Mange opplever det som en stor overgang fra ungdomsskole. 3.2 Samarbeid skole og hjem Et godt skolemiljø er basert på et godt samarbeid mellom alle som har tilknytning til skolen. Det skal være et åpent og aktivt samarbeid mellom skolen og hjemmet. Det betyr at skolen åpner for samarbeid basert på gjensidig tillit og åpen kommunikasjon innenfor trygge og forutsigbare rammer. 3.2.1 Det formelle samarbeidet: Samarbeidsmøte kontaktlærer/ foreldrekontakter. Elevsamtaler minst 1 pr. år med elev, foresatte og lærer. Møter for nye elever som har individuell opplæringsplan. (1.februarinntak). Foreldremøter Det uformelle samarbeidet: Telefonkontakt/SMS/e-post Skriftlige beskjeder For å få en god dialog bør disse punktene ligge til grunn: 1. Åpen og god kommunikasjon.
Side : 7 av 2. Være aktivt lyttende i ethvert møte. 3. Ha empati og respekt for andres meninger og opplevelser. 4. Være bevisst på at andre skal oppleve deg som en tillitsfull og trygg samtalepartner. 5. Ta hensyn til forventninger og opplevelser i forhold til skolehverdagen. 6. Når grupper får ny kontaktlærer, er det viktig å etablere kontakt med foreldrene på et tidlig tidspunkt. Åpen for samtale også ved skolestart for foresatte. Ta imot gode råd og erfaringer, foreldre kjenner sitt barn best. Diskutere og evaluere målsettinger for opplæring av det enkelte barn. Gi rom for tilbakemeldinger begge veier. 3.3 Informasjon og kommunikasjon Informasjonsflyten mellom skolen og hjemmet skal fungere på en effektiv og tillitsvekkende måte, både i åpne møter og pr. brev/ melding/ e-post/ telefon. Gjennomføre årlige elevundersøkelse ved skolen. Skolens hjemmeside skal holdes oppdatert med resultatet av elevundersøkelsen 3. Helsesøster Helsesøsters hovedfokus er helsefremmende og forebyggende arbeid. Fokus i skolehelsetjenesten vil derfor være ungdom og deres helse. Et viktig mål for oss er at de har god helse, noe som innbefatter at de også trives på skolen. Mobbing er et problem som virker nedbrytende på unges helse, derfor er dette et viktig ansvarsområde for helsesøster. I dag møter helsesøstrer elevene ved bl.a.: Skolestart Individuelle samtaler ved behov. Har kontordag en gang i uken på skolen. I forbindelse med russefeiring Helsesøster blir iblant trukket inn i saker hvor mobbing er tema. Hvordan dette håndteres, kan variere fra tilfelle til tilfelle. Det kan være rene samtaler, men også bruk av en helseveiledningsmetode som kalles DU BESTEMMER. Dette er en metode som blant annet kan styrke ungdoms selvbilde og sosiale nettverk. Helsesøster kan ha direkte kontakt med familien og hjemmebesøk kan være aktuelt, og møter med de aktuelle parter i mekling er også mulig. Helsesøster kan også trekkes med i forebyggende arbeid på klassemøter hvor tema er mobbing. Helsesøsters rolle og funksjon som en voksenperson, litt utenfor det daglige liv i skolen kan mange ganger være en fordel for både barn og voksne. Det er viktige mål for oss at barn ikke skal gå alene med problemet. Tillit og trygghet til helsesøstertjenesten gjør at den blir mye brukt. Helsesøster har en fast dag pr. uke hvor hun er tilgjengelig på skolen. I tillegg kan
Side : 8 av beskjeder til helsesøster legges i egen postkasse på skolen. Det er også mulig å ta kontakt direkte på helsestasjonen. 4. Avdekking/kartlegging Mobbing kan avdekkes på flere måter At elever gir beskjed Observasjon av skolens ansatte Gjennom den årlige spørreundersøkelsen i regi av utdanningsdirektoratet. Beskjed fra foreldre Skolen skal ta tak i mobbing straks dette blir kjent eller det er foreligger mistanke om mobbing.
Side : 9 av 5.1 Tiltak ved mistanke eller når mobbing foregår Nordkjosbotn videregående skole skal ta ansvar og initiativ til å stoppe mobbing. Alle parter skal være sikker og trygg på at skolen seriøst behandler mobbesaker etter de retningslinjer som ligger i handlingsplan. Viktige prinsipper ved handtering av mobbing: Mobbeadferd må stanses og den som mobber må følges nøye. Det er viktig at det ikke forhandles med den som mobber om skyldspørsmålet. Det kreves tydelige, ikke fiendtlige voksne. Det er den eneste måten å endre adferd på. Ved å reagere på adferden til den som mobber, viser man omsorg for den som blir mobbet. Partene er ikke likeverdige nok til at mekling er hensiktsmessig. Det gjør vondt verre ved at den som mobber får utfolde seg og forsøke å legalisere sine handlinger ved at handlingene blir håndtert som konflikt. Mobbing er et overgrep, ikke en konflikt. Å forstå forskjellen på konflikt og mobbing og handle i tråd med denne forståelsen har stor betydning for: - den psykiske helsen til den som blir mobbet - den videre utvikling til den som mobber. Ikke bare den som blir mobbet og den som mobber blir skadelidende dersom mobbinga ikke blir stanset. Det blir også de andre elevene. De lærer noe om at mennesker ikke er likeverdige og at det derfor er akseptabelt med undertrykking. 5. Arbeidsgang når mobbing er meldt eller avdekket Skolen fremgangsmåte skal være som følger: 1. Sikre faktainformasjon 2. Samtale med den som blir utsatt for mobbing 3. Samtale med de(n) som mobber hver for seg 4. Samtale med de(n) som mobber samlet 5. Samtale med foreldrene til den som blir mobbet 6. Samtale og møte med foreldre til den som mobber 7. Møte mellom de(n) som mobber og den som mobbes 8. Oppfølgingssamtaler med den som mobbes 9. Oppfølgingssamtaler med de(n) som mobber
Side : 10 av Beskrivelse av fremgangsmetode. Hva Konkretisering Ansvarlig 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. 2. Første samtale med den som utsettes for mobbing etter fastsatt prosedyre. 3. Første samtale med den som mobber. Møte mellom alle voksne som er involvert i saken. Oppsummere hva som er kommet fram til nå skal skriftliggjøres. Den som blir mobbet må ikke gjøres ansvarlig for prosessen. Vi må forsikre oss om at han/hun skal få informasjon og ha god oversikt over det som skal skje hele veien. Første samtale med den som blir mobbet skal inneholde: klargjøring av situasjonen støtte løfte om fortløpende informasjon om hva som skal skje videre avtale om oppfølging Det er avgjørende å møte mobberne i individuelle samtaler først. Dersom det er flere mobbere gjennomføres samtalene med hver av dem fortløpende, uten at de får anledning til å snakke med hverandre før alle har snakket med læreren. Rekkefølgen på samtalene kan ha betydning. Følgende to momenter bør innvirke på rekkefølgen: 1. Hvem kan tenkes å være mest samarbeidsvillig? 2. Hvem har størst innflytelse i gruppen? Den individuelle samtalen med mobberen bør fokusere på å konfrontere mobberen med alvoret i den faktiske situasjonen få eleven med på å ta avstand fra mobbingen få eleven til å forplikte seg på positiv atferd overfor den som mobbes Samtalen med hver av mobberne skal ikke være særlig lange, ca. 5 10 min. og avdelingsleder/rektor og avdelingsleder/rektor
Hva Konkretisering Ansvarlig 4. Gruppesamtale med dem som mobber. Etter individuelle samtaler møtes de som mobber og læreren. Sammen skal de ta en beslutning om hvordan mobberne heretter skal forholde seg til den som blir utsatt for mobbing. Gruppesamtalen skal inneholde følgende punkter: informasjon forpliktelse utdyping varsel om oppfølging ny avtale forespeiling ( Hva vil dere si når dere møter de andre i basisgruppa, eller den dere har plaget? Læreren kan evt. komme med forslag.) Side : 11 av og avdelingsleder/rektor 5. Samtaler med foresatte til den som blir utsatt for mobbing. Gruppesamtalen skal også vare ca 5 10 min. En skoletime, ca. 45 min. er vanligvis nok til både individuelle samtaler og gruppesamtaler. Det kan være de foresatte selv som har gitt melding om at barnet mobbes. Da vil det allerede være etablert kontakt mellom skolen og foresatte i denne saken. Et annet utgangspunkt kan være at skolen selv avdekker mobbingen. I så fall gjennomføres samtalen med den som utsettes for mobbing først, og så kontaktes de foresatte samme dag. De foresatte må informeres om skolens strategi videre. Det er viktig at de aksepterer at skolen har regien. Saken kan fort skjære seg dersom skolen og foresatte har hvert sitt opplegg. og avdelingsleder/rektor
6. Samtaler med foresatte til de(n) som mobber. Hva Konkretisering Ansvarlig 7. Møte mellom den som mobbes og de(n) som mobber. 8. Oppfølgingssamtaler med den som utsettes for mobbing. Hovedregelen er at de foresatte skal informeres på telefon samme dag som samtalene med deres barn finner sted. Her innkalles de foresatte til et møte snarest mulig, helst samme dag. Husk skriftliggjøring. Dersom det er flere som mobber, må en tenke igjennom anonymitetsprinsippet. Følgende modeller kan vurderes brukt: 1. De foresatte til de som mobber, kalles inn til et fellesmøte. En sier at dette selvsagt vil gjøre det klart for de andre foresatte at barnet til dem læreren nå snakker med, er involvert. Dersom de ikke går med på dette skal de innkalles til et eget møte. 2. Foresatte til de som mobber, kalles inn hver for seg. Da konsentrerer en seg om atferden til deres barn, og en går ikke inn på de andre som mobber. I noen tilfeller vil det være riktig å la den som blir mobbet og de som mobber, møtes allerede på slutten av første samtale. Dersom den som blir utsatt for mobbing ikke bringes inn på slutten av første samtale med den som mobber, skal en normalt arrangere et godt forberedt fellesmøte ganske snart. I en slik samtale går en gjennom det som har skjedd, man sjekker om den utsattes opplevelse av situasjonen nå er tilfredsstillende og planlegger eventuelt videre framover. De som har mobbet, må fortelle den som ble mobbet hva de har blitt enige om på gruppesamtalen. Læreren hjelper litt til i samtalen og sørger for en konstruktiv konklusjon. Stabil kontakt med den som utsettes for mobbing er viktig fordi eleven da opplever å få støtte av en voksen. Rekkefølgen på disse samtalene kan variere fra sak til sak. I noen tilfeller vil det være riktig å ha flere samtaler med den som utsettes for mobbing før man samtaler med mobber(ne). Kontakten med den som utsettes for mobbing skal uansett fortsette etter at mobber(ne) er koplet inn i saken. Side : 12 av og avdelingsleder/rektor og avdelingsleder/rektor og avdelingsleder/rektor
Hva Konkretisering Ansvarlig 9. Oppfølgingssamtaler med den som mobber. Gruppesamtalene med de som har mobbet, bør fortsette til situasjonen er løst og stabilisert. Læreren skal vise at han/ hun griper inn og følger nøye med videre. Side : 13 av og avdelingsleder/rektor 6.2 Andre aktører Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) Helsesøster BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk) Politiets forebyggende gruppe, U-18 Barnevernet. Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen legger saken fram for ledelsen og evt. Ped.team som legger strategien videre. Å bringe saken videre i hjelpeapparatet krever foresattes samtykke. Ansvar for å følge opp prosedyrene Skolens rektor og kontaktlærer evt. i samarbeid med ped.team. 6.3 Etterarbeid i mobbesaker elever Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: den som mobbes, de som mobber og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene senere. Partene: Prosedyrer for jobbing Ansvar De som mobber. Reaksjoner: Dersom de som mobber ikke følger opp de avtalene som er inngått, skal læreren igjen forholde seg til enkeltelevene. Hver enkelt holdes individuelt ansvarlig og de foresatte informeres. Dersom mobbingen fortsetter må det gis reaksjoner overfor mobber(ne). / avd.leder/ Rektor. Forslag på reaksjonsliste: Atferden til mobber(ne) offentliggjøres i gruppa Atferden til mobber(ne) diskuteres i gruppa De som mobber får møte de foresatte til den som utsettes for mobbing sammen med læreren Møte mellom mobber(ne) og den som mobbes og deres foresatte og læreren En eller flere mobbere kan skifte gruppe for en
Side : 14 av Partene: Prosedyrer for jobbing Ansvar periode, men de må ikke flyttes til samme gruppe. Tilskuere/ andre elever. I hver enkelt sak er det viktig å velge tiltak som oppleves som reaksjoner for den enkelte elev. Når de(n) stilles overfor slike reaksjoner, må samtalene ikke gjøres i gruppen, men med dem som mobber enkeltvis. Reaksjonen bør normalt heller ikke være lik for flere av de som mobber. Samtaler med hele gruppen, og like reaksjoner, vil normalt sveise gruppen sammen på en negativ måte. Må gjennom samtaler gjøres oppmerksom på det ansvaret de har. Det kan være aktuelt å mobilisere pålitelige og omsorgsfulle elever i gruppen for å gi den som utsettes for mobbing støtte. Oppfordre andre elever i gruppen til å vise den som utsettes for mobbing vennskap. Gruppa. Fasene for behandling av en mobbesak i klassen/gruppa: Klargjøring - hva er mobbing? Etablere en gruppenorm mot mobbing Konkretisering av situasjonen. Vurdering elevene drøfter problematferden Planlegging - hvordan elevene skal forholde seg til mobbingen Forpliktelse i forhold til planlagt positiv atferd. Vedlikehold fokus på saken med jevne mellomrom Når man skal vurdere om en mobbesak bør tas opp i gruppen, er det nødvendig å ta hensyn til hvordan gruppa generelt fungerer. Foreldremøte Dersom en konkret mobbesak tas opp i gruppa, må den som er utsatt for mobbing selv og hennes/ hans foresatte ha godkjent dette, og måten det gjøres på. Metoden kan egne seg dersom mobbingen utføres av mange. Momenter for møtet: generell innledning konkretisering av saken; hvem blir mobbet og situasjonen til den som mobbes muligens ikke hensiktsmessig at møtet handler om hvem som mobber eleven og eventuelt andre involverte i saken.., rektor og lærer. Dersom PPT eller andre hjelpeinstanser er koblet inn, er det naturlig at de møter. Hensikten med møtet er å sikre støtte fra de foresatte til klassens elever.
Side : 15 av Mobbingen skal stoppes, men det er samtidig viktig å følge de involverte elevene opp på en god måte. Vi legger vekt på et tydelig krav om at mobbingen skal stoppe, og på ivaretakelse av den som mobbes. Vi vektlegger også at de(n) som mobber skal behandles på en respektfull måte under arbeidet med saken og etterpå. 6.4 Etterarbeid i mobbesaker organisasjonsarbeid Problemløsing på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet som bør endres for å virke forbyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering, der ledelsen sammen med de aktuelle parter, drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. deltar i denne prosessen. Informasjon til de andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt 1 Ansvar Rektor og kontaktlærer i samarbeid med kontaktlærergruppen. Rektor og kontaktlærer i samarbeid med kontaktlærergruppen Revidering av handlingsplanen Rektor i samarbeid med ansatte.
Side : av 6.5 Faste tiltak årsplan August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai juni Tiltak på skolen Lærerne på VG1. må gjøre seg kjent med informasjon om elevene som er gitt ved innmelding. Foreldremøte med framlegg av resultatene fra siste års elevundersøkelse. Elevsamtaler Utviklingssamtaler. Utviklingssamtaler Elevundersøkelse Bearbeiding og framlegg i plenum av elevundersøkelsen. Elevsamtaler/ Elevundersøkelse Utviklingssamtaler. Overgang infomøte mellom barneskole ungdomsskole. Evaluering av elevundersøkelsen kontaktlærer ser på tiltak på bakgrunn av elevundersøkelsen. Evaluering av handlingsplanen mot mobbing Mistanke om mobbing. Problemløsning når mobbing foregår. Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Skolestart. Klasse/ gruppestart. Overganger mellom ungdomsskole - VGS