Breivang videregående skole 2017 Plan for et trygt og godt skolemiljø

Transkript

1 Breivang videregående skole Versjon: Skrevet av: Eva Sparrman Gjelder fra: Breivang videregående skole 2017 Plan for et trygt og godt skolemiljø Godkjent av: Eva Sparrman Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 7 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Link til Opplæringsloven 9A, Elevane sitt skolemiljø Breivang videregående skole er en inkluderende skole som utfordrer våre elever til å yte sitt beste slik at de blir engasjerte samfunnsborgere. Breivang vgs aksepterer ikke krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering. Link til skolens pedagogisk plattform Mobbing er et av de vanligste og alvorligste overgrep som barn og unge kan bli utsatt for på skolen i dag. Mobbing skader selvtilliten, selvfølelsen og skaper angst. I tråd med 9A-3 skal skolen ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Denne planen omfatter alle forhold. Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å sikre elevene et godt læringsmiljø. Skolen legger vekt på å jobbe forebyggende for å fremme helse, miljø og trygghet. Sammen jobber ansatte og elever for å skape et godt og trygt skolemiljø preget av sosial tilhørighet og inkludering (j.fr. 9a- 3). Skolens forebyggende arbeid omfatter skole-hjem-samarbeid. Link til årshjul skolehjemsamarbeid For å ivareta et trygt og godt skole- og arbeidsmiljø bruker Breivang Trygg læring/elevmegling som systemtiltak. Trygg læring er et forebyggende og gjenopprettende arbeid på skolen der elever og ansatte tilegner seg de verktøy som trengs for å løse konflikter seg imellom. Skal sikre «trygge rom» på skolen der mennesker kan være trygge på at de vil bli sett, hørt og respektert for sine historier. Litt mer om modulene: Link til trygg læring - moduler, Link til Trygg læring - elevmekler Trygg læring har 4 moduler: Modul 1: God kommunikasjon og positivt fellesskap Modul 2: Konfliktnedtrappende-/Ikkevoldelig kommunikasjon Modul 3: Sosiale medier, vår nye møteplass Modul 4: Positivt fellesskap og konflikthåndtering Skolens arbeid for et trygt og godt skolemiljø er et kontinuerlig arbeid: Evaluering av handlingsplanen mot mobbing, årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen, skolestart, klasse/ gruppestart, overganger mellom ungdomsskole VGS. Videre har skolen bearbeiding og framlegg i plenum av elevundersøkelsen, der korte og langsiktige tiltak beskrives. Skolen følger opp elevundersøkelsen med en ½ miljødag, samt gjennomgang

2 Side : 2 av 7 og evaluering av elevundersøkelsen. Rektor samhandler med elevrådet. Link til miljødag elevundersøkelsen Skolen har, i betydning alle som jobber på skolen (gjelder også innleid personale /vikarsentral og studenter) en juridisk plikt til å varsle ved mistanke om krenking, mobbing etc. Elevene oppfordres til å melde ifra om krenkende adferd som en del av skolens verdi inkludering. Skolen har særlig plikt til å: - følge med - gripe inn i akutte situasjoner - varsle rektor om all mistanke og kjennskap - umiddelbart undersøke all mistanke og kjennskap - sette inn tiltak når eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven 9A-5, skjerpa aktivitetsplikt Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en ansatt som jobber på skolen utsetter en elev for krenkelser, vold eller mobbing skal vedkommende straks varsle rektor. Dersom noen i ledelsen står bak krenkingen, skal fylkesutdanningssjefen varsles direkte av den som fikk mistanke. Det vil si varsle er det første som må gjøres. Aktivitet: Varsle Handling: Til rektor Ansvarlig: Alle som jobber på skolen Dersom elev har mistanke: Varsle kontaktlærer/evt. pedagogisk /rektor Skolen følger Utdanningsdirektoratets regelverk for skolemiljø Begrepsavklaring ulike typer/variasjon av krenkelser: Mobbing: En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Krenkelser: Det er viktig å understreke at bestemmelsen i 9a handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv. Krenkende handlinger dekker også enkelte former for utelatelse. Et eksempel er en elev som blir systematisk utelatt fra lek og andre sosiale sammenhenger blant elevene. Negativ ryktespredning på sosiale medier vil også omfattes av dette.

3 Side : 3 av 7 Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, religion, hudfarge, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse. Rasisme: Rasisme er forskjellsbehandling av enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Vold: Når en person utsetter en eller flere andre for fysisk maktbruk. Konflikt: Med konflikt forstår vi situasjoner der de involverte partene har et tilnærmet jevnt styrkeforhold. Handlingsplan ved mistanke om brudd på 9A-2 i Opplæringsloven: Alle samtaler og handlinger skal dokumenteres skriftlig i henhold til skolens rutiner (ESA): Fra punkt 2 i handlingsplan avgjør ledelsen hvem som skal undersøke og gjennomføre de ulike aktivitetene. Eksempelvis hvis det er elever fra flere klasser, kan pedagogisk være den som bør foreta undersøkelsen. Eller andre enn kontaktlærer, for eksempel, faglærer, miljøarbeider, rådgiver, helsesøster (avhengig av hva krenkelsen går ut på). Ansvarlig fra pkt. 2 må være den som rektor/pedagogisk utpeker. 6.1 SKOLENS PROSEDYRER Aktivitet Konkretisering / Handling Ansvarlig 1. Observere uønsket atferd, krenkelse, mobbing 2. Avdekking: Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. 3. Samtale med elev som krenket. Om mulig stoppe. Varsle pedagogisk leder. Møte med den/alle som kan ha informasjon i saken. Oppsummere hva som er kommet fram til nå, dette skal skriftlig gjøres. Evt. møte med skoleledelsen rektor/pedagogisk for å vurdere hvem som skal involveres i undersøkelsen. Andre momenter som f.eks: o Samtaler o Observasjon o Kartlegging av samspill o Ikke-anonym mobbeundersøkelse o Andre momenter Gi støtte og trygghet. Klargjøring av hendelsesforløpet og skaffe informasjon. Informere om hva som skal skje videre i saken (avtale om oppfølging, skolen skal lage en skriftlig plan hvis det skal gjøres tiltak. I planen skal det stå hvilket Alle som jobber på skolen

4 Side : 4 av 7 4. Individuell samtale med parten/e i saken: Stoppsamtale. 5. Gruppesamtale (hvis behov) 6. Samtale med foresatte til fornærmede: 7. Samtaler med foresatte til de(n) som mobber/e 8. Sanksjoner problem/krenkelse tiltaket skal løse mv pkt. a-e 9 )A-4 avs. 6. Møte parten/e i individuelle samtaler Konfrontere og innhente opplysninger (dette må skje under pkt. 2). Konkretisere at krenkelse er uakseptabelt og må opphøre umiddelbart. Informere om saksgang og oppfølging Samtalene fortsetter til situasjonen er løst og stabilisert. Læreren/andre ansatte vil vise at han/ hun griper inn og følger nøye med videre. Enten i starten av en sak, eller som en fortsettelse etter individuelle samtaler. Etter samtale med eleven kontaktes foresatte samme dag. Informasjon om skolens strategi videre Informasjon samme dag som samtalene med ungdommen gjennomføres Innkalling til møte, individuelt eller i gruppe. Eventuelle sanksjoner iverksettes. Viktig at sanksjonene kommer som følge av brudd på en inngått avtale som man gjør i pkt. 4 Sanksjonene/konsekvensene må være tydelige. Varsomhet ved gruppesamtale v/avdekket mobbing. 9. Møtetidspunkt avklares mellom partene Møte og oppfølging av partene: Stabil kontakt med den som utsettes for mobbing og mobberen/e til situasjonen er løst og stabilisert. Etter en tid kan det være gunstig å ha en samtale mellom partene. 6.2 ANDRE SAMARBEIDS AKTØRER SOM ER AKTUELLE I SAKER 9A Aktuelle samarbeidspartnere for skolen PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk) Prosedyrer: Kontaktlærer legger saken fram for ledelsen og eventuelt skolens ressursteam/elevtjenesten som legger strategien videre. Å bringe saken videre i Ansvar: Skolens rektor, pedagogisk og kontaktlærer eventuelt i samarbeid med skolens ressursteam/elevtjenesten

5 Side : 5 av 7 Politiets forebyggende gruppe, U-18 Barnevern hjelpeapparatet krever foresattes samtykke. 6.3 ETTERARBEID I MOBBESAKER ELEVER Partene Prosedyrer Ansvar Den som blir mobbet De som mobber Tilskuere/ andre elever Forslag på oppfølgingsmomenter. Andre instanser som kanskje kan være aktuelle avhengig av hvor alvorlig saken er. Viktig å utpeke en som har en god relasjon til eleven. Forslag på reaksjonsliste: Atferden til mobber(ne) offentliggjøres i gruppa Atferden til mobber(ne) diskuteres i gruppa De som mobber får møte de foresatte til den som utsettes for mobbing sammen med læreren Møte mellom mobber(ne) og den som mobbes og deres foresatte og læreren En eller flere mobbere kan skifte gruppe for en periode, men de må ikke flyttes til samme gruppe. Alle skal opptre hensynsfullt, realt og høflig overfor hverandre (Jf. Troms fylkeskommune sitt ordensreglement). Må gjennom samtaler gjøres oppmerksom på det ansvaret de har. Det kan være aktuelt å mobilisere pålitelige og omsorgsfulle elever i gruppen for å gi den som utsettes for mobbing støtte. Oppfordre andre elever i gruppen til å vise den som utsettes for mobbing vennskap. Gruppa Fasene for behandling av en mobbesak i klassen/gruppa: Klargjøring - hva er mobbing? Etablere en gruppenorm mot mobbing. Konkretisering av situasjonen. Vurdering elevene drøfter problematferden. Planlegging - hvordan elevene skal forholde seg til mobbingen. Forpliktelse i forhold til planlagt positiv atferd. Rektor/pedagogisk utpeker. Kontaktlærer/ pedagogisk /rektor. Kontaktlærer og eventuelt andre involverte i saken Kontaktlærer

6 Side : 6 av 7 Foreldremøte Vedlikehold fokus på saken med jevne mellomrom. Momenter for møtet: Generell innledning Skolens verdier, plattform, Trygg læring, vise til Opplæringsloven 9a. Konkretisering av saken; hvem blir mobbet og situasjonen til den som mobbes. Møtet behøver ikke handler om hvem som mobber eleven. Hensikten med møtet er å sikre støtte fra de foresatte til klassens elever. Kontaktlærer, rektor, pedagogisk og lærer. Dersom PPT eller andre hjelpeinstanser er koblet inn, er det naturlig at de møter. 6.4 ETTERARBEID I MOBBESAKER ORGANISASJONSARBEID Etterarbeidet vurderes etter type sak. Skolen må vurdere hensiktsmessigheten angående hvem som innkalles og involveres. Prosedyrer Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som fungerer og ikke fungerer godt nok. Kontaktlærer deltar i denne prosessen. Informasjon til de andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt 1. (Se kartleggingsskjema for 1. samtale?) Revidering av handlingsplanen Samarbeid og informasjonsdeling mellom skoleledelse, elevtjeneste mfl. Ansvar Rektor/pedagogisk og kontaktlærer i samarbeid med kontaktlærer- /faglærere Rektor og kontaktlærer i samarbeid med kontaktlærergruppen Rektor i samarbeid med ansatte og elevråd Rektor i samarbeid med ansatte Kilder: plattform Breivang videregående skole, Udir, Sortland vgs.

7 Side : 7 av 7 Synes du det er vanskelig å vite hva du skal gjøre, hvem du kan snakke med eller trenger du oppfølging og veiledning ta kontakt med Mobbeombudet i Troms. Kryssreferanser IOVSLP-S-Rutiner for elevklager ved offentlige videregående skoler i Eksterne referanser