Rusforebyggende arbeid i videregående skole

Skriftserie fra Kompetansesenter rus, Nord-Norge 1 2009 Marit Andreassen, Beate Steinkjer og Øystein Gravrok: Rusforebyggende arbeid i videregående skole Erfaringer med tiltaket Unge & Rus

ISBN 978-82-8085-040-9 ISSN 0809-8611

Forord I denne rapporten drøfter vi erfaringer fra videregående skole med utprøving av det rusforebyggende tiltaket Unge & Rus. Rapporten oppsummerer erfaringer fra Brundalen videregående skole i Trondheim skoleåret 2007-2008, supplert med erfaringer fra Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik i perioden 2000-2004. Formålet er å justere og tilpasse tiltaket, som opprinnelig er utviklet for 8. klassetrinn, til bruk også i videregående skole. Vi ønsker å takke ledelsen ved de fire skolene for tilrettelegging, utprøving og datainnsamling. Vi ønsker også å takke lærere og elever for å ha delt sine synspunkter og erfaringer med oss etter endt tiltaksgjennomføring. Tilpasningen av Unge & Rus til bruk i videregående skole bygger blant annet på disse erfaringene. Takk også til våre kolleger Øystein Henriksen og Vegard A. Schancke for nyttige innspill til rapporten. Narvik, 30. mars 2009 Marit Andreassen Beate Steinkjer Øystein Gravrok 1

Innhold Sammendrag... 5 1. Innledning... 9 1.1. Bakgrunn... 9 1.2. Formål og problemstillinger... 10 1.3. Kort om Unge & Rus for 8. klassetrinn... 11 1.3.1. Faglig plattform... 11 1.3.2. Målsettinger... 11 1.3.3. Innhold og tema... 12 1.3.4. Implementering... 12 2. Metode og datagrunnlag... 15 2.1. Innledning... 15 2.2. Tilpasning til et utkast av Unge & Rus for utprøving i videregående skole 15 2.3. Utvalg... 15 2.4. Datakilder... 16 2.5. Noen metodekritiske betraktninger... 17 2.6. Oppbygging av rapporten... 18 3. Videregående skole som kontekst for gjennomføring av Unge & Rus... 19 3.1. Innledning... 19 3.2. Kunnskapsløftet... 19 3.3. Arbeidsdeling... 24 3.4. Ressurser... 27 3.5. Oppsummering... 28 4. Oppfatninger om målsettingene i Unge & Rus... 31 4.1. Innledning... 31 4.2. Synspunkter på de ulike målsettinger for Unge & Rus... 31 4.3. Synspunkter på at Unge & Rus har fokus på alkohol... 35 4.4. Oppsummering... 37 5. Tema og oppgaver i Unge & Rus... 39 5.1. Innledning... 39 5.2. Unge & Rus som utgangspunkt for diskusjon av spørsmål som er viktige ungdom... 39 3

5.3. Synspunkter på mulige konsekvenser av å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med venner og foresatte... 41 5.4. Er det aktuelt å involvere foresatte i Unge & Rus på videregående skole?... 43 5.5. Alkohol eller illegale rusmidler som tema for diskusjon... 46 5.6. Eksempler på problemstillinger drøftet under gjennomføring av Unge & Rus... 48 5.7. Oppsummering... 54 6. Bruk av Unge & Rus i videregående skole... 57 6.1. Innledning... 57 6.2. Målsettinger og tematisk innhold i tiltaket... 58 6.3. Unge & Rus som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon... 59 6.4. Involvering av foresatte... 60 6.5. Avslutning... 60 Referanser... 63 Vedlegg: Spørreskjema / Tabellvedlegg... 69 4

Sammendrag Det finnes flere forebyggingsprogrammer med fokus på rus rettet mot skolen som arena. Mange av tiltakene er rettet mot grunnskolen. Ett eksempel på et slikt tiltak er Unge & Rus. Målgruppen for tiltaket er i utgangspunktet elever på 8. klassetrinn, i tillegg til elevenes foresatte og deres lærere. Som tiltaksutvikler og -eier mottar imidlertid Nordnorsk kompetansesenter - Rus (NNK-Rus) 1 jevnlig forespørsler knyttet til bruk av Unge & Rus i videregående skole. I perioden 2000-2004 ble tidligere versjoner av tiltaket prøvd ut ved Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik. Erfaringene er delvis publisert, delvis oppsummert i interne arbeidsnotater. Skoleåret 2007/2008 ble Unge & Rus prøvd ut ved Brundalen videregående skole i Trondheim. Utprøvingen ved Brundalen ble fulgt opp med en studie. Datamaterialet består av intervjudata fra intervju med utvalgte elever (gruppeledere), lærere og ledergruppa, samt en spørreskjemaundersøkelse blant elever etter endt gjennomføring av tiltaket. Formålet med denne publikasjonen er å systematisere og drøfte de samlede erfaringer fra videregående skole med gjennomføring av Unge & Rus. Erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus på ungdomstrinnet er jevnt over positive. I videregående skole er elevene imidlertid blitt eldre, og vil i løpet av skoletiden bli gamle nok til å ha lov til å både kjøpe og drikke alkohol. Videregående skole er også mer differensiert enn grunnskolen, med ulike utdanningsprogram og ulike fagplaner. Konteksten er dermed annerledes i videregående skole enn i grunnskolen. Med utgangspunkt i disse forskjellene mellom grunn- og videregående skole, er følgende problemstillinger valgt: Hovedproblemstilling: Hva er erfaringene med å gjennomføre Unge & Rus i videregående skole? 1) NNK-Rus endret navn til Kompetansesenter rus, Nord-Norge fra 1. april 2009. Ettersom rapporten er skrevet før navneendringen, har vi valgt å benytte den gamle betegnelsen i denne rapporten. 5

Delproblemstillinger: 1. I hvilken grad gir rammebetingelsene legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole? 2. Oppleves målsettingene i Unge & Rus som relevante for elever i videregående skole? 3. Gir tema og oppgaver i Unge & Rus mulighet for drøfting av problemstillinger som oppleves som relevante for elever i videregående skole? Ser man på rusforebyggende arbeid som et særegent og spesielt tema er det begrenset støtte i Kunnskapsløftet for å bruke tid på dette i videregående skole. Som faglig tema varierer det fra det ene til det andre utdanningsprogrammet hvilken plass rus har i fagplanene. Kunnskapsløftet og de enkelte fagplanene gir imidlertid god støtte for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Unge & Rus legger til rette for diskusjoner blant elevene om mange ulike problemstillinger knyttet nettopp til slike tema, og svarer dermed på noen av Kunnskapsløftets intensjoner. Studien viser at det er knyttet en del organisatoriske utfordringer til implementering av Unge & Rus i videregående skole. Generelt kan det se ut til at det kan være mer problematisk å gjennomføre prosjektarbeid som krever tverrfaglighet og samarbeid på videregående skole enn på tidligere klassetrinn. Erfaringene tilsier likevel at dette ikke utgjør noen hindring for gjennomføring av Unge & Rus. Lærerne (i hovedsak kontaktlærerne) som har deltatt i gjennomføringen har gitt uttrykk for at det har vært greit å bruke tid på tiltaket, blant annet fordi gruppelederne tar en del av ansvaret for gjennomføringen. Det at skoleledelsen også betrakter Unge & Rus som et ledd i en helhetlig og planmessig forebyggende innsats ved skolen, bidrar også til å gi tiltaket legitimitet ved skolen. Studien viser at mange av elevene er av den oppfatning at målsettingene for Unge & Rus slik de er formulert for ungdomstrinnet er relevante også for elever i videregående skole. Unntaket er målsettingen om å utsette debutalder. Mange mener dette er en urealistisk målsetting for den aktuelle aldersgruppen ettersom mange allerede har debutert med alkohol. Kommentarer i spørreskjemaet tyder også på at noen har oppfattet at bud- 6

skapet i Unge & Rus er totalavhold. Til tross for at målsettingene oppleves som relevante, mener mange både elever og ansatte at fokus heller burde vært på illegale rusmidler enn på alkohol. Noen begrunner dette med at elevene har nok kunnskap om alkohol, andre med at illegale rusmidler er en mer relevant utfordring enn alkohol for den aktuelle aldersgruppen. Erfaringer fra tidligere gjennomføringer av Unge & Rus i videregående skole tilsier at oppgavene er åpne nok til å gi rom for at elevene får diskutert problemstillinger de er opptatte av. Bredden i tematikk som har vært diskutert er stor. Selv om mange mener at Unge & Rus i større eller mindre grad har gitt dem mulighet til å diskutere spørsmål de er opptatt av, vil det likevel være nyttig å tydeliggjøre for både lærere og elever hva elevene faktisk har diskutert. Noen av intensjonene med Unge & Rus er å styrke sosiale normer i retning av en restriktiv bruk av alkohol, samt å redusere flertallsmisforståelser knyttet til bruk av både alkohol og andre rusmidler. Oppgavene er formulert med dette for øye. Ifølge materialet fra Brundalen mener elevene eksempelvis at ungdom på deres alder drikker mindre/sjeldnere dersom de vet at vennene deres ikke liker at de drikker. Dette dreier seg både om sosiale normer i vennekretsen, og om å ha kunnskap om hva viktige andre faktisk mener om problemstillingen. Kommunikasjon om tema er nødvendig for å få denne kunnskapen. I dette ligger det et potensiale for Unge & Rus til å bidra til at diskusjonen og refleksjonsprosessene "kvalitetssikres". Studien tyder også på at jenter i større grad enn gutter mener Unge & Rus har gitt dem mulighet til å diskutere spørsmål som er viktige for dem. Ettersom gutter i mindre grad enn jenter ser ut til å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med både venner og foresatte, kan dette tyde på at det generelt oppleves mindre interessant for gutter enn for jenter å diskutere denne type spørsmål. Utfordringen blir derfor å gjøre gjennomføringen av Unge & Rus like relevant for begge kjønn. 7

1. Innledning 1.1. Bakgrunn Det finnes flere forebyggingsprogrammer med fokus på rus rettet mot skolen som arena (Nordahl et.al. 2006; forebyggingstiltak.no 2 ). Mange av tiltakene er rettet mot grunnskolen. Ett eksempel på et slikt tiltak er Unge & Rus (ungeogrus.no), som er en videreutviklet og samordnet versjon av to tidligere tiltak, "Ungdom og alkohol" (Wilhelmsen 1997) og "Foreldresamarbeid" (Henriksen 1999). Målgruppen for tiltaket er elever på 8. klassetrinn 3, i tillegg til elevenes foresatte og deres lærere. Både tidligere 4 og eksisterende versjoner av tiltaket er også prøvd ut i videregående skole, i de fleste tilfeller som del av en mer helhetlig forebyggende og helsefremmende innsats ved skolene. Noen av resultatene fra dette arbeidet er tidligere publisert (Andreassen 2003a; Andreassen 2003b; Gravrok 2004), mens andre er oppsummert i interne arbeidsnotater. Også erfaringer fra ulike utprøvinger og gjennomføringer av Unge & Rus på 8. klassetrinn er tidligere oppsummert i flere publikasjoner (Fauchald 2003; Fauchald 2004; Gravrok 2004; Trondsen 2005; Steinkjer 2008). Som tiltaksutvikler og -eier mottar NNK - Rus jevnlig forespørsler knyttet til bruk av Unge & Rus i videregående skole. NNK - Rus har lenge hatt som ambisjon å oppsummere erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole, med tanke på å utvikle en tilpasset versjon av tiltaket for nettopp denne elevgruppen. Våren 2007 kom en henvendelse fra Brundalen videregående skole i Trondheim, som hadde fattet interesse for tiltaket og som ønsket å gjennomføre Unge & Rus i flere klasser skoleåret 2007/2008. NNK - Rus besluttet å benytte anledningen til å følge gjennomføringen med en evalueringsstudie med fokus på erfaringer fra videregående skole med å gjennomføre et tiltak utviklet for 8. klassetrinn. Intensjonen var også å deretter revitalisere arbeidet med å utvikle en tilpasset versjon for den aktuelle målgruppen. 2) http://www.forebyggingstiltak.no/ 3) Våren 2008 ble det også utviklet en versjon for oppfølging av tiltaket på 9. klassetrinn. 4) Med tittelen "Ungdom og rusmidler" 9

Erfaringer fra utprøving av tidligere versjoner av Unge & Rus ved Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik i perioden 2000-2004 har dannet grunnlag for utforming av studien. Disse erfaringene vil også bli trukket inn i drøftingene, selv om hovedtyngden av datagrunnlaget er knyttet til utprøvingen ved Brundalen videregående skole. 1.2. Formål og problemstillinger Formålet med denne publikasjonen er å systematisere og drøfte erfaringene fra Brundalen, supplert med tidligere erfaringer fra de tre videregående skolene i Narvik, med gjennomføring av Unge & Rus. Drøftingen skal ende opp med noen anbefalinger knyttet til arbeidet med Unge & Rus i videregående skole, og deretter i en tilpasset nettversjon for den aktuelle målgruppen. Erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus på ungdomstrinnet er jevnt over positive (Steinkjer 2008). I videregående skole er elevene imidlertid blitt eldre, og vil i løpet av skoletiden bli gamle nok til å ha lov til å både kjøpe og drikke alkohol. Videregående skole er også mer differensiert enn grunnskolen, med ulike utdanningsprogram og ulike fagplaner. Konteksten er dermed annerledes i videregående skole enn i grunnskolen. Med utgangspunkt i disse forskjellene mellom grunn- og videregående skole, er følgende problemstillinger valgt: Hovedproblemstilling: Hva er erfaringene med å gjennomføre Unge & Rus i videregående skole? Delproblemstillinger: 10 1. I hvilken grad gir rammebetingelsene legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole? 2. Oppleves målsettingene i Unge & Rus som relevante for elever i videregående skole? 3. Gir tema og oppgaver i Unge & Rus mulighet for drøfting av problemstillinger som oppleves som relevante for elever i videregående skole?

1.3. Kort om Unge & Rus for 8. klassetrinn 1.3.1. Faglig plattform Unge & Rus bygger på en sosial-kognitiv strategi 5, med fokus på barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol. Sentrale pedagogiske virkemidler er problembasert læring (videre omtalt som PBL) og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi 6 (IKT). Sosial-kognitive strategier innebærer et forsøk på å påvirke elevenes sosiale miljø i retning av mindre bruk av rusmidler, og vurderes som den mest lovende tilnærmingen når det gjelder strategier for rusforebygging i skolen (Schancke 2005; Ferrer-Wreder et al. 2005; Tolan et al. 2007). 1.3.2. Målsettinger Målsettingene med Unge & Rus for 8. klassetrinn er å: Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol Styrke holdningene mot bruk av alkohol Styrke ferdigheter til å si nei til rus Utsette alkoholdebut. De fire hovedmålene består både av kognitive mål og atferdsmål. I og med at de fleste 8. klassinger ikke har etablert den atferden som beskrives i målformuleringen, blir fokus å arbeide med de mellomliggende variablene som kan ha betydning for om ungdommer debuterer eller eksperimenterer med alkohol. En sosial-kognitiv tilnærming gir mulighet til å påvirke faktorer som har vist seg å ha betydning for rusmiddelbruk blant barn og unge. Slike faktorer kan være verdier, sosiale normer, personlige forpliktelser og mestrings- og resultatforventninger (Wilhelmsen 1997; Mæland 2005; Schancke 2005). 5) Lesere som ønsker en mer detaljert innsikt i Unge & Rus, inkludert implementeringsstrategier og anbefalinger knyttet til iverksetting av tiltaket, henvises til ungeogrus.no. 6) Tiltaket er tilgjengelig på ungeogrus.no. 11

1.3.3. Innhold og tema Å påvirke viktige årsaker til alkoholbruk er nødvendig for å redusere inntak av alkohol blant unge. Unge & Rus inneholder derfor oppgaver som er utviklet for å redusere forventninger om positive virkninger av alkohol, korrigere flertallsmisforståelser om drikking blant jevnaldrende, styrke sosiale normer for å la være å drikke, samt styrke forventninger om å klare å la være å drikke. Oppgavene er organisert under følgende tema (ungeogrus.no): 1. Påvirkning - kultur og tradisjon 2. Meninger om alkohol 3. Bruk av alkohol/fakta om alkohol og alkoholbruk 4. Mestring av drikkepress 5. Elevenes mening Elevenes mening er en større oppgave der elevene tar utgangspunkt i det de har lært gjennom å arbeide med de konkrete oppgavene under de fire første temaene. Formålet er at elevene skal presentere et budskap til en målgruppe de selv velger. Budskapet skal være i tråd med målsettingene for tiltaket. Elevene velger selv tema/problemstilling og presentasjonsmåte. På ungdomstrinnet er også foreldresamarbeid et sentralt element, med ett foreldremøte og ett foreldre-/elevmøte i løpet av skoleåret. Tema for møtene er ungdoms bruk av alkohol, og fokus skal være på holdninger og praksis overfor egne barn og unges utprøving av rusmidler. Diskusjonen "spisses" mot felles holdninger og grenser overfor de unge, og bør oppsummeres, gjerne skriftlig. 1.3.4. Implementering Ulike forebyggende programmer eller tiltak har ulik grad av struktur og manualisering. I program som følger en fast struktur, såkalte manualbaserte program, vil det være mer naturlig med en større grad av programlojalitet enn program med en noe løsere struktur. Det finnes en viss uenighet i forskningsfeltet om balansen mellom programlojalitet og graden av 12

lokal tilpasning (Nordahl et al. 2006; Tveit og Arnesen 2007). Faren med lokale tilpasninger er at de kan stride mot, eller utelate, de sentrale kjernekomponenter i programmet. Et resultat av dette er at programmet vanskelig vil kunne fungere etter intensjonen. Det må derfor være en balanse mellom lojalitet mot programmets grunntanke og lokal tilpasning (Nordahl 2005). I rapporten "Forebyggende innsatser i skolen" blir Unge & Rus anbefalt brukt under forutsetning av at implementeringsstrategiene i programmet blir fulgt (Nordahl et al. 2006:109). Dette innebærer at lærere og gruppeledere (utvalgte elever) får opplæring i Unge & Rus, og at det gjennomføres foreldremøter i tillegg til elevenes arbeid med programmet på skolen. Elevene skal være den aktive parten, og skal arbeide seg gjennom de ulike temaene knyttet til rus. Diskusjon og refleksjon står sentralt i opplegget. Elevene arbeider i grupper ledet av gruppeledere, som er elever som er valgt ut av læreren til å inneha denne funksjonen. Lærernes rolle går blant annet ut på å legge til rette for elevaktivitetene, veilede gruppene underveis og sørge for at elevene arbeider med det de skal. 13

2. Metode og datagrunnlag 2.1. Innledning Hovedtyngden av datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Brundalen videregående skole fra gjennomføringen skoleåret 2007/2008. I tillegg er rapporten basert på erfaringer fra gjennomføring av tidligere versjoner av Unge & Rus ved tre videregående skoler i Narvik i perioden 2000-2004. Erfaringer fra disse utprøvingene har dannet grunnlag for valg av problemstillinger i denne studien, og vil bli trukket inn i drøftingene underveis. I forkant av utprøvingen ved Brundalen ble det gjort noen mindre tilpasninger av nettversjonen, hovedsakelig av språklig karakter. Denne prosessen beskrives i kapittel 2.2. Deretter beskrives utvalget studien er basert på, samt datakildene for studien. Videre presenterer vi noen metodekritiske kommentarer, før vi til slutt gjør rede for hvordan resten av rapporten er bygd opp. 2.2. Tilpasning til et utkast av Unge & Rus for utprøving i videregående skole Før utprøvingen av Unge & Rus i de åtte klassene, gjennomgikk elever i en norskklasse på Vg2 studiespesialisering ved Brundalen 8. klasseversjonen. Formålet var å peke på forhold ved nettversjonen de mente burde endres før utprøving blant et større utvalg elever ved skolen. Vi fikk to typer tilbakemeldinger etter elevenes gjennomgang av Unge & Rus. Den ene typen gikk på konkrete forslag til språklige endringer. Den andre tilbakemeldingen gikk ut på at elevene ønsket et større fokus på illegale rusmidler, og ikke bare alkohol. Etter gjennomgangen ble det gjort noen språklige endringer i retning av et mer "voksent" språk. I tillegg ble det i noen av oppgaveformuleringene åpnet for at cannabis også kunne være tema, i tillegg til alkohol. 2.3. Utvalg Klassene som prøvde ut tiltaket våren 2008 ble valgt ut på ulike måter, men ut fra et primært ønske fra skoleledelsen om at tiltaket skulle prøves ut på 15

flere ulike utdanningsprogram. I forkant av gjennomføring av tiltaket i klassene ble det, i tråd med tiltakets implementeringsstrategi, arrangert et arbeidsseminar for lærere. På arbeidsseminaret oppfordret assisterende rektor lærere fra ulike utdanningsprogram til å melde sin interesse. Noen av lærerne som ble rekruttert til å delta meldte seg i løpet av kursdagen, mens andre ble rekruttert i ettertid. Til sammen ble åtte klasser på Vg1-nivå rekruttert til å prøve ut Unge & Rus. Utvalget består av klasser fra utdanningsprogrammene Studiespesialisering med formgiving, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon, Medier og kommunikasjoner, Helseog sosialfag, samt Bygg og anleggsteknikk. Også utprøvingene i de tre videregående skolene i Narvik ble gjennomført på ulike studieretninger, det vil si det som i dag har betegnelsen utdanningsprogram: Allmennfag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Byggfag og Tekniske Byggfag. De samlede erfaringer fra ulike utprøvinger av Unge & Rus omfatter med andre ord en bredt sammensatt elevmasse med interesser som spenner over store deler av det faglige tilbudet i videregående skole. 2.4. Datakilder Rapporten bygger på data fra intervju og spørreskjema. Det ble gjennomført 7 gruppeintervju med kontaktlærere og gruppeledere i samtlige 8 klasser ved Brundalen etter endt utprøving 7. Antallet informanter i hver gruppe varierte fra 3 til 6 personer, avhengig av antall gruppeledere og kontaktlærere i de ulike klassene. Intervjuene varte fra 45 til 60 minutter, hvorav de siste 10-15 minuttene kun var med lærer. Det ble også gjennomført et intervju/samtale med utvalgte personer fra ledergruppa ved Brundalen etter at den andre datainnsamlingen var utført. Dette intervjuet varte i ca 60 minutter. 7) 2 klasser fra Medier og kommunikasjon var med i studien, og av praktiske hensyn ble intervjuet gjennomført med begge klassene samtidig. 16

t ble det altså gjennomført 8 gruppeintervjuer på Brundalen videregående skole. Alle informantene skrev under samtykkeerklæring i forkant av intervjuene, og 6 av intervjuene ble tatt opp på bånd. I den ene klassen ønsket ikke informantene at det skulle brukes båndopptaker, og i det andre tilfellet oppstod det en feil med opptakeren slik at den ikke kunne benyttes. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene etter endt gjennomføring. Intensjonen var å gjennomføre undersøkelsen blant alle elevene i klassene som deltok i utprøvingen. På grunn av misforståelser internt ved skolen ble spørreundersøkelsen ikke gjennomført i de to klassene fra utdanningsprogrammet Helse- og sosialfag og Bygg og anleggsteknikk. Ettersom datainnsamlingen foregikk like før sommerferien var det ikke mulig å få gjennomført spørreundersøkelsen i de to klassene da misforståelsen ble oppdaget. 103 elever besvarte spørreskjemaet. Spørreskjemaet har fokus på elevenes synspunkter på det å jobbe med Unge & Rus. Erfaringene fra tidligere utprøvinger av Unge & Rus er samlet inn gjennom intervju med gruppeledere og lærere fra de tre skolene i Narvik. De fleste erfaringene som trekkes inn i denne rapporten er ikke tidligere publiserte, men oppsummert i interne notater. 2.5. Noen metodekritiske betraktninger NNK - Rus er både tiltaksutvikler og -eier av Unge & Rus. Denne studien er dermed en intern evaluering av erfaringene fra bruk av tiltaket i videregående skole. Interne evalueringer har både styrker og svakheter. Én svakhet er faren for manglende objektivitet, både knyttet til de involvertes tilknytning til NNK - Rus og til eierforholdet til selve tiltaket (Holth 2003). En av fordelene er imidlertid at forfatterne har førstehånds kjennskap til tiltaket og til erfaringer fra gjennomføring på ulike klassetrinn. Ut fra et ønske om å videreutvikle tiltaket, er det ikke urimelig at ansatte ved NNK - Rus selv står for evalueringen. Dette er ikke en uvanlig arbeidsform for tiltaksutviklere. Vi har imidlertid gjennom hele prosessen vært opptatt av å fange opp både positive og negative erfaringer. Vår målsetting er heller ikke å fronte Unge & Rus som det eneste riktige virkemidlet for skoler som ønsker 17

å jobbe spesifikt med rusforebyggende tiltak. Som tiltaksutvikler og- eier ønsker vi imidlertid å ha fokus på forbedrings- og utviklingspotensialet i tiltaket. Formålet med studien er med andre ord knyttet til fagutvikling. Studien føyer seg dermed inn i rekken av flere interne studier over mange år, med det samme formål (se kapittel 1.1. for referanser). 2.6. Oppbygging av rapporten Problemstillingene drøftes i kapitlene 3-5. I kapittel 3 drøfter vi i hvilken grad rammebetingelsene gir legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole (problemstilling 1). Her drøfter vi hvilke muligheter Kunnskapsløftet gir for gjennomføring av denne type tiltak, samt problemstillinger knyttet til arbeidsdeling og ressursbruk. I kapittel 4 drøfter vi hvorvidt målsettingene i Unge & Rus oppleves som relevante for elever i videregående skole (problemstilling 2). Her fokuserer vi på de enkelte målsettingene for tiltaket, og på tiltakets innretning mot alkohol. I kapittel 5 drøfter vi om tema og oppgaver i Unge & Rus oppleves som relevante for elever i videregående skole (problemstilling 3). Fokus i dette kapitlet er Unge & Rus som utgangspunkt for diskusjon av spørsmål som oppleves viktige for ungdom, den opplevde nytteverdien generelt av å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med venner og foresatte. Vi ser også på i hvilken grad elevene diskuterer spørsmål knyttet til alkohol og til illegale rusmidler med venner og foresatte. Videre drøfter vi om det kan være aktuelt å involvere foresatte i Unge & Rus på videregående skole. Til slutt fokuserer vi på noen av de temaer knyttet til alkohol som elevene rapporterer å ha diskutert i løpet av gjennomføringen, som eksempelvis russefeiring. I kapittel 6 oppsummerer vi studien, og presenterer noen anbefalinger knyttet til bruken av Unge & Rus i videregående skole. 18

3. Videregående skole som kontekst for gjennomføring av Unge & Rus 3.1. Innledning I forbindelse med rusforebyggende arbeid i skolen har ulike rammebetingelser betydning for hvordan arbeidet blir iverksatt og gjennomført. Både aktørene på skolearenaen og strukturelle forhold ved den enkelte skole vil være av betydning. Mange rammebetingelser vil være ganske identiske både på grunnskolenivå og i videregående skole. Hovedfokus i dette kapitlet vil være på det særegne ved videregående skole som kontekst knyttet til gjennomføringa av Unge & Rus. Videre i kapitlet fokuserer vi på følgende kontekstuelle faktorer som har betydning for gjennomføring av Unge & Rus: Kunnskapsløftet og fagplaner, arbeidsdeling, og til slutt fokuserer vi på den rammebetingelsen som ofte har en tendens til å stå mest i fokus, nemlig ressurser. 3.2. Kunnskapsløftet/fagplaner Kunnskapsløftet stiller krav til forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen og har fokus på utvikling av sosial kompetanse. Dette kommer til utrykk i læreplanens generelle del, læringsplakaten og i kompetansemålene til flere av fagene i læreplanen. Generell del Den generelle delen av læreplanen danner et forpliktende grunnlag for læreplanene i fagene i grunnskolen og videregående opplæring. Utvikling av sosial kompetanse står sentralt i den generelle delen av læreplanen, og uttrykkes bl. a. slik: "Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre." (s. 15) "Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett." (s. 19) 19

Læringsplakaten Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder. Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: "...stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse" (s. 31). "...sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring" (s. 31). Om vi tar utgangspunkt i rusforebygging som noe som kun direkte omhandler rusmidler, er det tre utdanningsprogram i videregående skole som berører tema rusmidler i sine kompetansemål. Dette gjelder utdanningsprogram for helse- og sosialfag, idrettsfag og restaurant- og matfag. Rusrelaterte spørsmål er nevnt i et punkt i programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 (første punkt) og på programområde for tannhelsesekretær - læreplan felles programfag Vg3 (andre punkt) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; drøfte ulike holdninger til tobakk, rus og kriminalitet og beskrive noen rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge, drøfte konsekvenser for tann- og munnhelse ved bruk av tobakk 8. Innenfor idrettsfag er doping nevnt i et punkt i "Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag" Vg1: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; drøfte hvordan doping og stimulerende midler kan virke inn på helse og prestasjonsutvikling. 8) Sitatene fra læreplanene har samme referanse: Utdanningsdirektoratet (2009): Kunnskapsløftet fag og læreplaner. Udir.no. 20

Rusrelaterte spørsmål er nevnt i to punkter på programområde for kokkog servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere, anbefale og servere mat, alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer, drøfte etiske problemstillinger knyttet til kokk- og servitørfag og det ansvaret det innebærer å lage og tilby mat og drikke til andre. Forskning har imidlertid dokumentert en nær sammenheng mellom sosial kompetanse, læringsmiljø, problematferd, rusbruk og kriminalitet (Ferrer- Wreder et.al. 2005; Pedersen 2006). Rusforebyggende arbeid kan med andre ord sees i et større perspektiv. Flere fellesfag og programfag i videregående retter søkelyset mot helsefremmende arbeid. Her følger et par eksempler: Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og sosialfag: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil, drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; drøfte samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil, og korleis desse faktorane kan påverke folkehelsa. I tillegg er det flere målsettinger, spesielt knyttet til norskfaget, som harmonerer med Unge & Rus. Tiltaket er nettbasert, basert på prosjektarbeid som metode, man skal søke informasjon, diskutere, lage presentasjoner og fremføre dem, og rollespill inngår i en av oppgavene. Alle disse elemen- 21

tene er i samsvar med målsettinger i fagplanen for norskfaget i videregående skole. 9 Under intervjuene ble lærerne spurt om de opplevde at tiltaket Unge & Rus var relevant i forhold til de faglige målene de skulle jobbe mot i ulike fag. Svarene varierte etter hvilke fag og utdanningsprogram lærerne var knyttet til. Følgende kommentar kan stå som illustrasjoner på hvordan Unge & Rus har vært koblet til fag og faglige mål: "Problemet med videregående er at det hele tiden blir flere og flere ting som kommer oppå alt det andre, og om det her hadde vært noe vi skulle ha kjørt ved siden av alt det andre, da hadde det blitt en byrde. Men på grunn av at vi klarte å flette det inn i læreplanen, og fikk det som en del av et prosjekt, så kan det være en fin sak å få jobbe med noe reelt og ikke bare fiktive prosjekt." Denne kommentaren kom fra en lærer på utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon. Ifølge fagplanen på dette utdanningsprogrammet er animasjon et tema som skal berøres. Ved Brundalen valgte de å knytte Unge & Rus til dette temaet. Dette resulterte i at alle gruppene laget en animasjonsfilm med et rusforebyggende budskap, noe både lærere og gruppeledere syntes var en vellykket kombinasjon. Av de 6 utdanningsprogrammene som var representert mente lærerne på Medier og kommunikasjon, Helse- og sosialfag og Studiespesialisering at Unge & Rus kunne knyttes til fagplanene. På Formgiving, Teknisk og industriell produksjon og Bygg og anlegg så de ikke noen direkte sammenheng, selv om de mente at slike prosjekt hadde sin plass i videregående skole. Som en av lærerne sa: "Jeg synes ikke det er problematisk å bruke timer på et slikt prosjekt." Om denne læreren representerer flertallet av lærere i videregående skoler er ikke godt å si. Gjennom forskningslitteratur kan det se ut til at forebyg- 9) For mer detaljert informasjon om Fagplan i norsk for videregående skole, se Kunnskapsløftet fra s. 48 22

gende arbeid ikke blir prioritert om ikke lærerne opplever at det inngår som en del av det pensum som skal gjennomgås, dette i hovedsak på grunn av tidsklemma i skolen (Sverdrup og Baklien 2002; Gravrok 2004; Arnesen et.al. 2006). Problemstillingen om å tilpasse et forebyggende tiltak direkte til læreplaner var også et tema på intervjuene, og som en lærer uttrykte det: "Det som er farlig med det er om du ikke klarer å knytte det like mye til alle fag, så blir det alltid samme læreren som må ta sånne ting. Det er det negative med å knytte et program for nært opp til de forskjellige læreplanene. Det positive er at om du først har sånne lærere så er lærerne mer villig til å gjøre ting når de ser at det er en direkte connection." Overnevnte sitat illustrerer de erfaringene som ble høstet på Brundalen vgs. I forhold til hvordan Unge & Rus ble planlagt og iverksatt på Brundalen var det i hovedsak kontaktlærerne som brukte mest tid og timer på prosjektet, da rusforebyggende arbeid i videregående skole ikke er spesielt knyttet til enkelte fag. Dette trolig fordi det er kontaktlærerne som har flest timer i klassene. Dette stemmer også med hvordan lærerressursene ble benyttet i Oslo i forbindelse med implementeringen av Unge & Rus, hvor det også der var kontaktlærerne som var mest involvert (Steinkjer 2008). Samtidig kom det frem i intervjuene på Brundalen at det var enkelte lærere som var mer engasjerte og motiverte nettopp på bakgrunn av at de mente at Unge & Rus kunne knyttes til læreplanmålene i sine fag. Fagplaner og om rusforebyggende tiltak har sin plass i videregående skole var også et tema med ledergruppa: "Fagpresset er nok større på videregående, om å komme gjennom pensum. Så det kan være mer motstand mot slike tiltak." Fagfokuset kan se ut til å være mer tydelig på videregående skole enn i grunnskolen (Sverdrup og Baklien 2002). Det ser likevel ikke ut til at dette har ført til motstand blant lærerne ved Brundalen i forhold til å gjennomføre Unge & Rus, i hvert fall ikke de lærerne som har vært involvert. 23

Hele grunnlaget for god læring av faglige og sosiale ferdigheter ligger i et godt læringsmiljø for både elever og ansatte. Dette er også noe som er viet plass i Kunnskapsløftet og i Opplæringslova 10. Under datainnsamlingen på Brundalen kom det frem at det var en klasse som hadde avbrutt gjennomføringa av Unge & Rus, nettopp på grunn av at det var et dårlig læringsmiljø i klassen. Både gruppeleder og lærer i denne klassen uttrykte at det ikke var ideelt å sette i verk et prosjektarbeid av denne typen i klasser med mye konflikter mellom elevene. 3.3. Arbeidsdeling En annen strukturell betingelse som skiller det pedagogiske personalet på videregående skole fra grunnskolen, er at de i sin utdanning ofte har spesialisert seg innenfor et fagområde. De har dermed en mer spisset kompetanse enn allmennlærere i grunnskolen, som har mer generell kompetanse. På Brundalen var ulike lærere involvert i gjennomføringen av Unge & Rus. Noen underviste i programfagene, andre underviste i allmennfag som norsk, naturfag, historie, samfunnsfag, matematikk og engelsk. Selv om noen av kontaktlærerne tok hele ansvaret for iverksettingen og gjennomføringen av Unge & Rus i sin klasse, mener de altså at det ikke var så mye ekstra arbeid for dem fordi gruppelederne gjorde sin del av arbeidet. Flertallet av lærerne mener at ved å delta på arbeidsseminaret og gruppelederopplæringa er mye av forberedelsene gjort, og spesielt når de kan overlate hovedansvaret til gruppelederne. Følgende kommentar illustrerer dette: "Synes det ikke har vært mye arbeid, da dette er et opplegg som er der, du trenger ikke ta noe ut av løse lufta og gruppelederne har tatt en reell del av forberedelsene de også Har brukt en del av fritimene, men samtidig så har man jo betalt for foreberedelsestid og tilstedeværelsesplikt likevel, så det har vært greit." 10) Kapittel 9a har som overskrift Elevane sitt skolemiljø og spesielt 9a 1 og 9a 3 fokuserer på et godt læringsmiljø. 24

Det denne læreren uttrykker stemmer overens med noen av de tilbakemeldingene som kom frem blant lærere i Oslo som gjennomførte Unge & Rus (Steinkjer 2008). Før gjennomføringen av Unge & Rus hadde ledelsen ved Brundalen ansvar for å arrangere gruppelederopplæring. Dette var en arbeidsfordeling som også lærerne syntes fungerte greit. Selv om skoleledelsen ikke har vært direkte involvert i gjennomføringa av Unge & Rus, er de fleste lærerne fornøyd med ledelsens rolle: "Ledelsen har vært OK. Har kommet med noen påminnelser om at nå må vi sette i gang om vi ikke har begynt, og husk på og sånt. Det synes jeg har vært greit. Er sikker på at om jeg hadde noe behov for å snakke med noen om det, så hadde jeg fått hjelp. Men det har ikke vært det behovet. Det har gått greit." Studier viser ellers at implementering av programmer og tiltak har størst forutsetning for å lykkes dersom de støttes og oppmuntres av ledelsen (Hetland og Aarø 2005; Nordahl et al. 2006; Olweus 2007). Larsen og Samdal (2007) fremhever at ledelsen både må fungere som leder ved å vise vei og motivere, og som administrator ved å tilrettelegge ressurser og organisasjonsmessige forhold. Rektor spiller en avgjørende rolle gjennom blant annet å legitimere prioritering av arbeidet, holde fokus på programmet og følge opp aktivitet. På Brundalen er det etablert en gruppe bestående av personer fra ledelsen, som har som oppgave å ha et helhetlig blikk på det forebyggende arbeidet ved skolen. Denne gruppa, med assisterende rektor i spissen, har hatt en avgjørende rolle for at Unge & Rus i det hele tatt ble aktuelt å gjennomføre på Brundalen. De har både tatt initiativ for å få tiltaket på skolen, og vært sentrale ildsjeler i forhold til å få lærere og klasser til å prøve ut tiltaket. Disse personene har fremstått som det som i litteraturen blir kalt integratorer, dvs pådrivere som fremmer samordning og forankring (Fosse 2000). 25

3.4. Ressurser Som vi nevnte innledningsvis har ressurser en tendens til å bli oppfattet som den viktigste rammebetingelsen. Ressurser i denne sammenhengen kan eksempelvis være penger, tid og mennesker. I skolen er tidsressursen en sentral faktor. Eksempelvis har elevene bare et visst antall timer i løpet av et skoleår, og timene er i utgangspunktet allerede belagt med fag (Baklien 2008). Tid er også viktig knyttet til forebyggende tiltak, som Unge & Rus, som forutsetter tverrfaglighet og samarbeid mellom lærerne. Noen videregående skoler har lite tradisjon for tverrfaglighet og samarbeid, og de enkelte lærerne hegner om sine fag og timer (Sverdrup og Baklien 2002). Som beskrevet ovenfor var dette ikke noe som gjorde seg gjeldende blant lærerne ved Brundalen. I et par klasser valgte de å løse "tidsproblemet" med å bruke noen av elevenes fritimer til prosjektet, mot at de fikk avspasere timene mot slutten av skoleåret. Som en lærer uttrykte det: "Veldig greit å kunne bruke fritimer å la dem avspasere etter eksamen. Da skjer det lite uansett, og dermed går ikke prosjektet utover timene i de ulike fagene heller." Det at det er en uskreven regel ved mange videregående skoler at elevene har mindre undervisningstimer etter eksamen gjør at en del timer som kunne vært brukt på undervisning går bort. Ved å velge en avspaseringsordning slik et par av klassene ved Brundalen gjorde, får klassene benyttet disse timene samtidig som de legitimerer avspaseringen før sommerferien. En annen rammebetingelse som vil være sentral i forbindelse med gjennomføring av Unge & Rus er tilgangen på datamaskiner og grupperom. Både lærere og gruppeledere var enige om at tilgangen til datamaskiner ved Brundalen var tilfredsstillende. Samtidig kom det opp at det kanskje ikke var nødvendig å bruke PC hele tiden, og at det kunne være bedre å sitte på klasserommet uten PC når man skulle diskutere de ulike problemstillingene. Det siste punktet samsvarer med erfaringene som er gjort ved tidligere studier av Unge & Rus (Trondsen 2005; Steinkjer 2008). 27

De fleste klassene erfarte at romkapasiteten ved Brundalen var god nok til å gjennomføre arbeidet med Unge & Rus. Unntaket var klassene fra medier og kommunikasjon som hadde behov for flere rom både under gruppediskusjonene og når de skulle lage animasjonsfilmene. "Under gruppediskusjonene rundt de enkelte temaene satt alle gruppene på ett klasserom. Det var litt problematisk, da det ble en del støy, og man hørte hva de andre sa Og vi hadde litt problemer når vi skulle begynne å filme med å finne et rom." Mangel på rom kan være en fysisk begrensning som har betydning for arbeidet med Unge & Rus. Romkapasitet og skolens fysiske miljø generelt er viktig både for læringsmiljøet og det sosiale miljøet (Gravrok 2002). Også Opplæringslova fremmer skolenes rett til et godt fysisk miljø som fremmer helse, trivsel og læring ( 9a-1). 3.5. Oppsummering I Kunnskapsløftet og de enkelte fagplanene finnes det god støtte for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Ser man derimot på rusforebyggende arbeid som noe særegent og spesielt er det tre utdanningsprogram som har rus som tema i sine kompetansemål. Samtidig består Unge & Rus av flere elementer som er sentrale i Kunnskapsløftet, eksempelvis ved at det er nettbasert, at elevene skal arbeide med prosjektarbeid, at de skal søke informasjon samt diskutere problemstillinger som er relevante for målgruppen. Litteratur og erfaringer fra Brundalen viser også at det å gjennomføre større prosjekt, som Unge & Rus, forutsetter at læringsmiljøet i klassene er positivt. Fysiske rammefaktorer har også betydning for iverksetting og gjennomføring av forebyggende tiltak i videregående skole. I og med at Unge & Rus er et nettbasert tiltak vil tilgangen på datamaskiner og også grupperom for diskusjoner være sentrale rammebetingelser. Empirien fra Brundalen viser at tilgangen på datamaskiner er bra, men at det for et par av klassene var litt dårlig med romtilgang når de skulle diskutere og lage produktet "elevens mening". 28

Det finnes også en del organisatoriske utfordringer når Unge & Rus skal implementeres. Generelt kan det se ut til at det kan være mer problematisk å gjennomføre prosjektarbeid som krever tverrfaglighet og samarbeid på videregående skole (Sverdrup og Baklien 2002). Ut fra erfaringene som er gjort på Brundalen vgs er ikke dette en hindring for å gjennomføre Unge & Rus. Lærerne (i hovedsak kontaktlærerne) mener prosjektet går inn under deres arbeidsoppgaver, og ved at gruppelederne tar så mye ansvar for gjennomføringen, uttrykker de at det er greit å bruke timer på et slikt prosjekt. Det at skoleledelsen også er bevisst på at skolen skal ha et helhetlig og planmessig fokus på forebyggende arbeid gir legitimitet for å gjennomføre Unge & Rus. 29

4. Oppfatninger om målsettingene i Unge & Rus 4.1. Innledning Målsettingene med Unge & Rus er å 1. Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol 2. Styrke holdningene mot bruk av alkohol 3. Styrke ferdigheter til å si nei til rus 4. Utsette alkoholdebut Dette er målsettinger som er formulert for elever på 8. klassetrinn. I dette kapitlet drøfter vi først hvor relevante disse målsettingene oppleves for elever i 16-17-årsalderen, det vil si i hvilken grad de er enige i at den enkelte av disse målsettingene passer til elever i den aktuelle aldersgruppen. Deretter drøfter vi synspunkter fra elever og ansatte i skolen knyttet til at målsettingene i Unge & Rus er knyttet til alkohol, spesielt med tanke på at det i forkant av gjennomføringen ble ytret ønske om også å inkludere illegale rusmidler som tema for diskusjon. 4.2. Synspunkter på de ulike målsettingene for Unge & Rus Under intervjuene uttrykte de fleste gruppelederne at de mente de tre første målsettingene var relevante for elever i videregående skole. Målsettingen om å utsette alkoholdebut skilte seg ut ved å oppleves som mindre relevant enn de øvrige. Spørreundersøkelsen bekrefter dette funnet. Figur 1 viser i hvilken grad elevene som besvarte spørreskjemaet var enige i at de fire målsettingene også egner seg for elever i videregående skole. Figur 1 viser blant annet at målsettingen om utsatt debut er den som oppleves minst relevant for den aktuelle aldersgruppen. Kun om lag 1 av 10 er enige i at denne målsettingen egner seg for elever i videregående skole, mens nærmere halvparten er uenige. Flere hadde også skrevet kommentarer i spørreskjemaet knyttet til at noen i den aktuelle aldersgruppen allerede har debutert med alkohol. Følgende sitat kan tjene som illustrasjon: 31

"Unge & Rus er et godt tiltak, men det kommer kanskje litt sent, ettersom mange eller de fleste på vgs har debutert med alkohol." Selv om gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 14,5 år, har likevel ikke alle elever i videregående skole debutert med alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at 36 % i aldersgruppen 15-16-åringene og 14% i aldersgruppen 17-18 år ikke har debutert med alkohol (SIRUS 2008, vår utregning 11 ). Vi har ikke data knyttet til hvert enkelt alderstrinn, men ut fra tallene ovenfor kan vi slå fast at en ikke ubetydelig andel ungdommer begynner på videregående skole uten å ha debutert med alkohol. Tall fra skoleundersøkelsen i forbindelse med Regionprosjektet viser at 16 % av elevene i videregående skole (på alle tre klassetrinn) ikke hadde drukket alkohol siste år, mens 23 % hadde drukket 2-3 ganger i måneden siste år, og 15 % hadde drukket ukentlig (Rossow 2006). Flere gruppeledere mente for øvrig det var viktig å være observant på de som enda ikke har debutert, slik at diskusjonene i Unge & Rus ikke skulle bidra til at de følte seg presset til å drikke. Tallene fra skoleundersøkelsen som er sitert ovenfor står i kontrast til både en del utsagn under intervjuene og kommentarer i spørreskjemaet. Eksempelvis hadde en av elevene kommentert følgende i spørreskjemaet: 11) Ifølge ungdomsundersøkelser har 61% i aldersgruppen 15-16 år drukket alkohol, mot 86% i aldersgruppen 17-18 år (sirus.no 2007). Dermed har 39% av 15-16-åringene ikke drukket alkohol, mot 14% av 17-18-åringene. 32

"Kanskje litt i seneste laget og komme med en sånn "undervisning" når ca 85% av oss på førsteåret videregående drikker nesten hver helg." Det er ingen grunn til å anta at alkoholkonsumet blant elever ved Brundalen skiller seg vesentlig fra konsumet blant ungdom generelt. Sitatet ovenfor kan derfor tjene som en illustrasjon på fenomenet flertallsmisforståelse. Flertallsmisforståelse innebærer at det danner seg kollektive myter eller urealistiske forestillinger om blant annet rusbruk hos ungdom (Iversen et. al. 2008). Eksempelvis har studier vist at ungdom har en tendens til å overvurdere jevnaldrenes alkohol- og narkotikaforbruk, sammenlignet med sin egen (Reinås 2003; Fekjær og Pape 2004). Som vi beskrev innledningsvis, inneholder Unge & Rus oppgaver som er utviklet blant annet for å korrigere flertallsmisforståelser. Figur 1 viser også at målsetting 1 om å utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol, og målsetting 3 om å øke ferdighetene til å si nei til rus har mest støtte blant elevene. Vel 4 av 10 er enige i at disse målsettingene passer for den aktuelle aldersgruppe. Flere har også tatt til orde for restriktive holdninger til alkohol i spørreskjemaet, noe følgende sitat illustrerer: "Jeg synes ikke at man skal forhindre unge til å drikke alkohol. Man kan i motsetning prøve å prate med dem, gi opplysninger om rus og alkohol, og ikke si imot at ungdom vil ta en fest en gang." Det ser imidlertid ut til at jentene i større grad enn guttene opplever både målsetting 1 (utvikle kunnskaper og evne til kritisk tenking) og målsetting 3 (øke ferdighetene til å si nei til rus) som relevante for sin aldersgruppe. Blant jentene er 5 av 10 enige i at målsetting 1 er relevant for aldersgruppa, mot 4 av 10 av guttene. 1 av 10 jenter er uenig, mot 2 av 10 gutter. 5 av 10 jenter er enige i at målsetting 3 om å øke ferdighetene til å si nei til rus er relevant for aldersgruppa, mot nærmere 4 av 10 av guttene. Også her er 1 av 10 jenter uenige i at målsettingen er relevant for aldersgruppen, mot 2 av 10 gutter. For målsetting 2 om å styrke holdningene mot bruk av alkohol og målsetting 4 om utsatt debutalder finner vi ikke tilsvarende kjønnsforskjeller. 33

Målsetting 2 fikk en noe lavere støtte blant elevene enn målsettingene 1 og 3. Her er 3 av 10 enige. Én mulig årsak til denne målsettingen ser ut til å ha lavere oppslutning enn målsetting 1 og 3, kan være at elevene har tolket formuleringen "styrke holdningene mot bruk av alkohol" som uttrykk for et totalavholdsstandpunkt. Flere kommentarer i spørreskjemaene tyder på at dette kan være tilfellet. Følgende sitat illustrerer poenget: "Jeg mener det er usaklig å legge opp til at alkohol er en nei-ting. Alkohol i seg selv er ikke noe farlig. Det handler om hvorfor personen drikker det og i hvor store mengder. Dette gjør meg veldig irritert." Eleven som skrev kommentaren ovenfor var tydelig provosert over det vedkommende oppfattet som en av intensjonene med Unge & Rus, avsluttet med å oppgi fullt navn og telefonnummer, og med å stille seg "åpen for diskusjon." Som det går fram av figur 1, har en relativt stor andel (mellom 30 og 48 %) svart at de verken er enig eller uenig i at de fire målsettingene passer til elever i den aktuelle aldersgruppen. Dette kan enten bety at de ikke har tatt stilling til om målsettingene er relevante, eller det kan bety at de er delvis enige og delvis uenige. Et annet slående trekk er at andelen som er uenig er ganske liten, med unntak av målsettingen om utsatt debut. Spørsmålet kan også belyses ved å kun inkludere de som har tatt aktivt stilling til målsettingene i form av at de har sagt seg enig eller uenig, selv om antall respondenter da reduseres betraktelig. Med denne framgangsmåten finner vi at 3 av 4 er enig i at målsetting 1 passer til den aktuelle aldersgruppen, 6 av 10 er enige i at målsetting 2 passer, 3 av 4 er enig i at målsetting 3 passer, og 2 av 10 er enig i at målsetting 4 passer. Avslutningsvis kan vi derfor konkludere med at figur 1 gir grunnlag for å hevde at en betydelig andel av elevene er enige i at de tre første målsettingene er relevante også for elever i videregående skole, mens målsettingen om utsatt debut har mindre oppslutning blant elevene. Dette er i samsvar med hva både lærerne og gruppelederne ga uttrykk for under intervjuene. 34