Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold
12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Per J. Møllerhagen 1) / per.mollerhagen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 2) Planteforsk Kvithamar forskingssenter Vekstforholdene for korn i 2003 Østlandet Det ble sådd mye høstkorn høsten 2002. Det var fine forhold for såing en lang periode, og jordtemperaturen var høy. Høstkornet utviklet seg bra. I de tidligst sådde åkrene busket kornet seg kraftig, og det ble mye bladmasse før innvintring. Fra midten av oktober kom det en del nedbør, i de indre distriktene kom den som snø. Snøen la seg tidlig over hele Østlandet i 2002, og snødekket ble liggende store deler av vinteren. Tabell 1. Middeltemperatur for månedene april-september 2003 og temperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Måned 2003 1961-2003 1961-2003 1961-2003 1961-2003 1961- April 3,9 2,3 5,0 4,1 6,1 5,1 7,7 5,1 4,9 3,9 Mai 8,7 9,0 9,5 10,3 9,7 10,4 8,9 9,5 9,2 9,4 Juni 14,6 13,7 15,3 14,8 15,7 14,7 13,7 12,5 13,1 12,6 Juli 17,3 14,8 17,9 16,1 18,5 16,2 16,8 13,9 17,7 13,9 Aug. 15,1 13,5 16,2 14,9 17,5 15,4 15,2 14,1 14,3 13,4 Sept 11,0 9,1 11,9 10,6 13,0 11,8 12,4 11,5 10,6 9,8 Maisept. 13,3 12,0 14,2 13,3 14,9 13,7 13,4 12,3 13,0 11,8 Det ble sol og svært varmt i påska i 2003, og det så ut til å kunne bli en tidlig våronn på Østlandet. I de tidligste områdene kom en i gang i påsken, eller rett etter påske. Men allerede den 26. april kom et regnvær som satte en stopper for videre våronn. Noen dager ut i mai startet en med våronn igjen, mens andre ventet noe for at det skulle tørke noe bedre opp. Erfaringene fra 2002 med regn rett etter såing og påfølgende skorpe gjorde at en del var avventende, siden det var varslet regn.
U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) 13 Og våronna ble på nytt avbrutt etter noen få dager. Fra den 10-13. mai og til slutten av måneden var det mange regnbyger. Noen rakk å starte igjen innimellom, mens i andre distrikt ble mesteparten av våronna utført i slutten av mai og begynnelsen av juni. Mye av den nedbøren som kom i april (tabell 2) kom helt på slutten av måneden. En ser også at nedbørmengden i mai var betydelig over en, spesielt sør på Østlandet. Da høstkornet dukket fram igjen ved påsketider, var det store angrep av snømugg mange steder. I innlandet var det også skader på grunn av trådkølle. Det var stor variasjon i om åkrene var behandlet mot overvintringssopp høsten 2002. På Nord- Østlandet var en stor andel av åkrene behandlet, både fordi erfaring tilsier at det er behov for en behandling, men også fordi vinteren kom mer til tid i disse distriktene. Behandlingen ga imidlertid ingen fullgod beskyttelse mot de sterke soppangrepene (se kapittel om behandling mot overvintringssopp annet sted i boka). Flere steder ble åkrene sådd om, det var lite levende bladmasse igjen. Avgjørelsen om åkeren skulle harves opp var vanskelig, og noen steder ble den tatt for tidlig, det var grønne skudd innenfor alt det døde bladverket. Der åkeren ble gitt en sjanse, ble det mange steder bra avling til slutt. Dette skyldtes først og fremst at været i mai med mye nedbør var ideelt for høstkornet. Nedbøren førte også til gode spireforhold for vårkornet, og buskingsforholdene var også gode. De relativt lave temperaturene fram til St. Hans-tider ga meget gode forhold for det seint sådde kornet. Også disse åkrene busket seg fint. De vanskelige våronnforholdene førte imidlertid til noe dårlig jordstruktur, særlig der en ble for utålmodig etter en regnværsperiode. Likeså førte store nedbørmengder til noe gulning av bygget enkelte steder. En ser av tabell 2 at fordampingen var mindre enn t store deler av sommeren, på tross av høy temperatur. Dette skyldes nok at det var mange regnbyger og skyet vær. Men både skyene og regnbygene var langt fra så hyppige som i 2002.
14 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 2. Nedbør for månedene april september i ulike geografiske områder og fordamping på Kise (Nes på Hedmarken) Nedbør, mm Fordamp., mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Kise Mnd. 2003 1961-2003 1961-2003 1961-2003 1961-2003 1961-2003 1961- April 45 32 59 39 100 58 39 55 31 49 Mai 73 44 94 60 169 82 84 58 68 53 36 64 Juni 78 60 76 68 85 71 99 70 86 68 66 85 Juli 72 77 91 81 115 92 97 94 57 94 73 82 Aug. 54 72 74 83 32 113 121 110 149 87 57 66 Sept 86 66 53 72 136 226 156 62 113 39 40 Mai- Sept. 363 319 388 382 473 494 627 488 422 426 271 336 På tross av mange regnbyger var det mindre angrep av grå øyeflekk enn en kunne vente tidlig på sommeren. Det var imidlertid mye byggbrunflekk i mange åkre. Etter hvert dukket også grå øyeflekk opp. I hveten var det gode smitteforhold for septoria, og i siste delen av juli ble det sterke angrep der det var mangelfullt med bekjempelse. I forhold til i 2002, ble imidlertid hveten fulgt bedre opp med soppbekjempelse. Dette skyldtes nok både dårlige erfaringer i 2002, men også at det var lettere å få utført behandlingen til riktig tid i 2003. August var varm og fin, og modningen gikk kanskje i raskeste laget. De gode forholdene var bra for det seint sådde kornet, og også det ble høstet under fine forhold. På Østlandet ble det et godt kornår, med avlinger noe over en. Over % av hveten, og også rugen, ble klassifisert til mat, med tilfredsstillende proteininnhold og svært høyt falltall. Det var mindre problem med skrumpne korn enn i 2002. Det kan skyldes at soppangrepet ikke var så kraftig, men også at bekjempelsen mot septoria ble vektlagt. Selv om det ble varmt og fint i innhøstingen også dette året, var heller ikke modningen fullt så rask som i 2002. Resultatet til slutt ble at det i 2003 ble et overskudd av mathvete på rundt 100 000 tonn. Midt-Norge Det fantastiske været i Midt-Norge sommeren 2002 fortsatte utover høsten med en mild august og september måned. Så ble det plutselig vinter. Bladene hang fortsatt grønne på trærne da den første snøen kom og ble liggende omtrent i ei uke
U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) 15 i midten av oktober. Den brå overgangen fra sommer til vinter skapte litt usikkerhet rundt høstkornets herdingstilstand, men det så ut til at plantene hadde oppnådd tilstrekkelig herding, tross en mild høst. Resten av vinteren ble relativt snøfattig. I begynnelsen av januar kom det en skikkelig kuldeperiode etterfulgt av mildvær og nedbør i form av regn. Det resulterte i et isdekke over store områder som ble liggende til slutten av mars flere steder. Til og med hellinger og bakker var dekket av is. Isen forsvant heldigvis relativt fort når den først begynte å smelte, og det reddet nok mye av det høstsådde kornet. Noe utgang ble det, spesielt i solvendte hellinger og i forsenkninger der det hadde rent eller blitt stående vann, men tatt i betraktning det langvarige isdekket gikk overvintringa veldig bra. I de tidligste områdene av Midt-Norge startet de første med våronna i månedsskiftet mars/april. Flere steder var det imidlertid dyp og relativt langvarig tele i jorda som forsinket våronna noe. Hovedtyngden av kornet ble nok sådd medio april medio mai. Gode spireforhold med relativt mild temperatur og nok fuktighet gav rask oppspiring. I slutten av mai/begynnelsen av juni sank temperaturen litt. Det ble dermed gode forhold også for busking, og åkrene stod tette og fine. Sommeren 2003 ble også varm og fin, spesielt juli måned. Gjennomsnittstemperaturen i juli var på hele 17.7 C, nesten fire grader over en! Nedbøren denne måneden var stort sett dominert av lokale, kraftige regnbyger. Det ble for kraftig kost for en del tette byggåkrer som nettopp hadde skutt og resulterte i en del legde. De første angrepene av mjøldogg ble observert i høsthvete i begynnelsen av mai. Også de første symptomene av byggbrunflekk og grå øyeflekk ble funnet relativt tidlig. Den varme sommeren forhindret imidlertid at angrepet av grå øyeflekk fikk utvikle seg noe særlig. Men byggbrunflekken så virkelig ut til å trives denne sommeren og utgjorde, delvis sammen med spragleflekk, den største sykdomstrusselen i byggåkrene. Det var virkelig gode forhold for å bli kjent med symptomene av byggbrunflekk i Trøndelag i år. Den opptrådte i alle sine varianter; ovalflekk, nettflekk og i stripeform. Det ble også observert en del septoria i hvete. Alt lå an til at det skulle bli kjempeavlinger i Trøndelag dette året. En regnværsperiode akkurat da kornet stod klart til høsting førte imidlertid til mye nedbryting og groing i legda mange steder. I enkelte områder stod kornarealet høsteklart i nærmere en måned før det ble mulig å komme seg utpå med skurtreskeren igjen. Dette gjaldt spesielt i sørlige områder av Midt-Norge. Fra enkelte områder, spesielt i sør, ble det rapportert om korn som grodde i akset i stående åker. Det ble også en del fusarium og svertesopper i aksene i det fuktige været. På Snåsa og i Namdalen derimot, var det meste av skuronna unnagjort før regnværsperioden i august satte inn. På grunn av ulike innhøstingsforhold varierte nok avlingsnivået noe mellom ulike områder. De fleste rapporter tyder imidlertid på at det jevnt over ble et godt kornår med store avlinger, men noe varierende kornkvalitet.
16 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vektsforholdene for potet i 2003 Østlandet Tidligpotetproduksjonen kom godt i gang med setting meget tidlig, rundt 20. mars. En god del tidligpotet ble også satt i første halvdel av april. Godt vær i siste halvdel av april førte til relativ rask utvikling av plantene. Nedbør og kjøligere klima i begynnelsen av mai førte imidlertid til stagnasjon i veksten. Skikkelig gode temperaturer ble det ikke før sist i mai. Regn førte til en del utvasking av næring, og flere burde ha gitt tilleggsgjødsling. Det ble også i år observert tørrflekksyke på bladene, spesielt der det hadde vært plastdekking. Det er litt usikkert om det er alternaria soppen som er årsaken, men den gjør i tilfelle skade når plantene er stresset av varme. Høstinga av tidligpoteten kom i gang for fullt midt i juni, men de første potetene ble høstet allerede første uka i juni. Avlingene var relativt bra, men vi opplevde at enkelte partier ble vraket pga. avskalling og gråmissfarging. Noen partier holdt seg dårlig i omsetningen pga. bløtråtesmitte. Tidligpoteter er en ferskvare som må omsettes raskt hvis kunden skal få ønsket kvalitet. Dette har også denne sesongen vist til fulle. Tidligpoteter som står lang tid i bakken etter nedsprøyting, vil få bedre skall ved høsting, og tåler vasking bedre. Problemet er at enkelte av tidligsortene lett får rust i knollene som skyldes rattel- eller mop-top virus. Ellers ble det gjort nyttige erfaringer med å vaske umodne tidligpoteter som disponerer for flassing. Dersom vasking ble gjort umiddelbart etter opptak, holdt potetene seg bedre og ble mindre skjemt på de avflassede områdene enn poteter vasket for eksempel to-tre dager etter opptak. Lagringspotetene ble for manges vedkommende satt uvanlig seint i 2003. Det ble satt noe rett etter påske og fram mot månedsskifte april-mai. Regnet i begynnelsen av mai hindret setting fram til rundt 10. mai, og nytt regn fra midt i mai førte til at store arealer ble satt sist i mai og i begynnelsen av juni. Forholdene for spiring var da meget gode, og nedbør rett før og samtidig med oppspiring enten potetene var satt tidlig eller seint gjorde forholdene gode for kjemisk ugrasbekjempelse. Hypping og mekanisk ugrasbekjempelse kunne også utføres under riktige jordfuktighetsforhold. Tørråtevarslene kom tidlig og hyppig i 2003. Det ble også registrert tørråte på bladverket, i mange tilfeller i god tid før radlukking i svakere sorter. Symptomer på tørråte ble mer vanlig å se som angrep på stenglene på plantene (figur 1). Slike symptomer kan en lett overse, da brune flekker på bladplatene med ei grå sporerand rundt har vært det klassiske kjennetegnet på tørråtesoppen. Tørråtesmittepresset vedvarte sesongen igjennom, og det viste seg at i en kritisk periode i juli var det viktig med korte intervaller mellom tørråtesprøytingene for å holde
U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) 17 Figur 1. Tørråte på stengler av potetplante i 2003 (foto: Per J. Møllerhagen) plantene friske. Heldigvis ble innhøstingsværet i september meget bra, slik at knollene stort sett ble høstet under gode forhold og med lite eller ikke noe fritt vann på overflata. Forholdene var heller ikke så tørre som i fjor, slik at knollene var noe mer beskyttet av medfølgende jord inn i høsteren. Det var partier som ble avvist pga. tørråte, særlig tidlig i høstsesongen, men alt i alt gikk det mye bedre enn fryktet. Avlingene ble relativt bra, men pga. sein setting ble småpotetandelen stor i mange partier. Modningsværet som vi hadde i august og september førte til en bra avmodning tross sein setting, og potetene ser ut til å holde seg bra på lageret. Det er likevel rimelig å anta at mye av potetene var fysiologisk mer umodne i år enn i fjor ved høstetidspunktet. Dette betyr t lengre spiredvale, og at groinga på lageret starter seinere. Som i tidligere sesonger var det problempartier som ble levert kort tid etter høsting. Disse var relativt lite modne, og ble vasket i tidligste laget. Avflassinga ble da for stor. Enkelte sorter skjemmes mer av dette enn andre (Laila). Det er nødvendig med en viss ettermodning på lageret før knollene tåler vaskinga bra nok. Det er uheldig å vaske knoller som nettopp har begynt å danne sårkork på avflassede områder. Det er viktig at denne sårkorken har blitt sterk nok før vasking. Fra frityrindustrien blir det så langt (desember 2003) rapportert om stort sett fin stekefarge på pommes frites og chips. Rustproblemene var mye mindre på Østlandet i år enn i 2002. Skurv har vært et problem der det ikke ble vannet nok i perioder med nedbørsunderskudd. Sølvskurv og blæreskurv vises på knollene etter noen måneders lagring. Etter noen måneders lagring i 2002 var det flere partier med skjemmende angrep. Etter at utseende, og dermed overflateskurv, teller mer for kvalitetbedømmelsen, er det viktig å få minimert skadene av disse sykdommene. Ved utvikling av nye sorter til konsum, må dette vektlegges mer.
18 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Sør-Vestlandet Settinga av både tidligpoteter og lagringspoteter kom i gang til tid. Tidligpotetene utviklet seg bra, og avlingene betegnes som relativt gode. Kvaliteten ble også bra, men en del tidligpotetpartier har mye avflassing, og dette er særlig uheldig for poteter som skal vaskes før pakking. Vekstsesongen som helhet må betegnes som god, med brukbar temperatur og noenlunde jevnt fordelt nedbør. Tørråtesmittepresset ble meget sterkt, og der det ikke ble utført en skikkelig tørråtekamp ble det i noen tilfeller sterk avlingsnedgang og også tørråte på knollene. Innhøstningsforholdene i september ble vanskelige for de som ikke høstet potetene før uværsperioden i september. Etter dette ble forholdene bløtere og i noen åkrer fikk potetene drukningsskader. Kvaliteten på enkelte partier har vært skjemt av bløtråte og litt tørråte på knollene. Midt- Norge Tidligpotetsesongen i Trøndelag ble bra. Settinga kom i gang i første halvdel av april, og høstinga startet ca. 20. juni. En god del av lagringspotetene ble satt tidligere enn t. Mye ble satt rett etter påske i slutten av april. Det aller meste var satt før den 17. mai. Det var ikke mye tørråte på potetene, men de som ikke hadde sprøytet før regnværsperioden i månedsskifte august- september, fikk råte på riset. I denne perioden var det skikkelig tørråtevær. Nedbøren var noenlunde jevnt fordelt, men det var en tørkeperiode i tilvekstperioden i juli/august som ga kvalitetsdefekt i form av bl.a. vekstsprekker. Avlingene ble omtrent som i fjor, men med mye bedre kvalitet. Det var bl.a. betydelig mindre rust. Sesongen sett under ett så langt (nyttårsskifte), må det sies å ha vært en sesong som er bedre enn t og med et økonomisk bedre utbytte for potetprodusentene. Nordland På tross av en god del nedbør i mai, ble potetene stort sett satt til tid. Juni og juli ble tørre og varme, og potetplantene led mange steder av tørkestress. August hadde omtrent nedbør, og noe høyere temperatur enn en. Dette ga gode betingelser for plantevekst. Første halvdel av september var meget fuktig, og nedbørsstatistikken viser omtrent det dobbelte av en. Temperaturen var som t.
U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) 19 Fuktige åkrer ga vanskelige innhøstningsforhold i september. Særlig på litt tyngre jordarter ble det problemer, og en del poteter ble ikke høstet pga. drukning. Tørke etterfulgt av bedre vekstforhold i august og september, ga en del vekstsprekk i potetknollene. Råter på lageret har også vært et problem, fordi innhøstinga skjedde under til dels meget fuktige forhold. Avlingene ble lavere enn t, og med lavere tørrstoffinnhold og modningsgrad enn t. Troms og Finnmark Vekstsesongen har vært meget god for potetproduksjon, men tidlig frost i riset i begynnelsen av september reduserte avlingene for enkelte produsenter i indre områder. I områdene ute ved kysten var frostskadene små, og her ble det store avlinger. Settinga kom i gang en til to uker tidligere enn t. Tørrstoffinnhold og kvaliteten på potetene har vært bra. Langvarig regn fra ca. 20. september og i de to påfølgende uker, gjorde det umulig å høste poteter. Etter dette ble det vaskeligere forhold, og partier med litt større innslag av råter ble resultatet. Tørråtesmittepresset var i år sterkere enn t, men etter fjorårets sesong hadde de fleste tatt sine forholdsregler, og utført en mye bedre tørråtekamp.