Varsling og håndtering av utbrudd

Transkript

1 Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet

2 Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom To eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (utstyr, avdeling, næringsmidler, vann e.a).

3 Hva er et utbrudd? Et akutt og uventet helseproblem En potensiell politisk bombe Et potensielt økonomisk problem En hendelse som krever rask handling En svakhet i overvåkingssystemer En svakhet i kontrollrutiner En mulighet!!!!

4 Målsetning med utbruddhåndtering Oppdage utbrudd tidlig Vite når det er et problem For å hindre epidemier Klar til å handle Stoppe utbruddet Raskt undersøke Beskrive hendelsene og identifisere intervensjoner Implementere kontrolltiltak Evaluere Identifisere hva gikk bra og dårlig under utbruddet Øke kunnskap om årsaksforhold

5 Mistanke om utbrudd kan oppstå hos Rutine overvåking ved institusjonen Avdelinger/institusjoner Mikrobiologiske laboratorier Pårørende/pasienter MSIS Media

6 Trinn i en utbruddundersøkelse Bekrefte utbruddet og diagnosen Varsle berørte instanser, etablere samarbeid Definere et kasus Identifisere kasus Samle deskriptiv data (hvem, hva, når, hvor) Utarbeide hypotese Analytiske studier for å teste hypotesen Eliminere smittekilden, bryte smitteveienen Iverksette forebyggende tiltak Kommunisere resultatene i en utbruddrapport

7 Varsling

8 MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1. Varsling om smittsomme sykdommer 3-2. Helsepersonellets varslingsplikt 3-3. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom 3-4. Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Utbrudd i helseinstitusjoner skal varsles på mistanke

9 Hvem skal varsle? I helseinstitusjoner Sykehus* varsler til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet (FHI) kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene Kommunale helseinstitusjoner varsler til kommunelege og fylkesmannen kommunelegen varsler FHI FHI varsler Sosial- og helsedirektoratet ved alvorlige utbrudd

10 Hvorfor? Behov for bedre data om utbrudd i Norge Omfang Smittestoff Årsaker Målrettede tiltak! Internasjonale rapporteringskrav

11 Hjemmeside Gå til smittsomme sykdommer / utbrudd Telefon til smittevernvakta:

12 Samle deskriptiv data (hvem, hva, når og hvor)

13 Kasus Et sett med kriterier for å bestemme om en person skal klassifiseres som et kasus, inkludert PST; Person, Sted, Tid Eksempel på en definisjon En person som bodde på sykehjem mellom 15 og 31 februar, 2011 som ble syk mellom 21 og 26 mars, 2011 syk med oppkast og/eller diaré (3 eller flere løse avføringer i løpet av 24 timer)

14 Beskrivende epidemiologi Hvem er kasusene? Alder, kjønn, yrke, religion e.t.c. Hvor? Avdelinger, spisested, innskrevet fra Når ble de syke? sykdomsdebut og varighet Hva? Agens, epidemiologisk markør Fellestrekk?

15 Hvor? Kolera London 1854

16 Håndtering av utbrudd, som f.eks norovirusutbrudd

17 Epidemi med Roskildesyge på et dansk sygehus i 1998 Ekstra forbrug i kr: Medicinstuderende- og sygeplejevagter (svarende til 8 fuldtidsstillinger) kr Rengøring og patientservice (svarende til 1,4 fuldtidsstilling) Engangsbestik Desinfektionsmidler Afføringsprøver Vandopløselige plastposer Vasketøj ( kg) I alt kr *

18 NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte Nærdråpesmitte INKUBASJONSTID: timer SYMPTOMER OG FORLØP: Kvalme, brekninger, magesmerter, muskelverk, diaré og feber. Varer vanligvis kun 1-2 døgn. DIAGNOSTIKK: Agenspåvisning i avføring Avførings- eller oppkast prøve bør tas innen tre døgn etter symptomdebut

19

20 NOROVIRUSINFEKSJON Epidemiologi i Europa Utbrudd ved sykehjem The Lancet 2004

21 Utbrudd av norovirus - kan omfanget begrenses?

22 JA, HVIS Rask identifikasjon av smittetilfeller Pasienter, Personale

23 HVIS Korrekt håndtering av smittetilfellet Korrekt diagnose prøvetaking Korrekt håndtering av utbrudd

24 Tiltak Beboere Alle beboere og alt personell regnes som potensielt smittet/smittebærere Isolere alle beboere med symptomer - kohortisolering (bør ha eget toalett) Isolere alle beboere som lå i samme rom - kohortisolering (bør ha eget toalett) Beboerne som er syke flyttes ikke til andre avdelinger Når det er nødvendig å innlegge beboerne på sykehus må sykehuset og AMK informeres

25 Tiltak Bruk alltid hansker og frakk i alt stell og pleie av beboere og håndtering av pasientrelatert utstyr Alltid munnbind og øyebeskyttelse ved diaré og oppkast hvis du er nærmere beboeren enn 1 meter Grundig håndvask med såpe og vann (mekaniske rengjøringen)

26 Tiltak Mat og kjøkken Innstille all fellesmatservering, all fellesdrikke og selvbetjening (obs. isbitmaskiner) Personalet som pleier syke bør ikke tilberede mat Færrest mulig ansatte bør ha kontakt med beboere med akutt gastroenteritt.

27 Tiltak Utstyr Desinfeksjon Alt utstyr skal varmedesinfiseres Til utstyr som ikke kan varmedesinfiseres brukes PeraSafe/Virkon i 10 minutter. Ved søl fjernes organisk materiale med fuktet papir. Bruk hansker (Flekkdesinfeksjon) PeraSafe/Virkon, påføres slik at området/gjenstanden er godt fuktet.

28 Tiltak Berøringspunkter desinfiseres daglig med klut Etter 10 minutter er flater, inventar m.m. desinfisert. Personalet Personell med symptomer sendes hjem. De holdes borte fra arbeid i 48 timer etter opphør av diaré. God personlig hygiene og spesielt håndhygiene er meget viktig. Personell som har pleiet beboere som er isolert skal ikke pleie friske beboere

29 Opphør av isolering Isolering opprettholdes i 48 timer, etter opphør av symptomer hos siste pasient med diaré/oppkast Sengetøy, dyne og puter sendes til vask som smittetøy.

30 Opphør av isolering Flater og berøringspunkter desinfiseres med PeraSafe/Virkon. Virketid 10 minutter hvis synlig rent. Etter endt virketid rengjøres rommet etter vanlige renholdsrutiner (smittevask)

31 Husk! Viktigstes virkemiddel mot Norovirus er tidlig informasjon til ansatte, pasientene og pårørende!!! NB!!! God håndhygiene!

32 Håndhygiene? Hvilken metode?

33 Problem håndhygiene Ikke hånddesinfeksjon ved diaré/oppkast Pga. at Norovirus er et nakent virus responderer det dårlig til alkohol Vask hendene med såpe og vann

34 Melding av utbrudd VESUV

35 Hva er VESUV? En nasjonal register for alle rapporterte utbrudd Elektronisk basert på Internet Dataene blir plassert på en server på FHI VESUV startet i juni 2005

36 Hvilke utbrudd er meldepliktig? -sykdommer som er meldepliktig til MSIS -matbårne utbrudd (inkludert drikkevann) -helse institusjoner -utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate

37 Hvem skal melde en utbrudd? Helse Institusjoner Utenfor Helse institusjoner Lege Publikum Sykehus og annen institusjon Kommunale helseinstitusjoner Kommunelege ved alvorlige utbrudd Sosial- og helsedirektoratet

38 Hvordan skal utbrudd meldes? Via VESUV (vebbasert system for utbruddsvarsling)

39 Hvor finnes VESUV?

40 Demo av Vesuv

41

42

43

44

45 Rapporterte utbrudd i Norge Antall av tilfeller ved utbrudd fra 2-ca 2500 personer. I 2009 var ca 5400 personer berørt i utbrudd

46 Rapporterte utbrudd i Norge 2009 Største utbrudd: Birkebeinerrittet -minst 2,500 deltakere hadde fått diarrhø etter Birkebeienerrittet. - Epidemiologiske studier viste at det er høyst sannsynlig at folk ble smittet av sølesprut.

47 Rapporterte utbrudd i Norge 2009 Utbrudd i helseinstitusjoner -99 utbrudd i helseinstitusjoner (1660 personer) -82% Norovirus Matbårne utbrudd: -46 utbrudd (673 personer) -Norovirus, E.coli, Campylobacter (eks. : Norovirus funnet i østers importert fra Frankrike ved en utbrudd i en restaurant og Clostridium perfringens ble funnet i et rett med grisekjøtt ved en buffé på et hotel)

48 Internasjonale samarbeidspartnere European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) World Health Organization