Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr



Like dokumenter
Demens. Knut Engedal, prof. Aldring og helse Oslo universitetssykehus, Ullevål

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

hva virker og hva virker ikke?

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Demens en u)ordring i alderdommen. Knut Engedal, prof. em. dr. med.

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Kognitiv svikt hos eldre. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Sykehuset Telemark

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demens med Lewylegemer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Demensdiagnoser. Knut Engedal

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal

Hva skjer på demensområdet?

Demensdiagnoser: Hvorfor? og Hvordan?? Dag Årsland SESAM

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens kl Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

Utredning av demens i kommunehelsetjenesten

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Disposisjon. Kognitiv? Hva er demens? Demens-kriterier, ICD-10. Hva er demens? Nevrologi og demens; klassifikasjon, utredning, komorbiditet

Demensforskning: Ny diagnostikk og behandling

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?

Veileder. Demensutredning i kommunehelsetjenesten. Revidert 2011

Hva er demens - kjennetegn

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Hva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

DEMENSUTREDNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

HVA ER DEMENS? FORMER FOR DEMENS 2: FORMER FOR DEMENS DEMENSSYKDOM PÅ TIMEBOKEN. Forekomst av demens i Norge

Helse trygghet- selvtillit og litt om demens. Fakta og filosoferinger September 2011 Sigurd Sparr

Diagnostiske biomarkører ved demens

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)

Personlighet og aldring

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca personer demente. I 2040 vil det være nesten !

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Knut Engedal, prof.em.

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Demens, symptomer, utredning, behandling

Mild kognitiv svikt -mellom normal kognitiv aldring og demens.

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Demensutredning Nasjonale retningslinjer

Dement eller bare litt glemsk?

Demens Status presens

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

DEMENS. SYKDOMSLÆRE. Paal Naalsund seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Litt om diagnoser: ICD 10, kap F. Psykiske lidelser

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Demens hos personer med og uten Down syndrom

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Demensbehandling i et fremtidsperspektiv. Knut Engedal prof.em.

Diagnostisering av demens (baseline)

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Hva som skal presenteres. Vansker med diagnostisering. Case. Utfordringer og problemer Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Biologiske markører ved demens. Anne Rita Øksengård MD, PhD GlaxoSmithKline Karolinska Institutet

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

DLB- hvorfor diagnos8sere?

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Naturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt

Om eldre, kognitiv svikt og førerkort

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Parkinsons sykdom. Stavanger Guido Alves

Maria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Utredning av demens i Skandinavia

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Transkript:

Demens hva er det? En liten oppdatering Hurtigrutekurset oktober -14. Sigurd Sparr

Demens i følge ICD-10 (Et syndrom) Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon Klar bevissthet Symptomene må ha vart i minst 6 måneder 2

Kognitive forandringer Ved normal aldring MCI Demens 3

Kognitive forandringer ved normal aldring Hurtigheten minsker Redusert hukommelse, ny innlæring blir vanskeligere Godt innlærte ferdigheter forandres ikke Endringene påvirker ikke dagliglivets aktiviteter 4

Aging memory L-G Nilsson Acta Neurol Scand 2003 5

General criteria for MCI not normal, not demented (does not meet criteria (DSM IV, ICD 10) for a dementia syndrome) Cognitive decline self and/or informant report and impairment on objective cognitive tasks and/or evidence of decline over time on objective cognitive tasks Preserved basic activities of daily living/minimal impairment incomplex instrumental functions 6

MCI drugs cancer 7

symptomer som kan tyde på kognitiv svikt Læring og hukommelse Gjentar seg, spør om igjen Vansker med å huske diskusjoner, samtaler, hendelser Plasserer ting feil, leter etter ting Vansker med problemløsning Vansker med å utføre kompliserte oppgaver Vansker med å klare hverdagslige saker med flere faktorer (betale regninger, lage mat) 8

symptomer som kan tyde på kognitiv svikt spatial evne problemer med å identifisere objekter problemer med å plasere ting Vansker med å orientere seg språklige ferdigheter Vansker med å uttrykke seg Vansker med å delta i diskusjon Adferd passivitet, irritasjon og mistenksomhet mistolkning av lyd og det man ser 9

Sykdommer som fører til demens Degenerative hjernesykdommer Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer Parkinson + Cerebrovaskulær sykdom Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi Sekundær demens NPH, infeksjoner, alkohol (vit B1), romoppfyllende prosesser i hjernen (tumor, subduralt hematom) 10

Hvorfor utrede? Avklare type demens og evt. behandlingsbare demensliknende tilstander. Behandlings- og intervensjonsmuligheter finnes Anti-demens legemidler bremser symptomutvikling Psykofarmakabehandling kan bedre livskvalitet Psykososial intervensjon bedrer livskvalitet Pårørendearbeid utsetter sykehjemsinnleggelse Tilpasse legemiddelbehandling for å unngå akutt konfusjon Vurdering av legeattest for førerkort De tre klassiske spørsmålene besvares: Hva feiler det meg, hva kan gjøres og hvordan vil det gå? 11

Når starte utredningen? 12

Metoder for utredning av demens Sykehistorie fra pasient og pårørende Kartlegging av kognitiv funksjon (nåtid vs fortid) Kartlegging av psykisk tilstand (depresjon) Somatisk undersøkelse (kardiovaskulær/nevrologisk) Blodundersøkelser (TSH, T4, Vit. B12) Bildediagnostikk av hjernen (CT/MR, SPECT) Genetisk diagnostikk (ApoE, mutasjoner) Spinalvæskeundersøkelse (tau og -amyloid) 13

Kartlegging av symptomer Pårørende/komparent intervju er viktigst Registrere endret atferd og kognisjon Symptomer Varighet og forløp Legemiddelanamnese Testing av kognisjon MMS Klokketest Andre som TM A og B, delayed recall osv Inntrykksbasert vurdering 14

Klokketesten Tid: 5.00 Skåre: 7 (normal) Tid: 10.30 Skåre: 3 (dement) Tid:??' Skåre: 2 (dement) Tid: 1/4 past 25 Skåre: 3 (dement) Thalmann et al 1996. 15

Sykdommer som kan forårsake kognitiv svikt eller forverre en demenstilstand Romoppfyllende prosesser i hjernen Depresjon Legemidler (legemidler med antikolinerg effekt i CNS) Hypotyreose (lavt stoffskifte) Vitamin B12 mangel Knopman et al. Diagnosis of dementia - an evidenced-based review. Neurology 2001; 56: 1143-53 16

Frontal hjernesvulst,mri Subdural blødning MRI CT 17

Depresjon vs demens Depresjon og kognitiv svikt hos 74 åringer N= 34 N=20 MMS 27 MMS 18 Behandling med TCA HDS < 8 MMS 27 MMS 26 34 mnd Demens 12% Demens 43% Alexopoulus, 1993 18

Depresjon og kognitiv svikt Kognitiv svikt kan være et symptom ved depresjon hos eldre (pseudodemens) Depresjon hos eldre kan maskere en bakenforliggende demenssykdom 19

20

21

Diagnosen AD diagnosen stilles med spesielle kriterier DSM-IV, ICD-10 diagnostiske markører mangler! men: A 42 /CSF redusert og tau/csf høyt (tau er et protein som stabiliserer axoner, finnes i neurofibriller), lav sensitivitet men høy spesifisitet Man må hente informasjon fra flere kilder, viktigst er pårørende! 22

Nye kriterier for AD Foreløpig forskningsbasert Krever utfall i episodisk hukommelse Dessuten funn i spinalvæske med lavt Beta 42 og høyt Tau -eller typisk funn ved MRI -eller typisk funn ved PET 23

Genetik och AD Autosomalt dominant ärftlighet: amyloidprekursor protein (APP) - kromosom 21 insjuknandet 45-60 år, APOE påverkar 16 mutationer, 45 familjer (13.3 %) presenilin 1 (PS-1) - kromosom 14 insjuknandet 16-55 år, APOE ej effekt vanligast, 140 mutationer, 278 familjer (82 %) presenilin 2 (PS-2) - kromosom 1 ålder för insjuknandet varierar, ej full penetrans 10 mutationer, 16 familjer (4.7 %) http://www.molgen.ua.ac.be/admutations/default.cfm 24

Genetik och AD Apolipoprotein E (ApoE) fettbärande protein sårbarhetsgen på kromosom 19 tre alleler e2, e3 och e4 e4 ökar risken för AD (insjuknar tidigare) Kromosomer 9, 10 och 12 kopplade till late onset AD 25

Amyloidhypotesen Økt produksjon av tungt løselig, 42 aminosyrer langt protein beta amyloid, A som felles ut i neuritiska plakk mellom nerveceller i hjernen. Årsaken i de fleste tilfeller ukjent unntatt ved visse arvelige former (mutasjoner) 26

A β α-sekretase reaksjonsvei β-sekretase reaksjonsvei Amyloidprecursor Protein (APP) α γ β γ A β Utskilt løselig APP Utskilt uløselig APP 27

Aggregert -amyloid 28

Hvit substans forandringer og cognition Er trolig av ischemisk opprinnelse Gir ofte forandringer I executiv function og psykomotorisk retardasjon Avhenger av volum og lokalisasjon cortical atrofi er et uspesifikt funn assosiert med normal aldring og mange degenerative hjerne sykdommer 29

Symptomer ved Alzheimers demens Kognitive symptomer (tidlig) Oppmerksomhetssvikt Hukommelsessvikt Språksvikt Visuo-spatial svikt Forståelsessvikt Generell intellektuell svikt Psykiatriske symptomer (midt i forløpet) Endret atferd Depressivt/angst syndrom Psykotisk syndrom Motoriske symptomer (sent) 30

Demens med Lewy-legemer Funn av Lewy-legemer i subcorticale strukturer intracellulært Sammenheng med Parkinsons sykdom. Knyttet til demensutvikling med enkelte karakteristika. 10-15 % av alle med demens har LBD. 31

Symptomer ved demens med Lewy-legemer Fluktuerende kognitiv svikt Parkinsonisme Episodisk hallusinose og evt. vrangforestillinger. Spesielt vanlig er synshallusinasjoner. Gjentatte fall er vanlig Synkoper, bevissthetstap Overfølsomhet for antipsykotica 32

Frontallappsdemens (FLD) Er ganske sjelden Ukritisk adferd, likegyldighet Manglende evne til å organisere og utføre oppgaver (eksekutiv funksjon) Hukommelsen relativt god i tidlig fase. Avflatet, rastløs, evt. apatisk 33

Frontotemporal demens MRT bild med frontal atrofi SPECT bild som visar nedsatt cerebralt blodflöde frontalt 34

Bildediagnostikk i diff.diagnostikken CT og MR Hjerneinfarkt Vitsubstans skader Atrofi, sentralt og kortikalt Atrofi, hippocampus SPECT Frontotemporallappsdemens 35

Infarkt corticalt + hvit substans 36

White matter lesion (WML) 37

CT scan of patient with AD Enlarged ventricles and right Sylvian fissure 38

Alzheimers demens Hippokampus atrofi Coronal, T1W image 39

Konklusjon demensutredning Sykehistorie fra pasient og pårørende (utvikling og legemidler) Kartlegging av kognitiv funksjon (nåtid vs fortid) Kartlegging av ADL funksjon Kartlegging av psykisk tilstand (depresjon) Somatisk undersøkelse (kardiovaskulær/nevrologisk) Blodundersøkelser (TSH, T4, Vit. B12) Bildediagnostikk med CT Utvidet diagnostikk Vurder bildediagnostikk av hjernen med MR eller SPECT) Kan være aktuelt med CSF markører (tau og betaamyloid)? 40

Behandling av personer med demens Pårørende Informasjon om sykdom, inklusiv diagnose og prognose Lære å mestre vanskelige situasjoner Miljøbehandling og omsorg Små miljø i institusjon med aktivisering Dagsenter med aktivisering Legemidler NMDA reseptor antagonist (memantin) Ginkgo biloba, vitamin E, selegelin Kolinesterasehemmere (donepezil, rivastigmin, galantamin) Psykofarmaka 41

Behandling for personer med demens Målet er å gi personen med demens en best mulig livskvalitet, slik at han/hun kan leve med sykdommen og ha det så bra som mulig. Dette forutsetter nesten alltid også tiltak rettet til de pårørende, særlig den nærmeste omsorgspersonen. 42

Memantin ved AD Effekt etter 28 uker Responder - memantine 29% Responder - placebo 10% p<0.001 NNT 100% / (29-10)% 5 Reisberger et al. NEJM 2003 43