Kommunestyrets arbeidsseminar 2013
HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen b. Gjennomgang selvkost c. Presentasjon Økonomi i. Økonomisk status pr 1. tertial ii. Prognoser for 2013-2016 blant annet i lys av 1. tertial Sommerferie
Utvalgene 23. 25. september a. Tiltak enhetene (etterslep, nye behov, kvalitetsøkning, omprioriteringer) b. Styringsindikatorer Utvalgene 21. 23. oktober a. Tiltaksplan for trafikksikkerhetsplan 2014-2017 b. Tiltaksplan idrett, friluftsliv og nærmiljø 2014-2017 c. Veiledende rekkefølge for boligbygging 2014-2017 Formannskapet 23. oktober a. Informasjon om statsbudsjett andre avklaringer b. Status i lys av 2. tertialrapportering c. Prognoser for 2013, og 2014 2017 For alle interesserte 1. november a. Informasjon, presentasjon av rådmannens forslag til HP
Budsjettkonferanse mandag 11. november a. Tilsvarende opplegg som i 2012 med to sesjoner dag og kveld. Utvalgene18. 19. november a. Utvalgene får HP til orientering Formannskapet 20. november a. Partienes forslag til handlingsprogram legges frem Formannskapet 2. desember a. Flertallsforslag til handlingsprogram vedtas, og legges ut til offentlig ettersyn Kommunestyret 16. desember a. Kommunestyret behandler HP
Kommunebarometeret Denne analysen er basert på foreløpige Kostra-tall for 2012. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt.
Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013 2012
Karakter og plassering for hver sektor
Forslag til HP-struktur Endringer som følge av kommuneplanen utkast - 15.2.2013
Besluttes av Plannivå Innhold K-styret Kommune-plan Mål og satsningsområder K-styret Handlingsprogram Styringsindikatorer og resultatkrav Ønsket resultat Godt nok resultat Strategier 1. Situasjonen i dag 2. Veien frem til målet Ressursrammer Rådmann Tittel på presentasjon Virksomhetsplan Tiltak Detaljbudsjett Foredragsholders navn
KOSTRA 2012 Øystein Granheim
Behovet i Frogn og gruppe 8
Forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling Merverdikompensasjon ikke inn i driftsregnskapet Netto driftsresultat 2012 Eiendomsskatt, potensiell inntekt Overskudd på selvkostområdene VAR Disposisjonsfondet Netto driftsresultat 2012 uten amortiering av pensjon Gjeldsnivå Investeringsnivå HP 2013-2016 Prognose netto driftsresultat 2013 Risiko for økte rentekostnader Andre fond Periodisering av pensjon
Netto gjeld i millioner Gjeldsandel av brutto drifftsinntekter 900 800 Gjeldsgrad i Frogn kommune Kommunens brutto inntekter ca 900 millioner = 100 prosent gjeldsgrad 100% 90% 700 691 millioner - Gjeldsgrad på 77 % 80% 600 500 400 300 200 Renterisiko Fastrente Rentebytteavtaler 70% 60% 50% 40% 30% 20% 100 0 Anlegg selvkost Anlegg med rentekompensasjon Aktiva Passiva med motpost i aktiva som gir begrenset renterisiko Passiva En økning i gjeldsgrad på 10 prosentpoeng (fra 77% - 87% eller 100 millioner) øker finanskostnaden med 20 prosent, dersom man ikke finansierer anlegg innen selvkostområdet eller anlegg med rentekompensasjon. Andel gjeld med renterisiko endrer seg heller ikke proporsjonalt ved låneopptak. 10% 0%
Avstanden til mellom nibor og styringsrenten vil variere, men er i dag ca 0,8 prosent. Frogn kommunes rentebetingelser pr mars 2013 tilsvarer styringsrenten + 80 punkter
Kroner Netto finanskostnader ved øvre rentebane innen 70 prosent usikkerhet budsjettert i kommunestyrets vedtatte HP 2013-2016 80 000 000 74 088 268 70 000 000 69 385 889 60 000 000 55 627 656 50 000 000 40 000 000 39 826 532 36 474 000 48 740 000 44 179 000 30 000 000 30 949 000 20 000 000 10 000 000 0 2013 2014 2015 2016
Frogn, Ås og Vestby reduserte adm. kostnadene i 2012
Frogn har lavere kostnader til adm. enn gjennomsnittet for kommuner med over og under 15 000 innbyggere
Resultatene er bra, jf. kommunebarometeret
Det er lokalene som koster mer i skolen
Mange og dyre kvadratmeter i skolen
Størst grupper på 1-4 trinn. 5-7 trinn drar snittet ned
Mange får spesialundervisning i Frogn
Frogn priser seg både høyt og lavt
Frogn på linje med Oppegård under Nesodden Kommunen har 100% tilskudd til private
Frogn har moderate kostnader til opphold og stimulering i barnehagene
Frogn ligger litt høyt på kostnader til lokaler og tilrettelagte tiltak
Reduserte satser reduserer inntektene
Frogn ligger høyt på utgifter til PLO
Samlet dekningsgrad er høy over 80 år.
Høy dekningsgrad i hjemmetjenesten alle aldere
Moderate utgifter pr institusjonsplass
Frogn har lav andel egenbetaling
Det er få sykepleiere i Frogn
Frogn har mange private fysioteraputer
Kroner pr korr innbygger prosent pr korr innbygger Behovsjustert forbruk medfinansiering HF 1 200 120 % 108 % 1 000 800 86 % 870 88 % 888 81 % 822 91 % 919 1 095 87 % 883 96 % 968 100 % 80 % 600 60 % 400 40 % 200 20 % 0 Frogn Ås Vestby Nesodden Enebakk Oppegård Ski 0 % Utdanningsnivå er ikke med i behovsnøkkelen som benyttes. Er det god folkehelse eller underforbruk av DRG?
Frogn har lave kostnader til sosial, Nesodden har like lave kostnader etter korreksjon for behov.
Lav andel mottakere med stønad 6 mnd +
Moderate kostnader til barnevern
Frogn er best
Flere gode tall for barnevernet
Slutt