0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.



Like dokumenter
OSLO KOMMUNE BYRÅDET. Byrådslederens kontor. Oslo kommune i byrådssak 110/12. Byrådet behandlet den vedlagte sak nr.

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret:

Det er på Jernbanen det

SAKSFRAMLEGG. INNSTILLING: Uttalelse til høyhastighetsutredningen vedtas slik det framgår av saksframlegget og oversendes Jernbaneverket.

Høyhastighetsutredningen

HØYHASTIGHETSUTREDNINGEN - HØRING FRA DRANGEDAL KOMMUNE

Kan skinnegående transportmidler redde miljøet? Er høyhastighetsbane miljøvennlig?

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite /12 2 Kommunestyret /12

SAKSPROTOKOLL HØRINGSUTTALELSE - JERNBANEVERKETS HØYHASTIGHETSUTREDNING Arkivsak Arkivnr, E: N20 &13 Saksbehandler Jan Erik Lindjord

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Jernbanen Oslo Göteborg hvordan går vi videre

Jernbaneutvikling Oslo Göteborg og Stockholm Oslo -status

Forslag til nasjonal plan for transportsystemet høringsuttalelse

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Transport infrastructure Tom Granquist Leader of WP1 Presentation in Malmö 4th of April 2011

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

NATUR OG UNGDOM. Innspill til Nasjonal Transportplan fra Indre Østfold Natur og Ungdom. Innhold: SARAFERDSEI AVD' FI' :,F7(_5

Høyhastighetsutredningen

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen

Bedre Jernbaneforbindelse mellom Oslo og Stockholm. Tom Granquist,Selvstendig Konsulent. TEG AS

Høring - Förslag til länstransportplan för Värmlands län

Høyhastighetsutredningen

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Nasjon Transportplan Kommentarer 6. april 2017

Buskerud fylkeskommune

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Grensekryssende korridorer Jernbanedirektoratet. 23 mai 2017

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO. Jernbanenettets omfang og standard

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

LYNTOG I NORGE. Med eller uten Møre og Romsdal. Ålesund LYNTOG TIL M&R. "Regionutvikling i høyhastighet"

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Ofotbanen Nord-Norges hovedpulsåre og mer enn bare malm

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Jernbaneverkets prioriteringer Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Et nytt transportsystem for Norge

Interregional plan for intermodal

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen

Strategier. Lokal og regiontrafikk Oslo Stavanger Bergen Trondheim. IC Østlandet. Gods. Høyhastighetsbaner?

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Utkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

Regional utviklingsavdeling

Østfoldkonferansen Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Mandat for videre utredning av høyhastighetsjernbane i Norge

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Planutfordringer for intercity-strekningene

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

NTP Prioriteringer innenfor jernbane

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

For InterCity er vår tids Bergensbane.

«Nord-Norgebanen» - kommer den?

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg Sammendrag.

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

IC-satsing. Åpent møte Hamar : Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Høringsuttalelse til Høyhastighetsutredningen, KVU InterCity og etatenes forslag til Nasjonal transportplan.

Protokoll fra møte i Eldrerådet Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: Tid: 10:15 11:45

HØYRES JERNBANE. Ingjerd Schou (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger

Gjennomføring av NTP muligheter og utfordringer. 15. april 2013 Lars Erik Nybø Jernbaneverket

UTVIKLING AV INFRASTRUKTUREN I TILVEKSTKORRIDOREN

Norsk jernbane videre utvikling

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket

InterCity. Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet. Ekstern referansegruppe 21. september 2015

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane?

Samferdsel i Follo-Ikke bare Follobanen og E 18?

STAMNETTUTREDNING HØRINGSUTTALELSE

Follobanen Størst. Urban. Komplisert. Raskere. Fremtidens jernbane

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Utvikling av jernbanen Oslo Göteborg

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Transkript:

Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Både «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan 2014-2023 er nå sendt til høring med frist 29.juni 2012. Gøteborg-Oslo Samarbeidet (GO) ønsker å benytte denne anledningen til gi en uttalelse til de 2 ovennevnte dokumentene ut i fra sitt ståsted og sitt kontinuerlige arbeid med å forbedre kommunikasjonene på strekningen Oslo-Gøteborg. 1. Hovedresultatene fra «Høyhastighetsutredningen 2010-2012». Den norske «Høyhastighetsutredningen» ble etter to års arbeid sluttført i januar 2012. Jernbaneverket ble i mandatet fra Samferdselsdepartementet 19. februar 2010 bedt om å utrede mulighetene for bygging av høyhastighetsbaner i Sør-Norge mellom Oslo- Trondheim/Bergen/Stavanger samt utenlands-forbindelsene til henholdsvis Gøteborg og Stockholm. Utredningsarbeidet har analysert teknisk gjennomførbarhet, investeringer, markedsgrunnlag, samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, miljø, sikkerhet samt etappevis utbygging. Det har blitt utredet 2 høyhastighetsalternativer på disse strekningene, dvs. 250 km/t og 330 km/t. Disse hastighetene er også kombinert på en rekke strekninger. Det oversendte utredningsmaterialet viser at det har blitt gjennomført et faglig grundig analysearbeid og hvor hovedkonklusjoner er som følger: Det er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge Det er et stort endepunkt- og underveismarked Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene 1

Bedriftsøkonomien er positiv for de fleste strekningene hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor Redusert utslipp av CO2 etter at banene er satt i drift. Antall år før man oppnår CO2- utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene Høyhastighetsbaner kan bygges ut i forlengelsen av Inter-city (IC) nettet i Østlandsområdet. Dobbeltspor fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden kan være første skritt i en høyhastighetsutbygging. Det er ingen konflikter mellom utbygging av IC nettet med en hastighet 250 km/t, og en eventuell videre utbygging med 330 km/t. Samfunnsøkonomien er negativ for alle strekningene GOs merknader til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012». GO mener utredningen gir en god oversikt over potensiale og mulighetene for å bygge/videreutvikle jernbanenettet slik at det også tilrettelegges for høyhastighetstog. Men, utredningen har flere svakheter blant annet som følge av at utredningsarbeidet kun begrenser seg til å analysere transportkorridoren mellom Oslo og Gøteborg, og ikke hele strekningen fram til København. Dette er den viktigste og dominerende transportåren inn og ut av Norge. Det er først når man ser hele strekningen Oslo-Gøteborg-København under ett at det store potensiale og nytteverdien for alvor blir synlig. Dette skyldes ikke minst at Oslo-Gøteborg-København er en svært en befolkningstung region med 8 millioner innbyggere. Det tilsvarer i underkant av 40 prosent av den Skandinaviske befolkning. Samtlige transportkorridorer Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen og Oslo-Kristiansand-Stavanger har i dag en stor flytrafikk. Dette skyldes at avstanden mellom byene ligger på mellom 50-60 mil. Et høyhastighetstog vil føre til at mange vil foretrekke tog fremfor fly. Strekningen Oslo-Gøteborg er imidlertid på bare 30 mil. Flytrafikken er her allerede utkonkurrert allerede. Vi mener derfor det er viktig å utrede hele distansen Oslo og helt fram til København, som utgjør ca. 60 mil. Først da blir mulighetene og fremtidsbildet komplett. En framtidig jernbaneforbindelse i denne korridoren bør ha som et langsiktig siktemål en reisetid på under tre timer mellom Oslo til København. Det vil knytte Norge sammen med Øresundsregionen og Kontinentet på en effektiv og miljøvennlig måte. Det har et potensiale på over 7 millioner passasjerer på årsbasis. Dette er flere passasjerer enn den mest trafikkerte strekningen Oslo-Kristiansand-Stavanger i Norge med sine 5,6 millioner årlig reisende. GO-rådet viser til at Høyhastighetsutredningen konstaterer at Oslo-Gøteborg i den samfunnsøkonomiske analysen kommer betydelig bedre ut enn de andre strekningene. Dette skyldes vesentlig lavere anleggskostnader. Totale investeringer for Oslo-Sarpsborg-Gøteborg vil 2

utgjøre 69 milliarder kroner i motsetning til 222 milliarder kroner for Oslo-Stavanger, som er blant de mest lønnsomme strekningene innenlands. Høyhastighetsutredningen har videre kun i begrenset utstrekning analysert samspillet og sambruken mellom passasjer- og godstog på en ny og moderne jernbaneinfrastruktur. Dette er spesielt relevant mellom-oslo-gøteborg-københavns om er hovedkorridoren for import og eksport til Norge. Hele 60 prosent av alt landbasert gods i Norge fraktes denne veien. Denne korridoren har i dag mer godsfrakt enn summen av godset i de 3 innenlands transportkorridorene mellom Oslo og Stavanger, Bergen og Trondheim. En utbygging av en moderne og forbedret jernbane mellom Oslo-Gøteborg-København vil kunne benyttes av Inter City-tog og høyhastighetstog i Norge og Sverige. Med andre ord, er en slik forbedret jernbaneforbindelse både samfunnsøkonomisk og miljømessig svært gunstig, både nasjonalt og i nordisk sammenheng. Transportkorridoren Øresund-Gøteborg-Oslo har en utstrekning i underkant av 600 km, hvorav ca.400 km ligger i Sverige. Det er derfor svært viktig med en økt innsats ikke bare fra norsk side, men fra svensk side for å få utviklet et godt og framtidsrettet jernbanesystem. GO rådet vil dessuten vise til at den svenske regjering vil i løpet av april 2012 legge fra sitt syn på utviklingen av svensk jernbane i årene framover. Dette skjer på grunnlag av en nylig ferdigstilt kapasitetsutredning fra Trafikvärket. Den norske Høyhastighetsutredningen og den svenske Kapasitetsanalysen vil kunne danne et godt utgangspunkt for videre samarbeid på å utvikle jernbanesystemet i transportkorridoren Oslo-Gøteborg-København Nå er tiden derfor inne for at de tre skandinaviske regjeringene står samlet for å bygge en sammenhengende moderne togforbindelse mellom Oslo og København. Dette er en gylden mulighet for et kraftfullt samarbeidsprosjekt mellom de tre landene. GO mener derfor det bør utføres en supplerende utredning hvor potensialet og nytteverdien for både passasjer- og godstrafikken i hele transportkorridoren Oslo- Gøteborg-København sees i sammenheng. Det er først da man får en god og likeverdig sammenligning mellom de ulike korridorene. 2. GOs merknader til forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023 Forslaget til Nasjonal Transportplan 2014-2023 er en bred og grundig utredning om investeringsog drifts/vedlikeholdsbehovet til de 4 transportformene tilknyttet veg, jernbane, luftfart og sjøfart i tidsperioden 2014-2023. GO vil her kun kommentere status og forslag til forbedringer av den grensekryssende transportbindelsene mellom Norge og Sverige ved Svinesund og Kornsjø. 3

GO savner i forslaget til NTP en status og vurdering av de framtidige utfordringene av den grensekryssende transportforbindelsen mellom Norge og Sverige. I løpet av kort tid vil det være en sammenhengende 4-felt E-6 mellom Oslo-Gøteborg-København, mens den grensekryssende jernbaneforbindelsen i dag dessverre er svært mangelfull mellom Norge og Sverige. Dette er svært bekymringsfullt, da den årlige økningen av lastebiltrafikken over riksgrensen mellom Norge og Sverige har i de senere årene økt med minst 5 % på årsbasis I dag kjører kun 6 godstog over riksgrensen ved Kornsjø. Dette innebærer at jernbanens markedsandel for gods er kun 17 % ved den norsk/svenske grensen. Til sammenligning passerer det daglig over 2200 lastebiler ved den norsk/svenske grensen ved Svinesund. Dette er til stor forskjell fra de innenlandske korridorene til Trondheim/Bergen/Stavanger hvor godsandelen med jernbane i dag er på 50-65 prosent. Utbedringen av en moderne jernbane over riksgrensen vil gi et betydelig mer pålitelig og robust jernbanesystem som er nødvendig for å få til en overføring av godstrafikk på E-6 til jernbane i denne korridoren. Dette er erfaringsmessig den viktigste forutsetningen for å få til en større overflytting av gods fra vei til bane. Gøteborg Havn er i dag dessuten Nordens største havn og vil i framtiden spille en svært viktig rolle i utviklingen av en miljøvennlig godstransport med jernbane til/fra Norge. Dersom den årlige trafikkveksten fortsetter i samme tempo på E-6 som de siste årene, vil dessuten E-6 om noen år oppleve kapasitetsproblemer gjennom Østfold. I det foreliggende forslaget til NTP for 2014-2023 er ikke disse problemstillingene belyst eller utredet. GO mener derfor det nå spesielt fra norsk og svensk side er viktig å komme i gang med intensivere og samordne plansamarbeidet for å få utviklet en forbedret og moderne grensekryssende jernbaneforbindelse mellom Oslo-Gøteborg. 3. GOs kommentarer til «Framtidig utvikling av jernbanesystemet på strekningen Oslo- Gøteborg-København». Det arbeides mye med transportutbygging over hele Europa. Det overordnede målet er å flytte gods og passasjerer fra vei til jernbane og å utvikle et kjernenettverk av infrastruktur i Europa. Allerede i 1996 lanserte regjeringene i de nordiske landene "Det nordiske triangel" som en del av denne europeiske satsingen. Strekningen Oslo-Gøteborg-København utgjør det vestre benet i dette triangelet, hvor linjene til Stockholm utgjør de andre benet. I oppfølgingen av «Høyhastighetsutredningen» og det videre arbeidet med Nasjonal Transportplan for 2014-2023 må man analysere nærmere det store potensialet for passasjerer- og godstrafikk på kort og lang sikt i denne svært viktige nordiske tungt befolkede transportkorridoren. Et forbedret og moderne sammenhengende grensekryssende jernbanetilbud mellom Norge og Sverige er påkrevet både for å hensynta den store passasjer- og godstrafikken som forventes komme i de neste 20-30 årene. En samordnet norsk/svensk videreutvikling av jernbanetilbudet i denne korridoren er ikke minst samfunnsøkonomisk og miljømessig svært gunstig. En utbedret 4

og moderne jernbaneforbindelse vil her dessuten bidra til en konkurransekraftig og bærekraftig positiv utvikling for den store befolkningen og det omfattende næringslivet i denne viktige Nordiske regionen.. Oslo, 5 juni 2012 Med vennlig hilsen Leder av GO Samarbeidet Stian Berger Røsland Byrådsleder Oslo kommune Nestleder i GO Samarbeidet Anneli Hulthén Kommunstyrelsens ordförande Göteborgs Stad 5