STATENS VEGVESEN REGION NORD

STATENS VEGVESEN REGION NORD Dette er statens vegvesen Region nord Organisasjon og rammebetingelser Organisasjonskart Adresser/kontaktinfo Regionvegsjef og stabsledere Samlet vurdering Visjoner/mål Museumsarbeid Interne og eksterne styringsdokumenter Dette er Statens vegvesen Region Nord Ny organisering fra 2003: 1. januar framsto Statens vegvesen som en ny organisasjon. Produksjonsvirksomheten er skilt ut som et statlig aksjeselskap (Mesta AS), eid av Samferdselsdepartementet. I stedet for ett vegkontor i hvert fylke, er Statens vegvesen nå organisert i fem regioner. Region øst, Region sør, Region vest, Region midt og Region nord. Hver region er delt inn i distrikter. Region nord består av 6 distrikter: Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Midtre Troms, Nord-Troms og Vest-Finnmark og Øst- Finnmark. Regionvegkontoret utfører følgende oppgaver: Strategisk planlegging Styring og oppfølging av store utbyggingsprosjekter Styring og oppfølging av distriktene Ressursdisponering mellom distriktene og mellom regionvegkontoret og distriktene Fellesfunksjoner for hele regionen Kontakt med fylkeskommunene og øvrige regionale etater Oppgaver på distriktsnivå: Tilsyn med vegnettet Planlegging og byggherre for drift, vedlikehold og mindre investeringer Kontakt mot naboer Kontakt mot kommunene Kjøretøykontroll og førerkortsaker Langsiktige mål I arbeidet med vår visjon har vi utarbeidet egne langsiktige mål innen miljø, trafikksikkerhet, kundetilfredshet, kollektivtrafikk, konkurransedyktighet, organisasjon og ledelse.

Organisasjon og rammebetingelser Organisasjon Vegdirektoratet er et frittstående direktorat under Samferdselsdepartementet, og er hovedkontor for Statens vegvesen. Under Vegdirektoratet er organisasjonen inndelt i fem regioner bestående av tre til fem fylker, og med ett regionvegkontor i hver region. I riksvegspørsmål er Statens vegvesen underlagt Samferdselsdepartementet. I fylkesvegspørsmål er regionvegkontorene underlagt fylkeskommunene. Regionvegsjefen leder Region nord og har som hovedoppgave å sørge for at regionen oppnår de mål som er besluttet med Vegdirektoratet og fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark. Regionvegsjef i Region nord er Torbjørn Naimak. Rammebetingelser Stortingsmeldingen om Norsk transportplan (NTP) er en tiårsplan som blir revidert hvert fjerde år. Denne stortingsmeldingen er det sentrale styringsdokumentet for Statens vegvesen, sammen med de årlige budsjettene. Styringsformen i Statens vegvesen er mål- og rammestyring. Dette skal sikre at etaten gjennomfører de mest effektive tiltakene for å nå overordnede politiske mål. Dette forutsetter god økonomistyring og kvalitetssikring, samtidig som rammer og regler blir fulgt opp, og ønskede verdier og normer blir etterlevd. Mål- og rammestyring i Statens vegvesen innebærer at alle disse elementene blir sett i sammenheng

Organisasjonskart

Adresser og kontaktinformasjon Statens vegvesen Region nord Statens vegvesen Region nord omfatter fylkene: Nordland, Troms og Finnmark. Regionvegkontor: Bodø Postadresse: E-post: Telefon: 06640 Statens vegvesen Region nord Nordstrandveien 41 8002 BODØ Telefaks: 75 55 29 51 Besøksadresse, regionvegkontoret: firmapost-nord@vegvesen.no Nordstrandveien 41, Bodø Region nord har ett, felles telefonnummer: 06640. Regionvegkontoret, distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene i Region nord har felles postadresse. For å se hvilke kommuner som dekkes av hvert distrikt, se informasjon her. Se også www.vegvesen.no for kontaktinformasjon til distriktsvegkontorene og trafikkstasjonene. Samlet vurdering Til tross for at vi de siste årene har hatt en relativt jevn nedgang i totalt antall ulykker og antall skadde og drepte totalt i Region nord, så har vi hatt relativt stor økning i tallet på trafikkdrepte i regionen i forhold til 2003. Til sammen 46 personer ble drept i 40 forskjellige ulykker i trafikken i Nord-Norge i 2004. Dette er det høyeste tallet på drepte siden 1989. Den gangen ble 50 personer drept. Dette høye tallet kommer også som en sterk kontrast til 2003. Da ble 30 drept i trafikken, noe som er det laveste tallet vi har registrert etter 1965. Vi vil foreta en nærmere analyse av alle disse dødsulykkene for å se om det er et mønster som kan gjøre oss bedre i stand til å sette inn ulike målrettede tiltak. Resultatene fra kundeundersøkelsene i 2004 viser at vi, på linje med landet for øvrig, har problemer med å innfri trafikantenes forventninger til standard for framkommelighet og trygghet i trafikken. Dette viser at vi må jobbe videre med å utvikle riktig nivå på de standardkravene som beskrives, samt at vi får til riktig oppfølging av funksjonskontraktene. I 2004 var det et vist underforbruk på investeringspostene i Region nord, som for resten av landet. Dette skyldes flere forhold men i stor grad at prosjekter har kommet seint i gang grunnet lengre tid enn antatt for utarbeidelse av kontraktsgrunnlag. Den praktiske følgen av dette er primært at en del prosjekter blir sluttført noe senere enn planlagt. I tillegg ser vi at en del anbud har blitt rimeligere enn byggherrekalkylen. Det har i 2004 vært meget stor aktivitet på plansiden i Region Nord. Mesteparten av planarbeidet har vært utført i egen regi, fordelt mellom Ressursavdeling, Utbyggingsavdeling og det enkelte Distrikt. Det har i veldig liten grad vært benyttet innleide konsulenter. Vi ser imidlertid at for å unngå å komme i tilsvarende situasjon med et stort mindreforbruk i 2005, vil det være behov for å knytte til seg eksterne konsulenter innenfor flere fagfelt i det kommende år. Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet har vi nådd målene vesentlig bedre enn i 2003, men det er enkeltområder hvor vi fortsatt må forbedre oss.

Innenfor området ferjedrift har vi i hovedsak videreført produksjonen fra 2003 innenfor tildelt ramme. VISJONER/MÅL Vår visjon mot år 2010 Statens vegvesens visjon: På veg for et bedre samfunn. Formål: Statens vegvesen utvikler og tar vare på et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Dette skjer på godt faglig grunnlag og i samspill med politikere, brukere og andre interessenter. Verdier: Vi vil - ta ansvar og vise tillit - være åpne og kundevennlige - være romslige og skape arbeidsglede MUSEUMSARBEID Av musealt arbeid ble det i 2004 foretatt restaurering av den gamle vegstasjonen i Talvik i Alta og Djevledalsbakken bru i Saltdal. Totale ble det brukt kr 579.500 til museumsaktivitet i Region nord. Interne og eksterne styringsdokumenter Visjonene for Statens vegvesen fram mot år 2010 er grunnlaget for prioriteringen av både langsiktige og kortsiktige mål. Ett av de overordnede mål er å sikre bedre framkommelighet for personer og gods, og samtidig sørge for at negative konsekvenser av vegutbygging og vegtrafikk blir minst mulig. Eksterne styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 Stortingsproposisjon nr. 1 (2002-2003) Handlingsprogram for de fem regionale fylkene 2002-2005 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-20011 Trafikksikkerhet på veg 2002-2011 Interne styringsdokumenter Vegdirektørens kontrakt med regionvegsjefen Regionvegsjefens kontrakt med distriktsvegsjefene

HOVEDTALL Regnskap og bevilgninger Overført fra 2003 Bevilget 2004 Til disp. 2004 Forbruk 2004 Overføres til 2005 Kap. 1320.23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger 48,8 921,2 970,0 1 029,3-59,3 Kap. 1320.30 Riksveginvesteringer, statlige midler Nordland 68,5 464,8 533,3 394,2 139,1 Kap. 1320.30 Riksveginvesteringer, statlige midler Troms 14,4 207,0 221,4 211,2 10,2 Kap. 1320.30 Riksveginvesteringer, statlige midler Finnmark 29,0 76,6 105,6 104,3 1,3 Kap. 1320.31 Rassikring Nordland 14,9 14,0 28,9 14,8 14,1 Kap. 1320.31 Rassikring Troms 6,4 10,8 17,2 12,5 4,7 Kap. 1320.31 Rassikring Finnmark 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kap. 1320.33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Nordland 68,9 0,0 68,9 45,5 23,4 Kap. 1320.33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Troms 2,5 12,4 14,9 14,5 0,4 Kap. 1320.33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Finnmark 0,5 18,3 18,8 16,6 2,2 Kap. 1320.72 Tilskudd til riksvegferjedrift 11,1 428,1 439,2 427,7 11,5 SUM RIKSVEGER 265,0 2 153,2 2 418,2 2 270,6 147,6 HØYDEPUNKTER Høydepunkter, vegåpninger m. m Sørdalstunnelen på Lofast Gjennomslag i Korgfjelltunnelen Oppstart av Umskaret Veiåpning internvei Berg Gjennomslag i Isfjelltunnelen Kåfjord Nye fergeleier Refsnes Flesnes Tosemvegen Ura sikres for ras Sørdaltunnelen på Lofast.

Den 15.januar 2004 startet arbeidet med Sørdaltunnelen på Lofast. Tunnelen, som er 6,4 km lang, drives fra en side Gullesfjordsida (Kvæfjord kommune). Tunnelmassene skal brukes til vegbygging i Sørdalen. Gjennomslag i Sørdaltunnelen forventes vinteren 2006. Videreføringa av Lofast, 29,6 km, startet opp i august 2003. Prosjektet skal være klart for trafikk senhøsten 2007. Sammen med Lofast, del 1, utgjør Lofastforbindelsen 53 km. Scandinavian Rock Group (SRG) har fått oppdraget som entreprenør for første byggetrinn på Lofast del 2. Foruten Sørdaltunnelen innbefatter også oppdraget veg til tunnelen i Gullesfjordbotn og Austerstraumen i Øksfjord. Gjennomslag i Korgfjelltunnelen

Den 26.2.2004 kl. 17.00 var det gjennomslag i Korgfjelltunnelen (E6 Osen - Korgen). Korgfjellet er en av de største fjellovergangene i Nordland fylke. E6 over Korgfjellet er både svingete og bratt. Vegen skaper store problemer for tungtransporten, spesielt på vinteren. Prosjektet med tunnel gjennom Korgfjellet startet i oktober 2001. Tunnelen med tilførselsveger skal være ferdig høsten 2005. Kostnader: 450 millioner kr. E6 Osen- Korgen er 12950 m. I prosjektet inngår foruten Korgfjelltunnelen (8530), Rabbentunnelen (50m), Anbakkelv bru (33 m), Geitforselv bru (33m), 3 kulverter og ny E6-4420 m. I tillegg kommer fylkes-, kommunale og private veger på 3980 m. Statens vegvesen er byggherre og Bjørn Kjønnås er prosjektleder. Prosjektet er delt i en nord- og sørparsell. Mesta AS har kontrakten (150 mill kr) for tunnelen fra sør (Vefsn kommune). Ferdigstillelse for dette arbeidet er august i år (2004). Leonhard Nilsen &s Sønn AS har kontrakten (140 mill kr) fra nord (Hemnes kommune). Ferdigstillelse for dette arbeidet er september 2005. Oppstart av Umskaret

Den 22.juni ble oppstarten markert ved nordre tunnelpåhugg. Prosjektet E12 Umskaret er nå i gang. Tidligere ordfører i Rana, Svein Bogen fyrte av "startsalva". Representanter fra Statens vegvesen, entreprenøren og politiske myndigheter i Norge og Sverige var til stede på startmarkeringa. Prosjekt E12 Umskaret består av 5,6 km ny veg herav 3,6 km tunnel (Umskartunnelen). I tillegg skal tre strekninger på eksisterende veg utbedres og delvis legges om. Umskartunnelen med tilhørende vegnett åpnes for trafikk i oktober 2006. Kostnadsoverslager er 250 millioner kr. Hovedentreprenør er MIKA as Vegåpning Internveg Berg

Silregn og gråvær, tusenvis av mennesker, tunnelmarsj og trafikk-kork, salgsboder, kaker og koteletter, sang og glede. Vegåpningen av Internveg Berg ble en suksess. Det ble folkefest for lokalbefolkningen, politikere, vegfolk, entreprenører og statsråd. Tross mangel på solskinn strålte det hele dagen. Tusenvis av glade ansikt hadde funnet vegen til Ersfjord - åpningsstedet. Feiringa starta med tunnelmarsj. Så var det kulturarrangementet med underholdning og salgsboder. Etterpå var det "17.mai-tog" til åpningsstedet med musikkorps og bunadsdamer som sto i espalier ved åpningsstedet. Halv 4, 21. august ble snora kutta. Det førte til gledesutbrudd og dansende bunadsdamer med statsråd Torild midt i bland seg. Etter vegåpningen var det spising av tunnel-kake (bakt i rette målestokk): Dermed kunne trafikken starte, noe som førte til kork og trafikk-kaos. Utrolig, og kanskje eneste gang Ersfjord får oppleve slike urbane tilstander. En drøm går i oppfyllelse 40 års arbeid for intern veg i Berg kommune ble endelig en realitet. Åpninga av vegen har ført til 100 km nedkorting av vegen mellom tettstedene i kommunen. Ikke rart en slik dag feires. Et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, sa statsråden under åpninga, og sammenlignet med andre, langt mindre lønnsomme prosjekt sør i landet. Senja står for øvrig statsråden nær. Under middagen fortalte hun om ungdomsminner fra øya og om Senja som kulturelt forbilde.

Gjennomslag i Isfjordtunnelen Kåfjord Torsdag den 19.august 2004 kl. 15.00 var det gjennomslag i Isfjordtunnelen, E6 Bånes Birtavarre i Kåfjord kommune i Troms. Tunnelen er en del av rassikringsprosjektet i Kåfjord. Arbeidet med forskjæringene startet opp i november 2002 og drivingen av selve tunnelen tok til i september 2003. Tunnelen er en del av rassikringsprosjektet i Kåfjord Anlegget Bånes Birtavarre er 6500 meter langt og av dette utgjør Isfjelltunnelen 3219 meter. Isfjelltunnelen skal være ferdig i november 2005-04-06 Kostnadene til anlegget Bånes Birtavarre er beregnet til 271 mill. kr.

Nye fergeleier på Refsnes og Flesnes Den 19.september 2004 ble de nye fergeleiene på Refsnes og Flesnes feiret. De nye topp moderne fergeleiene er nå stort sett ferdig. Bare asfalteringen av toppdekket på Flesnes gjenstår. Men det var ikke til hinder for ei flott og enkel markering om bord på ferga Hålogaland. Fergeleiene ble 9 millioner kroner rimeligere enn beregnet. Til sammen har de to fergeleiene kostet 42 mill. kroner, mens de var kostnadsberegnet til 51 mill. kroner. Barn fra Flesnes skole, SFO, barnehageunger og lærerlaget underholdt med sang og Ingvald Jensen spilte trekkspill for inviterte gjester og publikum. Ordføreren, fergedirektøren i TFDS, distriktsvegsjefen og regionvegsjefen holdt taler.

Tosenvegen Statsråd Torhild Skogsholm hadde en travel, men hyggelig fredag 24. september. Aldri tidligere har hun deltatt på 2 vegåpninger på en dag. Kl 1200 var det offisiell åpning av nye Tosenvegen (Rv 76) og kl 1830 var det åpning av nyasfaltert Fv 39 på Sømna. Tosenvegen er viktig for næringsutvikling og turistnæringa på Sør-Helgeland. I over 100 år har drømmen om en sammenhengende veg fra kysten (E6) til innlandet levd. Det har vært vegprosjekt på vegprosjekt opp gjennom årene. Etter de siste to års arbeid er veien blitt sikrere, bredere og mindre svingete enn før. 160.000 kubikkmeter med stein er rensket vekk, løsmasser er fjernet, de bratte og rasfarlige fjellsidene er sikret med bolter og en tunnel er kommet på plass. Fortsatt gjenstår over 10 km med veg som ikke har god nok standard og en ny tunnel på 2,5 km mellom Borkamoen og Stormålvikhammeren. Vel 100 mennesker møtte fram på Enget til den offisielle åpninga av den nye Tosenvegen. Her fikk de frammøtte servert kaffe og vafler og underholdt med sang og musikk. - og så gikk ferden til Sømna kommune og mer feiring Sømna kommune ønsket også å feire at de hadde fått ny veg. Utbedringen av Fv 39 Brekkeidet - Hombornes i Sømna kommune på Helgeland er et av prosjektene i Fylkesvegplanen for Nordland (02-05) og består av forsterkning, legging av fast dekke og rekkverk. Vegen, som er 11,9 km, har hatt første prioritet i Sømna kommune som har forskottert fast dekke på ca 2,0 km. I fylkets økonomiplan var det avsatt 12,0 mill. kroner til de gjenstående 9,9 km og prosjektet har gått over 2 år, i 2003 og 2004.

Vegen er i utgangspunktet veldig gammel, sist på 1800 tallet, og sammen med Fv 37 var dette fra gammelt av en forbindelse mellom to fjorder Ursfjorden og Torgfjorden. Vegen er en viktig forbindelse til Rv 17. I dag bor det ca 100 mennesker langs vegen, og alle de og noen til, var nok til stede under vegåpninga og festen som ble holdt på samfunnshuset etterpå. Ura sikres for ras Torbjørn Jørgensen og Jan Solheim Fredrik Berg er Statens vegvesens kontaktperson i området. Dette blir siste vinteren han skal rapportere om vær og vind i fjellet. Fylkesråd Jan Solheim og prosjektleder Torbjørn Jørgensen kunne onsdag den 22.oktober 2004 ønske velkommen til en enkel markering for oppstart av arbeidet med å skredsikre en av landsdelens farligste vegstrekninger. Nære naboer til veganlegget, ordføreren i Lyngen og representanter for Troms fylkeskommune var blant gjestene som gledet seg stort over å se at arbeidet for en tryggere veg ble satt i gang. Forhistorie Ura er et rasområde på Rv 91 i Kjosen i Lyngen kommune. Dette er et område med flere rasområder og til dels store og hyppige snøskred. Løsneområdene ligger også til dels høyt, opp mot 1400 meters høyde. I 1954 omkom to personer da et bolighus ble tatt av skreda. Som vel de aller fleste av oss husker omkom 5 personer da en buss ble tatt av skreda vinteren 2000. Det er derfor et litt spesielt prosjekt som det knytter seg mange følelser til, og som har stor oppmerksomhet fra lokalbefolkningen og media.

På forsommeren i år ble det foretatt en omprioritet av rassikringsprosjektene. Rv 866 Gjøvarden som hadde en tildeling på 10 mill kr, ble omfordelt til Rv 91 Ura. Litt om prosjektet Ansvaret for utbyggingen ble tillagt Prosjekt Kåfjord. Konkurransegrunnlag og tilbudsrunde ble gjennomført i rekordfart slik at entreprenør ble antatt og anleggsarbeidene kunne starte i begynnelsen av september. Entreprenør for denne entreprisen er Klasvoll Maskinstasjon as, en lokal maskinentreprenør med hovedsete i Nordreisa. Entreprisen er en løsmassejobb som omfatter bygging av en fangvoll og tre ledevoller i til sammen ca 900 meters lengde, samt byggegrop for rasoverbygg. Vollene skal ha minimum 10 m høyde og vil enkelte steder på grunn av terrenget få høyder opp mot 20 m. Vegen skal også legges i over ei bukt med dårlige grunnforhold (kvikkleire). Størsteparten av denne fyllingen, som har et volum på ca 130000 m3, må legges ut med lekter. Masseflyttingsjobben i entreprisen er på til sammen ca 300000 m3. Neste konkurransegrunnlag er under utarbeidelse. Denne entreprisen vil omfatte to rasoverbygg på hhv 320m og 140 m samt overfylling av disse. Kontrakten utarbeides som målpriskontrakt. Overbyggene er prosjektert i betong med mulighet for alternativ løsning for det lengste overbygget. Portalene til Isfjelltunnelen på E6 i Kåfjord inngår også i entreprisen. Arbeidene i Ura vil bli stoppet i snøskredperioden, og entreprenøren vil da i denne perioden bygge portalene til Isfjelltunnelen. Rassikringen av Ura er kostnadsberegnet til 65 mill kr, og skal ferdigstilles neste høst. OMSTILLING Samlet vurdering Hvorfor omstille? Hvor langt kom vi i 2003/2004 Antall ansatte i Statens vegvesen Region nord Effektivisering Lokalisering HMS Samlet vurdering Ved effektivisering, reorganisering og nedbemanning skal Statens vegvesen oppfylle de krav sentrale myndigheter stiller i forbindelse med et mer effektivt vegvesen. Effektiviseringsarbeidet i Statens vegvesen vil også fortsette etter 1.1.2006. Det arbeides med å utvikle bedre målemetoder og konkrete indikatorer som vil gi et bedre grunnlag for å følge opp effektivitetsutviklingen. Når dette er på plass vil bemanningens størrelse og kompetanseprofil måtte være et resultat av etatens oppgaver og økonomiske rammer og utarbeides på grunnlag av regionenes handlingsplan for perioden 2006-09 Hvorfor omstille? Etter Stortingets beslutning ble produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen skilt ut som eget aksjeselskap fra 1. januar 2003. Fra samme dato ble også den gjenværende forvaltningsetaten Statens vegvesen regionalisert, fra tidligere 19 fylker til 5 regioner.

Av St.prp. nr. 1 (2002-2003) framgår det at hovedhensikten med effektiviserings- og omstillingsarbeidet i Vegvesenet er "å utføre etatens arbeidsoppgaver med riktig kvalitet, med mindre ressurser enn i dag". Stikkord i denne sammenheng er: Opprettelse av landsdekkende/regionale funksjoner, som vil gi stordriftsfordeler. Utvikle organisasjonen til å ta i bruk nye IKT-løsninger, som gir bedre mulighet for fjernarbeid, som vil redusere reisebehov ved interne møter, kurs og opplæring. Videreutvikle internettbaserte tjenester for publikum (registrering av brukte kjøretøy på ny eier, søknad om avkjørsel- og graveløyver) Videreutvikle telefontjenester for publikum innen førerkort- og kjøretøytekniske opplysninger. Statens vegvesen arbeider ut fra en bemanningsramme på 4 250 årsverk innen 1.1.06, mens Region nord har en bemanningsramme på 546 hele stillinger gjellende fra samme dato. Nedbemanningen skal tas ut gradvis. Bemanningsreduksjonen fram mot 2006 skal i tas gjennom: 1. Reduksjon av ressurser til internadministrasjon, herunder ledelse. 2. Spesialisering av oppgaver på teknisk og administrativ side (regionalisering) 3. Prioritering av oppgaver ("de rette"), kutte oppgaver og vurdere hva som er tilstrekkelig kvalitet. Hvor langt kom vi i 2003/2004? I løpet av 2004 sluttet det 34 personer i Region nord med følgende sluttårsak: - 7 personer med uførepensjon - 8 personer med AFP/alderspensjon - 9 personer med sluttvederlag med avgangskontrakt - 3 personer med studiestønad med avgangskontrakt - 6 overgang til annen ekstern stilling offentlig/privat - 1 person annet Samtidig er det også foretatt nyrekruttering tilsvarende 13 stillinger, midl/fast. Den reelle bemanningsreduksjonen i 2004 blir derfor 21 stillinger.

Antall tilsatte i Region nord Antall stillinger 1.1.2003 31.12.2003 31.12.2004 Regionvegsjef med strategistab 18,5 17,5 16,5 Utbyggingsstab 17,0 16,0 14 Veg- og trafikkstab 51,5 52,5 50,1 Administrasjonsstab 63,3 61,7 57,5 Ressursstab 107,7 101,0 84,35 Sum 258,0 248,7 222,45 Øst-Finnmark distrikt 49,6 47,4 43,9 Nord-Troms/Vest-Finnmark distrikt 38,2 40,7 38,25 Midtre Troms distrikt 67,1 61,4 63,3 Midtre Hålogaland distrikt 62,5 62,7 62,1 Salten distrikt 44,3 45,7 44,2 Helgeland distrikt 48,0 46,5 44,0 Prosjekt 20,0 29,8 35,0 Overført Landsdekkende funksjoner 46,0 Totalsum 633,7 582,9 553,2 Effektivisering Om effektiviseringsgevinster: Statens vegvesen ble omorganisert pr. 1. januar 2003. Produksjonsdelen ble skilt ut i et eget statlig aksjeselskap, og det gjenværende Statens vegvesen ble organisert i 5 regioner, mot før 19 fylkesvegkontor, og Vegdirektoratet. Innen 1. januar 2006 skal Statens vegvesen redusere bemanningen til 4250 stillinger. Dette utgjør om lag 1000 årsverk. Region nord skal redusere sin bemanning til 546 stillinger pr. 1. januar 2006. Dette utgjør en reduksjon på om lag 80 hele stillinger. I 2003/2004 definerte Region nord 52 tilsatte som internt overtallig.. Disse er delvis omplassert til annen passende stilling i vegvesenet, gått av med pensjon eller gitt studiestønad/sluttvederlag mot at de har sagt opp sin stilling. Region

nord er i rute i forhold til den planlagte nedbemanning og vil ikke definere nye overtallige i 2005. Omorganiseringen i Statens vegvesen vil gi store effektiviseringsgevinster. Omstillingene på forvaltningssiden ventes å gi en kostnadsreduksjon i størrelsesorden 500 millioner kroner årlig sammenlignet med tallene for 2002. Størrelsen på effektiviseringsgevinstene forutsetter at de omstillingstiltakene som ble lagt til grunn er avsluttet og alle overgangsløsninger avviklet. I hovedsak ble gjennomføring av følgende omstillingstiltak er lagt til grunn som forutsetninger for å ta ut effektiviseringsgevinstene: Regionaliseringen fra 19 vegkontor til 5 regionvegkontor, skal gi grunnlag for bl.a. færre ledere, sekretariatsfunksjoner, stordriftsfordeler mm Innføring av internettbaserte tjenester på trafikant- og kjøretøyområdet Organisering av produksjon som en divisjon (nettogevinst) Generell effektivisering, Etablering av landsdekkende enheter Organisering av produksjon er endret fra divisjon til A/S uten at dette har endret forutsetningene for å ta ut den planlagte effektiviseringsgevinst. Lokalisering I forbindelse med regionaliseringen ble regionvegkontoret i Region nord lagt til Bodø. I tillegg ble det opprettet 6 distriktsvegkontor. Disse er lokalisert til Mosjøen, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta og Vadsø. HMS HMS er en integrert del av vårt kvalitetssystem. HMS-arbeidet bygger på de samme systemer, arbeidsmetoder, teknikker m.v. som det øvrige kvalitetsarbeidet i vår virksomhet. HMS-arbeid er et viktig element i utøvelse av ledelse og styring. Ledere på alle nivå kjenner sitt HMS-ansvar og tar dette på alvor. Arbeidstakerne deltar i det organiserte verne- og miljøarbeidet og medvirker ved gjennomføringen av tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og som fremmer helse og trivsel. Gode og sikre arbeidsvaner, tilpasset verneutstyr, basert på vurdering av risiko, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, ryddige arbeidsplasser, sikre produkter og forbrukertjenester har gitt kvalitet i arbeidet og bedre resultater. Vernerunder og HMS-revisjoner er utført og fulgt opp. Bedriftshelsetjenesten har utført helseog arbeidsmiljøkartlegginger, samt førstehjelpopplæring i to av distriktene med godt resultat. Grunnopplæring i HMS arbeid og opplæring HMS, sikkerhetskort er gjennomført. Trening/fysisk aktivitet arbeidstiden og økonomisk tilskudd til trening i fritid er et satsingsområde. Om det har medført til et lavere sykefravær kan ikke dokumenteres. En viktig faktor er at arbeidsgiver "bryr seg og noe som er med på å øke trivselen. Å redusere sykefraværet er et av satsingsområdene. IA-avtalen er implementert i virksomheten med positivt resultat.

HMS/sykefravær Mål for sykefravær i 2004 var 5 % - 6 % godt nok Mål og resultater 2003 2004 Rapporterte hendelser 26 31 H-verdi 0,88 3,1 F-verdi 4,44 432 Fraværsdager pga skader (egne)tilsatte 5 415 Sykefravær totalt 6,26 5,64 MÅL- OG RESULTATER Innledning Framkommelighet Transportkostnader Vegnettets fysiske tilstand Ras Fotgjengere og syklister Ferje Oppfølging av investeringsprosjekter Kollektivtrafikktiltak Trafikksikkerhet Drepte eller skadde Vegnettets sikkerhetsstandard Trafikant- og kjøretøyrettet virksomhet rettet mot trafikksikkerhet antall km riksveg som har fått endret fartsgrense Ulykkesutvikling Ulykkestall Miljø Vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø Luftforurensning og støy Likestilling Måleindikator M.3.1 Likestilling HMS/sykefravær Status for H-verdi, F-verdi og registrerte nestenulykker egne ansatte Status for ulykkesfrekvens (H-verdi) og nestenulykker entreprenørhendelser. Måleindikator M.1.2 Sykefravær Innledning

Regionene rapporterer til Vegdirektoratet som igjen rapporterer til Samferdselsdepartementet på en rekke nærmere angitte parametere som skal gi de besluttende myndigheter et bilde av om etaten oppnår de mål som er forutsatt. Framkommelighet Transportkostnader Endringer i samfunnets transportkostnader totalt - med bakgrunn i investeringer - med bakgrunn i endrede fartsgrenser Kontraktsmål 2004 Beregnet resultat 2004-139,8 0-278 0 Sum -139,8-278 Endringer i samfunnets transportkostnader for distriktene - med bakgrunn i investeringer - med bakgrunn i endrede fartsgrenser -139,8 0-278 0 Sum -139,8-278 Endringer i bedriftsøkonomiske kostnader for næringslivet - med bakgrunn i investeringer - med bakgrunn i endrede fartsgrenser -94,9 0-56,3 0 Mill. kr Avvik -138,2 0-138,2 0 38,6 0 Sum -94,9-56,3 38,6 Sum endringer i transportkostnader Avviket for regionen ligger i prosjektene i Troms: Internveg Berg og Refsnes-Flesnes. Refsnes- Flesnes er ikke innmeldt virkning på tidligere og internveg Berg gir annen virkning en det som er lagt inn i kontrakten.

Vegnettets fysiske tilstand Spor, jevnhet og aksellast Spor og jevnhet på vegnettet Mål for regionen pr. 31.12. 2005 Resultat pr. 31.12.2004 Jevnhet, stamveger (IRI-verdi) (mm/m) 0-1500 ÅDT 3,6 3,8 1501-5000 ÅDT 3,0 2,8 >5000 ÅDT 2,7 3,0 Jevnhet, øvrig riksveg (IRI-verdi) (mm/m) 0-300 ÅDT 6,0 5,9 301-1500 ÅDT 5,0 5,0 1501-5000 ÅDT 4,0 4,0 >5000 ÅDT 3,7 3,5 Spordybde, stamveger (mm) 0-1500 ÅDT 17,5 17,4 1501-5000 ÅDT 18,2 19,0 >5000 ÅDT 16,5 20,1 Spordybde, øvrig riksveg (mm) 0-300 ÅDT 18,5 15,3 301-1500 ÅDT 18,0 16,6 1501-5000 ÅDT 18,1 19,4 >5000 ÅDT 18,5 18,6 Avviksforklaring: Vi har generelt liten sporslitasje på den delen av riksvegnettet hvor trafikkmengden (ÅDT) er mindre enn 300. Utløsende årsak for dekkelegging er her hovedsakelig jevnhet, og måloppnåelsen for spor ville derfor være høyere enn det som er forutsatt. I deler av regionen har vi dessverre ikke klart å måle spor og jevnhet på hele riksvegnettet. For stamveger med ÅDT>5000 er eksempelvis bare 96 % av ca 96 km målt, og i tillegg mangler det en del målinger for nylagte dekker. Med 100 % ville avviket for jevnhet vært mindre enn 2 % for alle klassene og også betydelig bedre for spor. Aksellast på riksvegnettet I region Nord er 91.1 % av riksvegnettet tillatt for aksellast på 10 tonn. Ras Kontrakt Resultat Avvik 2004 2004 Antall rasutsatte punkt som skal utbedres 22 6 16 Antall rasutsatte strekninger som skal utbedres 11 2 9

Avvikene i tabellen gjenspeiler den økonomiske situasjonen for 2005; et stort mindreforbruk på investeringspostene. Mange prosjekter har forsinket oppstart/framdrift, noe som da gir utslag i manglende måloppnåelse bl.a. på rassikring. Fotgjengere og syklister Kontrakt Resultat Avvik 2004 2004 Antall km gang- og sykkelveg som er bygd 3 1,18 1,82 G/s-veg langs Rv. 80 Åsen-Kvalvåg, er klargjort til legging av slitedekke. Dette vil imidlertid ikke bli gjort før i 2006 som følge av at Bodø kommune skal legge ny hovedvannledning i g/s - traseen. Det vil ikke være hensiktsmessig å legge slitedekke før dette arbeidet er endelig avsluttet. G/s-veg langs E 6 Rafsbotn er ferdig til dekkelegging, men dette vil først bli utført sommeren 2005. Ferjer Region nord har 29 riksvegferjesamband, hvorav to er stamvegsamband.. Tre av disse sambandene er svært spesielle og er derfor ikke tatt med ved beregning av måloppnåelse. Dette gjelder sambandene Bodø Røst Værøy Moskenes, Stokkvågen Onøy Sleneset Lovund og Stokkvågen Træna. På grunn av sambandenes lengde, må disse betjenes av flere ferjer enn i dag hvis de skal tilfredsstille standardkravene. Vi anser dette som urealistisk og det er ikke trafikkgrunnlag for å kunne forsvare flere ferjer, med unntak av sambandet Bodø Røst Værøy Moskenes i sommersesongen. Sju av de øvrige 26 riksvegferjesambandene oppfyller pr. 2004 langsiktige mål for driftsstandard mht. åpningstid, frekvens og nattilbud. Vi tar ikke hensyn til parameter oversitting, da det er om sommeren at oversitting er et stort problem. Den totale måloppnåelsen ut fra dette er i Region nord 27 %. Når vi hensyntar oversitting vil denne prosentsats for måloppnåelse av erfaring gå ned. Handlingsprogram 2002-2005 - Servicemål totalt Sum måloppnåelse (%) 27 Stamvegsamband (antall) som oppnår mål 0 Andre samband (antall) som oppnår mål 7 Servicemålene spesifiseres slik: Åpningstid Frekvens Måloppnåelse for fylket/region (%) 50 30,8 Stamvegsamband (antall) som oppnår mål 1 0 Andre samband (antall) som oppnår mål 12 8

Oppfølging av investeringsprosjekter Prosjekt Opprinnelig Siste reviderte kostnadsoverslag*) kostnadsoverslag Avvik i pst. E6 Osen Korgen 450 450 0 E12 Umskaret 255 236-7,5 E10 Lofotens fastlandsforbindelse 1048 1048 0 E6 Beisfjord-Sjømannskirka 163 265 62,6 E6 Bånes Birtavarre 278 253-9 Rv864 Internveg Berg 125 125 0 Rv888 Torskefjorddalen Reinoksevatn 90 69-23 Sum 2409 2446 1,5 *) Kostnadsoverslag lagt til grunn da prosjektet ble avtalt/vedtatt startet opp (jf. St.prp. nr 1/kontrakt for det aktuell år). Måleindikator Ø.1.3 Avvik fra opprinnelig kostnadsoverslag (investeringsprosjekter totalt) Totalavviket viser +1,5 %. Dette er innenfor godt nok og kommenteres derfor ikke. Måleindikator Ø.1.4 Avvik fra opprinnelig kostnadsoverslag (enkeltprosjekter) E6 Beisfjord Sjømannskirka. Prosjektet ble ferdigstilt i 2003 og ble 63 % dyrere enn opprinnelig planlagt. Årsaken skyldes flere uheldige sammentreff noe som er kommentert tidligere. De viktigste er stopp i anleggsdriften, omlegging av finansiering av administrasjon, nye tekniske bestemmelser for tunneler. Rv. 888 Torskefjorddalen - Reinoksevatn blir 26 % billigere enn opprinnelig kalkulert. Dette skyldes noen enklere løsninger enn opprinnelig planlagt, for eksempel mekanisk stabilisert istedenfor bitumenstabilisert bærelag. Parsellene var prisberegnet som om de skulle utføres uavhengig av hverandre. I praksis er de anleggsmessig sett under et og det er dermed oppnådd store koordinerings- og samdriftsfordelen. Avvik i forhold til forrige halvårsrapportering. Rv. 888 Torskefjorddalen Reinoksevatn antas å bli 11 mill kr billigere enn rapportert i halvårsrapporten. Årsaken skyldes gunstige anbudspriser og god effekt av samordning med øvrige parseller på vegen. E 6 Bånes Birtavarre antas å bli 25 mill. kr billigere enn rapportert i halvårsrapporten. Prosjektet nærmer seg ferdigstillelse og prosjektet antas å kunne spare inn nevnte beløp. E12 Umskaret antas å bli 19 mill. kr billigere. Prosjektet er i en tidlig fase, men ut fra prisene i inngått kontrakt antas denne besparelsen sannsynlig dersom ingen store uforutsette hendelser inntreffer senere i anleggsperioden.

Tabellen nedenfor er fylt ut med alle prosjekter større enn 10 mill. kr som ble åpnet for trafikk i 2004. Prosjekt, (vegnr., anleggsnavn) Opprinnelig overslag 1) Faktisk kostnad Avvik i forhold til opprinnelig overslag i pst. Mill. 04-kr Mill. 04-kr Rv. 76 Tosenvegen 52,8 54,9 4,0 Rv. 83 Refsnes/Flesnes fk 52,8 41,5-21,4 Rv. 864 Internveg Berg 125 123-1,6 1) Kostnadsoverslag som ble lagt til grunn da prosjektet ble avtalt/vedtatt startet opp (jf. St.prp. nr. 1/kontrakt for det aktuelle år). Rv. 83 Refsnes og Flesnes ferjekaier er blitt billigere enn forventet av følgende grunner: Gunstigere anbud enn lagt til grunn i kostnadsoverslaget. Bedre og billigere løsning funnet og valgt enn opprinnelig forutsatt. Noe høyt kostnadsoverslag Anleggsperiode Prosjekt Anleggsstart (år/mnd) Åpnet for trafikk (år/mnd.) Vegnr., anleggsnavn Opprinnelig *) Revidert Opprinnelig *) Kontrakt Revidert E6 Osen Korgen 0108 0110 0511 0511 0509-2 E12 Umskaret 0404 0406 0610 0610 0610 E10 Lofotens fastlandsforbindelse 0308 0712 0712 0712 E6 Beisfjord - Sjømannskirka 9510 9508 9712 0307 0307 E6 Bånes Birtavarre 0308 0211 0608 0510 0510 Rv864 Internveg Berg 0206 0204 0310 0408 0408 Rv888 Torskefjorddalen Reinoksevatn 0306 0607 0607 0509-10 Revidert byggetid (ant. mnd.) *) Anleggsstart og åpningstidspunkt som ble lagt til grunn da prosjektet ble avtalt/vedtatt startet opp (jf. St.prp. nr. 1 og kontrakten for det aktuelle år). E6 Bånes Birtavarre vil bli åpnet i oktober som er 2 måneder tidligere enn rapportert i halvårsrapporten. Rv. 888 Torskefjorddalen er betydelig forsert i forhold til opprinnelig plan. Dette skyldes delvis noe forenklet utførelse, men først og fremst effektiv koordinering med øvrige parseller på strekningen, noe som har medført betydelige kostnadsbesparelser.

Kollektivtrafikktiltak Type tiltak Framkommelighet Knutepunkt, innfartsparkering, terminaler Andre tiltak Demoholdeplass, universell utforming Innfortavler med taktile kart, og ruteinformasjon over høyttaler, samt vaskeutstyr til leskur Statlige midler Til disposisjon i 2004 Forbruk per 31.12.2004 Annen Statlige Annen Sum finansiering midler finansiering Mill. kr Sum 0,83 0,83 0,83 0,83 0,05 0,2 0,25 0,05 0,2 0,25 Totalt 0,05 1,03 1,08 0,05 1,03 1,08 Demonstrasjonsholdeplassen for universell utforming ble finansiert med 800 000 kroner fra Brukermedvirkningsforumet, og 30 000 fra Tromsø kommune. Informasjonstavlene er montert på Universitetssykehuset for Nord-Norge (UNN) og på den nye demoholdeplassen. Disse tavlene gir informasjon til alle brukergruppene. Framkommelighetstiltak som er gjennomført Kollektivfelt, andre feltprioriteringer (km) Status 31.12.04 Bygget 2004 Signalprioritering (antall) Status 31.12.04 Bygget 2004 0,2 0,2 0 0 0 *) Kryss på stamrutenettet. Andel kryss med signalprioritering *) (%) Status 31.12.04 I forhold til kollektivfelt og prioriteringer, er det ingen endringer i Tromsø.

Framkommelighet for buss i Tromsø M.rush (km/t) E.rush (km/t) Snitt rush (km/t) Normalkjøring (km/t) Rutelengde (km) Linje 1 Stakkevollan - Kroken 22,1 23,6 22,9 24 17,5 Linje 1 Korken Stakkevollan 22,4 21,5 22 24,9 17,2 Linje 2 Giæverbukta Pyramiden - 18,5-21,2 10, 2 Linje 2 Pyramiden Giæverbukta - 24,9-20,9 11,9 Snitt alle stamlinjer 22,3 22,1 22,5 22,8 14,2 Nøkkeltall for kollektivtransportens konkurransekraft i Tromsø Stopptid holdeplass (min) Stopptid strekning (min) Passasjertall i 2003 (millioner) Buss Trikk T-bane Totalt Avganger i døgnet på stamrutenettet (antall delt på driftstimer) Avganger i rushtid på stamrutenettet (antall delt på antall rushtimer) 6,64 0 0 6,64 32 43,25 Fem stamruter i Tromsø. 576 avganger totalt i døgnet, gir 32 avganger per time 18 driftstimer. I forhold til avganger, er alle avganger fra ytterpunkt på pendlene tatt med. På de radielle rutene er sentrum og ytterpunkt tatt med. Rushtid har vi definert som 0700 0900, 1500 1700. Totalt på de fem stamrutene har vi 173 avganger i rushtiden. Vi har definert en rushtid på 4 timer.

Trafikksikkerhet Drepte eller skadde Kontraktsmål 2004 Beregnet resultat 2004 Avvik Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av investeringer -3,2-3,2 0 Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av drift og vedlikehold -0,6-0,3 0,3 Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av trafikant og kjøretøyrettede tiltak -3,2-3,2 0 Reduksjon i antall drepte eller skadde som følge av endrede fartsgrenser 0 0 0 SUM endring i antall drepte eller skadde -7,0-6,7 0,3 Investeringer: Ingen avvik. Drift og vedlikehold: Det er ikke gjennomført URF-tiltak som planlagt fordi programmet for slike beregninger ikke har vært operativ i 2004. Avviket i beregnet resultat skyldes dette forholdet. Trafikant- og kjøretøyrettede tiltak: Ingen avvik. Vegnettets sikkerhetsstandard Trafikksikkerhetsrevisjoner Km totalt Hvorav antall km i sikkerhetsklasse 5 Antall km riksveg hvor det i handlingsprogrammet var forutsatt gjennomført trafikksikkerhetsrevisjon og strakstiltak i fireårsperioden 2002-2005 25,0 6,2 Antall km riksveg hvor det er utført trafikksikkerhetsrevisjon i 2004 13,5 1,2 Antall km riksveg hvor det pr 1.1.2005 er gjennomført strakstiltak som framkom gjennom trafikksikkerhetsrevisjoner 1) 22,5 6,2 Antall km riksveg hvor det i 2004 er gjennomført strakstiltak som framkom gjennom trafikksikkerhetsrevisjoner 2) 11,5 3,6 1) Det oppgis sum for årene 2002, 2003 og 2004. Hvis det er utført trafikksikkerhetsrevisjoner før 2002, inkluderes disse i summen hvis de i handlingsprogrammet var forutsatt gjennomført i perioden 2002-2005. 2) Inklusive evt. strakstiltak gjennomført i 2004 i etterkant av revisjoner gjennomført tidligere Det er nå gjennomført TS-revisjon med strakstiltak på hele vegnettet i sikkerhetsklasse 5 (6,2 km.). I tillegg er det gjennomført strakstiltak på 90 % av det vegnettet som totalt er målsetningen for planperioden 2002-2005.

Trafikant- og kjøretøyrettet virksomhet rettet mot trafikksikkerhet Mål (plantall) knyttet til kjøretøykontrollen 2004 Plantall* Resultat Bilbeltekontroller 65000 68091 (105 %) Tungtransportkontroller 27500 27909 (101 %) Kjøre- og hviletidskontroller - i bedrift 16000 14308 (89 %) - på veg 10000 16234 (162 %) Sum 118500 116347 (98 %) *Jf. regionens handlingsprogram, kap. 2.3 Regionen har en underproduksjon på ca 1700 kjøre- og hviletidskontroller i bedrift. Avviket skyldes at vi i to av distriktene periodevis har hatt mangel på personell, blant annet på grunn av sykdom. Dessverre har vi ikke tidsnok klart å fange dette opp regionalt, slik at vi har kunnet omdisponere ressurser i regionen.. Det er gjennomført en del kjøre- og hviletidskontroller på veg samtidig med øvrige tungtransportkontroller, og vi har derfor en overproduksjon for disse kontrollene. Økonomiske planrammer og forbruk for det enkelte tiltaksområde 2004 Tiltakspakke: Planlagt 1) Forbruk 2) Mill. kr Årsverk Mill. kr Årsverk 1 Økt kjøretrening 5,15 3,5 1,11 1,0 2 Eldre bilførere 1,16 1,0 0,65 0,5 3 Bruk av bilbelte 3,99 5,9 1,68 3,9 4 Tunge kjøretøy 6,70 10,5 5,61 12,1 5 Kvalitetsoppfølging av føreropplæring m.m. 4,35 5,1 0,41 0,8 6 Kjøre- og hviletidskontroller 2,83 5,0 1,89 4,7 7 Trafikantpåvirkning 3,95 4,1 6,90 3,7 8 Selvvalgt område 1,05 1,8 2,30 1,3 Sum 29,18 36,9 20,55 28,0 1) Jf. regionens handlingsprogram, kap. 2.3 2) Jf. Vegdirektoratets brev av 23.12.02 Modell for kostnadsføring i 2003 (brev 14). Med utgangspunkt i resultatene i 2003, har vi i 2004 fulgt opp ressursbruken innenfor tiltaksområdene spesielt. Dette har medført at det i mye større grad er samsvar mellom reelt og planlagt forbruk enn det som var tilfelle i 2003. I tillegg til at ressursbruken innenfor de enkelte områdene har økt, skal også ressursføringen nå være mer i tråd med virkeligheten. I forhold til det som var planlagt i handlingsprogrammet, har vi imidlertid også i 2004 betydelig avvik innenfor tiltakspakkene. Tilbakemeldingene fra distriktene kan tyde på at planlagt aktivitet er utført med mindre ressurser enn det som var forutsatt i handlingsprogrammet.

Antall km riksveg som har fått endret fartsgrense Antall km med endret fartsgrense i 2004 Fra 90 til 80 km/t Fra 80 til 70 km/t Fra 70 til 80 km/t Fra 70 til 60 km/t 0 7,6 0 0 Ulykkesutvikling Ulykkestall Ulykkesutviklingen siden 1990 i Region nord Skadde Personskade og Herav fotgjengere År ulykker drepte og syklister Drepte 1990 910 1322 214 41 1991 959 1421 197 46 1992 894 1310 189 42 1993 918 1307 187 40 1994 911 1278 159 32 1995 889 1235 182 40 1996 787 1159 127 32 1997 869 1273 158 44 1998 827 1177 177 33 1999 795 1160 137 42 2000 827 1222 129 46 2001 772 1107 130 32 2002 730 1072 121 35 2003 724 1128 110 30 2004 668 1015 94 46

Miljø Vern og bruk av biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljø Inngrep og/eller nærføring i verdifulle natur- og kulturmiljø Inngrep og/eller nærføring til Resultat 2004 Nasjonalpark/landskapsvernområde (nærføring 0-1 km) - daa 0 formelt vernede Naturreservater (nærføring 0-250 m) eller formelt - daa foreslått vernede Kulturminner (nærføring over 55 dba) områder - antall Kulturmiljø (nærføring over 55 dba) - daa Inngrep i og/eller nærføring til kulturlandskap som er gitt nasjonal verdi (nærføring over 55 dba) - daa Inngrep i og/eller nærføring til inngrepsfrie områder (1 km til større tekniske inngrep) - daa Inngrep i vassdragsbelte langs vernede vassdrag (inntil 100 m fra hovedelv, sideelv, større bekk eller vann) - km Inngrep i strandsone (0-10 m fra strandkant) eller utfylling i vann, sjø eller hovedelv - km 0 0 0 0 0 0 1,2 Problemsoner

Registrene for problemsonedataene har ikke blitt oppdatert/holdt à jour de siste år. Arbeidet med å kvalitetssikre og oppdatere disse vil bli utført i løpet av året, slik at disse er à jour ved oppstart av ny handlingsplanperiode. På Ev 10 ved avkjøringen til Svolvær lufthavn ved Husvågpollen er en fylling blitt erstattet med bru slik at den innenforliggende store pollen igjen kan få utskifting av frisk sjøvann. Fyllingen som har hindret dette ble etablert på midten av 60-tallet. Gjenåpningen kostet 5 mill. Antall km riksveg med belastning i problemnivå 2 og 3 for landskap, helhetsvurdering som er utbedret Kontrakt 2004 Resultat 2004 0 0,3 Luftforurensning og støy Vi har ikke fått kvalitetssikret alle dataene slik forutsetningen er. Innfri Forurensningslovens krav - luft I Tromsø er det etablert målestasjon for luftforurensing. Denne ble satt i drift 18.mars 2004. Målingene viser at det i løpet av året har vært 45 overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM 10. De fleste overskridelsene skjedde på vårparten mens snøen tinet bort og det er derfor nærliggende at hovedårsaken ligger i oppvirvling av støv fra vinterens piggdekkbruk og sandstrøing etter hvert som veiene tørket opp etter snøsmeltingen. Det er nå satt i gang arbeid med en tiltaksutredning der en vil finne fram til effektive støvreduserende tiltak. Tellinger viser at bare 5 % av bilene i Tromsø kjører på piggfrie vinterdekk. Det er ikke målt overskridelser av grenseverdiene for gassene det måles på (NO 2, CO 2 og NOX). Innfri Forurensningslovens krav - støy Forurensingsforskriftens tiltakskrav om at ingen boliger, skoler eller institusjoner skal ha mer enn 42 dba eller høyere støybelastning innendørs etter 1.1.2005 er oppfylt for alle riks- og fylkesvegene i regionen. Unntaket er for boliger der eierne har avslått støyreduserende tiltak eller nektet kartlegging av boligens innendørs støy. Samlet dreier dette seg om 8-10 boliger. Antall personer utsatt for mer enn 42 dba innendørs støy fra vegtrafikk som følge av investeringer Antall personer utsatt for mer enn 42 dba innendørs støy fra vegtrafikk som følge av endrede fartsgrenser SUM antall personer utsatt for mer enn 42 dba innendørs støy fra vegtrafikk Status 1.1.2004 Status 1.1.2005 Kontrakt 2004 Resultat 2004 5-33 -28 0 0 0 33 5-33 -28 Nasjonale mål - luft

Antall personer som er eksponert for timemiddelkonsentrasjoner av nitrogendioksid (NO 2 ) over 150 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år som følge av investeringer SUM antall personer som er eksponert for timemiddelkonsentrasjoner av nitrogendioksid (NO 2 ) over 150 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år Status 1.1.2004 Status 1.1.2005 Resultat 2004 0 0 0 0 0 Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 µg/m 3 mer enn 7 dager pr. år som følge av investeringer Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 µg/m 3 mer enn 7 dager pr. år som følge av endrede fartsgrenser Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 µg/m 3 mer enn 7 dager pr. år som følge av redusert piggdekkandel SUM antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 µg/m 3 mer enn 7 dager pr. år Status 1.1.2004 Status 1.1.2005 Resultat 2004 0 0 0 0 0 0 1526 1526 0

Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 µg/m 3 mer enn 25 dager pr. år som følge av investeringer Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 µg/m 3 mer enn 25 dager pr. år som følge av endrede fartsgrenser Antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 µg/m 3 mer enn 25 dager pr. år som følge av redusert piggdekkandel SUM antall personer som er eksponert for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) over 50 µg/m 3 mer enn 25 dager pr. år Status 1.1.2004 Status 1.1.2005 Resultat 2004 212 212 212 0 0 0 Nasjonalt mål støy Status 1.1.2004 Status 1.1.2005 Kontrakt 2004 Resultat 2004 Antall personer svært plaget av støy fra vegtrafikk som følge av investeringer 0-33 -28 Antall personer svært plaget av støy fra vegtrafikk som følge av endrede fartsgrenser 0 0 0 SUM antall personer svært plaget av støy fra vegtrafikk 4136 4108-33 -28 Likestilling Måleindikator M.3.1 Likestilling I 2004 var det tilsettinger i to lederstillinger på nivå 3, - derav ingen kvinner. Fortsatt ligger vi langt etter målsettingen. I 2004 ble det tilsatt en med saksbehandler med høyere utdanning, - en kvinne. Fortsatt ligger vi også innenfor denne gruppen langt etter målsettingen. Delindikator Ønsket Godt nok Regionens resultat i pst. Andel kvinnelige ledere (nivå 1-3) Status 40 % 30 % 19 % Andel kvinnelige ledere nivå (1-3) tilsatt siste år Andel kvinnelige saksbehandlere med høyere utdanning. Status 50 % 40 % 0 % 40 % 30 % 19 % Andel kvinnelige saksbehandlere med høyere 50 % 40 % 75 % utdanning tilsatt siste år Lønnsrelasjonen mellom kvinnelige og mannlige tilsatte (ekskl. 100 % 95 % 81 % ledere) 1) 1) Denne beregnes som (gjsn lønnstrinn for kvinner i gruppen/gjsn lønnstrinn for menn i gruppen) ganget med 100.

I region nord er det utarbeidet en handlingsplan for likestilling for periode 2003 2005. Denne handlingsplanen vedlegges i sin helhet (vedlegg 5). I hovedsak er tiltakene for 2004 gjennomført. HMS/sykefravær Status for H-verdi, F-verdi og registerte nestenulykker - egne ansatte a H-verdi = antall arbeidsulykker med fravær utover skadedagen (3) x 1 000 000 utførte timeverk (959790) 3,1 b F-verdi = Antall fraværsdager s.flg av skader (415) x 1 000 000 utførte timer (959790) 432 c Antall fraværsdager på grunn av skader 415 H verdien har økt fra 0,88 i 2003 til 3.1 i 2004 mens F verdien har økt fra 4,44 til 431. Antall skader har økt og omfanget av de enkelte skader er langt større i 2004 i forhold til 2003. Antall registrerte nestenulykker egne ansatte var 29 i 2004. Status for ulykkesfrekvens (H-verdi) og nestenulykker - entreprenørhendelser Måleindikator S.4.1 Ulykkesfrekvens for entreprisedriften (H-verdi) H-verdi 1 = antall arbeidsulykker med fravær utover skadedagen (16) x 1.000.000 utførte timeverk = 1525663 10 Det kan være at det er underrapportering på antall skader, men så langt er kjent tall oppgitt. Forslag til forbedring: Byggherrerevisjoner Byggherren skal til enhver tid ha anledning til å gjennomføre revisjoner i et prosjekt. Ved å komme i gang med målrettede kvalitet og HMS - byggherrerevisjoner rettet mot både vår egen rolle som byggherre og revisjoner rettet mot våre entreprenører vil en få frem betydningen av at en skal kunne utføre en arbeidsoppgave uten at mennesker, utstyr og miljø kommer til skade. Region Nord vil gjennomføre minimum 5 slike revisjoner i løpet av 2005. Måleindikator S.4.2 Nestenulykker for entreprisedriften (antall) Antall registrete nestenulykker i entreprisedriften Resultat 2004 425 Region Nord vil følge opp bruken av rapporteringsskjemaene for å skape ens forståelse for viktigheten av registrering av uønskede hendelser samt korrekt oppfølging, spesielt meldeskjema HMS for beregning av H-, F- og N-verdier.

Måleindikator M.1.2 Sykefravær Ambisjonsnivået for måleindikatoren er Ønsket 5 % og Godt nok 6 % Resultat 2004 Sykefravær totalt (prosent) 5,64 Resultat 2004 Ant. personer med mer enn 8 ukers sykefravær i løpet av 2004 44 Sykefraværet er redusert fra 6, 32 % i 2003 til 5,64 % i 2004. Det er jobbet godt med å redusere sykefraværet innenfor alle enheter i region. IA avtalen er godt innarbeidet og oppfølgingen av langtidssykemeldte er god. Det har vært sterk fokus på sykefraværet blant lederne, i AMU og i de enkelte HMS utvalgene. VEGER- OG VEGFORVALTNING Planlegging Planer godkjent Kilometer veg åpnet Veglengder Lengste bruer og tunneler Drift og vedlikehold Funksjonskontrakter 2004-kontraktene Innkomne tilbud Tilbudsavgjørelse Veger med grusdekke Tillatt aksellast Dekketilstand Stamveger Øvrige riksveger Tilstandsutvikling for riksveger Fylkesveger Asfaltkontrakter Bruer og kaier VTS Strømidler vintersesongen 2003/2004 Trafikkutvikling Ferjedrift Tilskudd til ferjedriften Figur 22 statstikk riksvegferjesamband pr. 31.12.2004 Figur 22 statistikk fylkesvegferjesamband pr. 31.12.2004 Anbudsutlysning i ny organisasjon