Møteinnkalling Kommunestyret

Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.06.2012 Møtetid: Kl. 10.00 Det blir sommeravslutning for kommunestyret i rådhusteatrets foaje kl. 17.00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-61/12 KONKURRANSEUTSETTING AV HELE ELLER DELER AV FINSTADTUNET KST-62/12 REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEI MELLOM SKI OG KRÅKSTAD LANGS FV. 028.01, KRÅKSTADVEIEN KST-63/12 REGULERINGSPLAN FOR SKOTBU HOLDEPLASS KST-64/12 REGULERINGSPLAN FOR FEM TOMTER LANGS MØRKVEIEN, SKOTBU KST-65/12 FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR E18 AKERSHUS GRENSE - VINTERBRO, SLUTTBEHANDLING KST-66/12 KOMMUNEDELPLAN FOR TARALDRUD ÅSLAND SETT I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN KST-67/12 UTLEIE/SALG AV AREAL TIL EMPO

KST-68/12 ÅRSMELDING MED ÅRSBERETNING 2011 KST-69/12 ÅRSREGNSKAP 2011 KST-70/12 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2013-2016 KST-71/12 TERTIALRAPPORT PER 30.04.2012 KST-72/12 KOMMUNAL KONTANTSTØTTE 2012 KST-73/12 FRA SPESIALUNDERVISNING TIL TILPASSET OPPLÆRING - BEHOV FOR STYRKING AV SKOLEVERKETS BUDSJETT VED OVERGANG TIL NY FINANSIERINGSMODELL KST-74/12 UTBYGGING - RÅDHUSTEATRET KST-75/12 AKTIVITETSUTVIDELSE KONTRA KULTURSKOLE KST-76/12 VEDTAKSOPPFØLGING KST-77/12 GNIST I SKI - REVIDERT PLAN FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING FOR LÆRERE SKOLEÅRET 2012-2013. KST-78/12 GRATIS SKOLESKYSS FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN TIL OG FRA SFO I SKOLENS FERIER I LYS AV DET TOTALE KOMMUNALE TILBUDET TIL ELEVER M KST-79/12 GRENSEJUSTERINGER I MARKA HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT KST-80/12 VERBALVEDTAK KST-81/12 HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2016

KST-82/12 PLANPROGRAM FOR REGIONAL PLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR - HØRINGSUTTALELSE FRA SKI KOMMUNE KST-83/12 VIDERE DRIFT AV PURA, VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGT: ORGANISERING, FINANSIERING OG VARIGHET KST-84/12 KOMMUNEBAROMETERET 2012 KST-85/12 VALG AV MEDDOMMERE - JORDSKIFTESAKER KST-86/12 VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER FOR PERIODEN 1.JANUAR 2013-31.DESEMBER 2016 KST-87/12 MANDAT FOR RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE KST-88/12 URAVSTEMINING TARIFFOPPGJØRET 2012 Ski, 14.06.12 Anne Kristine Eikebråten ordfører

Saksbehandler: Thorbjørn Engh Arknr.: 027 Arkivsak: 12/769-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 12/12 24.05.2012 Arbeidsmiljøutvalget 14/12 29.05.2012 Utvalg for omsorg og helse 7/12 30.05.2012 Eldrerådet 8/12 04.06.2012 Partssammensatt utvalg 5/12 13.06.2012 Formannskapet 35/12 13.06.2012 Kommunestyret 61/12 20.06.2012 KONKURRANSEUTSETTING AV HELE ELLER DELER AV FINSTADTUNET Forslag til vedtak: Drift av avdelinger i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes ikke Drift av forebyggende senter, herunder kultur og aktivitetssenter konkurranseutsettes ikke Drift av fremtidig vaskeri konkurranseutsettes ikke Drift av renhold i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes Drift av fremtidig kafé konkurranseutsettes Ingress/hovedbudskap: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 ble det fattet et verbalvedtak i kommunestyret som sier følgende: Rådmannen bes fremme en sak om å sette hele eller deler av Finstadtunet ut til ekstern drift. Saksopplysninger: Finstadtunet står foran en stor utbygging og utvikling av fremtidige omsorgstjenester i Ski kommune. Foruten å øke antall sykehjemsplasser i Ski kommune skal det fremtidige omsorgssenteret arbeide aktivt med å forebygge innleggelse på sykehus og sykehjem. Senteret vil iht. tidligere vedtatte planer legge stor vekt på aktivisering av innbyggere som er i faresonen for å kunne utvikle helseplager. For å få til dette skal kultur settes i system og gevinstene vil forhåpentligvis være et treffsenter hvor spesielt de eldre aktiviseres i enten sosiale nettverk eller aktivitetsnettverk. Bygget vil bestå av en kulturarena, treningsarena inkludert varmtvannsbasseng og en kafèdel som skal bidra til et slikt miljø. Arenaene som er avsatt til slike formål vil også benyttes av institusjonens beboere. Det nye bygget med til sammen 50 nye plasser vil mest sannsynlig bestå av kun korttidsplasser. Dette fordrer et godt tverrfaglig samarbeid med øvrige tjenester i Ski kommune som for eksempel hjemmetjenester, innsatsteam, transporttjenester, frivillighetssentralen og virksomhet kultur i Ski kommune. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 ble det fattet et verbalvedtak i kommunestyret som sier følgende: Rådmannen bes fremme en sak om å sette hele eller deler av Finstadtunet ut til ekstern drift. Vedtaket sier ingen ting om hva man skal vektlegge i en slik vurdering. Det må antas at det politiske flertallet ønsker en gjennomgang av dagens tjenester og de fremtidige tjenestene sett i lys av både kvalitet og økonomi. Side 4

Vurdering: Tidspunktet for en konkurranseutsetting av Finstadtunet er noe uheldig. Dette begrunnes med at virksomheten er under bygging og vil ikke ha en stabil drift før etter 2015. Når nybygget er ferdig, skal dagens pasienter i eksisterende bygg overflyttes til nybygg da eksisterende bygg skal installeres med vannbåren varme(radiatorer). Dette er en jobb som tar noe tid og som vil medføre mye støyende arbeid. Etter at denne jobben er utført, skal det etter planene overføres ca 30 pasienter fra Solborg til nybygget, da det er 2 avdelinger på Solborg som skal oppgraderes til dagens standard(dvs. beboerrom med eget toalett og dusj). Det vil være vanskelig å beregne når det er vanlig ordinær drift på det nye Finstadtunet, da byggeprosjekter har en lei tendens til å bli forsinket. En eventuell konkurranseutsetting av hele eller deler av driften vil trolig ikke kunne skje før ett godt stykke ut i driftsåret 2015. Samtidig er det fremdeles usikkert om Ski kommune innen 2016 har klart å etablere et fremtidig tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. (Jfr. samhandlingsreformen). Det er et Follosamarbeid i dag, som utreder mulige samarbeidsformer for etablering av et eventuelt distriktsmedisinsk senter i Follo. Det kan ta noe tid før Follokommunene enes om et felles prosjekt, enten det er overtakelse av eksisterende institusjoner eller bygging av nytt senter. Finstadtunet kan bli kommunens løsning for etablering av døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Etter rådmannens vurdering vil det derfor være hensiktsmessig i denne omgang å begrense konkurranseutsettingen til renhold av dagens bygg og fremtidig nybygg og fremtidig kafé. Når det gjelder det fremtidige kultursenteret og aktivitetsavdelingen, mener rådmannen at dette holdes utenfor vurdering om konkurranseutsetting i den nåværende fasen. Driften av sistnevnte vil formes i løpet av de første driftsårene og det vil være vanskelig på det nåværende tidspunkt å kronefeste og kvalitetsvurdere tjenester som per i dag ikke eksisterer. Dette er også tjenester som er gjensidig avhengig av hverandre, og som vil kreve samarbeid med mange andre aktører for å redusere fremtidig behov for kommunal bistand. Konkurransevurdering rehabiliteringsavdelingen: Rådmannen mener at det prosjektet er inne i en fase der det er uhensiktsmessig å konkurranseutsette denne avdelingen. Dette skyldes for det første at driften i perioden frem til ca desember 2014 vil være preget av ustabilitet pga. mye støyende arbeid og ulike adhoctiltak, som har som formål å bedre situasjonen for beboerne. Dette er også en avdeling som arbeider mye tverrfaglig da formålet med de ulike oppholdene er utskrivning til brukerens eget hjem. Dette er en avdeling som krever utvidet dialog med andre aktører i Ski kommune. Avdelingen har i perioder blitt belagt med mennesker med andre behov enn rehabilitering. Dette skyldes i utgangspunktet manglende sykehjemskapasitet i Ski kommune. I forbindelse med kommunens tiltak relatert til samhandlingsreformen, ble det besluttet at 6 av de 12 plassene som avdelingen disponerer, skal øremerkes rehabiliteringskandidater. De 6 siste plassene er tilpasset ulike korttidsbehov. I perioder har beboere blitt liggende lenge i avdelingen(flere måneder) pga manglende kapasitet. Denne fleksibiliteten har vært nødvendig for at bestillerkontoret har kunnet håndtere den pressete situasjonen kommunen står i. Overført til konkurransevurdering betyr dette at en ren beskrivelse av forventet tyngde eller type diagnoser for beboerne er vanskelig uten at dette skal redusere kommunens handlingsmuligheter. Dette kan selvsagt løses med at man forhandler med en ekstern driver om pris pr døgn per bruker med en. Dette vil kunne skape mer administrasjon - både for ekstern driver og ikke minst kommunen. Rådmannen har merket seg at man i samfunnsdebatten er opptatt av hvorvidt en kobling av kroner per døgn til den enkelte pasient er et spørsmål om verdighet. Side 5

Det kan vurderes en fast kroneverdi per plass i en konkurranse. Rådmannen vil peke på at en ekstern driver vil vurdere om en slik fastpris vil være en for stor risiko, siden kostnadene kan variere mye. Noen pasienter kan i perioder kreve to til en oppfølging, mens andre krever kun tilsyn. Dersom man velger å konkurranseutsette drift av rehabiliteringsavdelingen, for eksempel neste år, vil det sannsynligvis være få interessenter pga. av utbyggingsprosjektet. Dersom man velger å konkurranseutsette avdelingen ved oppstart av nytt senter (2015), vil kommunen risikere å miste mange ansatte på veien. Per i dag består avdelingen av en meget høy kompetent personalgruppe med flere ansatte med videreutdanning i rehabiliteringsarbeid. Rådmannen vil peke på at man i lys av de store driftsutfordringene man står ovenfor bør unngå å miste viktig kompetanse. Konkurransevurdering Avdeling 2 langtidsavdeling På sammen måte som beskrevet ovenfor, vil tidspunktet for en konkurranseutsetting skape mange utfordringer. Det mest vanlige ved konkurransesetting av sykehjemstjenester, er å konkurranseutsette langtidsavdelinger. Driften av disse er relativt greie å beskrive, da pasientene blir værende på avdelingen til de dør. Dette betyr mindre samarbeid og mindre saksbehandling relatert til inn- og uskrivninger. Avdeling 2 er samtidig den avdelingen som har en lav bemanning sammenlignet med mange andre tilsvarende avdelinger. Avdelingen består av 24 beboere og har fått en gjennomgående positiv tilbakemelding fra de aller fleste pårørende, som har hatt et forhold til avdelingen. Avdelingen hadde et relativt høyt sykefravær etter at avdelingen ble overført fra Solborg i 2008 og fram til ca 2010. Sykefraværet har deretter vært på vei ned og vil mest sannsynlig få sitt beste resultat i 2012. Avdelingen har i dag noen korttidsplasser. Disse har blitt belagt med ekstra ressurskrevende brukere; alt fra rusmisbrukere på avrusning til terminalpleie for alvorlig syke mennesker med sjeldne diagnoser. Dette har vært mulig da avdelingen besitter en svært ettertraktet kompetanse. Rådmannen mener at det er vanskelig å kunne drive denne avdelingen rimeligere enn tilfelle i dag, uansett hvem som er driver. Reduksjon i kostnader må bety enten mindre tid til beboerne eller reduserte lønnsutgifter per ansatt. Konkurransevurdering Renhold Per i dag kjøper Finstadtunet renholdstjenester av eiendomsavdelingen. Man er fornøyd med dette. Rådmannen mener at renholdstjenesten her kan utsette for konkurranseeksponering ved at renholdet settes ut på anbud. Utfordringen er at Finstadtunet per i dag har avsatt lite midler til renhold. I forbindelse med budsjettkuttet i 2010, kuttet Finstadtunet en halv renholdsstilling, fra 1 ½ til 1 renholder. Denne reduksjonen merkes. Det er ikke satt av midler til for eksempel vedlikehold av gulvbelegg (boning), vindusvask eller andre større renholdstiltak. Alle ansatte må selv vaske sine kontorer. Dersom Finstadtunet skal legges seg på en akseptabel standard i en konkurranseutsetting, må budsjettet trolig styrkes noe, i hvert fall frem til nybygget står ferdig. Konkurransevurdering vaskeri Kommunestyret hadde i 2006 en sak til behandling som omhandlet konkurranseutsetting av vaskeriet på Solborg (Arkivsak 06/937). Den gangen ble det fra administrasjonens side vurdert som lite økonomisk å gjennomføre dette. Spørsmålet nå vil være om situasjonen har forandret seg siden den gangen. Lite tyder på dette, da trenden de siste årene viser at flere kommuner ser det lønnsomt å utføre renhold i egen drift ved å samle kommunens vaskerifunksjon i egen, sentral enhet. Ski kommune har allerede samlet vaskerifunksjonen i én sentral enhet, som nå skal flyttes til et nytt og mer effektivt vaskeri på Finstadtunet. Flere oppgaver skal også legges til vaskeriet, blant annet pålegg om vask av personalets arbeidsantrekk. Ut fra en samlet vurdering mener rådmannen at det er lite hensiktsmessig å konkurranseutsette en drift, som kommunen har drevet og fortsatt driver rimeligere enn private aktører. Vaskeriet er planlagt bygd for å kunne takle de økte behovene. Side 6

Konkurransevurdering drift av caféen Etablering av kaféen blir en viktig faktor for å kunne skape et samlingssted, som trolig vil trekke innbyggere til Finstadtunets aktiviteter. Det er planlagt at kaféen skal kunne tilberede mat til flere enn hundre mennesker samtidig i forbindelse med gjennomføring av ulike kulturelle aktiviteter. Kaféen skal ha en åpningstid som er tilpasset til aktiviserings- og kultursenterets behov. Dette kan bety en oppetid i perioden mellom kl 10:00 22:00, alle dager. En konkurranseutsetting av kaféen betyr at det må åpnes for at kaféen også kan levere catering til eksterne kunder, som en ekstra inntektskilde. Finstadtunet ser ingen problemer med dette så lenge tilbud og åpningstid fyller institusjonens målsetting. Ulempen ved å ikke drive kaféen selv, er at kommunen kan gå glipp av et mulig overskudd ved driften. Et slikt overskudd kunne vurderes overført til ulike kultursatsinger. Konkurranseutsette hele virksomheten: Det kan selvsagt tenkes at hele virksomheten kan konkurranseutsettes, inkludert forebyggende aktiviteter, varmtvannsbassenget og kultursenteret. Det er private aktører som driver slike virksomheter i dag, for eksempel gjennom Kirkens bymisjon. Utfordringen vil være å beregne antatt kostnad knyttet til drift av et slikt senter, da kommunen ikke har noen erfaringstall og heller ikke vet hvor mange innbyggere som vil ta i bruk tilbudet. Kvalitetskravene som settes til en slik tjeneste må også defineres i en eventuell kravspesifikasjon. Rådmannen mener det er en spennende på sikt å vurdere en konkurranseusetting, som har som hensikt å få vurdert ulike tilnærminger til kommunens målsetting om å redusere fremtidig behov for sykehusopphold og dermed behov for sykehjemsplasser. Dette vil i midlertidig kreve en grundig forstudie og høy juridisk kompetanse knyttet til avtaleutforming. Dersom kommunestyret skulle vedta å gå inn for en full konkurranseutsetting av hele driften, vil rådmannen påpeke behovet for å skaffe tilstrekkelig utrednings- bestiller- og oppfølgingskapasitet. Utfordringene vil fremdeles være å beholde ansatte i venteperioden. Der det samtidig vil være vanskelig å få rekruttert inn personell med tilstrekkelig kompetanse. Ved en eventuell konkurranseutsetting vil man av habilitetsgrunner ikke kunne benytte ledere og ansatte på Finstadtunet i utredningsarbeidet. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene vil være avhengig av hvilket kvalitetsnivå en eventuell konkurranse legger opp til. Det vil være utgifter knyttet til utarbeidelse av konkurransegrunnlaget og kontroll av avtalene etter en eventuell utsetting av tjenester. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konkurranse med private aktører i en kommune har tradisjonelt gitt en besparelse i øvrige sammenlignbare virksomheter. En slik besparelse var trolig større tidligere, da det var større forskjeller i kostnadene. Fokuset på effektivisering i kommunale virksomheter over flere år og prosjekter som effektiviseringsnettverkene i KS - og statlig regi, har bidratt til å utjevne ulikheter i driftseffektivitet. En konkurranseutsetting av hele virksomheten vil på kort sikt kunne oppleves å skape større usikkerhet både for innbyggere og kommunalt ansatt personell. Dersom man inngår en langsiktig driftsavtale med ekstern aktør/-er, vil Ski kommunes mulighet reduseres for å styre tilbudet til brukerne på den til enhver tid mest effektive måten. Side 7

Samhandlingsreformen utfordrer kommunenes muligheter til å planlegge for en langsiktig, stabil drift, da grenseoppgangene mellom ansvar tillagt helseforetak og kommunene synes å være uklare og raskt skiftelige. En juridisk bindende avtale om drift av fremtidens sykehjem i Ski kommune kan i den nåværende situasjon synes som å være en utfordring i lys av målsettingen om en mest mulig bærekraftig utvikling Konklusjon: Pga av usikkerhet knyttet til fremtiden foreslås det at primæroppgaven til Finstadtunet ikke konkurranseutsettes på det nåværende tidspunkt. Det vil være stor risiko å konkurranseutsette dagens drift. Støy og andre driftsutfordringer i forbindelse med utbygging vil kreve stor innsats av kommunens ansatte. En usikker situasjon vil kunne medføre at ansatte vurderer å søke seg over til andre institusjoner i eller utenfor Ski kommune. Det foreslås at kjerneaktiviteten blir skjermet for konkurranseutsetting i de kommende år. Kommunen vil i en periode frem til døgntjenester for øyeblikkelig hjelp (2016) være avhengig av en fleksibel bruk av de ulike sykehjemsplassene Ski kommune disponerer. Det er heller ikke avklart hva slags plasser som skal opprettes på fremtidig nybygg. Også av denne grunn vil det være vanskelig å definere innholdet i en eventuell kravspesifikasjon. Det foreslås at renhold og kafé konkurranseutsettes, da dette ikke kan defineres som en kjerneaktivitet. En slik konkurranse vil lett tilpasses de øvrige tjenestene til Finstadtunet. Ski, 10.05.2012 Eli Thomassen Kommunalsjef Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling 24.05.2012: Møteprotokoll fra LAMU Finstadtunet 23.05.12 og LSU Finstadtunet 23.05.12 ble delt ut i møtet. Rådet fremmet følgende fellesforslag: Saken tas til underretning. Votering: Fellesforslaget tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse: Saken tas til underretning. Utvalg for omsorg og helses behandling 30.05.2012: Bård Hogstad (SV) fremmet på vegne av SV og AP følgende endringsforslag til pkt. 4 og 5: Drift av alle deler av nåværende og framtidig Finstadtunet videreføres i kommunal regi, og konkurranseutsettes ikke. Dette omfatter også renhold og drift av framtidig café. Side 8

Knut Tønnes Steenersen (FRP) fremmet på vegne av FRP og H følgende endringsforslag til strekpunkt 1, 2 og 3: 1. Drift av avdelinger i nåværende og fremtidige bygg konkurranseutsettes når nytt bygg er driftsklart. 2. Drift av forebyggende senter, herunder kultur og aktivitetssenter konkurranseutsettes når det er driftsklart. 3. Drift av fremtidig vaskeri konkurranseutsettes når det er driftsklart. Votering: Fellesforslaget fra FRP og H ble satt opp mot forslag til vedtak og fellesforslaget fikk 6 (1FRP, 4H, 1PP) mot 5 (1SV, 4AP) stemmer. Fellesforslaget fra SV og AP ble satt opp mot forslag til vedtak og forslag til vedtak fikk 6 (1FRP, 4H, 1PP) mot 5 (1SV, 4AP) stemmer Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Drift av avdelinger i nåværende og fremtidige bygg konkurranseutsettes når nytt bygg er driftsklart. Drift av forebyggende senter, herunder kultur og aktivitetssenter konkurranseutsettes når det er driftsklart. Drift av fremtidig vaskeri konkurranseutsettes når det er driftsklart. Drift av renhold i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes Drift av fremtidig kafé konkurranseutsettes Eldrerådets behandling 04.06.2012: Turid Johansen fremmet følgende endringsforslag til kulepunkt 5 og 6: Drift av renhold i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes ikke Drift av fremtidig kafé konkurranseutsettes ikke Turid Johansen s endringsforslag ble enstemmig uttalt. Eldrerådets uttalelse: Drift av avdelinger i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes ikke Drift av forebyggende senter, herunder kultur og aktivitetssenter konkurranseutsettes ikke Drift av fremtidig vaskeri konkurranseutsettes ikke Drift av renhold i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes ikke Drift av fremtidig kafé konkurranseutsettes ikke Partssammensatt utvalgs behandling 13.06.2012: Dokumenter utdelt i møte: Møteprotokoll fra LAMU Finstadtunet 23.05.12 Møteprotokoll fra LSU Finstadtunet 23.05.12 Møtereferat fra SSU 12.06.12 Møteprotokoll SAMU 12.06.12 Forslag til vedtak fra Anita Lorentzen hovedtillitsvalgt: Med bakgrunn i manglende prosess jf. Hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og Ski kommunes egne prosedyrer for omstilling og omorganisering, det bes om at saken utsettes. Saken fremmes når partene på nytt har drøftet ihht Hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og Ski kommunes egne prosedyrer for omstilling og omorganisering. Side 9

Votering: Anita Lorentzen forslag fikk 5 stemmer mot 3 tre (3tillitsvalgte, 1SV, 1AP) mot (1H, 1FRP, 1PP) Rådmannens forslag fikk ikke tilslutning. Partsammensatts utvalgs uttalelse er: Med bakgrunn i manglende prosess jf. Hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og Ski kommunes egne prosedyrer for omstilling og omorganisering, det bes om at saken utsettes. Saken fremmes når partene på nytt har drøftet ihht Hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og Ski kommunes egne prosedyrer for omstilling og omorganisering. Formannskapets behandling 13.06.2012: André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til endring i strekpunkt 1, 2 og 3 (fremmet i utvalg for omsorg og helse): 1. Drift av avdelinger i nåværende og fremtidige bygg konkurranseutsettes når nytt bygg er driftsklart. 2. Drift av forebyggende senter, herunder kultur og aktivitetssenter konkurranseutsettes når det er driftsklart. 3. Drift av fremtidig vaskeri konkurranseutsettes når det er driftsklart. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: Rådmannen foretar de nødvendige drøftelser med de ansatte etter lov og avtaleverk. Hanne Opdan (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes og fremmes når partene på nytt har drøftet i henhold til hovedavtalen, arbeidsmiljøloven og Ski kommunes egne prosedyrer for omstilling og omorganisering. Opdans utsettelsesforslag fikk 4 stemmer (4AP) og falt. Odd Jørgen Steen (AP) fremmet følgende forslag: Ordet ikke settes inn i strekpunkt 4 og 5. Innstilling: 1. Kvakkestads forslag til vedtak strekpunkt 1 innstilles med 4 (2H, 2FRP) mot 7 stemmer. 2. Forslag til vedtak strekpunkt 1 innstilles med 7 mot 4 stemmer (2H, 2FRP). 3. Kvakkestads forslag til vedtak strekpunkt 2 innstilles med 4 (2H, 2FrP) mot 7 stemmer. 4. Forslag til vedtak strekpunkt 2 innstilles med 7 mot 4 stemmer (2H, 2FRP). 5. Kvakkestads forslag til vedtak strekpunkt 3 innstilles med 4 (2H, 2FRP) mot 7 stemmer. 6. Forslag til vedtak strekpunkt 3 innstilles med 7 mot 4 stemmer (2H, 2FRP) 7. Forslag til vedtak strekpunkt 4 innstilles med 7 (2H, 2FrP, 1V, 1PP, 1KRF) mot 4 stemmer (4AP). 8. Forslag til vedtak strekpunkt 5 innstilles med 7 (2H, 2FrP, 1V, 1PP, 1KRF) mot 4 stemmer (4AP). 9. Kvakkestads forslag innstilles enstemmig. 10. Steens forslag til strekpunkt 4 innstilles med 4 stemmer (4AP). 11. Steens forslag til strekpunkt 5 innstilles med 4 stemmer (4AP). Side 10

Saksbehandler: Marit Killingrød Bjørke Arknr.: PLA 200901 Arkivsak: 07/1655-37 BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 16/12 29.05.2012 Kommunestyret 62/12 20.06.2012 REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEI MELLOM SKI OG KRÅKSTAD LANGS FV. 028.01, KRÅKSTADVEIEN Forslag til vedtak: Med henvisning til plan og bygningsloven 12-13 vedtas forslag til Reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Ski og Kråkstad (nordre og søndre del), sist datert 7.5.12, med reguleringsbestemmelser sist datert 7.5.12. Vedtak av planen vil medføre at følgende reguleringsplaner helt eller delvis blir erstattet: - Reguleringsplan for del av Kråkstadveien, Fv. C22, stadfestet 11.10.84 - Reguleringsplan området rundt Kråkstadveien, stadfestet 24.10.79 - Reguleringsplan for Halmstad 2, del av Eikeli, stadfestet 23.05.61 - Reguleringsplan for Eikeli, del av gnr 139/1, vedtatt 20.03.96 - Reguleringsplan for landbruksområdene i søndre del av Ski kommune, stadfestet 29.05.78 - Reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt 20.05.87 Ingress/hovedbudskap: Det har lenge vært et ønske om å få etablert en gang- og sykkelvei mellom Ski og Kråkstad. Så da man begynte å planlegge ny vann- og spillvannsledning fra Kråkstad til Ski, var det naturlig å se på muligheten for å kombinere legging av ledninger med byggingen av gangvei på ledningstraseen. Denne kombinasjonen gjør det mulig å realisere gang- og sykkelveien. I tillegg blir den manglende gangveistrekningen mellom Ellingsrudveien og Ås grense bygd. Da vil det være sammenhengende fortau / gang- og sykkelvei fra Ski sentrum og forbi Tandbergløkka i Ås kommune. Saksopplysninger: Plan og byggesaksutvalget vedtok i møte den 27.09.11 å legge forslag til Reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Ski og Kråkstad (nordre og søndre del) ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden 07.11 16.12 2011, og det kom inn 7 merknader til planforslaget. Bakgrunnen for planarbeidet og planforslaget ble nærmere beskrevet i sakspapirene fra 1. gangs behandling, se vedlagt sak nr. 34/11 og planbeskrivelsen. Det ble avholdt to offentlig informasjonsmøter i kommunestyresalen, for nordre del mandag 21.11.11, og for søndre del torsdag 24.11.11. Side 11

Sammendrag av merknadene med kommentarer: Jonny Fauske, datert 20.11.11. Eier hus i Eikeliteigen og får gangveien langs sin eiendomsgrense. Det er fint at gangveien endelig blir realisert. Hadde sett for seg at gangveien ville ligge ca 1 meter høyere enn kjørebanen. Ser at det blir en smal rabatt mellom bilveien og gangveien, men tror at det uansett vil være gunstig å heve gangveien. Heving vil også føre til mindre sprengingsarbeider. Gjør oppmerksom på at det er to energibrønner à 160 meter på eiendommen, som er vannfylte til 3 meter under bakkenivå. Forutsetter at det blir satt krav til forsiktig sprengning. Administrasjonens kommentar: Hvorvidt gang- og sykkelveien vil bli hevet og hvor mye vil bli avklart i byggeplan. Hvis det blir behov for sprengning vil det på forhånd bli plassert ut rystelsesmålere. Kommunen registrerer at det er energibrønner på eiendommen som må hensyntas. Jonny Fauske kom også med en separet uttalelse vedrørende tomteutnyttelsen på sin eiendom Eikeliteigen 13. Den uttalelsen har ingen relevans for reguleringsplanen for gangog sykkelveien, og blir ikke referet eller ytterligere kommentert i saksfremlegget. Bjørnulf og Kirsten Kristiansen, datert 16.11.11. Det er meget positivt gangveien kommer. Det er ønskelig med opphøyde gangfelt ved stoppestedene for buss i Kråkstadveien. De ber om støymåling for å få vurdert om noe kan/bør gjøres å bedre støyforholdene ved boliger langs Kråkstadveien. I Danmark har man mange steder i småbyer fartsreduserende øyer i veien som trafikken må svinge utenom. Kunne dette være et tiltak mellom Kollenveien og Kråkstadveien? Vår hage er blitt brukt til snø- og saltdeponi, fordi måketraktoren ikke har hatt med følgebil som kan samle opp snø og skitt. Resultatet kan sees bl.a. i form av ødelagte hekker. Finnes det noen plan for å ta vare på miljøet langs Kråkstadveien kommende vinter? Administrasjonens kommentar: Ønsket om opphøyet gangfelt registreres, og vil bli vurdert av statens vegvesen i byggeplan. Eiendommen ligger i gul støysone, og vil i følge Statens vegvesen ikke utløse krav om tiltak ved bygging av ny gangvei. Fordi tiltaket ikke endrer støyforholdene er det ikke påkrevd å sette opp støyskjermer som følge av at gang- og sykkelveien bygges. Øyer i veier for å redusere fart er et typisk sentrumstiltak. Krysset Kollenveien Ellingsrudveien - Kråkstadveien vil bli bygd om slik at man får et mer oversiktlig trafikkbilde, og farten vil bli redusert gjennom dette tiltaket. Kråkstadveien er fylkesvei og det er Statens vegvesen som har ansvaret for vintervedlikeholdet av denne. Når det gjelder kommunale veier har Ski kommune et vedtak om at det skal brukes mindre salt om vinteren når det måkes og strøs. Akershus fylkeskommune, datert 13.12.11 Automatisk fredete kulturminner Arkeologiske registreringer er gjennomført. Fylkesrådmannen anser det endelige forslaget til reguleringsplan for ikke å komme i konflikt med kulturminnelovens bestemmelser. Nyere tids kulturminner Fylkesrådmannen har ingen merknader knyttet til nyere tids kulturminner. Side 12

Andre regionale interesser. Barn og unges interesser: Fylkesrådmannen viser til Rundskriv T-2/2008 om barn og planlegging, hvor det legges vekt på at Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal håndheves strengere, og at i de tilfeller det er interessekonflikter bør barns behov for aktivitetsfremmende arealer veie tyngre enn de hittil har gjort. Universell utforming: Det er et nasjonalt mål å sikre at planleggingen virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse og uterom på en likestilt måte. Fylkesrådmannen ber om at tilgjengelighet for alle sikres i den videre planleggingen i den grad det er mulig. Fylkesrådmannen mener at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/-delplaner. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 16.12.11. Avgrensningen av planområdet omfatter lettbrukt fulldyrka jord. Matjordlag som tas av, må bevares og i størst mulig grad tilbakeføres til dyrket mark. Hensynet til dyrket og dyrkbar jord må ivaretas også i anleggsfasen. Disse hensynene må innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Hydrotekniske anlegg og erosjonsforebyggende tiltak må ivaretas. Administrasjonens kommentar: Følgende er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene: Før igangsetting av arbeidet med anlegging av gang/sykkelveien skal det gjøres rede for hvordan hensynet til dyrket mark ivaretas i anleggsfasen. Det skal også gjøres rede for deponering av overflødig matjord. En slik plan, som evt. kan inngå i byggeplanen, skal godkjennes av landbruksmyndighetene. Statens vegvesen, datert 19.12.11 Planforslaget er utarbeidet i samråd med Statens vegvesen. Når det gjelder planforslagets søndre del, ber vi om at frisiktsonen i alle avkjørsler vises på plankartet tilsvarende nordre del. Statens vegvesen er enig i at det er viktig å få bygd de manglende 400 meterne g/s-vei i Ås kommune, slik at man får etablert en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Ski til Kråkstad. Men denne strekningen er ikke inne i Samferdselsplanen for Akershus 2012-2015, derfor er det vanskelig å si når det kan bli bevilget midler. Administrasjonens kommentar: Frisiktsoner er nå vist i alle avkjørsler. Lokal agenda 21.forumet i Ski, datert 19.12 11 Det blir viktig å få etablert et gjennomgående sykkelveinett gjennom Follo. De støtter Ski kommune og Statens vegvesen i at g/s-veien skal bygges etter veinormalen, med 3 meter grøft, 3,5 meter gangbane og 1,5 meter grøft. Da dette er den mest trafikksikre løsningen for brukerne. Et godt sykkelnett vil stimulere til økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel, og at det blir et alternativ til bilkjøring. På informasjonsmøtet 24.11.11 om søndre del kom det frem et forslag om at svingen sør for Hagelund rettes ut, og at kjørebanen legges vest for eksisterende vei og at eksisterende kjørebane blir gang- og sykkelvei. Dette må utredes ved etablering av gang- og sykkelveien. Administrasjonens kommentar: Se kommentarer til utrettelse av svingen på fylkesveien i eget punkt. Side 13

Svein og Camilla Bekkelund, datert 31.12.11. (Har fått utsatt høringsfrist) I forslag til reguleringsplan ønsker Ski kommune totalt å erverve 293 m² av vår eiendom g/bnr. 139/46, fordelt på 140 m² tomt og 153 m² veggrunn. På den delen av tomta som ønskes ervervet, i hjørnet Kollenveien/Ellingsrudveien, er det anlagt parkeringsplass som benyttes til oppbevaring av båthenger og parkeringsplass for bil. I arbeidet med oppstramming av krysset Ellingsrudveien / Kollenveien / Kråkstadveien ønsker vi at det tar hensyn til dette, og at det settes av plass til en oppstillingsplass for bil. Dersom ny trase for Kollenveien legges mye mot Øst mener vi at det bør anlegges støttemur mot skråning. Vi ønsker også at gjerde/port som rives ned i forbindelse med erverv kan settes opp igjen på dertil egnet stad. Administrasjonens kommentar: I byggeplan vil ny oppstillingsplass for bil bli vurdert. Dette kan eventuelt kombineres med en støttemur for å stramme opp dagens skråning opp mot øvrig hage. Ny plassering av port kan innpasses ved etablering av ny biloppstillingsplass. Merknader til planen fremmet som forslag på informasjonsmøtene: På de to informasjonsmøtene kom det frem forslag og ønsker til endringer som administrasjonen har valgt å se nærmere på selv om forslagene ikke er fremsatt skriftlig av forslagsstiller. Minske inngrepene på eiendommene ved Knausveien. Det kom en forespørsel fra eier av Knausveien 3, om det var mulig å redusere inngrepene på hans eiendom, da gangveien kommer tett opp til husets terrasse / uteoppholdplass selv med redusert grøfteløsning. Ski kommune videresendte en forespørsel til Statens Vegvesen om muligheten for å videreføre fortauet langs Kråkstadveien på strekningen fra Ellingsrudveien til Haugteigveien. Statens vegvesen har gitt følgende svar på spørsmålet, i mail datert 18.04.12: Statens vegvesen er negative til at gang- og sykkelvegen reduseres til fortau mellom Ellingsrudveien og Haugteigveien, av følgende årsaker: Generelt gir fortau dårligere trafikksikkerhet og det er ikke et tilbud til syklister. Det er derfor ønskelig at det etableres gang- og sykkelveg på en så lang strekning som mulig langs Kråkstadveien. Ideelt sett burde fortauet videre langs Kråkstadveien inn mot Ski sentrum også vært ombygd til gang- og sykkelveg (eller sykkelfelt/fortau) for å gi syklistene et bedre tilbud. Viktig å tenke langsiktig fortau er ikke en framtidsrettet løsning i dette tilfellet Biler som mister kontrollen kan havne på fortauet (1 person drept i fjor på fortau langs Østre Akervei i Oslo) Personer/barn kan lettere snuble ut i veien/krysse veien på steder som ikke er egnet/tilrettelagt Vanskeligere vintervedlikehold Dårlig miljøkvalitet mhp vindtrykk, støv og støy (dette betyr kanskje mindre i denne saken hvor vi har redusert det fysiske skillet på denne strekningen). Administrasjonens kommentar: Reguleringsplanens opprinnelige forslag med gang- og sykkelvei med redusert fysisk skille opprettholdes. Side 14

Utretting av sving ved Eng søndre. Grunneier på gården Eng Søndre, Kjell N. Andersen, fremmet et forslag om å rette ut den lange slake svingen på fylkesveien ved eiendommene Eng søndre (g/bnr 1/4)og Frogner nordre (g/bnr 2/3). Forslaget ble fremmet fordi det på vinterstid er mange biler som ikke greier svingen og glir av veien. Videre er denne delen av fylkesveien i svært dårlig forfatning og trenger opprustning. Flytting av veien sydvestover vil beslaglegge dyrka mark, men med langt dårlig bonitet enn arealet som reguleringsplanens forslag til g/s-trase vil beslaglegge. Forslaget medfører også et mye mindre terrenginngrep i form av skråningsutslag. Dette forslaget ble støttet av flere grunneiere langs strekning, bl.a. Knut A. Frogner grunneier på Frogner nordre Det er utarbeidet tegninger av forslaget og disse er sent til Statens vegvesen for uttalelse. Statens vegvesen har gitt følgende svar på spørsmålet om utretting av svingen, i mail datert 20.12.11: Når det gjelder forslag fra grunneiere om kurveutretting som vist på tegning C11 og C12 utarbeidet av SWECO har Statens vegvesen følgende kommentarer: Den planmessige løsningen har vi ingen vesentlige innvendinger til. Kostnadene til en slik kurveutretting kan imidlertid fort bli 10 15 mill. kr. i tillegg til kostnadene til gang- og sykkelvegen. Når det gjelder finansiering av en slik kurveutretting er dette et tiltak som ikke er med i Samferdselsplanen for Akershus 2013 2015. Ifølge STRAKS - ulykkesregisteret over politirapporterte ulykker har det ikke vært noen ulykker på denne strekningen de siste 10 årene. Det er derfor høyst usikker om og når det er aktuelt å prioritere et slikt tiltak. Administrasjonens kommentar: Større omlegginger av fylkesveger må vurderes av Akershus fylkeskommune som veieier og Statens Vegvesen som forvaltningsmyndighet. Gjennomføring er avhengig av fylkeskommunale bevilgninger, og dette tiltaket er ikke med i Samferdselsplanen for Akershus 2013 2015. Forslaget til reguleringsplan legger til rette for bygging av g/s-veg på østsiden langs dagens veg. Skal Ski kommune kunne realisere gang- og sykkelveien må det gjøres samtidig med bygging av ledningsanlegget. Vurdering: Det har ikke kommet vesentlige merknader til reguleringsforslaget, ut over de to ønskene om redusert inngrep i hagene ved Knausveien og utretting av svingen med Eng søndre. Begge ønskene er vurdert, men kan, som argumentasjonen ovenfor viser, ikke gjennomføres. Det anbefales derfor at forslaget til Reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Ski og Kråkstad (nordre og søndre del) vedtas slik det foreligger i planforslaget, men med følgende mindre justeringer: Endringer på plankartet: - Frisiktsoner er nå vist i alle avkjørsler. - Avkjørsel til Frogner nordre er lagt vinkelrett på fylkesveien. Følgende er innarbeidet reguleringsbestemmelsene 4f: Før igangsetting av arbeidet med anlegging av gang/sykkelveien skal det gjøres rede for hvordan hensynet til dyrket mark ivaretas i anleggsfasen. Det skal også gjøres rede for deponering av overflødig matjord. En slik plan, som evt. kan inngå i byggeplanen, skal godkjennes av landbruksmyndighetene. Side 15

Økonomiske konsekvenser: Dette er et betydelig økonomisk løft for kommunen, men ved å samkjøre bygging av vannog avløpsledning med gang- og sykkelveien reduseres totalkostnadene. Statens vegvesen har gitt signaler om at de vil bidra med midler på den nordre delen, fra Ellingsrud veien til Ås grense, men det er usikkert når disse midlene vil bli bevilget. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Bygging av gang- og sykkelveien langs Kråkstadveien er et etterlengtet trafikksikkerhetstiltak, som blant annet vil sikre skoleveien for barn og unge i Ski og Kråkstad. På lengre sikt vil denne gang- og sykkelveien inngå i et større sykkelveinett som vil fremme mosjon, trivsel og folkehelse. Konsekvenser i forhold til naturmangfoldloven: Ved alle planarbeider skal kommunen vurdere planarbeidet mot lov om naturmangfold. I planområdet er det ingen registreringer som tilsier at gjennomføring av planen vil ha konsekvenser for de hensyn naturmangfoldloven skal ivareta. Konklusjon: Det anbefales at forslag til Reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Ski og Kråkstad (nordre og søndre del), med reguleringsbestemmelser, datert 7.5.12 vedtas. Ski, 7.5.12 Audun Fiskvik rådmann Jan-Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Oversiktskart b) Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Ski og Kråkstad, nordre del, sist datert 7.5.12 c) Forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Ski og Kråkstad, søndre del, sist datert 7.5.12 d) Forslag til reguleringsbestemmelser, sist datert 7.5.12 Merknader til planforslaget: e) Jonny Fauske, datert 20.11.11 f) Bjørnulf og Kirsten Kristiansen, datert 16.11.11 g) Akershus Fylkeskommune, datert 13.12.11 h) Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 16.12.11 i) Statens vegvesen, datert 19.12.11 j) Lokal agenda 21-forum i Ski, datert 19.12.11 k) Svein og Camilla Bekkelund, datert 13.12.11 l) Samlet saksfemstilling sak 34/11(u/ vedlegg), datert 27.9.11 m) Planbeskrivelse, datert 20.9.11 Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 16

Plan og byggesaksutvalgets behandling 29.05.2012: Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak tiltres. Utvalgets innstilling til kommunestyret: Med henvisning til plan og bygningsloven 12-13 vedtas forslag til Reguleringsplan for gang- og sykkelvei mellom Ski og Kråkstad (nordre og søndre del), sist datert 7.5.12, med reguleringsbestemmelser sist datert 7.5.12. Vedtak av planen vil medføre at følgende reguleringsplaner helt eller delvis blir erstattet: - Reguleringsplan for del av Kråkstadveien, Fv. C22, stadfestet 11.10.84 - Reguleringsplan området rundt Kråkstadveien, stadfestet 24.10.79 - Reguleringsplan for Halmstad 2, del av Eikeli, stadfestet 23.05.61 - Reguleringsplan for Eikeli, del av gnr 139/1, vedtatt 20.03.96 - Reguleringsplan for landbruksområdene i søndre del av Ski kommune, stadfestet 29.05.78 - Reguleringsplan for Kråkstad tettsted, nord, vedtatt 20.05.87 Side 17

Saksbehandler: Marit Killingrød Bjørke Arknr.: PLA 021102 Arkivsak: 11/483-30 BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 17/12 29.05.2012 Kommunestyret 63/12 20.06.2012 REGULERINGSPLAN FOR SKOTBU HOLDEPLASS Forslag til vedtak: Med henvisning til plan og bygningsloven 12-13 vedtas forslag til Reguleringsplan for Skotbu holdeplass, sist datert 07.12.11, med reguleringsbestemmelser sist datert 04.08.11 Vedtak av planen vil medføre at følgende reguleringsplaner delvis blir erstattet: Reguleringsplan for Skodbo, stadfestet 23.01.81 Reguleringsplan for Skotbu stadfestet 22.11.1978 Ingress/hovedbudskap: Jernbaneverket skal oppgradere og forlenge plattformen på Skotbu holdeplass. Årsaken til dette er sikkerhetskrav fra Jernbanetilsynet og tilpasning til NSBs nye togsett som i fremtiden skal trafikkere Østfoldbanens østre linje. Plattformen på Skotbu holdeplass er i dag for kort. I tillegg ligger plattformen i kurve. Plattformen foreslås derfor flyttet mot vest slik at den blir liggende på en rettstrekning. Den nye plattformlengden blir 220 meter. Saksopplysninger: Plan- og byggesaksutvalget vedtok i møte den 27.09.11 å legge forslag til Reguleringsplan for Skotbu holdeplass ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden 31.10 09.12 2011, og det kom inn 9 merknader til planforslaget. Bakgrunnen for planarbeidet og planforslaget er nærmere beskrevet i sakspapirene fra 1. gangs behandling, se vedlagt sak nr. 16/11 og planbeskrivelsen. Sammendrag av innkomne merknadene med tiltakshaver og kommunenes kommentarer: Det kom inn 9 merknader til planforslaget: 1. Statens vegvesen, datert 21.11.2011 2. Akershus fylkeskommune, datert 31.10.2011 og 26.04.2012 3. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 06.12.2011 4. FAU Kråkstad og Skotbu skoler v/ Siv Harbo, datert 08.12.2011 5. Skotbu vel, datert 08.12.2011 6. Aksjonsgruppa for bevaring av Skotbu stasjon 7. Trond og Lise Lemberg, datert 09.12.2011 8. Kerstin Bennett, datert 05.12.2011 9. Lars Rustad, datert 02.12.2011 Statens vegvesen, datert 21.11.2011 Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Side 18

Akershus fylkeskommune, datert 31.10.2011 og 26.04.2012 I sin foreløpige uttalelse til offentlig ettersyn 31.10.2011 uttalte fylkeskommunen at den utførte registreringen av automatisk fredede kulturminner ikke samsvarte med den varslede plangrensen og at undersøkelsesplikten derfor ikke var oppfylt. I tillegg uttalte fylkeskommunen at de anbefaler at gamle Skotbu stasjon tas med i planområdet og at planområdet utvides slik at Skotbu stasjon sikres et formelt vern. For øvrig mente fylkeskommunen at reguleringsplanen er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/-delplaner og hadde ingen ytterligere bemerkninger. I brev av 26.04.2012 har fylkeskommunen følgende tilleggsmerknader: Arkeologisk registrering av hele planområdet er nå gjennomført. Innenfor planområdet er det registrert automatisk fredete kulturminner i form av eldre dyrkningsspor (ID 156524). Dette er fredet i medhold av lov om kulturminner. Fylkeskommunen er rette myndighet til å avgjøre om det kan gis tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner som blir berørt av planen. Fylkeskommunen har etter en samlet vurdering funnet at de kan gi tillatelse til at reguleringsplanen for Skotbu holdeplass vedtas uten vilkår om ytterligere arkeologisk undersøkelse av dyrkningsspor før tiltaket realiseres. Tilstrekkelig dokumentasjon er allerede gjennomført og prøver er sendt til datering. Fylkesrådmannen ber om at det i forbindelse med arbeid i marka vises særlig oppmerksomhet knyttet til ukjente fornminner i området. Alle forminner er fredet. Dersom man berører et forminne eller dets sikkerhetssone på 5 meter, skal arbeidet straks stanses og Akershus fylkeskommune skal varsles. Se administrasjonens samlede kommentarer under Vurdering Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 06.12.2011 Fylkesmannen har vurdert planarbeidet ut i fra regionale og nasjonale hensyn innenfor sine ansvarsområder, og har ingen konkrete merknader. FAU Kråkstad og Skotbu skoler v/ Siv Harbo, datert 08.12.2011 FAU krever at reguleringsplanen utvides til å omfatte snuplass for buss i nærheten av Skotbu stasjon samt fortau eller gang- og sykkelvei langs Skotbuveien ned til stasjonen: - Jernbanen har et eget behov for snuplass i tilknytning til stasjonen, siden det ofte kjøres buss for tog - 1.-4.- klassingene blir kjørt til skolen på Skotbu pga. farlig skolevei og mangel på fortau - Elevene i 5.-10. klasse fra Skotbuåsen, Ringnes og Løvstadveien har unødvendig lang skolevei, flere har 2 km skolevei til busstopp. Tiltakshavers kommentar: Jernbaneverket anser ikke at det er noe problem for erstatningsbusser for tog å betjene stasjonen i dag og vil heller ikke være det i forhold til ny holdeplass. Bussen kan betjene holdeplassen uten framkommelighetsproblemer og uten at det er trafikksikkerhetsmessig uforsvarlig. Forut for foreslått plan/tiltak, har Jernbaneverket utarbeidet og vedtatt en såkalt forenklet hovedplan. I hovedplanen er det ikke vurdert at det er behov for en snuplass for buss i tilknytning til holdeplassen. Se også administrasjonens samlede kommentarer under Vurdering. Skotbu vel, datert 08.12.2011 Skotbu vel mener at det er behov for snuplass for buss i tilknytning til ny holdeplass for Skotbu, da NSB opptil flere ganger i måneden benytter seg av buss for tog. Mange av barna som går på Kråkstad skole bor i området rundt stasjonen og oppover åsen, samt innover på gårder lenger unna. Ski kommune bør sørge for en sikrere skolevei for barna enn bruk av Skotbuveien som er smal og farlig. Med en snuplass ved ny holdeplass vil ferdsel av myke trafikanter i Skotbuveien reduseres betydelig. Uansett om det kommer snuplass eller ikke Side 19

bør denne veien minimum ha et fortau. En snuplass ved holdeplassen vil redusere tiden det tar for å komme til skolen for barna som i dag går på Skotbu skole, og som skal over til Kråkstad skole. Bakgrunnen for at barna som går på Skotbu skole og barnehage ikke er nevnt i forrige brev, er at de skysses med bil til skolen i dag pga. farlig skolevei. Skotbu vel mener det er lurt å tenke langsiktig og bygge en snuplass nå, mens det fortsatt er god plass til det. Tiltakshavers kommentar: Se kommentar til merknad fra FAU Kråkstad og Skotbu skoler, og administrasjonens samlede kommentarer under Vurdering Aksjonsgruppa for bevaring av Skotbu stasjon Aksjonsgruppa ber om at følgende merknader blir tatt hensyn til ved utarbeidelse av endelig reguleringsplan: Primært ønsker aksjonsgruppa at eksisterende stasjonsområde tas inn i reguleringsplanen, sekundært at hensynet til en helhetlig utforming ivaretas gjennom at kommunen stiller krav til utformingen av ny holdeplass, kfr. reguleringsbestemmelse 3.1. Dersom bygningene ikke tas inn i reguleringsplanen nå, må kommunen umiddelbart starte planarbeidet med en egen reguleringsplan for bevaring av bygningsmiljøet. Aksjonsgruppa ønsker beskrivelse og tegninger av konkrete tiltak som ivaretar hensynet til det bevaringsverdige miljøet, kfr. bestemmelse 3.1, som krav til utforming av leskur, belysning, krakker, sykkelparkering osv. Tiltak og tegninger må godkjennes av kommunen og fylkeskommunen før endelig reguleringsplan kan godkjennes. Leskuret bør bygges i tre og i samme stil som øvrig bebyggelse. Aksjonsgruppa støtter Skotbu vel og FAU ved Skotbu skole i kravet om å få en snuplass på stasjonsområdet. Tiltakshavers kommentar: Utforming av holdeplassområde: Jernbaneverket ønsker at alle holdeplasser skal utformes enhetlig og har inngått rammeavtaler for standardløsninger. Ny holdeplass for Skotbu vil bli en moderne holdeplass, med diskrete løsninger og materialer i glass og stål. Ny holdeplass blir liggende så pass langt unna de verneverdige byggene på eksisterende Skotbu stasjon, at utformingen av holdeplassen ikke vil komme i konflikt med en bevaring av eksisterende stasjonsbygninger. Snuplass: Se administrasjonens samlede kommentarer under Vurdering Trond og Lise Lemberg, datert 09.12.2011 Lemberg har hagegrense helt ned til eksisterende stasjonsområde. De har selv laget en voll som avgrensning mot stasjonen for at de ikke ønsker biler, søppel, containere med mer inn i hagen. Dette har til dels hjulpet. I forbindelse med at det blir parkering på hele plassen og langs deres hagegrense, ønsker de at JBV setter opp et gjerde mot deres tomt. Tiltakshavers kommentar: Planlagt tiltak endrer ikke på dagens situasjon og eiendommen det gjelder ligger utenfor planområdet. Oppsetting av et eventuelt gjerde må tas opp i forbindelse med plan for vern av bygningene og med driftsavdelingen hos Jernbaneverket. Administrasjonen kommentar: Eiendommen omfattes ikke av reguleringsplanen for nye Skotbu holdeplass og problemstillingene som tas opp ligger utenfor reguleringsplanens mandat. Side 20

Det kan likevel bemerkes at problemet med snømåking og parkering vil nok kunne løses ved oppsetting av et gjerde. For etter grannegjerdelova har man rett til å ha gjerde not naboeiendom når man bekoster det selv. Kerstin Bennett, datert 05.12.2011 Bennett mener at det er nødvendig at det etableres en snuplass ved stasjonen, for å sikre transport av skoleelever, så lenge den nåværende skoleveien er usikker. Snuplassen vil være nødvendig selv om det kommer en gangvei, da den behøves i tilfeller ved buss som erstatning for tog. Tiltakshavers kommentar: Se administrasjonens samlede kommentarer under Vurdering Lars Rustad, datert 02.12.2011 Rustad viser til telefonsamtaler og møte med Ski kommune / JBV 23.11.2011. Forslag til reguleringsplan var ikke akseptabel for grunneier når det gjaldt bredde på passasje, for traktor / redskap / skurtresker, mellom foreslått sykkelparkering og eiendomsgrense. Sykkelparkering må flyttes slik at det blir minimum 5 m passasje i hele plattformens lengde. Rustad forutsetter at skissen som ble lagt fram på møtet, og som i varetar tilstrekklig passasje på 5 m, legges til grunn for endelig behandling av reguleringsplanen. Administrasjonen kommentar: Skissen fra 23.11.11 er lagt til grunn for det reguleringsforslaget som nå fremmes, hvor jordbruksadkomsten har en bredde på 5 meter. Vurdering: Beboerne på Skotbu er meget opptatt av at skoleveien sikres langs Skotbuveien fra stasjonen til Asperudveien. Videre er det et sterkt ønske om at det etableres en snuplass for buss i området ved stasjonen. Tilslutt er det et genuint ønske om at det gamle stasjonsmiljøet ved dagens stasjon skal ivaretas. Alle disse punktene vil bli tatt med i den kommende reguleringsplanen for Skotbu stasjonsmiljø. Så snart det er ledig kapasitet på planavdelingen vil man ta fatt på dette arbeidet. Administrasjonens samlede kommentarer til: 1. Fremtidig regulering av bygningsmiljøet ved Skotbu stasjon, hensynsone bevaring i kommuneplan. I kommuneplanen er det vist to hensynsoner, med lik utstrekning: Hensynsone H710-7: Skotbu stasjon, sikring av stasjonsmiljø. Krav til detaljregulering. Hensynsone H570-2: Bevaring kulturmiljø, område ved Skotbu stasjon. Side 21

På bakgrunn av disse hensynsonene vil det senere bli igangsatt planarbeid for å sikre bygningsmiljøet rundt Skotbu stasjon, inkl. stasjonsbygningene. Ved denne reguleringen vil byggegrense mot jernbanen bli endelig fastlagt, da to eldre bygninger hvor deler av bygningene står innenfor byggegrense (30 m) blir berørt. Det må sees på om byggegrensen i tilknytning til disse to bygningene bør følge huskroppen, slik at en bevaring av bygningene ikke er i strid med byggegrensen. Reguleringsplanen for nye Skotbu holdeplass vil ikke forringe muligheten for å få til en god og helhetlig plan for Skotbu stasjonsmiljø. Derimot vil man ved å skille de to planene få bedte tid til å utarbeide en god verneplan for stasjonsmiljøet, og å sikre skoleveien for myke trafikkanter langs Skotbuveien. 2. Ny regulering av gang-/sykkelvei eller fortau langs Skotbuveien. Ski kommune er klar over at strekningen fra stasjonen langs Skotbuveien er trafikkfarlig. I forbindelse med reguleringsplanen for Skotbu stasjonsmiljø vil det bli sett på hvordan man kan ivareta de myke trafikkantene langs Skotbuveien fra stasjonen til krysset Asperudveien/ Skotbuveien, hvor det er gangvei inn til Skotbu skolen. Dette kan gjøres ved å anlegge fortau eller en gang- og sykkelvei i samsvar med gjeldende reguleringsplan, som imidlertid er eldre enn 10 år og dermed må reguleres på nytt for at det skal kunne gjennomføres grunnerverv etter planen. Videre må det sees på en gangforbindelse frem til krysset Skotbuveien / Mørkveien hvor det må anlegges en bussholdeplass for alle elevene som skal ta buss til Kråkstad skole. Når det gjelder anleggelse av en bussholdeplass ved Mørkveien, ble dette trukket frem som et sterkt ønske og stort behov, i møte den 14.06.11 med bl.a. rektor ved Skotbu skole og representant fra FAU. I samme møte ble det også understreket behovet for fortau/gangvei fra Stasjonen langs Skotbuveien. 3. Snuplass for buss I reguleringsplanen for ny Skotbu holdeplass vil snuplass for buss ikke bli videre utredet da Jernbaneverket ikke ser behov for en mer tilrettelagt snuplass når buss erstatter tog. Hvorvidt det er et behov for snuplass for skolebuss må da sees i sammenheng med gangforbindelse langs Skotbuveien til Asperudveien, og må utredes nærmere i reguleringsplanen for Skotbu stasjonsmiljø. Det må da også sees på hvor det evt. er plass for en slik snuplass. Side 22