Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?



Like dokumenter
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

EbolaVirusDisease EVD

MERS - risikovurdering

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Smittemåter og smittespredning

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Sesonginfluensavaksine: Dekningsgrad, kunnskap og holdninger blant helsepersonell i intensivseksjonene ved et universitetssykehus i Norge

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Pandemiplanen revisjon 2006

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 12. mai 2009

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Ebola i Vestafrika Karin Rønning Avdeling for infeksjonsovervåking PMU 22. Oktober 2014

Influensavaksinering av brukere og personal i kommunehelsetjenesten

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Varsling og håndtering av utbrudd

Statusrapport om svineinfluensa 29. april 2009

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Smittevern og infeksjonskontroll

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

behandling Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Hendelsesbasert overvåking

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Statusrapport om influensa A(H1N1) 6. mai 2009

Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014

Statusrapport om svineinfluensa 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Erfaringer fra influensapandemien

Oppfølging av meslingetilfeller

Norovirus i helseinstitusjoner

Influensavaksinering av helsepersonell

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Interimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola

MERS coronavirus. Siri Helene Hauge, lege. Avdeling for infeksjonsovervåking. Fagseminar om MERS Nasjonalt Folkehelseinstitutt,

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar,

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Oppfølging av influensapandemien

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 19. mai 2009

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 5. juni 2009

Influensa: Overvåking, rådgivning, beredskap og behandling. Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa Smitteverndagene, 22.

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 18. juni 2009

Statusrapport om ny influensa A(H1N1) 14. mai 2009

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Kan data fra NIR brukes til overvåking av intensivbehandlede influensapasienter?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Poliosituasjonen i verden Smittevernkonferanse Hamar Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Transkript:

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013

Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS og MERS Likheter og forskjeller Vedvarende utfordringer 2

1. SARS 16.11.2002 Første tilfelle i Foshan, Guangdong, Kina 11.02.2003 WHO får rapport om 305 tilfeller (105 helsearbeidere) med luftveissykdom, 5 døde 21.02.2003 Lege fra Guangdong sjekker inn på rom 911 Metropole Hotel i HK. 3

4

5

SARS: Hva sviktet? Tidlige fase Manglende åpenhet Kina rapporterte sent Mistro Politiske konsekvenser Inadekvat smittevern Sykehus I samfunnet forøvrig Beijings borgermester Meng Xuenong trekker seg 20. april 2003 Bulletin of the World Health Organization 2003, 81 (8) 6

Enorme økonomiske konsekvenser Reiseråd Frykt 7

SARS: Hva sviktet? Sen fase Inadekvat smittevern Laboratoriesmitte Smitte på sykehus 9. september 2003 Helsemyndighetene i Singapore bekreftet tirsdag at en 27 år gammel mann er smittet av SARS. 25 personer er satt i karantene i byen. 8

SARS: fra nederlag til suksess Epidemien stanset! Uoffisielle rapporter fra Guangdong WHO globalt varsel 12.03.2003 Vietnam stopper smittekjede 28.04. 2003 WHO erklærer alle smittekjeder brutt 05.07.2003 9

SARS: årsaker til suksess Fra april 2003 Åpenhet/informasjon/ propaganda Rask identifikasjon av tilfeller Smittevern Karantene og isolasjon Reiserestriksjoner 10

SARS: årsaker til suksess Vitenskapelig samarbeid ga raske resultater Deling av data under WHOs ledelse 24.03.2003: nytt coronavirus kan være årsaken CDC 14.04.2003: det nye viruset sekvensert God overvåking av sykdommen Nature 423, 240 (15 May 2003) Erasmus Medical Centre 11

September 2012 WHO globalt varsel nytt coronavirus 12

Dr. Ian M. Mackay. http://www.uq.edu.au/vdu/vdumerscoro navirus.htm 13

MERS: bedre rustet enn under SARS Global infeksjonsovervåking og rapportering International Health Regulations (IHR) Globalt vitenskapelig samarbeid Mikrobiologisk diagnostikk Bedre behandlingsfasiliteter Større åpenhet 14

MERS: vedvarende utfordringer Sykdom sent erkjent og varslet Saudi-Arabia: tilfelle juni 2012: varslet september 2012 Jordan april 2012 (retrospektivt) Svikt i smittevern Smitte på sykehus 15

SARS og MERS: fellestrekk Nye coronavirus Alvorlige luftveissykdommer Smitte i og utenfor sykehus Dråpesmitte, kontaktsmitte Luftsmitte? Riktig smittevern avgjørende 16

MERS: smittevern Når tenke på MERS Personer som siste 14 dager har vært i Midtøsten, land i den østlige delen av Middelhavet og østenfor (ikke Tyrkia) og landene ved Persiabukta og som utvikler lungebetennelse av ukjent årsak eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS) 17

MERS: smittevern Direkte på isolat på sykehus, helst luftsmitteisolat Luftsmitteregime bør benyttes Helsepersonell skal bruke personlig beskyttelsesutstyr, inkludert fuktbestandig smittefrakk, hansker, åndedrettsvern (FFP3) og tettsittende vernebriller Aerosoldannende medisinske prosedyrer og prosedyrer utført på luftveier, krever ekstra forsiktighet 18

MERS: smittevern Alvorlig syke pasienter kan skille ut virus i lang tid Evt. gjenta diagnostiske tester for MERS-CoV (PCR) Helsepersonell som behandler bekreftede tilfeller og kontakter av slike tilfelle, bør følges opp og overvåkes i to uker etter siste kontakt. Helsepersonell med luftveissymptomer bør undersøkes og testes. Frem til MERS avkreftet, skal de oppfattes som mistenkte tilfeller og isoleres. 19

SARS og MERS: forskjeller MERS Mindre smittsomt Færre helsearbeidere og nærkontakter syke Neppe pandemisk potensial (R 0 < 1) Breban R. Lancet 2013; 382: 694 699 Virus kan mutere Pasienter høyere gjennomsnittsalder Underliggende sykdom vanligere Assiri A. Lancet Infect Dis 2013;13:752-61 20

SARS og MERS: epidemiologi SARS 8 422 tilfeller 916 døde ca. 20% helsepersonell Dødelighet ca. 11% 26 land Epidemivarighet < 8 måneder MERS 130 tilfeller (bekreftet) 58 døde Dødelighet > 50 % 9 land Epidemi pågår >17 mnd. 21

SARS og MERS: zoonoser med ukjent reservoar 22

SARS: relevans for MERS oppsummering Betydning av Coronavirus som zoonose Åpenhet og rask varsling Årvåkenhet Adekvate smitteverntiltak Feil håndtering kan få store politiske, økonomiske og helsemessige konsekvenser 23

Nye coronavirus vil komme, men de gamle må ikke forglemmes Beredskap må opprettholdes 24

Takk for oppmerksomheten! 25