Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.

Transkript

1 Smittevernutfordringer i Norge i lys av den internasjonale situasjon med krig, migrasjon og ulike utbrudd (Ebola, Polio, Tuberkulose m.fl.) Karin Rønning Avdelingsdirektør, Avdeling for infeksjonsovervåking FHI Smittevernkonferansen i Hamar 23. Oktober 2014

2 Hva skjer i et krigsområde? Det sivile samfunn bryter sammen, og fungerer ikke etter innbyggernes behov Kan vedvare lenge etter at krig og uro (eller naturkatastrofer) er slutt Typisk eksempel: vaksinasjonsprogrammer bryter sammen helsevesenet bryter sammen Traumer, etter hvert infeksjoner Dersom smittestoffer finnes

3

4 Konsekvenser for Norge Behov for å delta i internasjonale og bilaterale hjelpeoperasjoner Økonomiske midler Bistandspersonell, også til logistikk og infrastruktur Spontantflyktninger og kvoteflyktninger (UN) kan komme til Norge for beskyttelse med skader, med infeksjoner Psykisk traumatiserte Vi kan miste våre egne

5 Eksempler Irak Afganistan Haiti (kolera, sosial nød) Tsunamien Filippinene (jordskjelv, politisk uro) Afrikas Horn Sentralafrikanske republikk Syria (polio, meslinger) Vestafrika (ebola)

6 Innhold Ebolavirussykdom som eksempel Historikk Utbredelse Symptomer Smittsomhet Pågående utbrudd Status for Vest-Afrika Norges beredskap Risiko for spredning internasjonalt FHIs bistand til kommunene Planer for håndtering av ebola i Norge

7 2012 Democratic Republic of Congo Bundibugyo 57 51% 2012 Uganda Sudan 7 57% 2012 Uganda Sudan 24 71% 2011 Uganda Sudan 1 100% 2008 Democratic Republic of Congo Zaire 32 44% 2007 Uganda Bundibugyo % 2007 Democratic Republic of Congo Zaire % 2005 Congo Zaire 12 83% 2004 Sudan Sudan 17 41% 2003 (Nov-Dec) Congo Zaire 35 83% 2003 (Jan-Apr) Congo Zaire % Congo Zaire 59 75% Gabon Zaire 65 82% 2000 Uganda Sudan % 1996 South Africa (ex- Gabon) Zaire 1 100% 1996 (Jul-Dec) Gabon Zaire 60 75% 1996 (Jan-Apr) Gabon Zaire 31 68% 1995 Democratic Republic of Congo Zaire % 1994 Cote d'ivoire Taï Forest 1 0% 1994 Gabon Zaire 52 60% 1979 Sudan Sudan 34 65% 1977 Democratic Republic of Congo Zaire 1 100% 1976 Sudan Sudan % 1976 Democratic Republic of Congo Zaire %

8

9 Ebola Ebola identifisert i 1976 i Kongo av den belgisk legen Peter Piot Ebola er en zoonose som sporadisk smitter over til menneskene Tre subtyper av ebolavirus som forårsaker sykdom hos mennesker (Zaire, Côte d Ivoire og Sudan)

10 Sykdommen ebola Inkubasjonstid 2-21 dager, vanligst 8-10 Typiske ebolasymptomer: høy feber sterk hodepine muskelsmerter, tretthet diare oppkast Blødning fra kroppsåpninger, sent, særlig i alvorlige tilfeller Multiorgansvikt og død

11 Smittereservoir Reservoir av virus antas å være flaggermus av typen flyvehunder (fruit bats) Smitter til mennesker via avføring eller smittede, ville dyr som spises (bushmeat)

12 Smitte Person-til-personsmitte (kontaktsmitte, dråpesmitte) Smitter ved direkte kontakt med kroppsvæsker fra syk person Smitter ikke i inkubasjonstiden Mest smittsom i slutten av sykdomsforløpet Smittsomhet etter tilfriskning (sæd, morsmelk) Sannsynligvis lav smittedose (?) Virusene dør ved oppvarming og sollys (60 C, 30 min) men kan overleve lengre i blod ved romtemperatur eller lavere

13 Sykdommen ebola Høy dødelighet (40-90%) Alle aldersgrupper er mottakelige for sykdommen Usikkert hvorfor noen dør mens andre overlever Adekvat immunrespons? Immunitet?

14 Forebygging, diagnose og behandling Ingen godkjent vaksine tilgjengelig Tre kandidater er utpekt for vurdering og testing Norge deltar i utvikling Ingen godkjente spesifikke medikament Eksperimentelle behandlinger i utviklede land Diagnose stilles ved PCR evt. basert på kliniske symptomer i kombinasjon med epidemiologisk link til ebolapasient Behandling er symptomatisk støttebehandling Krever tilgang på utstyr, PPE

15 Hvorfor oppstår utbrudd av ebola? Ebolautbrudd oppstår i ressurssvake områder Kunnskap om smittevei og sykdommen lav, både hos helsepersonell og befolkningen Svake helsesystemer (lite tilgjengelig helsepersonell, ikke isolasjonsmuligheter, ikke behandling tilgjengelig, ikke beskyttelsesutstyr m.m.) Manglende tillit til myndighetene Gravferdsritualer som opprettholder smittekjeden Økt mobilitet i befolkningen Tilstedeværelse av virusreservoir

16 Tiltak som er gjort/gjøres/skal gjøres i berørte områder Finansiell støtte til hjelpeorganisasjoner Behandlingssentre for ebolapasienter UNMEER opprettet Koordinering av respons Utsending av helsepersonell og andre nødvendige personellgrupper Stenging av grenser til naboland Stans av flyvninger- Gjenoppta flygninger! Stenging av skoler og forbud mot større forsamlinger Portforbud Reiseråd Unngå unødvendige reiser til berørte områder Oppsporing av nærkontakter Sosial mobilisering Trygge begravelsesriter Bygge tiltro til myndigheter og bistandsarbeidere

17 Risiko for spredning Liten risiko for utbrudd av ebola utenfor risikobeltet i Afrika Liten risiko for å bli smittet av ebola også ved innreise til Vest-Afrika Svært lav risiko for at ebola skal spre seg i Norge, men risiko for flere enkelttilfeller Relle tilfeller Falsk alarm Angst og stort behov for rådgiving og organisering Men: Risiko for spredning til andre afrikanske land i området ikke neglisjerbar

18 Beredskap i Norge Risiko for importsmitte tilstede Repatriering av egne og andres borgere syke Innreise i inkubasjonsfasen All mistanke om hemorragiske febre er varslingspliktige i henhold til forskrift Rutiner for varsling og transport på plass Isolering av mistenkte tilfeller på sykehus Nivå 3, 4 eller 4+ (CBRNe senteret)? Nærkontakter vil bli sport opp og overvåket

19 Beredskap i Norge Testkapasitet på FHI, planer om 24/7 Opplæring av personell i gang Behandling på isolat CBRNe-senteret nasjonalt kompetansesenter Andre luftsmitteisolater Rutiner for medisinsk evakuering hjem til Norge er under utarbeidelse Avtale med et amerikansk firma (2 fly)- 36 t respons Hercules med ambulanse i fra Arbeides med fransk avtale- Medivac Rutiner for trygg transport i Norge utarbeides Langstrakt land

20 Beredskap i Norge fortsatt All mistanke om hemorragiske febre er varslingspliktige i henhold til forskrift Rutiner for varsling og transport på plass Isolering av mistenkte tilfeller på sykehus på luftsmitteisolat CBRNe-senteret nasjonalt kompetansesenter Skal alle dit? Nærkontakter vil bli sporet opp og overvåket i 21 dager Rutiner for medisinsk evakuering hjem til Norge

21 Oppsummering Største ebolautbruddet noen sinne registrert Massiv innsats må til for å stanse utbruddet Risiko for Norge er minimal Et område av verden med mange andre helseutfordringer men ebolakrisen må håndteres for å ha kapasitet til noe annet

22

23 Epidemiologi

24 Starten Startet i desember 2013 i Guinea Varslet internasjonalt i mars 2014 fra Guinea 49 tilfeller hvorav 29 døde Siden spredd seg til Sierra Leone og Liberia, samt noen tilfeller i Nigeria og ett tilfelle i Senegal Nigeria og Senegal erklært smittefrie siste dager- 42 dager siden siste tilfelle Randstatene sårbare, men ingen meldte tilfeller

25 Registrerte EVD-pasienter per uke Guinea, Sierra Leone, Liberia, og Nigeria (per 28 /9/2014) Hastemøte i FNs sikekrhetsråd: FN erklærer utbruddet en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet WHO erklærer en PHEIC Guinea varsler WHO

26

27

28

29

30

31

32 Hvorfor ble det så stort? Helsepersonell i området kjente ikke til ebola Mange andre feber-sykdommer Svakt helsesystem pga fattigdom og mange år med uroligheter Lite tiltro til myndighetene Stor mobilitet i befolkningen mellom landsbyer og byer i området og i grensetraktene Begravelsesritualer

33 Hvordan stanse ebolautbrudd? Smittemottaker Inngangsport Smittestoff Smittemåte Bryte smittekjeden: Raskt identifisere nye smittede både i affiserte og nærliggende land. Isolasjon og behandling av alle smittede i dedikerte behandlingssentre Nitidig sporing og oppfølging av nærkontakter av pasientene Sikker håndtering av lik og begravelser, Støttet opp av sosial mobilisering og god risikokommunikasjon folkeopplysning! Smittekilde Utgangsport

34 Risikovurdering ut fra eksponering. Eksponering Smitterisiko - Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med EVD Meget lav - Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril EVD-pasient (eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport, resepsjonist-arbeid) - Arbeid med EVD under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk - Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet EVD som kaster opp, hoster, har blødninger eller diare (kontakt med kroppsvæsker) - Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med EVD-syk person mens denne hadde symptomer - Seksuell kontakt med en EVD-syk opp til 3 måneder etter tilfriskning - Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra EVD-pasienter - Deltakelse i begravelsesriter eller annen direkte kontakt med avdød i berørte områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr - Direkte, ubeskyttet kontakt med "bush meat", flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder Lav Høy

35 Vurdering av pasient med relevante symptomer i Norge Dersom personen har vært i berørt område uten kjent eksponering, vurderes risiko for smitte som meget lav. Personen skal likevel vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Dersom mistanke om EVD opprettholdes skal pasienten legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. Dersom risikoen for smitte vurderes som lav, bør legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering. skal testes for EVD dersom det ikke finnes annen god forklaring på sykdomsbildet (f.eks. malaria). Dersom risikoen for smitte vurderes som høy umiddelbart innleggelse i (luftsmitte) isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus om direkte innleggelse på isolatposten for høyrisikosmitte er nødvendig. Personen skal testes for EVD. Om EVD bekreftes, bør pasienten etter avtale med vakthavende infeksjonsmedisiner overføres til isolatposten for høyrisikosmitte ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus. HVIS MULIG

36 Rådgivning fra FHI Råd til helsepersonell og beredskapsansvarlige Kommuner og spesialisthelsetjeneste I samarbeid med CBRNe- senteret Råd til befolkningen og utsatte grupper Spørsmål og svar Fakta om Ebola Råd til bistandsarbeidere Råd til andre yrkesgrupper og ambassader Råd til flyplasser Råd om kontaktoppsporing Fagseminar Lager E-bok, Veileder for helsepersonell, ferdig i løpet av uken

37 Bistand fra FHI Telefonrådgiving til helsepersonell Utbruddsteam reiser ut til kommunen ved et tilfelle Hjemmeside- oppdateres fortløpende E-bok (Veileder) klar i løpet av en uke For helsepersonell Lettere å finne frem i enn hjemmesiden Støtte til 800Helse (publikumstjeneste)

38

39 Kommunenes ansvar Risiko og sårbarhetsanalyse basert på lokale forhold Holde seg oppdatert Nødvendig kompetanse tilgjengelig Evt interkommunal ordning NB mangel på beredskapsordninger menge steder Varsle FHI og Fylkesmann Søke råd Planlegge for kontaktsporing, alternativt bosted, rengjøring av sykes oppholdssted, transportmidler, hendelser i det offentlige rom

40 Oppsummering Største ebolautbruddet noen sinne registrert Massiv innsats må til for å stanse utbruddet Overdrevne tiltak kan gjøre vondt verre Landene i Vest-Afrika har mange andre viktige helseutfordringer ebolakrisen må håndteres for å ha kapasitet til disse Risiko for Norge er lav - men enkelttilfeller kan forekomme