FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Arendal kommune Postboks 780 Stoa 4809 Arendal Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2011/4523 / FMAAGRE 04.07.2012 ARENDAL KOMMUNE - KOMMUNESTYREVEDTAK OM DETALJREGULERINGSPLAN FOR BARBUBUKT - FYLKESMANNENS BEHANDLING AV KLAGER OG KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL Klagere: Reidun Andreassen og Kåre Årseth Ole Enge Knut Walle Egil Blomsø Gertrud Køber Sidsel Terjesen Søm Øystein Bjørløw Sverre Torjussen Trygve og Solbjørg Terjesen Terje Hofvind Idé Forum Arendal (IFA) og Byparkaksjonen Arendal historielag Barbu Vel og Skytebaneområdet Vel v/ adv. Pål Eide St. Hans heia Vel Fortidsminneforeningen Krav om lovlighetskontroll framsatt av: Jon Lindset, Odd Longum og John Telleman Tjuslia (bystyrerepresentanter Pensjonistpartiet) Saksforhold: Arendal bystyre fattet 25.08.11, sak 115/11, følgende vedtak (med 24 mot 15 stemmer): Arendal bystyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, 12-11 forslag til detaljplan for Barbubukt med plankart sist revidert 10.08.2011 og bestemmelser sist revidert 12.08.2011. Planområdet er i hovedsak avsatt til bebyggelse med blandet formål (kontor, servering, forretning, offentlig, bolig innenfor felt A, A1, A2 B og H også hotell og badeland). Området er videre regulert til grønnstruktur (park), lekeplass, ulike samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, og Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: 37 01 73 00 Saksbehandler: Postboks 788 Stoa E-post: postmottak@fmaa.no Telefaks: 37 01 76 10 Gunnar Refsland 4809 Arendal Hjemmeside: www.fylkesmannen.no/aa Org.nr: 874 762 822 Dir.innvalg: 37017639

Side 2/14 småbåthavn og friluftsområde i sjø. Tillatte byggehøyder varierer fra kote 19 og 22 i felt A og F på flankene av planområdet og til kote 13 i feltene C, D og E i midten av planområdet. Det innkom til sammen 15 klager over kommunestyrets vedtak. Klagene er fremsatt av enkeltpersoner bosatt i området, velforeninger og flere interesseorganisasjoner, bl.a. Fortidsminneforeningen og Arendal historielag. Anførslene i klagene omfatter en rekke forhold knyttet til både innholdet i reguleringsplanen (høyder på bebyggelse, størrelse på park, støy, vernehensyn mv.) og til det man betegner som feil og uklarheter i planprosessen. I tillegg ble det fremsatt lovlighetsklage fra 3 bystyrerepresentanter fra Pensjonistpartiet (Lindset, Logum, Tjuslia). Lovlighetsklagen gjelder i korte trekk det forhold at klagerne mener at forutsetninger for utbygging av området, som fremgår av kommunedelplanen for Barbu, ikke er fulgt opp i reguleringsplanen. Klagene over planvedtaket ble behandlet av planutvalget 24.11.11 og bystyret 08.12.11. Bystyret besluttet ikke å ta klagene til følge med 26 mot 13 stemmer. Saken er mottatt av Fylkesmannen til klagebehandling 15.02.12. Lovlighetsklagen fra Lindset, Longum og Tjuslia ble sendt direkte til Fylkesmannen (mottatt 15.09.11). Fylkesmannen oversendte denne til kommunen for behandling 19.09.11. Lovlighetsklagen ble først behandlet av bystyret 31.05.12. Bystyret besluttet med 36 mot 3 stemmer ikke å ta lovlighetsklagen til følge. Denne delen av saken er mottatt av Fylkesmannen 08.06.12. I tillegg til oversendelsen fra kommunen, har Fylkesmannen mottatt brev fra adv. Pål Eide, Sverre Torjussen, Øystein Bjørløw. Brevene inneholder i stor grad presiseringer av tidligere fremsatte synspunkter, og kommentarer til kommunens behandling av klagene. I tillegg er det mottatt brev fra Torunn Skåltveit Olsen, som oppgir å representere Barbu Vel. Hun mener at hensynet til barn og unge, helse og levekår ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen/ planprosessen. Nærmere om klagene: Reidun Andreassen og Kåre Årseth Jens Gjerløwsvei 15 - klage datert 19.09.11: Andreassen/Årseth mener at det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til områdets historiske egenart. Klagerne ønsker et mer åpent grøntområde og mulighet for innsyn og utsyn til den gamle bebyggelsen i Barbu. Ole Enge - Lykkensborgveien 10 - klage datert 26.09.11 Enge klager over tap av utsikt som følge av høyde/volum på bebyggelsen innenfor område C og D. Ønsker større park og lav bebyggelse. Enge mener videre at trafikkproblemer i området må løses før utbygging i Barbu-området. Han mener også at det er feil at den gamle bebyggelsen i Barbubukt skal skjules av ny bebyggelse. Knut Walle - Kystveien 27 klage datert 23.09.11 Walle anfører at han taper utsikt fra sin eiendom. Han mener at en mønehøyde begrenset til kote 13 ikke er lavt nok for den såkalte lave bebyggelsen i planen. Walle mener videre at planen strider mot vernehensyn ved at forholdet til eksisterende bevaringsverdig bebyggelse ikke er godt nok ivaretatt. Klager ønsker primært at utbyggingsområdet skal settes av til park. Han stiller også spørsmål ved behovet for boliger og hotell i Barbu.

Side 3/14 Egil Blomsø - Kystveien 7 - klage datert 27.09.11 Blomsø anfører at han taper utsikt fra sin eiendom og at sol og lysforhold forverres. Han frykter også at forhold knyttet til støy og forurensning forverres. Blomsø ønsker vesentlig lavere bebyggelse i felt A. Gertrud Køber - Lykkensborgveien 9 klage datert 24.09.11 Også Køber anfører at hun mister utsikt fra sin eiendom og hun frykter økt støy og høyere forurensingsnivå, samt forslumming. Hun mener at planen er lite gjennomtenkt når det gjelder trafikk- og parkeringsforhold og folks adgang til sjøen. Fortidsminneforeningen - klage datert 27.09.11: Fortidsminneforeningen mener at planbeskrivelsen er villedende og man feilsiterer kommunedelplanen for Barbu på vesentlige punkter. Klager mener at politikerne kan ha blitt forledet. Fortidsminneforeningen anfører videre at reguleringsplanen ikke ivaretar det gamle strandstedet Barbu som kulturminne. Det er viktig at den bakenforliggende bebyggelsen ikke sperres inne. Klager mener at planen ikke er god nok fordi inn- og utsyn til/fra den gamle bebyggelsen blir vesentlig redusert. Det hevdes videre i klagen at reguleringsplanen bryter med intensjonene i KDP for Barbu når det gjelder bygningsvolumer og siktlinjer. Utbyggingen er for massiv. Sidsel Terjesen Søm Hulveien 12 - klage datert 29.09.11: Klager anfører at hun mister utsikt fra sin eiendom. Hun frykter svevestøv fra forurensning og støyproblemer. Hun mener også at det vil oppstå problemer med innsyn fra ny bebyggelse. Klager ønsker større park og at hensynet til verneverdig bebyggelse i Gamle Barbu strandsted blir bedre ivaretatt. Klager mener også at plankartet er vanskelig å forstå og mener at dette er en saksbehandlingsfeil. Øystein Bjørløw - klage datert 02.10.11: Bjørløw tar opp forholdet til kommunedelplan for Barbu og spørsmålet om innkjørsel til parkeringsanlegget i fjell og plandelt overgang/undergang ved RV 410. Klager mener at kommunedelplanen er fraveket uten begrunnelse. (Dette er forhold som også er tatt opp i lovlighetsklagen fra Pensjonistpartiet). Plankartet er uklart fordi så lite av omkringliggende bebyggelse er vist. Vanskelig for naboer og andre å orientere seg. Klager har merknader til punkt 8.2 og 11.1 i reguleringsbestemmelsene. Klager har videre en del merknader til planprosessen: - Mener at kommunedelplanen ikke har vært tilgjengelig i vedtatt form. Publikum og politikere har fått gale opplysninger. - For nær binding mellom kommunen og utbygger og at det har vært for mye fokus på økonomi. - Den siste del av prosessen har gått alt for fort. Utlegging til offentlig ettersyn i sommerferien. Alt for stor saksmengde til møtet i bystyret 25.08.11

Side 4/14 Klager har også en rekke kommentarer til mer plantekniske forhold og uklarheter. I tillegg er det under overskriften Andre tvilsomme forhold omtalt en lang rekke forhold som klager omtaler stikkordsmessig og som det er vanskelig å forstå betydning av. Det vises til klagen i sin helhet. Sverre Torjussen - Krabbegaten 10 - klage datert 25.09.11 Klager mener at rådmannen har styrt, dominert og kuppet prosessen uten at dette er utdypet. Klager påpeker i likhet med flere andre at saken er behandlet som hastesak med høringsfrist i sommerferien. Han mener også at bystyremøtet den 25.08.11 ble avholdt for tidlig på dagen og at det er feil at valgets tapere skal få gjennomslag for noe som få egentlig ønsker. Klager mener også at det er feil å inngå utbyggingsavtale med utbygger før planen er vedtatt fordi dette reduserer handlingsrommet. Trygve og Solbjørg Terjesen - Kystveien 34 klage datert 29.09.11 Klagerne mener at felt F vil være til betydelig sjenanse og ubehag på grunn av høyden på bygg i dette området. Det vises til tap av utsikt og tap av sol på ettermiddag og kveld. Veien ned til huset vil bli en mørk passasje mellom en høy vegg og egen husvegg. Det anføres også at estetikken i området forringes ved at det oppføres så høye hus inntil deres småhus. Klagerne mener også at det legges opp til bygg nærmere nabogrense enn 4 meter. Idé Forum Arendal (IFA) og Byparkaksjonen v/ Øystein Bjørløw (Bjørløw har også fremmet egen klage på vegne av seg selv) - klage datert 30.09.11 Klager mener planen legger opp til en rasering av bokvaliteten for bakenforliggende antikvarisk bebyggelse. Planen innebærer også gjenbygging av det siste store sentrumsområde som kan gi allmennheten tilgang til sjøen. Planen er faglig dårlig og lite fremtidsrettet. Klager har også en del synspunkter når det gjelder økonomiske interesser og bindinger mellom kommunen og utbygger. Klager mener at et halvt års behandlingstid er for kort for en slik plan. Arendal historielag - klage datert 29.09.11: Arendal historielag mener at bebyggelsen blir for høy, får for stort volum og en fremmed form. Den nye bebyggelsen danner en mur foran den gamle bevaringsverdige bebyggelsen. Klager har i likhet med flere andre innvendinger mot at høringsfristen i forbindelse med offentlig ettersyn legges til sommerferien. Adv. Pål Eide på vegne av Barbu Vel og Skytebaneområdet Vel klage datert 03.10.11: Adv. Eide påpeker en del forhold knyttet til kommunedelplanen for Barbu som han mener medvirker til at detaljreguleringsplanen for Barbu ikke blir korrekt. Han anfører videre at reguleringsplanen ikke er i tråd med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse, jf. pbl. 1-1. Avd. Eide mener at planprosessen har hatt en slagside og viser bl.a. til: - Bindinger mellom utbygger, sentrale politikere og administrasjonen. - At administrasjonen i kommunen har fremstått som utbyggers talsperson og har villedet i informasjonsarbeidet til fordel for utbygger. Dette er brudd på god forvaltningsskikk. - Rådmannen har gått på tvers av det flertallet av de berørte deltakere i planprosessen mente, nemlig at en stor del av Barbubukt burde reguleres til park. - Prosessen har vært preget av hastverk, med høring i sommerferien. Det har vært forhandlinger i tilknytning til innsigelser tett opptil planvedtaket. - Fremlagte analyser, herunder konsekvensanalysen for kommedelplanen for Barbu, er enten mangelfulle eller lagt fram så sent i saksforløpet at allmennheten og berørte parter ikke har kunnet nyttiggjøre seg dem. - Saksframlegget til bystyret er mangelfullt og ubalansert. I klagen gjentas i tillegg i stor grad de samme anførslene om plantekniske feil som Bjørløw har fremsatt i sin klage.

Side 5/14 Det fremkommer også i klagen at man mener at beslutningstakerne (bystyret) ikke har forstått innholdet og konsekvensene av planen. St. Hansheia vel - klage datert 03.10.11 Tiltrer klagen fra adv. Pål Eide. Terje Hofvind klage datert 09.09.11 Klager over at merknader innsendt i forbindelse med offentlig ettersyn ikke er kommentert i saksframlegget til planutvalget og bystyret. Nærmere om lovlighetsklagen, klage datert 14.09.11: Lovlighetsklagen er fremsatt av tre kommunestyrerepresentanter. Fylkesmannen har dermed plikt til å behandle klagen, jf. kommuneloven 59 nr. 1. Klagerne mener at to forutsetninger for utbygging av området, som fremgår av kommunedelplanen for Barbu (vedtatt 21.06.07), ikke er fulgt opp i reguleringsplanen. Dette gjelder: 1. Punkt 4.6.4 i kommunedelplanen: Ved utarbeiding av reguleringsplan skal det avklares atkomst til parkeringsanlegg i fjell nord for Kystveien, og planfri kryssing av Kystveien til eksisterende bebyggelse. 2. Punkt 7.2.3 i kommunedelplanen: Det skal etableres overgang/undergang på RV 410 i forbindelse med utbygging av område 6. Fylkesmannens vurdering: Bestemmelser om utarbeidelse av reguleringsplaner finnes i plan- og bygningsloven (pbl). 2008 kap. 12. Kommunestyrets vedtak om reguleringsplan er fattet med hjemmel i pbl. 12-12. Klagene er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forvaltningslovens kap. VI, jf. pbl. 1-9. Fylkesmannens prøvingsadgang og plikt i klagesaken fremgår av fvl. 34, hvoretter klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen skal vurdere klagers hovedanførsler. Dette gjelder også det frie forvaltningsskjønn. I bestemmelsen er det med virkning fra 01.03.97 inntatt en regel om at statlige klageinstanser ved overprøving av kommunale vedtak skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Når det gjelder lovlighetsklagen er Fylkesmannens kompetanse begrenset til å prøve om saksbehandlingsregler er fulgt, at avgjørelsen er truffet av kompetent organ og om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig, jf. kommuneloven 59 nr. 4. Fylkesmannen skal kontrollere at kommunen har behandlet plansaken på forsvarlig måte, men vil være noe tilbakeholden med å sette til side kommunens vurderinger når det gjelder de rent skjønnsmessige sidene av vedtaket. Kommunestyret er gitt myndighet til å utøve dette skjønnet etter en avveining av de ulike interesser og hensyn, innenfor de begrensninger som følger av saksbehandlingsregler og alminnelige forvaltningsrettslige regler om forsvarlighet, urimelig skjønnsutøvelse, myndighetsmisbruk osv. Hvordan kommunens arealer skal disponeres innenfor de rammer som trekkes opp av plan- og bygningsloven, andre relevante lovbestemmelser og nasjonale retningslinjer og føringer, hører på mange måter til kjerneområdet for det kommunale/lokale selvstyret. Som fremhevet av Frihagen, kommentarutgave til plan- og

Side 6/14 bygningsloven, bind III (1989) s. 382, skal Fylkesmannen ved behandlingen også prøve de skjønnsmessige sider. Det må imidlertid være ikke bare akseptabelt, men naturlig og ønskelig at det også ved klagebehandlingen legges atskillig vekt på de lokalpolitiske vurderinger kommunestyret har gjort. Fylkesmannen viser også til Rt. 2007 s. 257 (Trallfa) der det fremgår at plikten til å ta hensyn til det kommunale selvstyret, innebærer at det vil være en viss terskel for når klageinstansen kan overprøve kommunens frie skjønn i klagesaker. En reguleringssak vil svært ofte involvere sterkt motstridende interesser. Det er ofte ikke mulig å finne en løsning som tilfredsstiller alle parter. Av klagene går det fram at de fleste av klagerne er uenige i den arealbruk planen åpner for. Noen krever at hele Barbubukt i plansammenheng skal settes av til friareal/park, andre aksepterer noe bebyggelse - men vil ha en større og mer tilgjengelig park. Mange vil ha lavere bebyggelse enn planen legger opp til av hensyn til utsikt fra bakenforliggende eiendommer, og at ny bebyggelse ikke skal skjerme for den eldre bebyggelsen i området bak planområdet (Barbu strandsted). Synspunktene som fremkommer i klagene, gjenspeiler også mye av uenigheten på politisk nivå ved behandlingen av saken. Fylkesmannen vil i det følgende ikke vurdere hver enkelt klage punkt for punkt, men i stedet foreta en vurdering av de problemstillinger som hører sammen. Det er grunn til å understreke at det følger av forvaltningsloven 34 annet ledd, at klageinstansen skal vurdere de synspunkter klagerne kommer med, men klageinstansen har ikke plikt til å kommentere hver eneste anførsel klagerne har fremsatt. I denne saken fremkommer fra enkelte klagere en lang rekke synspunkter på detaljer i planen som relativt åpenbart ikke kan ha hatt avgjørende betydning for utfallet av saken, og Fylkesmannen kommenterer ikke disse i detalj. Alle synspunkter og anførsler er imidlertid gjennomgått og vurdert. Fylkesmannens drøftelse er i det følgende delt i følgende deler: I. Lovlighetsklagen II. Planprosessen, III. Innholdet i vedtatt plan. I. Lovlighetsklagen: Motstrid mellom detaljreguleringsplanen og kommunedelplan for Barbu. Lovlighetsklagen gjelder det forhold at klagerne mener at det er motstrid mellom detaljreguleringsplanen og kommunedelplanen for Barbu. Dette fordi man i detaljreguleringsplanen ikke har fulgt opp kommunedelplanens krav om avklaring av atkomst til parkeringsanlegg i fjell nord for Kystveien, og krav om etablering av plandelt over-/undergang på RV 410 i forbindelse med utbygging av området. Kommunen har i tilknytning til klagebehandlingen uttalt at man under planprosessen har vært noe vag når det gjelder konkretiseringen av hvordan kommunedelplanen skal følges opp på disse punkter. Kommunen viser til at når det gjelder parkering, fremgår det av planen at parkering primært skal skje under bakken. Planen legger opp til at det skal etableres parkeringskjeller under FELT C, D, E OG F. For bebyggelsen i FELT A, B og H er det forutsatt at parkering skal skje i P-hus i fjell under Nesheia. Det er også regulert inn 7 korttidsparkeringsplasser på areal innenfor område F (i bakkant) og i område OS1. Etter reguleringsbestemmelsene pkt. 14.5 og 14.6 er det fastsatt rekkefølgekrav slik at brukstillatelse ikke gis før parkeringsdekning er dokumentert. Når det gjelder parkeringsforhold i fjell (felt A, B og H) opplyser kommunen at dette er ivaretatt gjennom etablering av Pollen P-hus AS. Altså en noe annen løsning enn kommedelplanen synes å bygge på. I begge tilfeller gjelder det imidlertid parkeringsplasser i fjell utenfor planområdet. Kommunestyret har anledning til å fravike kommunedelplanen gjennom vedtakelse av detaljreguleringsplan. Fylkesmannen legger til grunn at parkeringsløsningen i hovedtrekk tilsvarer den løsning som er forutsatt i kommunedelplanen og at de endringer som er gjort ikke utløser plikt til å foreta konsekvensutredning, jf. konsekvensutredningsforskriften 3 første ledd, bokstav c, jf. 4. Fylkesmannen kan derfor ikke se at endringen her er i strid med plan- og bygningslovens regler.

Side 7/14 Når det gjelder etablering av plandelt overgang/undergang på Rv 410, pkt. 7.2.3 i kommunedelplanen, har kommunen opplyst at dette følges opp i egen reguleringsplan for del av Barbuelva. Dette må anses tilfredsstillende. Fylkesmannen finner derfor ikke grunnlag for å ta lovlighetsklagen til følge. II. Planprosessen grunnlaget for bystyrets vedtak, saksfremlegg, mer om forholdet til kommunedelplanen for Barbu, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), grunnforhold og støy, naturmangfoldloven: 1. Anførslene om bindinger mellom utbygger og kommunen, skjev saksframstilling: Det fremgår av klagen fra adv. Eide at man mener at det har vært for sterke bindinger mellom utbygger og kommunen i planprosessen. Han viser til arkitektkonkurranse fra 2006 og avtale mellom Barbu brygge og kommunen allerede i 2008. Adv. Eide mener at det tidlig ble lagt opp til en voluminøs utbygging og at dette har gjort det vanskelig for administrasjonen og sentralt plasserte politikere å tenke nytt da alternative ideer om bruk av Barbubukt ble bragt på banen. Fylkesmannen bemerker at det er ordinært, og i de fleste tilfeller helt nødvendig, at det er utstrakt kontakt mellom utbygger og kommunen både i forkant av planprosessen og under prosessen. Det er selvfølgelig ikke heldig hvis beboere i området og velforeninger blir sittende igjen med et inntrykk av at kommunen bare har øye for utbyggers interesser, men i dette tilfellet har bystyret tatt stilling til en rekke utbyggingsalternativer før arbeidet med detaljplanen ble påbegynt. Det er derfor vanskelig å finne dekning for en påstand om at bystyret har blitt låst til et alternativ på grunn av tette bånd mellom sentrale politikere, administrasjonen og utbygger. Videre er det slik at bystyret sto fritt til å forkaste hele planforslaget, hvis flertallet var uenige i volumet på utbyggingen, jf. pbl. 12-12 første ledd. Det er bystyret som har det avgjørende ord i enhver plansak. Fylkesmannen sitter naturlig nok ikke på detaljert kunnskap om hvilken kontakt som har vært mellom utbygger og kommunen, men basert på det som framkommer i klagen og kommunens egen redegjørelse, er det lite som tyder på at det foreligger kontakt av en type som skaper habilitetsproblemer. Etter det kommunen opplyser, var heller ikke utbyggingsavtalen inngått på det tidspunkt planen ble vedtatt. At utkast til utbyggingsavtale er drøftet parallelt med planprosessen må også anses som normalt. Dette gjøres for å sikre framdriften i saken. Adv. Eide og andre klagere mener at administrasjonen har vært ubalansert i saksfremstillinger til planutvalget og bystyret. Et viktig poeng for klagerne synes å være at administrasjonen har fremstilt det slik at kommunedelplanen for Barbu legger så klare føringer for reguleringsplanprosessen, at man ikke hadde noe valg annet enn å vedta en massiv utbygging. Etter det Fylkesmannen kan forstå dreier dette seg om en upresis gjengivelse av kommunedelplanens bestemmelser på enkelte punkter. Bl.a. har man i saksframstillingen unnlatt å ta med allmennyttig friområde blant de mulige formål som delområde 5 og 6 kunne brukes til. På et punkt er også bør forvekslet med skal når det gjelder kommunedelplanens bestemmelse pkt. 3.7. Fortidsminneforeningen mener også at administrasjonen ikke har dekning for påstanden om at kommunedelplanen inneholder klare føringer som tilsier at Barbu skal fremstå som en ny, urban bydel. Fylkesmannen er enig i at det er uheldig at man feilsiterer kommunedelplanen, men det er lite trolig at det har vært avgjørende for kommunestyrets syn på saken, at man ikke var klar over at allmennyttig friområde var nevnt som ett av mange formål innenfor område 5 og 6 i kommunedelplanen. Som påpekt av kommunen var både strandpromenade, lekeplasser, aktivitetsområder og friområder nevnt i saksframstillingen. En må i tillegg legge til grunn at kommunestyret, som kommunens øverste planmyndighet, var kjent med at man om nødvendig hadde anledning til å fravike kommunedelplanens føringer, både for å ivareta bevaringshensyn og allmennhetens interesser i en større park (at plikt til å foreta konsekvensutredning kan utløses i visse tilfeller er en annen sak, jf. konsekvensutredningsforskriften 3 første ledd, bokstav d). En må videre anta at kommunestyret som sådan, eller enkelte representanter, ville ha bedt om nærmere opplysninger fra administrasjonen dersom man var usikre på om kommunedelplanens bestemmelser tillot en større park enn det detaljplanforslaget innebar.

Side 8/14 Når det gjelder anførselen fra Fortidsminneforeningen vises det til pkt. 3.3.6 i kommunedelplanen som omtaler Barbubukt på følgende måte: Området utvikles som et tett byområde med blandet formål (bolig, forretning, kontor, småbåthavn mm). Arealet og adkomsten er i store trekk i samsvar med forslaget fra DARK Arkitekter AS, dvs. med en maksimal byggehøyde til cote 15. Ved regulering bør hovedelementene i dette forslaget legges til grunn her er det skissert hvordan Barbubukt vil framstå som en ny bydel med urbane kvaliteter. Eventuell innpassing av båtplasser og badeplass gjøres i detaljplan. Fylkesmannen kan derfor ikke se at administrasjonen på dette punkt har feilsitert kommunedelplanen. Når det i en klage hevdes at administrasjonen aktivt har villedet i informasjonsarbeidet og i saksframstillinger, er det vanskelig å vite hva det siktes til. Fylkesmannen går ut fra at det er punktene som er nevnt ovenfor man sikter til. Påstanden om at kommunen ikke har overholdt sin veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven 11 er også lite konkretisert og Fylkesmannen har ikke grunnlag for å gå nærmere inn på dette. Det fremgår også av enkelte klager at man mener at administrasjonen ikke har vært nøytral. Fylkesmannen er her enig med kommunen i at administrasjonen, herunder rådmannen, normalt skal avgi en innstilling, og dermed gi uttrykk for sitt syn, i saksfremlegg til politiske utvalg. Det er derfor ikke en saksbehandlingsfeil at administrasjonen i kommunen har et syn på hvilket utfall saken bør få. 2. Medvirkning, høringsfrister, kunngjøringer, barnas representant mv: Enkelte av klagerne mener at lovens bestemmelser om medvirkning ikke er fulgt. Synspunktet er lite utdypet utover at det nevnes at Byparkaksjonen la fram nye skisser til en aktivitetspark, men at rådmannen i sluttfasen kuppet prosessen. Det er vanskelig for Fylkesmannen å forstå hva man her mener når man ikke konkretiserer hva man mener rådmannen har gjort av feil. Etter det Fylkesmannen kan se av saksdokumentene, er medvirkningsbestemmelsene fulgt i detaljplanprosessen. Medvirkning har også vært i ivaretatt før valg av utbyggingsalternativ. Det vises i denne sammenheng til Fylkesmannens høringsuttalelse av 11.07.11 der det framgår: Det har vært betydelig engasjement omkring de forskjellige utbyggingsalternativene. Fylkesmannen ser at det frem til det politiske valg av utbyggingsalternativ har blitt lagt opp til et betydelig opplegg for å sikre medvirkning og deltagelse fra byens innbyggere. Et punkt kan det være grunn til å kommentere nærmere når det gjelder medvirkning, og det gjelder gjennomføringen av offentlig ettersyn. Det framgår at offentlig ettersyn ble gjennomført sommeren 2011. Dette fordi bystyret ønsket saken til behandling før valget og siste bystyremøte var 25.09.11. Etter pbl. 12-10 skal frist for å gi uttalelse under høring og offentlig ettersyn minst være 6 uker. Lovens minstekrav til høringsfrist er altså overholdt i denne saken. Men som Frode Innjord, planog bygningsloven med kommentarer, bind I, s. 360 skriver vil det etter omstendighetene være grunn til å sette en lengere frist, avhengig av hvor kompleks saken er, og når den sendes ut i forbindelse med ferietid og liknende. Hovedsynspunktet må være at fristen settes slik at høringsinstansene og andre berørte og interesserte gis reelle muligheter til å komme med begrunnede uttalelser til forslaget. I dette tilfellet er det liten tvil om at 6 uker frist midt på sommeren skapte svært negative reaksjoner og var lite egnet til å skape godvilje blant dem som var uenige i planforslaget. Men også for offentlige myndigheter var fristen problematisk på grunn av ferieavvikling, noe som ble påpekt av Fylkesmannen, Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen i uttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn. Hensiktsmessigheten av en slik frist, kan derfor åpenbart diskuteres. I dette tilfellet fikk alle berørte offentlige myndigheter likevel avgitt uttalelse, og det samme synes å gjelde privatpersoner og interesserorganisasjoner. Det er heller

Side 9/14 ikke fremkommet opplysninger i ettertid som tyder på at fristen førte til at viktige problemstillinger ikke ble kommentert på grunn av tidspress. Saken er noe spesiell i og med at den har vært omstridt og gjenstand for svært mye debatt og medieoppmerksomhet. De fleste sentrale problemstillingene i saken var derfor godt kjent for de involverte i planprosessen. Fylkesmannen legger til derfor til grunn at resultatet av runden med offentlige ettersyn totalt sett ble akseptabelt. Det synes likevel klart at kommunen vil være tjent med å unngå denne typen frister i andre saker av tilsvarende karakter. Bjørløw har i sin klage påpekt at planen er vedtatt som detaljplan, men at det i forbindelse med oppstart av planarbeidet ble kunngjort at det skulle utarbeides områdeplan. Fylkesmannen er her enig med kommunen i at det ikke kan være noen plikt til å varsle ny oppstart fordi planforslaget endrer status fra områdeplan til detaljplan. Det ville uansett vært vanskelig å se hvordan dette skulle ha påvirket det endelige utfallet av saken, jf. prinsippet i forvaltningsloven 41. I klagen fra adv. Eide anføres at det ikke foreligger uttalelse fra barnas representant i saken. Kommunen opplyser at barnas representant har fått alle saksdokumenter og har vært til stede under møtene i planutvalget. Fylkesmannen bemerker at det ikke er noe krav i loven om at barnas representant skal avgi uttalelse i saken. Det er ikke engang et krav at kommunens skal ha utpekt en barnas representant (slik det var tidligere). Dette er derfor ingen saksbehandlingsfeil. Kommunen har imidlertid plikt til å påse at det etableres en ordning for å ivareta barn og unges interesser ivaretas i plansaker, jf. Pbl. 3-3 tredje ledd. Men kommunen har stor grad av frihet til å bestemme hvordan dette skal gjøres. Som nevnt under pkt. III mener Fylkesmannen at hensynet til barn og unge er forsvarlig ivaretatt i planen. 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), støy, grunnforhold, naturmangfoldloven: I klagen fra adv. Eide påpekes at Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ikke var vedlagt høringsdokumentene ved offentlig ettersyn. Fylkesmannen bemerker at ROS-analysen først forelå sent i planprosessen, etter at Fylkesmannen 11.07.11 la ned innsigelse fordi dette manglet. ROSanalyse ble etter dette utarbeidet og forelagt berørte fagmyndigheter, herunder Fylkesmannens beredskapsavdeling, som ikke har hatt innvendinger mot analysen. Fylkesmannen trakk derfor innsigelsen 12.08.11. Det er heller ikke fremkommet noe ettertid som tilsier at det hefter mangler ved ROS-analysen. Fylkesmannen kan derfor ikke se at dette forholdet har hatt avgjørende betydning for utfallet av saken, selv en ROS-analyse bør normalt foreligge på et tidligere tidspunkt, slik at alle interesserte får anledning til å uttale seg. Når det gjelder grunnforholdene pekte Fylkesmannen, i forbindelse med offentlig ettersyn, på at undersøkelser har vist at sedimentene i Tromøysund har forhøyede verdier av flere miljøgifter. Tiltak som kan medføre forstyrrelse av sedimenter i området, for eksempel anlegging av småbåthavn eller utfylling i sjø, kan medføre fare for spredning av forurensning. Fylkesmannen mente derfor at det burde tas inn bestemmelser som sikrer oppfølging i samsvar med forurensningsloven. Slike krav ble tatt inn i reguleringsbestemmelsene pkt. 14.10 og 14.11. Støyutredningen i saken forelå 22.06.11. Det fremgår av planbeskrivelsen at fasader og utearealer innenfor planområdet ligger i gul og rød støysone (trafikkstøy). Det er derfor i bestemmelsene satt krav til at disse forhold hensynstas i prosjektering av bebyggelse og planlegging av utearealer, jf. reguleringsbestemmelsene pkt. 2.6. Også refleksstøy er vurdert. Analysen viser at økningen når det gjelder refleksstøy er svært liten i forhold til situasjonen før utbygging. Fylkesmannens miljøvernavdeling har ikke hatt innvendinger mot planen når det gjelder støy under offentlig ettersyn av planforslaget. Etter Fylkesmannens vurdering oppnås tilfredsstillende støyforhold gjennom de krav som er fastsatt i planen. Når det gjelder forholdet til naturmangfoldloven, er det opplyst fra Fylkesmannens miljøvernavdeling at det ikke er registrert sårbare arter eller naturmiljø innenfor planområdet, jf. naturmangfoldloven 8. Planområdet består for en stor del av steinfylling. 4. Feil og mangler ved konsekvensutredning og analysene av støy og forurensning knyttet til kommunedelplanen for Barbu:

Side 10/14 Adv. Eide fremsetter i klagen en del innvendinger mot konsekvensutredningen som lå til grunn for kommunedelplanen for Barbu. Han mener at den inneholder mye udokumentert synsing og at det er mangler i forhold til støy og luftforurensning, barn og unge og omkringliggende bomiljø. Fylkesmannen bemerker at det er reguleringsvedtaket som er påklaget. Det er ikke klagerett over vedtak om kommunedelplan, men vedtaket kunne ha vært underlagt lovlighetskontroll etter kommuneloven 59, eventuelt etter anmodning fra beboere/velforeninger. Feil under behandlingen av kommunedelplanen vil kun ha relevans for detaljreguleringsplanen i den grad feil overføres til detaljreguleringsplanen. Slik Fylkesmannen ser det, er det avgjørende at konsekvensene av detaljreguleringsplanen er tilstrekkelig utredet. Som nevnt ovenfor anses både forhold knyttet til barn og unge, grunnforhold og forurensning/støy tilstrekkelig utredet og ivaretatt, bl.a. gjennom planbestemmelser. 5. Diverse: Merknader fra Terje Hofvind avgitt under offentlig ettersyn er ikke nevnt i saksframstillingen fra administrasjonen. Kommunen har beklaget dette. Innholdet i merknadene er i stor grad det samme som er framsatt av andre. Dette har derfor ikke hatt betydning for bystyrets vurdering av planforslaget. III. Innholdet i planen omfanget av utbygging, størrelse på park, forholdet til gamle Barbu strandsted, utsiktstap mv. 1. Allmenhetens interesser og anførselen om at planen strider mot plan- og bygningslovens formålsbestemmelse: Adv. Eide har i klagen anført at innholdet i planen strider mot formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 1. Av plan- og bygningsloven 1 fremgår at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Klagers synspunkt er at planen først og fremst ivaretar utbyggers interesser og ikke hensynet til allmennhetens og framtidige generasjoners interesser. Fylkesmannen bemerker at klagers anførsel på dette punkt i stor grad er farget av klagernes syn på planen, at dette gir et noe vanskelig utgangspunkt for en nærmere drøftelse. Etter Fylkesmannens oppfatning er det ikke grunnlag for å hevde at planen strider mot formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Planen åpner for park på 2,63 dekar, offentlig strandpromenade, lekeplass, friområde i sjø, boliger, forretninger, kontorer, hotell og badeland. Etter Fylkesmannens oppfatning fremstår en slik sammensetning av arealbruk som en ordinær utnyttelse av sentrums- og sjønære arealer. Diskusjonen rundt allmennhetens interesser har særlig knyttet seg til størrelsen på parken og tilgjengeligheten til denne (at den ikke skal bygges inne). Allmennhetens tilgang til området er i

Side 11/14 planen sikret gjennom offentlig strandpromenade og offentlig park. Strandpromenaden sikrer tilgang til parken, selv om en ser at en løsning med atkomst til området under bebyggelse/gangbro i felt A1 ikke er ideelt. Fylkesmannen merker seg også at det er fastsatt at første etasje i bygningsmassen i felt A, B, E og F ikke skal benyttes til boliger for å avdempe den privatiserende effekten av bebyggelsen. Fylkesmannen ser at planområdet lukkes inne i stor grad, med en relativt sammenhengende rekke av bebyggelse mot både nord og vest. Administrasjonen i Fylkeskommunen innstilte på innsigelse på grunnlag av tap av kontakt med sjøen, bl.a. når en kommer ned Barbudalen, men fylkesutvalget valgte likevel ikke å fremme innsigelse på dette grunnlaget. Samtidig ser Fylkesmannen poenget med at den sammenhengende bygningsmassen bidrar til å dempe trafikkstøy og ivaretar behovet for stille side. Etter Fylkesmannens vurdering er det, etter en samlet vurdering, ikke tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at allmennhetens interesser er tilsidesatt på en uforsvarlig måte i den planen som ble vedtatt. Det er heller ikke dekning for å hevde at utnyttelsen er i strid med statlige retningslinjer eller føringer. Samtidig er det liten tvil om at allmennhetens interesser kunne ha vært bedre ivaretatt dersom man hadde satt av større areal til parkformål og en park som var mer åpen mot omgivelsene. Dette ville også gitt noe bedre kontakt med sjøen fra områdene rundt. Resultatet av dette ville imidlertid ha blitt mindre sentrumsnær bygningsmasse til boliger, forretninger og kontorer (med mindre man legger opp til enda høyere bygg) noe kommunestyret har vurdert som lite ønskelig i dette tilfellet. Dette illustrerer at det alltid vil være flere hensyn å avveie i en slik planprosess. Den nærmere vurderingen på dette punkt hører til et fritt skjønn og så lenge den konkrete avveiningen som er gjort av bystyret fremstår som forsvarlig, er det også riktig at Fylkesmannen legger stor vekt på det kommunale selvstyret og dermed aksepterer bystyrets standpunkt i saken. 2. Forholdet til gamle Barbu strandsted og utsiktstap bebyggelsens høyde og plassering: Et vesentlig poeng for flere av klagerne, bl.a. Fortidsminneforeningen og Arendal historielag, er at høyden og volumet på bygningsmassen kommer i konflikt med den eldre, verneverdige bebyggelsen som utgjør gamle Barbu strandsted. Utbygging i henhold til planen vil i følge klagerne føre til at man mister kontakten mellom denne bebyggelsen og sjøen. Fylkesmannen bemerker at dette forholdet er vurdert under planprosessen. Kommunen har i denne forbindelse vist til at den planlagte bebyggelsen foran strandstedet Barbu er brutt opp med 3 bredere gater/ siktlinjer for blant annet å skape kontakt mellom eksisterende bebyggelse og sjøen. I innstilling til Fylkesutvalget, datert 11.08.11 har Aust-Agder fylkeskommune som fagmyndighet på kulturminnevern vurdert forholdet mellom planforslaget og bakenforliggende eldre bebyggelse slik: I tidligere planer har det vært en sentral problemstilling hvordan forslaget har ivaretatt hensynet til at området nord for planområdet har stort innslag av verneverdig bebyggelse. I foreliggende planforslag er dette forsøkt løst ved at det foreslås en rad med hus i 2 1/2 etasje langs Kystveien (felt C og felt D). Mønehøyden her er satt til cote 13. I den grad det er en god løsning at dette arealet i det hele tatt bebygges, er det fylkesrådmannens vurdering at forstaget er akseptabelt i forhold til den bakenforliggende bebyggelsen. Slik fylkesrådmannen leser planforslaget er det først om fremst den delen av bebyggelsen som ligger mellom Kystveien og Lykkensborgveien som vil bli liggende i skjul bak den foreslåtte husrekka. Sett fra sjøen vil en oppleve at åssiden bak planområdet består av tradisjonell trehusbebyggelse. Planforslaget følger etter fylkesrådmannens vurdering opp fylkesutvalgets tidligere vedtak på en akseptabel måte. Det ble på denne bakgrunn ikke fremmet innsigelse mot planforslaget. Fylkesmannen finner å kunne slutte seg til den vurderingen som er gjort av Fylkeskommunen på dette punkt. Forholdet til den eldre verneverdige bebyggelsen er vurdert i planarbeidet og man har valgt en løsning som ivaretar hensynet til denne bebyggelsen på en akseptabel måte. Det vil derfor føre for langt å sette

Side 12/14 planvedtaket til side med den begrunnelsen at vernehensyn tilsier at området C og D ikke bør bebygges i det hele tatt, eventuelt bare bebygges med bygninger i en etasje, slik enkelte av klagerne mener. Når det gjelder anførslene om tap av utsikt fra eiendommer bak planområdet, er det lite tvilsomt at en utnyttelse i henhold til planen vil føre til klart redusert utsikt fra flere av klagernes eiendommer. Særlig gjelder dette eiendommene som ligger på et relativt lavt nivå i åsen bak planområdet og bebyggelse bak den høye bebyggelsen i felt A,B og F. Her hører det med til sammenhengen at store deler av planområdet fram til nå har vært brukt til parkeringsplass mv. og dette har gitt svært gunstige utsiktsforhold for bakenforliggende bebyggelse. Overgangen blir derfor ekstra merkbar når området nå i langt større grad tas i bruk som byggeområde. Det må også legges stor vekt på at området er sentrumsnært og det må i slike området påregnes en tett utnyttelse. I dette tilfellet måtte man eventuelt ha gjort store endringer i planen dersom utsiktsforholdene skal bedres for enkelte, samtidig vil endringer i plasseringen av bygningsmassen med stor grad av sannsynlighet føre til at andre mister utsikt i stedet. Det ligger bebyggelse bak planområdet på alle kanter og tilnærmet enhver utbygging vil derfor ta utsikt fra noen. Selv om Fylkesmannen forstår at ulempene oppleves som store, kan en likevel ikke se at skjønnsutøvelsen er så urimelig på dette punkt, at det er grunnlag for å rette avgjørende innvendinger mot planvedtaket. Terjesen, Kystveien 34, har spesielt tatt det forhold at det ikke er 4 meter avstand fra grensen mot hans eiendom og bebyggelse innenfor felt F. Fylkesmannen bemerker at fastsatte byggegrenser i planen går foran det alminnelige kravet om 4 meter avstand til nabogrense, jf. pbl. 29-4 annet ledd. I reguleringsplan kan det altså bestemmes at bebyggelse kan plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter. Terjesen Søm, Hulveien 12, har tatt opp forhold knyttet til innsyn fra den nye bebyggelsen. Etter det Fylkesmannen kan se, ligger eiendommen ca. 70 meter fra yttergrensen for planområdet. Det legges derfor til grunn at problemene knyttet til innsyn blir av noe begrenset karakter. 3. Spesielt om hensynet til barn og unge: Brevet fra Torunn Skåltveit Olsen er innkommet alt for sent til å regnes som en ordinær klage. Siden Skåltveit Olsen representerer Barbu Vel, kan brevet likevel anses å være en utdyping av tidligere fremsatt klage fra velforeningen v/ adv. Eide. Et hovedsynspunkt for Skåltveit Olsen synes å være at konsekvensene av å tillate en så stor bygningsmasse ikke er godt nok utredet eller hensyntatt i planen, når det gjelder forholdet til barn og unge. Innvendingene retter seg derfor for så vidt både mot planprosessen og innholdet i planen. Fylkesmannen bemerker at hensynet til barn og unge skal stå sentralt i de planprosesser som berører barn og unges interesser, herunder nye boligområder, jf. pbl. 1-1 siste ledd, 3-3 tredje ledd og 5-1 annet ledd. Manglende ivaretakelse av disse interessene vil ordinært bli møtt med innsigelse fra berørte myndigheter. I denne saken er det redegjort for hvordan hensynet til barn og unge er vurdert både i planbeskrivelse og saksutredninger. Det er ikke kommet noen innsigelser på dette grunnlaget og Fylkesmannen har heller ingen holdepunkter for at utredninger og vurderinger er mangelfulle. Når det gjelder innholdet i planen er det avsatt lekeareal på 0,53 dekar, i tillegg til park på 2,63 dekar. I tillegg skal mindre lekeplasser opparbeides innenfor hvert boligområde. Planområdet ligger også sentralt, med kort avstand til andre tilbud. Planområdet er knyttet sammen med andre områder, bl.a. sentrum, med gang-/sykkelvei. Fylkesmannen finner derfor ikke dekning for en påstand om at hensynet til barn og unge ikke er ivaretatt på en akseptabel måte i planen. Hvorvidt det er tilstrekkelige grønne arealer for barn og unge i bydelen totalt sett, samt viktigheten av grønne lunger for folkehelsen, har vært en del av den overordnede debatten rundt behovet for bypark/bystrand. Dette er problemstillinger som hører hjemme på et overordnet nivå i kommeplan- /kommunedelplan. Det er ikke forutsatt en stor bypark/bystrand i kommeplanen/ kommunedelplanen og det foreligger ikke motstrid mellom vedtatt detaljplan og overordnede planer på dette

Side 13/14 punkt. Fylkesmannen finner derfor ikke grunn til å foreta noen nærmere drøftelse av disse forholdene når saken gjelder klager over en detaljplan. 4. Plantekniske feil og mangler: Av klagen fra Bjørløw (gjentatt i klagen fra adv. Eide) framgår en rekke anførsler om mindre feil og mangler av mer planteknisk karakter. Mye av dette er kommentert av kommunen i forbindelse med klagebehandlingen. Fylkesmannen kan ikke se at noe av dette har avgjørende betydning for gyldigheten av planvedtaket. Når det spesielt gjelder det forhold at det noen steder er brukt gesimshøyde i stedet for mønehøyde som høydebegrensning, gjelder dette i første rekke områder hvor det er krav om flatt tak og hvor gesimshøyden er det mest relevante. Dette gjelder også arealet innenfor felt C og D der det skal være uteareal på taket (og dermed forutsetningsvis flatt tak). I felt F er det på plankartet angitt maks gesimskote, til tross for krav om saltak. Her er det imidlertid i bestemmelsene fastsatt at maks mønehøyde ikke skal overstige høyden på dagens bygg. Her burde i stedet maks mønehøyde vært fastsatt i planen. Noen betydning for gyldigheten av planen har dette imidlertid ikke, og høyden på eksisterende bygg bør kunne tilføyes i bestemmelsen som informasjon uten nytt planvedtak. Oppsummering: Fylkesmannen ser det slik at det er enkelte mindre feil og unøyaktigheter i saksframstillinger til planutvalg og bystyret. Kommunen har også på noen punkter vært avhengig av at andre instanser, bl.a. Fylkesmannen, har bidratt til å rette opp mangler ved planprosessen, bl.a. når det gjelder ROS-analyse og bestemmelser om grunnundersøkelser. Saken har vært omstridt og omdiskutert både i media og i politiske kretser. Det er liten tvil om at kommunestyrerepresentantene har vært vel kjent med hovedproblemstillingene i saken og de alternative løsninger og synspunkter som har vært lansert, bl.a. i regi av byparkaksjonen. Fylkesmannen finner ingen klare holdepunkter for at de tidligere omtalte unøyaktighetene og feilene som er gjort i saksframstillingene, har påvirket bystyret til å innta et standpunkt man ellers ikke ville ha inntatt. Saken kunne nok vært tjent med at man hadde brukt noe mer tid på prosessen, og bl.a. unngått en så vidt kort høringsfrist i forbindelse med offentlig ettersyn i sommerferien. Som det fremgår ovenfor, var reaksjonene på en slik fremgangsmåte svært negative. Totalt sett er det likevel Fylkesmannens vurdering at saken er behandlet på en forsvarlig måte. Store mangler ved planarbeidet er da heller ikke avdekket i ettertid. Når det gjelder innholdet i planen har Fylkesmannen vurdert det slik at det skjønn som er utøvet bygger på en forsvarlig avveining av de mange kryssende hensyn som gjør seg gjeldende i saken. Det er derfor riktig at Fylkesmannen, som klageinstans, legger stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret og i dette tilfellet aksepterer de avveininger kommunestyret har gjort i saken. Avslutningsvis bemerkes at det kan diskuteres om enkelte av klagerne har klagerett, men Fylkesmannen har ikke funnet tilstrekkelig grunn til å vurdere dette nærmere. Det vises til at kommunen har akseptert at alle har klagerett, og at de aller fleste argumenter og anførsler går igjen i flere klager, slik at det ville ha liten betydning for vurderingen av saken om man skulle ha avskåret noen få klager fra behandling. Konklusjon: Klagene over planvedtaket tas ikke til følge. Lovlighetsklagen fra 3 bystyrerepresentanter fra Pensjonistpartiet tas ikke til følge.

Side 14/14 Vedtak: Kommunestyrets vedtak av 25.08.11, sak 115/11, om detaljreguleringsplan for Barbubukt stadfestes. Fylkesmannens vedtak er fattet i medhold av delegert myndighet etter pbl. 1-9, siste ledd. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningsloven, jf. 28, tredje ledd. Sakens parter/klager er underrettet om vedtaket ved gjenpart av dette brev. Med hilsen Øystein Djupedal Gunnar Refsland seniorrådgiver Saksbehandler: Gunnar Refsland Kopi til: St. Hansheia Vel v/ Reidar Nilsen St. Hansheia 21 4842 ARENDAL Reidun Andreassen og Kåre Årseth Jens Gjerløwsvei 15 4841 ARENDAL Knut Walle Kystveien 27 4841 ARENDAL Terje Hofvind Hulvn. 17 4841 ARENDAL Adv. Pål Eide Postboks 222 4892 GRIMSTAD Arendal historielag Postboks 341 4803 ARENDAL Ole Enge Lykkensborgveien 10 4841 ARENDAL Sidsel Terjesen Søm Hulveien 12 4841 ARENDAL Gertrud Køber Lykkensborgveien 9 4841 ARENDAL Sverre Torjussen Krabbegaten 10 4839 ARENDAL Trygve og Solbjørg Terjesen Kystveien 34 4841 ARENDAL Øystein Bjørløw Centralbakken 4 4836 ARENDAL Fortidsminneforeningen avd. Aust-Agder Postboks 76 4801 ARENDAL Egil Blomsø Kystveien 7 4841 ARENDAL John Tellemann Tjuslia Anders Haugemoensvei 4 4810 EYDEHAVN