Uro i valutamarkedet, lave renter og fallende oljepris. Den sveitsiske sentralbanken SCB valgte 15. Januar å gi opp det tidligere gulvet på 1,20 mellom EURCHF. Det vil i prinsippet si at de ikke lengre vil intervenere for å holde CHF svakere enn 1,20 mot EUR, men at CHF kan styrke seg under disse nivåene også. Dette utløste store markedsbevegelser, og sveitserfrancen styrket seg cirka 20 % i løpet av dagen. Den høyeste noteringen i CHFNOK krysset er fortsatt omdiskutert. I følge Bloomberg ble det notert kurser på rundt 9,20, mens Reuters rapporterer 10.40 før kursen roet seg rundt 8,80 (se graf). SCB satte samtidig ned innskuddsrenten i den sveitsiske sentralbanken til 0,75 % for å motvirke utslagene i CHF kursen. Det er uvisst hvilken effekt dette hadde når vi ser tilbake på valutakursutviklingen slik den faktisk ble. 10,85 10,35 9,85 9,35 8,85 8,35 7,85 7,35 6,85 17.11. 7.12. 27.12. 16.1. 5.2. 25.2. CHFNOK (Siste for dagen) CHFNOK (høyeste den dagen) 1,20 1,10 1,05 1,00 EURCHF 0,95 17.11. 7.12. 27.12. 16.1. 5.2. 25.2. Fravær av sikker informasjon om fortsatt eventuell intervenering i EURCHF krysset fra SCB har ført til spekulasjoner rundt dette. SCB intervenerer nok fremdeles aktivt tror vi, tilsynelatende med et forsøk på å holde EURCHF > 1,00 (altså over pari kurs mot Euro). En vedvarende sterk CHF mot EUR vil over tid skade sen sveitsiske økonomien og er dermed ikke ønsket. Vi har samtidig vanskelig for å se at SCB har spesielt stort handlingsrom for intervenering, ettersom valutareservene i Sveits har bygget seg opp over tid til å utgjøre rundt 80 % av landets BnP. Bortfallet av EURCHF gulvet har gitt den danske sentralbanken store utfordringer i sin utøvelse av fastkurspolitikk mot EUR. Vi tror de kan intervenere i stor stil dersom det blir nødvendig, ettersom de kun har valutareserver på rundt 30 % av BNP altså langt lavere enn Sveits. Den danske kronen har vært pegget mot EUR (Europeisk valuta..) i 30 år og danske kroner er på ingen måte ansett som en trygg havn slik som CHF.
Den europeiske sentralbanken ECB innfridde markedsforventningene 22. januar og starter seddelpressen for fullt. Dette er nok helt nødvendige tiltak men på ingen måte nok for å avhjelpe den svake situasjonen i EU. Vi venter spent på fortsettelsen gjennom 2015, som bør vise at de gjeldstyngede landene reduserer sine underskudd gjennom strukturelle endringer. Med seddelpresse menes at ECB vil kjøpe europeiske Investment grade obligasjoner (primært statsobligasjoner), men maksimalt inntil 33 % av hver enkelt stats gjeld. Dermed vil det, slik vi forstår det, ikke bli kjøpt greske statsobligasjoner. Totalt beløper programmet seg til hele 1.140 mrd. EUR eller 60 mrd. EUR per måned frem til September 2016. Etter at denne meldingen ble kjent har EUR svekket seg på bred front. Markedet priser inn at tilførsel av Euro likviditet fører til generell eurosvekkelse, naturligvis. Mot norske kroner hadde vi ventet enda større utslag i form av lavere valutakurser, men svak norsk krone bidrar til fortsatt høy eurokurs. 1,2 1,1 27.12. 6.1. 16.1. 26.1. 5.2. 9,4 9,2 9 8,8 EURUSD EURNOK 8,6 27.12. 6.1. 16.1. 26.1. 5.2. Det norske rentenivået er fortsatt lavt som følge av den siste tidens uro rundt oljeprisen, men har de siste dagene hentet seg litt inn igjen. Årsaken til det kan synes å være mangel på makronytt som kan sette i gang en reprising i den ene eller andre retningen. Det er et tilspissende fokus på situasjonen i EU hvor hjelpepakker er nødvendig, og verden venter utålmodig på nødvendige økonomiske innstramminger i de gjeldstunge Eurolandene. I USA begynner det å likne på en økonomisk stabilisering og oppgang. Amerikanske myndigheter har i stor grad lykkes med sine tiltak, som både har vært omdiskutert men også helt nødvendige. Når disse tilsvarende tiltakene nå skal igangsettes i EU er det et tydelig signal på at det har virket etter hensikt i USA og håpet er at EU vil få samme effekt. Det er imidlertid viktig å presisere at de nevnte tiltakene kun er første steg på veien mot økonomisk vekst. EU trenger en massiv omstilling i økonomien i tillegg til hjelpetiltakene, spørsmålet blir om de har evne og vilje til å følge opp akkurat dette. I EU er nok denne utfordringen ganske mye større enn den har vært i USA, på grunn av store kulturelle, språklige og andre strukturelle forskjeller mellom landene. Omstilling vil vi trenge i Norge også. Den situasjonen som har truffet oss i form av lav oljepris er på ingen måte sær norsk, men får veldig stor effekt i Norge. Årsaken til dette er i stor grad at vi i lengre tid har hatt et veldig fordelaktig bytteforhold på vår viktigste eksportvare - oljen. Dette har medført en omstilling og en overetablering innen oljeindustrien. Når så bytteforholdet forverres, er det naturlig at det på sikt ikke er plass til alle som har etablert seg i denne industrien og vi vil oppleve at mange må finne jobb andre steder. Effekten av dette vil være at mange vil søke seg over til tradisjonell industri, men bytteforholdet med utlandet for denne industrien er ikke like fordelaktig som det oljen har hatt. Riktignok gir den svake kronen konkurransefortrinn overfor utlandet,
så lenge det varer. Dermed er det duket for et press nedover i lønnsnivået på sikt og gjerne en økt arbeidsledighet dersom tradisjonell industri ikke klarer å absorbere overskuddsarbeidskraften. Det er rimelig å forvente et fall i forbruket dersom denne situasjonen tilspisser seg. Rentenivået reflekterer denne situasjonen på en bra måte. 2,5 2 2 NOK SWAP 10 år % 1 1,8 NOK SWAP 5 år 0,8 1,9 1,7 NOK SWAP 3 år NIBOR 3 mnd Vi har sett fallende lange renter en god stund nå og vi leser om rekordlave utlånsrenter. Dette demper effekten og vil kunne føre til en motvekt til et eventuelt fallende konsum. Det lave rentenivået får dessuten en betydning for det norske boligmarkedet. Den siste tiden meldes det om økt omsetningshastighet og økte priser på nivå med tiden før finanskrisen. Ettersom det er grunn til å anta at boligmarkedet har tilpasset seg et høyere lønnsnivå enn det som er rimelig å legge til grunn framover, kan denne effekten slå uheldig ut i eiendomsmarkedet, gitt en nedgang i lønnsveksten Det er lite av det ovennevnte som har materialisert seg i BnP vekst og arbeidsledighet så langt, selv om vi ser et lite oppsving i sistnevnte. 3,2 3 2,8 2,6 Arbeidsledighet NAV % 2,4 17.11. 7.12. 27.12. 16.1. 5.2. Det forventes en marginal nedgang i BnP veksten fra 0,5 % til 0,4 % 11. februar. Valutamarkedet har gitt store utfordringer den siste tiden for norske importbedrifter og en solid lettelse for eksporten. I skyggen av fokuset rundt SCB sin fjerning av CHF gulvet mot EUR har vi hatt kronesvekkelsen som fulgte oss fra 2014 i tillegg, og en markant styrking av USD som følge av en bedret situasjon i USA. ECB tiltakene fører også med seg en forventning om en svekket EUR. De siste dagene har vi imidlertid sett NOK styrke seg igjen mot de fleste valutaer. Det harmonerer med bevegelsene vi også har sett i rentemarkedet hvor rentene de siste dagene
har kommet noe opp. Det er sterkt fokus på fastrente på grunn av de historisk lave nivåene noe som kanskje har ført til press opp på de lange rentene. Det vil være knyttet mye spenning til neste rentemøte i Norges Bank i mars. Sannsynligheten for et kutt fra NB er absolutt til stede, men makrotall helt frem mot beslutningen kan påvirke utfallet. Om ikke rentene skal falle videre er det i alle fall rimelig å anta at det nivået vi har i dag vil vedvare en stund. 8 7,5 7 6,5 USDNOK 6 7,455 7,45 7,445 7,44 7,435 7,43 110 105 100 95 EURDKK Import veiet NOK 90 7 JPYNOK 6,5 6 5,5 DKKNOK 1,2 1,1 1,05
Kalender - Norge Dato /tid Hendelse Forv. Fakt. For. 02/02/2015 Manufacturing PMI 49.3 51.9 49.8 09:00 02/02/2015 Credit Indicator Growth YoY 5.2% 5.4% 5.2% 02/06/2015 Industrial Production MoM -- 0.3% -1.9% 02/06/2015 Industrial Production WDA YoY -- 3.5% 4.2% 02/06/2015 Ind Prod Manufacturing MoM -0.3% 1.3% -0.4% 02/06/2015 Ind Prod Manufacturing WDA YoY -- 4.4% 4.0% 02/10/2015 CPI MoM -0.3% -- 0.0% 02/10/2015 CPI YoY 1.9% -- 2.1% 02/10/2015 CPI Underlying MoM -0.2% -- -0.1% 02/10/2015 CPI Underlying YoY 2.2% -- 2.4% 02/10/2015 PPI including Oil MoM -- -- 0.2% 02/10/2015 PPI including Oil YoY -- -- -7.9% 02/11/2015 GDP QoQ -- -- 0.5% 02/11/2015 GDP Mainland QoQ 0.4% -- 0.4% 02/15/2015 Consumer Confidence -- -- 02/28 02/16/2015 Trade Balance NOK -- -- 30.1B 02/25/2015 Unemployment Rate AKU -- -- 3.7% 02/27/2015 Retail Sales W/Auto Fuel MoM -- -- 0.2% 02/27/2015 Manufacturing Wage Index QoQ -- -- 1.9% 02/27/2015 Unemployment Rate -- -- 3.1% 02/27/2015 Norges Bank Daily FX Purchases -- -- -700M Kontakt Sør Markets Valuta/rente 37 05 71 98 / 38 17 35 21 Aksje 37 05 71 15/16 Felles markets@sor.no Ansvarsbegrensning / Disclaimer Informasjon og data i denne rapporten baserer seg på ulike kilder som vurderes som pålitelige. Vi har foretatt rimelige tiltak for å sikre at innholdet i rapporten er ikke er villedende. Sør Markets kan ikke gi noen garanti for at informasjonen og analysene i rapporten er presise eller fullstendige. Uttalelser i rapporten reflekterer Sør Markets oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og Sør Markets forbeholder seg retten til å endre enhver oppfatning i denne rapporten uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. Sør Markets ansatte eller enhver annen person tilknyttet Sør Markets, påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av innholdet i denne rapporten. Denne rapporten er utarbeidet for generell informasjon og tar ikke hensyn til noen investors finansielle situasjon eller investeringsmål. Investorer som ønsker å kjøpe eller selge noen finansielle verdipapirer omtalt i denne rapporten bør søke uavhengig rådgivning relatert til dette. Ansatte i Sør Markets kan eie verdipapirer i selskaper eller instrumenter for øvrig som er omtalt i denne rapporten. Denne rapporten må ikke distribueres videre, innholdet i rapporten må heller ikke reproduseres eller kopieres for noe formål uten skriftlig godkjennelse fra Sør Markets.