Forslag til planprogram

SKI KOMMUNE Kommuneplan 2011 2022 Forslag til planprogram Oktober 2009

Forsidefotoer: - Ski kommune, - Magnus Reneflot - Innovasjon Norge/Heidi Widerø

INNHOLD: 1. Ski kommune ønsker innspill til rullering av kommuneplanen...2 2. Om kommuneplanarbeidet rammer og mål...3 2.1 Kort om Plan- og bygningslovens rammer for planarbeidet...3 2.2 Hensikten med planarbeidet...3 3. Planprosessen...4 3.1 Informasjon og medvirkning...4 3.2 Fremdrift...4 3.3 Organisering og politisk behandling...5 4. Sentrale temaer og problemstillinger i kommuneplanarbeidet...5 4.1 Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv...5 4.2 Arealbruksstrategier, med fokus på sentrumsutvikling og fortetting...6 4.3 Verdiskaping og arbeidsplasser...7 4.4 Klima og miljø...8 4.5 Utvikling av sentrale tjenesteområder...8 4.6 Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser...8 5. Regionale utfordringer...8 5.1 Befolkningsvekst og sterk økning i antall eldre...8 5.2 Miljø biltrafikken er vårt største klimaproblem...8 5.3 Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner...9 5.4 Strategier for å møte de regionale utfordringene...9 6. Forutsetninger og føringer...10 6.1 Gjeldende kommuneplan...10 6.2 Kommuneøkonomi og ressursbruk...11 6.3 Regionalt samarbeid...11 6.4 Regionale føringer og retningslinjer...12 6.5 Nasjonale føringer og retningslinjer...12 7. Utredningsbehov...12 7.1 Behov og opplegg for utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn...12 7.2 Befolkningsprognose...13

2 1. Ski kommune ønsker innspill til rullering av kommuneplanen Nå starter prosessen med å rullere kommuneplanen for Ski kommune. Både samfunnsdelen med mål og strategier, og arealdelen med kart og bestemmelser skal rulleres. Som et ledd i oppstart av planarbeidet legger kommunen frem dette forslaget til planprogram. Planprogrammet setter rammene for arbeidet med kommuneplanen og er en plan for planen. Programmet beskriver mål for planarbeidet, planprosess, sentrale tema og problemstillinger, utredningsbehov, utviklingstrekk som berører hovedstadsregionen spesielt, og nasjonale/regionale føringer for planarbeidet. De regionale utfordringene som presenteres er en viktig bakgrunn for valg av temaer. Den sterke befolkningsveksten som er ventet gir både utfordringer og muligheter. Utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt blir spesielt viktig, ikke minst som følge av nytt dobbeltspor Oslo Ski, som skal være ferdig i slutten av kommuneplanperioden. Endringer i arealbruken skal vurderes, og grunneiere og andre har mulighet til å komme med forslag til endringer. Planprogrammet beskriver hva forslag til fremtidig utbygging bør inneholde, og hvilke forhold som vil bli vektlagt når arealforslag skal vurderes. Konsekvenser for miljø og samfunn i et langsiktig perspektiv vil da stå sentralt. Innspill til både planprogrammet og selve planarbeidet kan meldes inn nå. Merknader og innspill sendes Ski kommune, Plan- og utviklingsavdelingen, innen 15. januar 2010. Postadresse: Postboks 3010, 1402 Ski. E-postadresse: postmottak@ski.kommune.no Det gjøres oppmerksom på at planprogram for kommunedelplaner for sentrumsområdene i Ski og Langhus ligger ute på høring samtidig med planprogrammet for kommuneplanen, med samme høringsfrist: 15.01.10. Grensesnittet mellom ny kommuneplan og de to kommunedelplanene vil bli avklart i selve planarbeidet.

3 2. Om kommuneplanarbeidet rammer og mål 2.1 Kort om Plan- og bygningslovens rammer for planarbeidet Kommuneplanen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for Ski som lokalsamfunn og organisasjon. Det er dette som kalles kommuneplanens samfunnsdel. Med utgangspunkt i samfunnsdelen skal det utarbeides et arealplankart med bestemmelser arealdelen - som viser hovedtrekkene i arealdisponeringen og fastsetter rammer og betingelser for nye arealtiltak. Arealplankartet med bestemmelser er juridisk bindende. Kommuneplanen er en 12-årsplan, med en handlingsdel for de 4 første årene i planperioden. Planen rulleres hvert 4. år (en gang i hver valgperiode). Som grunnlag for kommuneplanarbeidet skal det utarbeides et planprogram (dette dokumentet) som skal ligge til grunn for det videre arbeidet. Planprogrammet legges frem som et ledd i oppstart og varsling av kommuneplanarbeidet, og skal ligge til grunn for det videre arbeidet med planen. Planprogrammet skal gjøre rede for formål, rammer og premisser i planarbeidet, samt vise til behovet for utredninger. Når utarbeidet kommuneplan gir rammer for utbygging som er nye i forhold til gjeldende plan, kreves konsekvensutredning som beskriver arealplanens virkning for miljø og samfunn. Forslag til ny utbygging skal konsekvensutredes i tråd med utredningsprogrammet i dette planprogrammet. I høringsperioden for planprogrammet åpnes det for innspill til innhold i kommuneplanen, både samfunns- og arealdelen. Plan- og bygningsloven gir detaljerte bestemmelser om kommuneplanleggingen: http://lovdata.no/all/nl-20080627-071.html 2.2 Hensikten med planarbeidet Når rulleringen er gjennomført skal Ski kommune ha en kommuneplan som: - fungerer som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt. - legger til rette for utvikling av Ski som et klimanøytralt lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring - bygger på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion - bidrar til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt.

4 3. Planprosessen 3.1 Informasjon og medvirkning Et planprogram er en plan for planen. Varsel om oppstart av kommuneplanarbeidet skjer samtidig med at forslaget til planprogram legges ut på høring. Med bakgrunn i de innspill som kommer i løpet av høringsperioden, vedtar kommuneplanutvalget endelig planprogram. Deretter utarbeides forslag til ny kommuneplan som legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Informasjon og medvirkning vil i hovedsak skje i forbindelse med disse to høringsperiodene for hhv. planprogram og plan. Ved de offentlige høringene vil det bli informert slik: Utlegging til offentlig ettersyn og høring annonseres i pressen. Papirutgave legges frem i bibliotekene og i kommunens servicetorg. Papirutgave sendes organisasjoner og offentlige myndigheter. Elektronisk utgave legges ut på kommunens hjemmeside hvor det også vil være mulighet for å gi direkte tilbakemelding til kommunen. Ved høring av planprogrammet inviterer kommunen til åpent møte som arrangeres i Ski rådhus. Før offentlig høring av selve kommuneplanen, vil det bli lagt til rette for medvirkning og involvering. Ski kommunes kommunikasjonsstrategi vektlegger åpenhet og delaktighet overfor alle innbyggere. I kommuneplanarbeidet anses dette som nødvendig for å få god kvalitet både på arbeidet og selve planen. Alle målgrupper skal få mulighet til involvere seg, men spesielt vil barn og unge bli ivaretatt i denne rulleringen. 3.2 Fremdrift I kommuneplanprosessen legges det opp til følgende fremdrift: Oppstart av planarbeid varsles, og forslag til planprogram legges ut til november 09 høring Periode for offentlig ettersyn (høring) av planprogram nov. 09 jan. 10 Regionale referansemiljøer inviteres til deltakelse i planarbeidet november 09 Åpent møte desember 09 Merknader og arealinnspill vurderes jan. feb. 09 Planprogram vedtas mars 09 Forslag til endringer i kommuneplanens arealdel konsekvensutredes, og mars juni 10 andre analyser/utredninger relatert til temaene i kommuneplanen gjennomføres

5 Utkast til ny kommuneplan legges ut til høring oktober 10 Periode for offentlig ettersyn (høring) av kommuneplan nov. 10 jan. 11 Medvirkningsmøter nov. des. 10 Kommuneplanen vedtas våren 2011 3.3 Organisering og politisk behandling Formannskapet er kommuneplanutvalg og politisk styringsgruppe for planarbeidet. Det er kommuneplanutvalget som vedtar planprogrammet, mens selve kommuneplanene vedtas av kommunestyret. Arbeidet med kommuneplanen er prosjektbasert med følgende administrative organisering: - Styringsgruppe: rådmannens ledergruppe - Prosjektgruppe med prosjektleder - Interne referansemiljøer og bidragsytere på ulike temaer - Eksterne referansemiljøer og bidragsytere (regionale myndigheter, Follorådet, nærings- og kompetansemiljøer, interesseorganisasjoner) 4. Sentrale temaer og problemstillinger i kommuneplanarbeidet 4.1 Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Et omforent mål i hovedstadsregionen er at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa 1. Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner krever stadig større og mer effektive regionale arbeidsmarkeder for å kunne hevde seg, samtidig som økt fokus på miljø og global oppvarming skaper behov for nye og mer miljøvennlige løsninger når det gjelder arealbruk og transport. Både nasjonale rammer og regionale planer/strategier forutsetter at disse utfordringene møtes best med en flerkjernet utvikling av Osloregionen, der mest mulig fullverdige byer og tettsteder bindes sammen av et effektivt og miljøvennlig transportsystem, og grøntstrukturen mellom byene bevares. Ski kommune har sluttet seg til Follorådets regionale føringer for areal- og transporutvikling (2009), og vedtatt at disse skal legges til grunn for kommuneplanrulleringen. Det er også definert regionale strategier for næringsutvikling og verdiskaping, bl.a. gjennom Follorådets strategiske næringsplan. Slike regionale rammer er en god plattform for Skis videre utviklingsarbeid innenfor de samme områdene. Ski kommune vil også være en pådriver for interkommunalt samarbeid innen kommunal tjenesteproduksjon der dette kan bidra til effektivisering og økt kvalitet. 1 Jfr. bl.a. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008).

6 4.2 Arealbruksstrategier, med fokus på sentrumsutvikling og fortetting Langsiktige prinsipper for arealutvikling Planarbeidet vil trekke opp prinsipper for arealutvikling i Ski kommune i et langsiktig perspektiv (30-40 år). Følgende temaer vil stå sentralt: - utbyggingsretninger for kollektivknutepunktene Ski og Langhus og langsiktige grenser mellom tettstedsutvikling og jordbruksarealer - rammer for og volum på boligbygging, med hovedvekt på kollektivknutepunktene Ski og Langhus - lokalisering av ulike typer næring: kunde- og arbeidsplassintensive virksomheter, handel med plasskrevende varer, lager/logistikk - utvikling av et kapsitetssterkt og miljøvennlig transportsystem - definering og forvaltning av landbruks-, natur- og friluftsområder I kommuneplanen og ved senere regulering vil det bli gitt rekkefølgebestemmelser som sikrer at tilfredsstillende teknisk og sosial infrastruktur er på plass før områder utbygges/transformeres. Bruk av Plan- og bygningslovens nye bestemmelser om hensynssoner vil bli vurdert for eksempel ved avgrensning av fremtidig tettstedsutvidelse mot landbruk. Utvikling av kollektivknutepunktene * Kollektivknutepunktene bør ta det meste av veksten Ski tettsted er en av 15 byer, byklynger og tettsteder som peker seg ut som de mest aktuelle i en flerkjernestruktur i Osloregionen. På grunn av disse stedenes størrelse, sentralitet og kollektivdekning utfordres de til vekst i befolkning og økonomisk aktivitet. Vekstmulighetene i Ski kommune forsterkes av nytt dobbeltspor. Ski kommunestyre har sluttet seg til Follorådets regionale føringer knyttet til utbyggingsmønster, grønne områder og transportsystem (2009), der det anbefales at ca. 75% av befolkningsveksten i Follo kanaliseres til kollektivbetjente tettsteder, fortrinnsvis de med jernbanetilknytning. Det er viktig å ha utviklingsstrategier for hvordan vi kan gi plass til arbeidsplass- og kundeintensive funksjoner i kort gangavstand fra Ski stasjon, både gjennom nybygging og transformasjon. Kommuneplanen bør angi strategier for bolig- og næringsutvikling i kommunens tettsteder. * Den attraktive byen Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer. De beste byene får de beste borgerne og de beste arbeidsplassene. Attraktivitet er ikke bare fysiske bykvaliteter, infrastruktur og arbeidsplasser. Det er også kulturliv, åpenhet, trygghet og mangfold. Kultur beskrives som

7 hjertet i byplanleggingen Det er konsentrasjonen av mange ulike funksjoner som gir byene og tettstedene vekstkraft og gjør dem attraktive. Sterk forventet vekst i innbyggere og arbeidsplasser i hovedstadsområdet gir muligheter til å utvikle Ski tettsted til et attraktivt småbysamfunn med et differensiert og fremtidsrettet næringsliv, rikt kulturliv og godt bo- og oppvekstmiljø. Ønsket om handel, service, kunnskapsbasert næring og konsentrert utbygging må balanseres mot ønsket om å utvikle en by som er god å leve i, med eller uten barn. Bymiljøet skapes av livet som leves i og mellom bygningene. Bebyggelse og infrastruktur skal legge til rette for livskvalitet og uttrykke rent arkitektonisk det samfunnet vi er på vei mot. Dette er krevende å gjennomføre og forutsetter nye og tettere samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører. Det bør utvikles strategier for hvordan god byplanlegging og samarbeid mellom offentlige og private aktører kan bidra til bærekraftige løsninger. Det er viktig med effektive organisasjonsmodeller, planredskaper og virkemidler for vellykket transformasjon innenfor by- og tettstedsstrukturen. Et viktig stikkord for dette arbeidet vil være tettstedsvekst og -omforming med kvalitet. * Egne kommunedelplaner for sentrumsområdene i Ski og Langhus Utvikling av regionsenteret Ski vil ha førsteprioritet i kommuneplanperioden. Kommunedelsenteret Langhus har imidlertid også en viktig regional funksjon i kraft av å være koplet til det regionale jernbanenettet. Langhus bør utvikles med mange boliger, og med arbeidsplasser som kan rekruttere fra et regionalt arbeidsmarked. For sentrumsområdene i Ski og Langhus utarbeides det egne kommunedelplaner parallelt med kommuneplanrulleringen. Planprogram for de to kommunedelplanene ligger ute på høring samtidig med planprogrammet for kommuneplanen, med samme høringsfrist. Grensesnittet mellom ny kommuneplan og de to kommunedelplanene vil bli avklart i selve planarbeidet. 4.3 Verdiskaping og arbeidsplasser Ferdigstillelse av nytt dobbelt jernbanespor om ca. 10 år vil bringe Ski nærmere hovedstaden, knytte oss tettere opp mot et stort regionalt arbeidsmarked og gjøre Ski mer attraktiv for boliger og arbeidsplasser. Reisetiden til/fra Oslo blir 11 minutter, og store deler av den funksjonelle arbeidsmarkedsregionen rundt hovedstaden kan nå Ski på under 1 time. Sammen med nærheten til kompetansemiljøene på Ås, som om noen år også vil inkludere Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet, vil nytt dobbeltspor kunne gi Ski potensial for å tiltrekke seg utdannings- og forskningsinstitusjoner, i tillegg til kunnskapsintensive arbeidsplasser. Ski kommune ønsker å innta en mer aktiv rolle både i forhold til eksisterende lokalt næringsliv og nyetableringer. Spørsmål som bør belyses i kommuneplanarbeidet er bl. a. hvilken næringsstruktur man ønsker i kommunen, hvordan eksisterende og nye næringsområder bør utvikles og hvordan Ski kan bli mer attraktiv som næringslivskommune. Kommuneplanens strategier for næringslokalisering vil ta utgangspunkt i regionale føringer, der ABC-prinsippet (rett virksomhet på rett plass) er lagt til grunn, jfr. omtale av langsiktige prinsipper for arealutvikling i pkt. 4.2.

8 4.4 Klima og miljø Ski kommune har i en årrekke hatt ambisiøse miljømål og prioritert tiltak for å nå disse, jfr. bl.a. den nylig vedtatte Klima- og energiplanen (2009-2013) og årlig utarbeiding av grønt regnskap. De viktigste miljøutfordringene for Ski-samfunnet er klimagassutslipp, vannforurensning og tap av biologisk mangfold. I tillegg kommer presset på dyrket mark, kulturlandskap, kulturminner og friluftsområder. I Ski utgjør utslipp fra veitrafikken 77% av de totale utslippene. Klima- og energiplan 2009 2013 har som mål at kommunens arealplanlegging skal redusere transportbehovet og dermed CO2-utslippene. Klimaplanens svar på disse utfordringene er et konsentrert og arealeffektivt utbyggingsmønster kombinert med regionale strategier for næringslokalisering og samferdsel. 4.5 Utvikling av sentrale tjenesteområder Økt brukerfokus og press i kommuneøkonomien krever et kontinuerlig fokus på utvikling av de kommunale tjenestene. Forebygging vil være en viktig strategi, slik det bl.a. legges opp til i Samhandlingsreformen. Den ventede veksten i antall eldre gjør det nødvendig å fokusere spesielt på kapasitet og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Utfordringene innen kommunens sentrale tjenesteområder vil bli utdypet i et planarbeid som går parallelt med kommuneplanprosessen (strategisk plan for tjenesteområdene i Ski kommune). 4.6 Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet som overordnede premisser Temaene som er omtalt foran fremstår som særlig sentrale i lys av de regionale utfordringene som er beskrevet i kap. 5. Folkehelseperspektivet, universell utforming og samfunnssikkerhet skal legges til grunn som gjennomgående premiss for alle områdene. 5. Regionale utfordringer 5.1 Befolkningsvekst og sterk økning i antall eldre Oslo og Akershus rommer ¼ av Norges befolkning. Frem mot 2025 forventes en vekst i innbyggertall på rundt 30%, noe som tilsvarer 30-40.000 flere innbyggere i Follo. Veksten i antall arbeidsplasser i hovedstadsområdet er anslått til ca. 100.000 i samme periode. Det blir en kraftig vekst i antall eldre, både nasjonalt og regionalt. I Akershus forventes gruppen 67+ å øke med over 80% frem mot 2030. 5.2 Miljø biltrafikken er vårt største klimaproblem Biltrafikken vokser i hovedstadsregionen, spesielt i Akershus. De siste årenes satsing på et bedre kollektivtilbud i Oslo har gitt positive resultater, både på kollektivandel og redusert

9 vekst i biltrafikken, men Akershus henger etter. Dette gjelder også Follo, selv om vi er den delregionen i Akershus med høyest kollektivandel. Uten forbedret kollektivkapasitet vil vegtrafikken øke, med negative konsekvenser både for miljø og konkurransekraft: - Transportsektoren står for 70-80% av klimagassutslippene i hovedstadsregionen. I tillegg kommer de mer lokale ulempene som luftforurensning, støy og trafikksikkerhet. - næringslivets transporter hindres når veiene fylles opp av persontransport som kunne vært tatt kollektivt. 5.3 Økt internasjonal konkurranse mellom storbyregioner Det skjer en økt internasjonal integrasjon, der foretak og bedrifter stadig oftere er deler av flernasjonale organisasjoner med virksomheter i mange land og salg i enda flere. Disse strukturendringene kan være en trussel for Osloregionen, som ligger i Europas geografiske og politiske periferi. Vi kan sakke akterut pga kostnadsnivå og beliggenhet. Etterspørselen etter kompetanse flyttes utenlands, og de internasjonalt orienterte næringsmiljøene i vår region svekkes. Osloregionens mulighet er en sterkere internasjonal rolle på noen avgrensede områder. 5.4 Strategier for å møte de regionale utfordringene Det er bred regional oppslutning om å møte utfordringene som er skissert foran med følgende strategier: * Et knutepunktbasert utbyggingsmønster det fremmer både bærekraft og konkurransekraft: Det er et økt fokus på byenes og tettstedenes rolle, og samspillet mellom dem. Gjennom de siste årene har de offentlige aktørene i hovedstadsområdet samlet seg om prinsippet om flerkjernet utvikling i Osloregionen, der veksten konsentreres til byer og tettsteder. Det gjør regionen robust mot endringer i rammebetingelser som følge av miljø- og klimautfordringer. Det å samle arealinngrepene er også en god strategi for å sikre natur-, frilufts- og landbruksinteresser. Et begrenset antall kjerner bundet sammen av raske og kapasitetssterke transportforbindelser kan gi en tydelig regional struktur og mulighet for at offentlige og private funksjoner i økende grad konsentreres til byer og tettsteder med utviklingspotensial. * Et kapasitetssterkt og miljøvennlig transportsystem: Det har i en årrekke vært fokusert på behovet for å dempe veksten i biltrafikken i hovedstadsområdet, og på strategier for å få dette til: Det må utvikles pakker som endrer folks reisevaner. En arealutvikling som underbygger et godt kollektivtilbud må kombineres med miljøriktige samferdselsinvesteringer, transportregulering og et styrket kollektivtilbud. Det omforente målet om at det vesentlige av trafikkveksten må over på kollektivsystemet vil kreve en dobling av kollektivtrafikken frem mot 2030. * Økt satsing på kunnskapsbasert næringsutvikling og internasjonal profilering: En liten og perifer storbyregion som vår må samle kreftene og spisse innsatsen for å hevde

10 seg internasjonalt. Osloregionens mangfoldige næringsliv og de sterke næringsmiljøene i regionen må utnyttes. Strategier for å lykkes: - få til et større regionalt fokus i næringspolitikken. Det må utvikles en helhetlig næringspolitikk for hovedstadsregionen der offentlige ressurser samordnes - jobb systematisk med samspillet mellom næringsliv, kompetansemiljøer og det offentlige. Sammen må de styrke innovasjonsprosessene i hovedstadsregionen. - Sats på regionens sterke næringsklynger: legg forholdene til rette for at de kan styrke sin internasjonale posisjon. I den globale konkurransen blir bedriftene sterkere når de står sammen i nettverk. 6. Forutsetninger og føringer 6.1 Gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan for perioden 2007-2019 ble vedtatt av kommunestyret i august 2007. Kommuneplanens visjon lyder: Ski kommune skal være en kommune der innbyggerne har gode og stimulerende levevilkår og opplever tilhørighet. For å virkeliggjøre visjonen er det satt fokus på seks områder: - Miljøforvaltning og nærmiljø - Oppvekst og utdanning - Økonomisk utvikling, kultur og verdiskaping - Omsorg og helse - Utstrakt regionalt samarbeid - Et fremtidsrettet næringsliv Temaene i gjeldende plan vil fortsette å være aktuelle. Det er imidlertid et mål å gjøre den nye kommuneplanen mer spisset/fokusert og handlingsrettet inn mot de regionale utfordringene og mulighetene, jfr. kap. 4 og 5 foran. Det vil også bli lagt vekt på styrket sammenheng mellom samfunnsdel og arealdel, og på koordinering med økonomiplanleggingen etter Kommuneloven og kommunens opplegg for balansert målstyring.

11 6.2 Kommuneøkonomi og ressursbruk Kommunen har store utfordringer med sikre økonomisk handlefrihet på sikt. For å sikre en sunn økonomistyring bør netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene over tid ligger i størrelsesorden 3-5 %. Det gjør kommunen i stand til å takle svingninger i utgiftsnivået og ha muligheten til en viss grad av egenfinansiering av investeringene. Gjennomsnittlig netto driftsresultat i Ski de siste 5 årene har vært på 1,8%. Lavere forventet skatteinngang som følge av finanskrisen vil lett kunne gi negativt netto driftsresultat i årene som kommer. Kommunen har svært små reserver til å kunne dekke eventuelle utgiftsøkninger og/eller inntektssvikt som følge av finanskrisen og økt arbeidsledighet. Ski kommune har i flere år gjennomført store investeringer innen omsorg, skole, og barnehage. Kommunen står fortsatt foran store investeringsbehov i årene framover. Det skal bygges ny skole på Siggerud, og Finstad skole skal oppgraderes og utvides. I tillegg vil økningen i antall eldre føre til behov for langt flere sykehjemsplasser enn i dag. Kommunens investeringer er i stor grad finansiert ved låneopptak. Kommunens gjeldsgrad har derfor økt betydelig de siste årene. Med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år, vil de årlige utgiftene til renter og avdrag øke betraktelig i årene framover. Det vil stilles krav til videre omstilling og effektivisering av kommunale tjenester og samarbeid med bl.a. lag og foreninger for å lette kostnadsnivået. Samtidig er det viktig å skape forutsigbare rammer for ressurser og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet. 6.3 Regionalt samarbeid I hovedstadsregionen pågår det flere relevante samarbeidsprosjekter som planprosessen vil ta hensyn til. Samordnet kommuneplanlegging i Follo Kommunene i Follo er enige om at arealutvikling og utbyggingsmønster i Follo skal baseres på prinsippene om en bærekraftig utvikling, der et arealeffektivt utbyggingsmønster, bevaring av naturgrunnlaget og tilrettelegging for miljøvennlig transport står sentralt. Follokommunene har i flere år arbeidet med samordning av kommuneplanene, og kommunene er nå i stor grad i takt med tanke på tidspunkt for rullering. Målet med å samordne kommuneplanleggingen er at kommunenes arealplanlegging skal henge enda bedre sammen på tvers av kommunegrensene. Felles strategier kan også styrke Follos interesser ovenfor regionale og nasjonale myndigheter, og gi effektiviseringsgevinster. Jfr. for øvrig pkt. 4.1. Strategisk næringsplan for Follo Planen skal fremme en felles og fremtidsrettet næringspolitikk for Follo med ambisjoner om at veksten i næringslivet skal bygge på miljøvennlig nyskapning og høyt spesialisert kompetanse.

12 Pura - Morsa Pura er et interkommunalt prosjekt med et felles mål om god kjemisk og økologisk tilstand i vassdragene i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Prosjektet er en del av oppfølgingen av Forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften) og EUs rammedirektiv for vann. En viktig premiss i prosjektet er at forvaltningsenhetene skal følge grensene for nedbørsfeltet, og altså gå på tvers av kommunegrensene. Morsa er et annet interkommunalt prosjekt med vannområdet Vannsjø-/Hobølvassdraget hvor Ski kommune er med. Morsa har vært pilotområde for implementering av vannforskriften. 6.4 Regionale føringer og retningslinjer En rekke planarbeider foreligger eller er igangsatt som det må tas hensyn til i kommuneplanarbeidet: Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) Pålagt plansamarbeid Oslo/Akershus (oppstart 2009) Akershus fylkesplan 2004-2009 (rullering pågår) Fylkesdelplan for handlesvirksomhet, service og senterstruktur (rulleres som del av pålagt plansamarbeid Oslo/Akershus) Kulturlandskap i Follo, Akershus fylkeskommune (2008) Planlegging av Follobanen/Ski stasjon (oppstart 2009) 6.5 Nasjonale føringer og retningslinjer Planarbeidet må ta hensyn til rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer, samt relevant nasjonalt lovverk: Plan- og bygningsloven Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (ikke endelig vedtatt) Annet nasjonalt lovverk 7. Utredningsbehov 7.1 Behov og opplegg for utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal planens konsekvenser for miljø og samfunn utredes. Loven setter konkrete rammer og krav til innhold i denne utredningen. Alle nye utbyggingsstrategier og konkrete forslag til framtidig arealbruk må derfor vurderes. For å

13 utføre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte skal alle forslag til fremtidig utbygging inneholde: Beskrivelse av forslagets innhold og arealformål Kartfesting av foreslåtte omdisponerte arealer Beskrivelser av arealenes beskaffenhet og innhold Følgende temaer kan bli lagt til grunn ved utredning og vurdering av foreslåtte arealendringer: Transport og trafikksikkerhet Næringsutvikling og sysselsetting Sentrumsutvikling/ -struktur Befolkningsprognoser Infrastruktur og kommunale tjenester Risiko og sårbarhet Samfunnssikkerhet Økonomi/ressursbruk Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Jord- og skogbruksressurser/arealregnskap Støy Biomangfold, naturverdier, vassdrag Friluftsliv, rekreasjon og grøntstruktur Klimagassutslipp og forurensning, ytre miljø Energiøkonomisering Enkeltinnspill vil bli vurdert mot planprogrammets føringer, og kommunen vil ved sluttbehandling av planprogrammet ta stilling til hvilke forslag som skal vurderes videre i planarbeidet. Det vil bli benyttet en enkel verdi- og konsekvensvurdering for alle foreslåtte utbyggingsområder. Planfaglige betraktninger og temakart vil ligge til grunn for vurdering av verdi og konsekvenser. I stor grad skal temakartene baseres på utredninger og kartlegginger som allerede er utført, og som er tilgjengelige på nasjonale og lokale databaser. 7.2 Befolkningsprognose Den sterke befolkningsveksten som er ventet gjør det ekstra viktig og krevende å dimensjonere offentlige tjenester som skole, barnehage og pleie- og omsorgstjenester. Som den av kommuneplanarbeidet vil det bli utarbeidet nye befolkningsprognoser som strekker seg frem mot 2025. Kommunen vil benytte analyseverktøyet KOMPAS (Kommunenes plan- og analysesystem). Basert på regionale og lokale planforutsetninger kan det her lages befolkningsprognoser for fritt valgte inndelinger, både for kommunen som helhet og for deler av kommunen (for eksempel skolekretser).