Tilstandsrapport for læremidler i skolene

Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.04.2012 25005/2012 2012/3106 Grunnskolekontoret Saksnummer Utvalg Møtedato 12/35 Komitè for levekår 07.06.2012 12/121 Bystyret 21.06.2012 Tilstandsrapport for læremidler i skolene Sammendrag Saken gir en tilbakemelding på hvordan det står til med læremidler i Bodøskolen med fokus på hvordan vi ønsker å jobbe med dette fremover. Det vektlegges at arbeid med læremidler må sees i sammenheng med den nye strategiplanen for Bodø, slik at det blir en sammenheng mellom syn på læring og valg av læremetoder og En felles forståelse av hva læring, tilpasset opplæring, og læremidler er, blir viktig for hvordan det jobbes med læremidler videre. Grunnskolekontoret har foretatt en undersøkelse angående utfordringer skolene i Bodø har når det gjelder I tilbakemeldingene vektlegges det at lærernes kompetanse på elevaktive læremetoder og variert bruk av læremidler er den viktigste faktoren i arbeidet med å tilrettelegge for at elevene får et godt læringsutbytte gjennom gode og varierte Skolene gir også tilbakemelding på spesifikke ønsker/behov. Det å henge med når det gjelder kunnskap om og innkjøp av digitale hjelpemidler blir sett på som en utfordring. Skolene prioriterer selv gjennom eget budsjett nyinnkjøp og oppgradering av læremidler ut fra en fordelingsnøkkel på kr. pr. elev, og kommunens plan for oppgradering av digitale hjelpemidler blir gjengitt. Tiltak som foreslås er at grunnskolekontoret og skolelederne vil følge opp og ha fokus på at læremidler blir tema og del av utviklingsarbeidet i skolene, bl.a. gjennom temadager, tema i skolenes fellestid og i tilsyn. Kompetansen til lærerne må heves i å bruke ulike læremidler og elevaktive arbeidsmåter, bl.a. med fokus på oppfølging og veiledning. Skolene skal ha læremidler som er med på å fremme elevaktive arbeidsmåter. Saksopplysninger Bystyret vedtok ved budsjettbehandlingen i desember 2011, følgende verbalforslag «Bystyret ber rådmannen kartlegge tilstanden vedrørende manglende og utdaterte læremidler i grunnskolen. Det bes også framlagt en tiltaksplan». Grunnskolekontoret ser dette i sammenheng med utviklingen av ny skolestrategi for 2012 2015. Overordnet i den nye skolestrategien er målet om å utdanne Kunnskapsrike, modige, trygge og ansvarsfulle mennesker som kan fungere sammen i et samfunn i forandring, et samfunn som de er med på å bygge, gjennom større fokus på elevaktive læringsprosesser. En plan for bruk av læremidler i skolen må ta utgangspunkt i dette og de behovene det medfører. Behovet for læremidler må ses i sammenheng med både synet på læring og det oppdrag og samfunnsmandat skolen er gitt gjennom skolelov og læreplan. Side 842

Begreper Sentralt for valg av læremidler er synet på læring, tilpasset opplæring og læremidler: Læring Det er forsket og samlet inn mye informasjon om hvordan læring foregår. Det finnes ikke en riktig teori eller definisjon, men et utall av syn og ulike koblinger av de teoriene som finnes. I dag vektlegger norsk skole og læreplanen (LK06) et sosiokulturelt syn på læring. Det vil bl.a. si at læring er en aktiv prosess og at barn lærer best i et dynamisk samspill med omgivelsene. Samhandling, kommunikasjon og medvirkning til egen læring er av stor betydning. I tillegg er klasseleders relasjonsbygging, tydelighet, fagkompetanse og metodevalg viktig. Forskere som Dewey, Piaget og Vygotsky har fått lærere, psykologer og pedagoger til å gå bort fra forestillingen om at læreren kan fylle på lærdom i barns hoder på samme måte som man fyller vann i en bøtte. Barna lærer best dersom de på en aktiv måte kan få bearbeide lærestoffet med en voksen som modell, veileder og støtte. Læringen er dessuten mest effektiv dersom barnet selv tar initiativet til aktiviteten.(bl.a. hentet fra: http://www.elevsiden.no/laering/1098311382) Læring og kunnskapsutvikling er både en individuell, personlig og en sosial, kollektiv prosess der deltakerne lærer av og med hverandre som en del av et større sosialt og kulturelt fellesskap. Kunnskap er ikke en statisk størrelse, men noe som endrer seg i dialog og samspill med miljøet rundt oss. Slik vi forstår begrepet i gjeldende læreplan, (LK06) skal skolen gi elevene kunnskap som bygger både faglig kompetanse, sosial kompetanse og læringskompetanse. I dag er skolens oppgave også å bygge kompetanse for livslang læring. Det bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet. (Bl.a. hentet fra http://mestring.no/teoretisk_forankring/laering og http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/livslang-laring.html?id=592615) Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp for alle elever i hele grunnopplæringen, nedfelt i opplæringsloven, og skal bidra til å gi mestringsopplevelser for alle. Dette krever ulik type organisering, bruk av ulike arbeidsmåter og oppgaver, tilpasset fag og lærestoff, og bruk av varierte Læremidler I Forskrift til Opplæringslova 17-1 blir læremiddel definert som: alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa. Dei kan vere enkeltståande eller gå inn i ein heilskap, og dekkjer aleine eller til saman kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læremidler er med andre ord et vidt begrep som handler om mer enn klassesett med lærebøker. Det gjelder like mye å ha tilgang på ulike lærebøker/fagbøker, faktabøker, konkretiseringsmateriell, utstyr, spesialrom (f.eks. i naturfag, mat og helse, kunst og håndverk, kroppsøving m.m.) digitale hjelpemidler (både datamaskin og programvare) og annet utstyr som kan være til hjelp i læringsarbeidet. Andre momenter som kan spille inn vil være valg av organisering, arbeidsmetoder, og læringsarena, bruken av læremidlene, tilgang til variert utvalg av læremidler, læreres kompetanse, foreldrenes holdning og støtte m.m. Forskning på dette området viser at læreboka ofte er styrende for det læringsarbeidet som skjer i skolen. Kartlegging viser at Lærerne presenterer stoffet fra lærebøkene, og deretter løser elevene oppgaver og leser i lærebøkene (Rambøll, 2005:35). Det samsvarer med mye av det vi har sett på tilsynene vi har hatt de siste årene. Dette til tross for at det har vært fokus på å utvide synet på Side 843

læring og ønske om å ta i bruk mer varierte læremidler og problemorienterte arbeidsmåter. (Tilsynsrapporter Bodø kommune 2010/2011) Når det gjelder digitale læremiddel viser den største kartleggingsundersøkingen av IKT-bruk i norsk skole (ITU Monitor) at bruken i mindre grad enn en skulle ønske, fører til kvalitativt endrede læreprosesser. (Kløvstad mfl., 2005, Arnseth mfl., 2007, Hatlevik mfl., 2009). Større studier av digitale ressurser viser at de interaktive mulighetene som ligger i digitale medium i liten grad blir utnyttet. Økonomi Det finnes ingen eksakte tall på hva som brukes på læremidler på de ulike skolene i Bodø i dag. Dette både fordi det ikke er en enhetlig forståelse av hva læremidler er, og fordi innkjøp kommer på ulike poster i systemet. Skolene står også fritt i å ha ulike satsingsområder (innenfor nasjonale og kommunale rammer) og dermed ulike prioriteringer og kriterier for innkjøp av Skolene får i sin rammetildeling et beløp på totalt kr 4 962 000 med utgangspunkt i elevtall der grunnlaget for fordeling ser slik ut: 1.-4. pr. elev 585,- 27.4% 5.-7.pr. elev 901,- 42.2% 8.-10 pr. elev 1001,- 46,9% Tilbakemelding fra skolene En gjennomgang av skolenes behov for læremidler krever, etter vår vurdering, et helhetlig syn på læring, kunnskap, tilpasset opplæring og en utvidet forståelse av innholdet i begrepet læremidler som går utover et klassesett med bøker. Med denne bakgrunn valgte grunnskolekontoret å gå ut med en spørreundersøkelse der alle Bodøskolene ble spurt om: 1. På hvilke områder ser du at din skole har utfordringer med hensyn til læremidler som fremmer eleven som aktør i læringsarbeidet? 2. Hvilke behov har din skole for fornyelse av det skolen allerede har av læremidler? 3. Hvilke behov har din skole for nytt materiell for å kunne ta i bruk nye arbeidsmetoder/metoder og nye læringsarenaer? Funn i korte trekk og stikkordsform: Utfordringer: *Skolens og foresattes forståelse og respekt for Elevenes verden som utgangspunkt for læringsarbeidet * Personalets forståelse for nødvendigheten av å øke elevenes deltakelse i læringsarbeidet * Praktisering av lærernes arbeidstidsavtale. * Delekulturen og tid til å dele gode opplegg for å øke kompetansen. * Lærebokstyrt praksis * For mye bruk av engangsbøker med ferdige opplegg * For smalt utvalg av lærebøker i fag ofte er bare et forlag representert og alle elever har den samme boka * Manglende kompetanse på bruk av ulike læremidler, digitale verktøy og konkretiseringsmateriell Utfordringer fortsetter: Mangel på læremidler til å kunne jobbe praktisk f.eks. konkretiseringsmateriell, materiell som gir mulighet til feltarbeid og forskning (gjelder mange fag f.eks. naturfag, musikk, kroppsøving osv.) * PC-utstyr og valg. Bærbare gir utfordringer i fht stabilitet og de stasjonære i fht plass. * Mangel på digitale tavler, prosjektorer, tilgang på digitale oppslagsverk og programvare * Tekniske installasjoner i alle læringsarenaer * Fysiske rammer til å lage ulike læringsarenaer innenfor egen skole rom/grupperom, møblering. * Utstyr som gir muligheter til å bruke uteområdet som læringsarena både møblering, læremidler og turutstyr * Transportutgifter for å kunne bruke flere læringsarenaer Side 844

* Bibliotek med mangfold av bøker og andre læremidler Behov for fornyelse av eksisterende læremidler; * Fornyelse av pc-er og annet digitalt verktøy * Større stabilitet på pc-nettverk * Fornyelse av utdaterte lærebøker og andre læremidler som f.eks. kart, kamera, teknisk utstyr, * Fornying av læremidler til alternative læringsarenaer - f.eks. uteaktiviteter * Fornying og større mangfold av skjønnlitterære og fakta bøker til bibliotek * Oppgradering av spesialrom og andre læringsarenaer både ute og inne. Nytt materiell knyttet til nye elevaktive arbeidsmåter: * Digitale/interaktive tavler på ALLE rom * Pc-er på alle rom * Møbler alternativ møblering * Større mangfold i forhold til lærebøker både når det gjelder innhold, illustrasjoner og vanskegrad * Konkretiseringsmateriell knyttet til enheter/trinn som er kontinuerlig tilgjengelig * Velutstyrt bibliotek på både fakta og skjønnlitteratur * Oppdaterte spesialrom og utearenaer både når det gjelder møbler, utstyr og tekniske installasjoner * Transport til alternative læringsarenaer *Kompetanse om nytt materiell og ny teknologi IKT og digitale hjelpemidler i skolene Fellesmidlene til IKT-utstyr til elevene i Bodøskolene har hatt samme årlige budsjett på 2.5 mill. kr fra 2002 til og med 2012, prisjustert til 2 639 mill kr i 2012. I 2002 hadde elevene tilgang til 440 maskiner. I dag har elevene tilgang til 2340 maskiner. Dette er omtrent på landsgjennomsnittet. Fem skoler i Bodø holder ikke landssnittet for skoletypen når det gjelder elevtilgang på maskiner, og noen har et bedre PC-snitt. Hvert år må skolene erstatte ca. 580 maskiner for å opprettholde en viss kvalitet på utstyrsparken. De årlige midlene er brukt til investering i infrastruktur og maskiner, konsulenttjenester og felles programvare. Fra 2002 til 2011 ble en del av midlene brukt til infrastruktur, nå brukes alle midlene for å opprettholde et brukbart PC-snitt. Kostnader med infrastruktur tas av enkeltskolen. Når det gjelder lærermaskiner hadde lærerne i 2002 tilgang til 216 maskiner, i 2012 er det 760 lærermaskiner. Lærermaskiner har i alle år vært enkeltskolens ansvar. I tillegg låner Bodøskolene ut 191 datamaskiner til elever som har fått sakkyndig vurdering fra PPT om at de har behov for dette. Etter at NAV sluttet med ordningen med tildeling av utstyr har det vært nødvendig å tilrettelegge en slik ordning. I dag brukes 850.000 kr. til felles programvarelisens. Fremover vil det være behov for en bedre trådløsdekning på flere skoler. Det er også behov for innkjøp av flere felles programvarelisenser. Det er viktig å kunne tilby den samme programvarepakken til alle elevene for å unngå digitale skiller. Bare de programpakkene som er vurdert som et minimum er stipulert til ca. 400.000 kr. i tillegg til det vi allerede bruker. Vurderinger Ut fra tilbakemeldingene fra skolene ser vi at det er ulike tilnærminger og behov de melder om. Mange skoler fremhever at den største utfordringen er læreres kompetanse og evne til å ta i bruk nye elevaktive arbeidsmetoder og med det et større mangfold av Det er også behov for å bruke læremidlene på en annen måte, dvs. organisere lærearbeidet annerledes. Her handler det f.eks. om å gå fra at alle elevene i klassen jobber med en og samme bok, til at de bruker ulike bøker om samme tema. Elevene kan da både hente og sammenlikne informasjon de trenger. Større integrering av digitale hjelpemidler er også nødvendig. Noen få skoler er fortsatt mest opptatt av at det mangler klassesett med bøker. Bruk av engangsbøker er også et tema, både pedagogisk og Side 845

økonomisk. Læringsverdi ved bruk av engangsbøker diskuteres i forhold til andre måter å tilrettelegge for oppgaver på. Dersom vi skal realisere intensjoner om livslang læring og øke læringsutbyttet i Bodøskolen når det gjelder læringskompetanse, sosial kompetanse og faglig kompetanse, er det av stor betydning at arbeidet med mer elevaktive arbeidsmåter og læringsstrategier får økt fokus. Dette krever tilgang til varierte Variasjon i elevenes skolehverdag er viktig for å øke motivasjonen for læring, og på sikt viktig for å redusere antallet elever som faller fra i videregående skole/opplæring. Den nye strategiplanen, «Bodøskolen i medvind en skole for fremtiden», ivaretar læreplanens syn på læring. Skolenes bruk av arbeidsmetoder, organisering og bruk av varierte læremidler må dermed være i tråd med dette. Opplegg for kompetanseheving blant lærere for bruk av nye metoder og læremidler vil være en del av tiltakene, der både grunnskolekontoret og skolene har en plan for bygging og vedlikehold av kompetansen på området. Det å endre undervisningsmetoder utfordrer synet på læring, som vil være en kulturforandring og en prosess som krever oppfølging. Kompetanseheving blant lærerne er nødvendig. Vi ser at det vil være behov for en ressursperson som følger opp arbeidet mot skolene, gir veiledning og følger opp tiltak spesielt. IKT og digitale hjelpemidler er et område som mange skoler nevner som en utfordring. Både for lite og for gammelt datautstyr, og mangel på digital programvare gjør det vanskelig å oppfylle krav om økt digital kompetanse blant elevene. Det finnes en plan for utskifting av datamateriell i skolene som tar utgangspunkt i budsjetterte ressurser til dette. Når en ser på hva som er vanlig utskiftingstakt i dag, ser en at midlene som er satt av til dette ikke strekker til, og at vi stadig «henger etter». IKT og digital kompetanse er en nødvendig og god ressurs i læringsarbeidet. Det er kostnadskrevende å holde seg oppdatert og medfører et økende behov for ressurser de kommende år. Dersom Bodøskolene fullt ut skal kunne benytte de mulighetene som IKT og digitale hjelpemidler gir som læremidler og konkretiseringsmidler i bortimot alle fag, må dette tas høyde for i budsjettarbeidet. Tiltak I den foreslåtte Strategiplanen «Bodøskolen i medvind en skole for fremtiden» 2012-2015, er fokus på læringsarbeidet et av tre hovedsatsingsområder. Arbeidet med læremidler må sees i sammenheng med dette. Det vil være viktig å få til en dynamisk plan som speiler de målene som settes opp år for år. Vi ønsker derfor her å si noe overordnet om mål og tiltak. Hovedtyngden av tiltak vil komme på plass når vi årlig lager ny handlingsplan i forbindelse med Strategiplanen, der læremidler vil være eget tema. Mål for arbeidet med læremidler i Bodøskolen de neste 4 årene: Bodøskolen har en felles forståelse for et utvidet syn på læremidler og har en aktiv bruk av disse for å støtte opp om skolestrategien der elevaktiv læring står i fokus. Tiltak for å nå dette vil være: Grunnskolekontoret og skolelederne vil følge opp og ha fokus slik at læremidler blir tema og del av utviklingsarbeidet i skolene, bl.a. gjennom temadager, tema i skolenes fellestid og på tilsyn. Kompetanseheving av lærerne i å bruke ulike læremidler og elevaktive arbeidsmåter, bl.a. med fokus på oppfølging og veiledning. Skolene skal ha læremidler som er med på å fremme elevaktive arbeidsmåter bl.a. - Læremateriell til daglig bruk i klasserommet - Fagspesifikt materiell til bruk i fag/tema tilgjengelig på skolen. - Digitale hjelpemidler som fremmer læringen. Side 846

En sentral felles pott som Grunnskolekontoret disponerer, der skolene kan søke om medfinansiering (50%) av læremidler, slik at skolene kan få oppgradert prioriterte læremidler for å utvikle og prøve ut elevaktive læremetoder. Konklusjon og anbefaling For å øke elevenes læringsutbytte, ønsker Grunnskolekontoret å arbeide for å få større variasjon i læringsarbeidet gjennom fokus på varierte arbeidsmåter og større mangfold i bruk av I handlingsplanene som legges for hvert år de neste fire årene vil læremidler være et av temaene. Der vil oppsatte mål og tiltak ha fokus. Grunnskolekontoret vil se på bruken av eksisterende midler og eventuelt utnytte disse bedre for å nå mål og få til tiltak. Læremidler, spesielt de digitale, er likevel kostnadskrevende og har ikke hatt ressursøkning de siste årene. Dette bør det tas hensyn til i det kommende budsjettarbeidet. Grunnskolekontoret anbefaler derfor at: 1. Mål og tiltak i forbindelse med arbeid med læremidler de neste fire år vedtas. 2. IKT budsjettet økes fra 2,5 mill. kr. til 2,9 mill. kr. innenfor skoleområdets egne rammer, slik at vi kan ta i bruk digitale programpakker som anbefalt. 3. Det opprettes en 50 % prosesskonsulentstilling i 4 år som skal støtte skolene i å utnytte og utvikle bruken av elevaktive og entreprenørielle arbeidsmåter i læringsarbeidet. Denne skal veilede og følge opp arbeidet med utvidet kompetanse om og bruk av 4. Det settes av et beløp på 1.5 mill. kr. per år i 4 år, der skolene kan søke om medfinansiering (50%) av Dette skal være til utprøving og utvikling av elevaktive læremetoder slik at skolene kan få oppgradert prioriterte 5. For å realisere pkt. 3 og 4 legges dette inn i budsjettarbeidet høsten 2012. Forslag til innstilling 1. Mål og tiltak i forbindelse med arbeid med læremidler de neste fire år vedtas. 2. IKT budsjettet økes fra 2,5 mill. kr. til 2,9 mill. kr. innenfor skoleområdets egne rammer, slik at programpakkene kan tas i bruk slik som anbefalt. 3. Det vurderes opprettet en 50 % prosesskonsulentstilling i 4 år, som skal støtte skolene i å utnytte og utvikle bruken av elevaktive og entreprenørielle arbeidsmåter i læringsarbeidet og støtte opp om arbeidet med utvidet kompetanse om og bruk av 4. Det vurderes avsatt av et beløp på 1.5 mill. kr. per år i 4 år, der skolene kan søke om medfinansiering (50%) av læremidler slik at skolene kan få oppgradert prioriterte 5. Eventuell realisering av pkt. 3 og 4 vurderes på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse av ØP 2013-2016 og B 2013. Komitè for levekårs behandling i møte den 07.06.2012: Votering Innstillingen enstemmig tilrådt Innstilling fra komite for levekår Side 847

6. Mål og tiltak i forbindelse med arbeid med læremidler de neste fire år vedtas. 7. IKT budsjettet økes fra 2,5 mill. kr. til 2,9 mill. kr. innenfor skoleområdets egne rammer, slik at programpakkene kan tas i bruk slik som anbefalt. 8. Det vurderes opprettet en 50 % prosesskonsulentstilling i 4 år, som skal støtte skolene i å utnytte og utvikle bruken av elevaktive og entreprenørielle arbeidsmåter i læringsarbeidet og støtte opp om arbeidet med utvidet kompetanse om og bruk av 9. Det vurderes avsatt av et beløp på 1.5 mill. kr. per år i 4 år, der skolene kan søke om medfinansiering (50%) av læremidler slik at skolene kan få oppgradert prioriterte 10. Eventuell realisering av pkt. 3 og 4 vurderes på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse av ØP 2013-2016 og B 2013. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Signhild M. Johannessen og Tone Gundersen Opli Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side 848