Digital kompetanse i Frognskolen 2016-2020 FØRSTE UTKAST, pr august 2015



Like dokumenter
Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Dato Vår ref. 14/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Digital skole Økt læringsutbytte Et prosjekt for teknisk og pedagogisk fornyelse

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Varden skoles IKT plan

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Læringsmål i digitale ferdigheter

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Elevens læring i sentrum

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Haugesundskolen. Strategiplan

Digitale barnehager Handlingsplan Strategisk plan for Oppvekst 2013/2023

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Digitale ferdigheter

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018

Forskning om digitalisering - en innledning

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Innhold. Vedlegg

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

IKT-plan Bønes skole Utarbeidet av skolens IKT-gruppe, vår 2019

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Dato Vår ref. 15/

Til Elever og foresatte Dato: INFORMASJON OM NETTBRETT PÅ SKOLENE I ØYER KOMMUNE

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Godeset skole KVALITETSPLAN

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I RINGSAKER KOMMUNE

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

Strategiplan pedagogisk IKT

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Prinsipp for IKT- opplæringen

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Digitale kompetanse et begrep i endring

Virksomhetsplan 2016

Strategi for IKT-satsing i Kristiansundsskolen Strategidokument

Læringsmål i digitale ferdigheter

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

DIGITAL DØMMEKRAFT. Personvern, kildekritikk/ kritisk refleksjon og opphavsrett

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Løpsmark skole Utviklingsplan

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Strategisk plan Garnes skule

Oslo kommune Utdanningsetaten. Læringsbrett Ruseløkka skole

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Strategisk plan for Fridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole


Strategiplan for Vadmyra skole

Oppfølgingsplan for arbeid med digital dømmekraft og digitale ferdigheter.

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Den gode skole - en skole for framtida

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole

Digitale kompetanse et begrep i endring

Læreplan i fremmedspråk

Fra forskning til praksis

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Strategisk plan I morgen begynner nå

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Transkript:

Digital kompetanse i Frognskolen 2016-2020 FØRSTE UTKAST, pr august 2015 (Legges frem for politisk behandling når de første erfaringene fra pilotprosjektet foreligger. Økonomiske konsekvenser vil bli søkt innarbeidet i kommunens handlingsprogram.) Revidert IKT- plan for elever og ansatte i grunnskolene i Frogn. Frogn, 01.01.2016

INNHOLD 1 Bakgrunn og innledning s.3 2 Visjon s.4 3 Mål og ambisjoner for Frognskolen s.5 4 Rammeverket for digitale ferdigheter s.4 5 Frogn kommunes verdier inn i planen s.8 6 IKTplan.no s.9 7 Datasystemer og personvern s.11 8 Samarbeid med foresatte s.12 9 Støttesystemer s.12 10 Kartlegginger og evaluering s.12 11 Økonomiske behov s.12 12 Kontrakt ved utlevering av IKT- utstyr til enkeltelever s.14 13 Kortversjon av planen s.15 2

1 Bakgrunn og innledning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT, og digital kompetanse var bærebjelken i Regjeringens satsing på IKT i utdanningssystemet 2004-2008. Digital kompetanse er ikke et fag, det er en brobyggende kompetanse mellom ferdighetene lese, skrive og regne. Kompetansen omfatter både kunnskaper, ferdigheter, holdninger og kreativitet. Kompetansen kreves for å ta i bruk digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Frogns IKT- strategi for perioden 2013-2016 tok utgangspunkt i kommunenes tidligere IKT- strategier, og alle er vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur (OOK), samt forankret Kunnskapsløftetes målsettinger for digital kompetanse. Planen beskrev investeringer for å nå en funksjonell dekning av pc er til elever og lærere, kompetansemål etter LK06, noe programvare og digitale verktøy (f.eks Smartboards), kompetanseheving innen bruk av læringsplattformen It s Learning (ITL), og implementering av Feide, som er Kunnskapsdepartementets løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Den nye strategien kaller vi Digital kompetanse i Frognskolen. Den er fremtidsrettet og skal bidra til enda større bevissthet rundt variert og motiverende undervisning, og den skal gi elevene større fleksibilitet med tanke på økt lesing, skriving og produksjon av elevarbeider. Frogn har som mål å være blant landets 10 beste kommuner, og et hovedmål er at alle som starter på videregående skole fullfører. Digital kompetanse er en svært viktig kompetanse, ikke minst for de som velger yrkesfaglige studieretninger. Vi mener at innføring av læringsbrett som et digitalt redskap i undervisningen vil bidra til økt motivasjon, mestringsfølelse, aktivitet, kreativitet, samarbeid og produksjon hos elever. Bruk av læringsbrett i undervisningen henger sammen med læringsledelse, vurdering for læring og trygt og inkluderende læringsmiljø, som har vært tre sentrale satsinger i Frognskolen de siste årene. Teknologien er et verktøy som skal åpne for flere læringsstrategier med klare læringsmål, vurderingskriterier, aktiviteter og læringsstier. Bilder, skrift, film og lyd gir sammen mulighet for økt læring. Teknologi er ikke noe som erstatter læreren. Det er også et mål at satsingen medfører økt hjem- skole- samarbeid. Lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, er avgjørende for læringseffekten. Derfor er også grundig opplæring i pedagogisk bruk av læringsbrett et viktig ledd i implementeringen. Lærere får gjennom 12 uker en opplæring over til sammen ni dager, der klasseledelse, vurderingspraksis, produksjon av gode læringsopplegg og deling er sentrale områder. Det er opplæring, modellering, refleksjon og samarbeid, slik at lærere tilnærmer seg implementering av ny teknologi uten usikkerhet. Lærere som trenger det, får ekstra støtte, og organisasjonen jobber kollektivt med kompetansehevingen. Det lages langsiktige planer for hver skole med tanke på stadig etterutdanning, vedlikehold og delingskultur. 3

2 Visjon En verden full av muligheter Frogn har lærere som er endringsvillige og innovative i en skole som også tar vare på tradisjoner. Den digitale kompetansen er dynamisk, der kunnskap, ferdigheter og holdninger læres kollektivt gjennom kursing, produksjon, systematisk og systemisk deling, og gjennom samarbeid på tvers av fag, trinn og skoler. Frogn har elever som medvirker, de deler erfaringer og resultater, og de oppnår resultater sammen med andre. 3 Mål og ambisjoner for Frognskolen Det er en klar ambisjon at skolene er godt utstyrt med tidsriktig teknisk verktøy, der nettverk/infrastruktur hele tiden utbygges i takt med tiden. Pc er, læringsbrett, mobiltelefon og andre tekniske verktøy brukes på en til hver tid riktig pedagogisk måte for å oppnå variasjon, motivasjon, mestring og bedre læringsutbytte i alle fag. Skolens ansatte er høyt motiverte og kompetente i bruk av digitalt utstyr, og det er tett samarbeid med hjemmene som rollemodeller i forhold til hvordan elevene behandler utstyr, og dømmekraft knyttet til bruk av internett. I Frogn revideres flere av planene for barnehage og skole. Planen bygger opp under hverandre for å nå kommuneplanmålene for oppvekst og utdanning (2013-2025): Overordnet mål: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår Frogn- skolene er blant de 10 beste i landet faglig og sosialt Barn som trenger spesiell hjelp eller oppfølging blir fanget opp tidligst mulig og senest før barneskolealder Andelen unge uføre i befolkningen er redusert med 20 % i 2020 sammenlignet med 2010 Alle elever som starter videregående skole forutsettes å fullføre. Unntaket er naturlig frafall som utflytting, sykdom med mer Nulltoleranse for mobbing It is ironic that we fingered technology as a wrong driver, and now we are touting it as part of a breakthrough solution. The consistency is that pedagogy is the driver, but one wonders now that technology is becoming supercharged whether it might take an equal place. The important thing is that technology and pedagogy be integrated. A tool is only as good as the mindset using it. Michael Fullan, 2013 4

4 Rammeverket Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter omtales først av disse: Hva er digitale ferdigheter? - - Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. Ferdighetsområder i digitale ferdigheter: - - - - Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Hvordan utvikles digitale ferdigheter? Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet. 5

6

Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet (Utdanningsdirektoratet) Ferdighets- område: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Tilegne og behandle Leser hypertekst og enkel interaktiv informasjon og bruker bilde- og ikonbasert navigasjon. Gjør enkle digitale søk, og leser og tolker informasjon fra digitale kilder. Bruker enkle digitale ressurser og verktøy for informasjonsbehandling og læring. Velger og vurderer informasjon og søkestrategier fra digitale kilder. Bruker ulike digitale verktøy og ressurser for informasjonsbehandling og læring. Filtrerer, omformer og sammenstiller informasjon fra digitale kilder. Bruker relevante søkeverktøy og behersker søkestrategier i arbeid med fag. Innhenter og organiserer løpende oppdatert digital informasjon. Bruker avanserte søkestrategier og kilder i arbeid med fag. Produsere og bearbeide Skriver enkle tekster på tastatur og lager enkle digitale sammensatte tekster. Kjenner til enkel digital kildebruk og opphavsrett. Lager digitale sammensatte tekster med ulike elementer og enkle digitale formkrav. Bruker enkel digital kildebruk og opphavsrett, også ved gjenbruk og videreutvikling. Lager digitale sammensatte tekster med lenket innhold. Forstår og bruker digitale formkrav i egne tekster. Refererer til digitale kilder og bruker regler for opphavsrett. Produserer og redigerer digitale sammensatte tekster. Refererer til og vurderer digitale kilder i aktuelle faglige situasjoner. Velger og bruker digitale verktøy ut fra behov, digitale formkrav, arbeidsform og mottakere. Forvalter opphavsrett på egne digitale produkter. Behersker digital kildehenvisning. Kommunisere Bruker enkle digitale verktøy og medier i presentasjon og kommunikasjon. Bruker et utvalg digitale verktøy og medier i presentasjon og kommunikasjon. Bruker ulike digitale verktøy og medier for å formidle et budskap både en- til- en og i gruppekommunikasjon. Bruker digitale medier og verktøy for å formidle et budskap presist for kommunikasjon og dokumentasjon. Velger, vurderer og bruker digitale kommunikasjonsverktøy og medier ut fra ulike faglige behov. Digital dømmekraft Følger enkle regler for digital samhandling. Kjenner til enkle regler for personvern på Internett. Bruker grunnleggende nettvett og har kunnskap om regler for personvern på Internett. Bruker nettvett og følger regler for personvern på Internett og i sosiale medier. Bruker Internett og sosiale medier forsvarlig. Har evne til etisk refleksjon og vurdering av Internett og sosiale medier som kommunikasjons- og informasjonskanal. 7

5 Frogn kommunes verdier i planen Engasjement: Lærere skal spre begeistring, glede, fagkunnskap og variert undervisning for økt mestringsfølelse og læringsutbytte for elevene. Respekt: Digital kompetanse innebærer likeverd, mangfold og inkludering, slik at vi møter andre med respekt. Profesjonell: En profesjonell lærer utvikler seg sammen med andre, er nyskapende og ser muligheter slik at Frognskolen oppnår gode resultater. Raushet: Vi er alle rause overfor hverandre, både i og utenfor det digitale rommet. Planen for digital kompetanse i Frognskolen må ses i sammenheng med kommunenes andre planer, handlingsplan for godt psykososialt miljø og ordensreglementet. 8

6 IKTplan.no (utseendet kan endres, og IKTplan.no egen hjemmeside lanseres høsten 2015) Iktplan.no er en tjeneste fra Senter for IKT i utdanningen. Planen er bygd på rammeverket K06, og under vises deres forslag til minimumsgjennomgang av digitale ferdigheter i grunnskolen. Høsten 2014 var det ca. 210 kommuner som har valgt å bruke denne planen, barnehage og vgs- pilot kommer høsten 2015.(?) Egne skoleeierside i IKTplan.no utvikles også. Kunnskapsløftet viser at det er et stort omfang av kompetanse elevene skal kunne allerede etter 2.årstrinn i skolen som en naturlig del av sine fag. Årstrinn Barnehage 2.trinn Kompetanse Ingen fastlagte mål ennå. Eleven skal kunne bruke en nettleser og gjenkjenne søkefelt Elevene skal kunne produsere en enkel sammensatt tekst Elevene skal kunne sende digitale meldinger Elevene skal vite hva er brukernavn og passord er 4 trinn Elevene skal kunne søke og finne relevant informasjon Elevene skal kunne produsere ulike sammensatte tekster Elevene skal kunne sende e- post Elevene skal bruke regneark for å organisere informasjon i form av tekst og tall Elevene skal vite kjennetegn på digital mobbing Elevene skal vite hva som kan publiseres av personlige opplysninger 7.trinn 10.trinn Elevene skal kunne gjøre målrettet søk i ulike søkemotorer og digitale medier Elevene skal kunne vurdere troverdighet på nettsider med rammeverket TONE Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med lenket innhold Elevene skal presentere tekst og tall i form av ulike typer diagram Elevene skal kunne bruke samarbeidsverktøy og presentere eget arbeid i digitale medier Elevene skal vite hva som kan publiseres av andres personlige opplysninger Elevene skal kunne bruke søkestrategier og vise til kilder i eget arbeid Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med mottakerbevissthet Elevene skal kunne lage regneark for å organisere og systematisere talldata Elevene skal kunne kommunisere og samhandle i digitale medier Elevene skal kunne drøfte muligheter og utfordringer ved fildeling Elevene skal vite at de er sine egne redaktører og ansvaret det innebærer 9

Fra visjon til implementering av IKTplan.no. Hva skal til? KS publiserte i 2013 sin rapport om Sammenhengen mellom IKT- bruk og læringsutbytte (SMIL- rapporten), og fant følgende hovedfunn: God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte Teknologi og bruk av digitale verktøy er forankret både i læreplan og hos skoleeiers strategiplaner, men digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttevaluering Det er et tydelig behov for at alle utdanningsprogram og fag blir dekket av det digitale læremiddelet NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning http://www.ks.no/smil Feide, drift og funksjonalitet: - Strategisk IKT- kompetanse på ledernivå - Kompetanse hos lærerne - Utstyr og infrastruktur HVORFOR? Strategi og mål Virksomhetsarkitektur HVORDAN? Virksomhetskapasitet/evner Funksjonalitet HVA? Teknologi 10

7 Datasystemer og personvern. Personopplysningslovens 19 og 20 forteller om informasjonsplikten man har når man samler inn opplysninger fra den registrerte eller andre enn den registrerte. Frogn kommune har datasystemer som samler informasjon, og her beskriver vi hvilke vi bruker innen skolene i Frogn. Opplysninger om elever registreres i ulike datasystemer, noen brukes i opplæring, andre brukes bare av skolens administrasjon. Elever har tilgang til systemer de skal bruke med brukernavn og passord, og det er viktig at eleven beskytter dette. I Frogn kommune forholder vi oss til Datatilsynets regler for personvern. https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2000-04- 14-31#KAPITTEL_3 Datasystemer som eleven bruker: It s Learning er Frogn kommunes læringsplattform der elever/klasse, lærer og foresatte kan samhandle. Dette er et verktøy for informasjon, planer, oppgaver, læringsressurser, innleveringer, tilbakemeldinger og samarbeid. Datasystemer som skoleadministrasjonen bruker: Skoleadministrativt system hva registreres? Elevens fulle navn, personnummer, adresse (ikke hemmelig adresse), eventuell epost. Elevens utdanningsløp, klasse- og skoletilhørighet, fravær, karakterer, morsmål. Foresattes navn, adresse, telefonnummer, epost. Historiske data som skoletilhørighet, karakterer og fravær lagres for alltid i henhold til arkivloven. https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-12- 04-126#KAPITTEL_2 Skolene i Frogn bruker Vokal til å samle inn informasjon fra nasjonale og lokale kartlegginger og prøver. Etter at eleven slutter i Frogn lagres resultatene i et elektronisk arkiv i 10 år. Frogn kommune har også et system som gir tilgang til kommunens datanettverk, de gir også tilgang til utskrifter fra skolens printere. Når eleven slutter i Frogn, slettes all brukerinformasjon. Skolen/kommunen logger ikke det trådløse nettverket. Tilleggsdokumenter: Det er utarbeidet - egen rutine for håndtering av personopplysninger - rutine for godkjenninger - avtale/kontrakt for bruk av kommunens digitale utstyr/læringsbrett Vi henviser også til Forskrift om ordensreglement, samt Skadeerstatningsloven 1-1 og 1-2. https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1969-06- 13-26#KAPITTEL_1 11

8 Samarbeid med foresatte Tett og jevnlig informasjon og dialog med skolenes FAU og Kommunalt foreldreutvalg, Informasjon, veiledning og nødvendig kursing (mest på de laveste trinnene) av foresatte ved innføring av læringsbrett. 9 Støttefunksjoner IKT- enhetens funksjon og rolle (fylles ut i samarbeid med IKT- avdelingen) IKT- kontaktenes funksjon og ressurs (fylles ut i samarbeid med IKT- avd og skolene) 10 Kartlegginger og evaluering 4. trinn kartlegges hvert år. Utdanningsdirektoratets kartlegging. Kartlegging av lærere ved skolestart hvert år i planperioden. IKT- senterets kartlegging. Plan for evalueringer: (fastsettes av rektor- og styringsgruppa) Opplæring i pedagogisk og organisatorisk bruk av læringsbrett og sentrale læringsapp er: Etter 12- ukers læringsopplegg for lærere, ny kartlegging for lærere ved pilotskoler i februar/mars. Opplevelser og erfaringer: Elev- og foreldreundersøkelsen i desember/januar, med spesielt fokus på pilotskoler. Egne lokale evalueringsskjemaer i tillegg for disse skolene. Teknisk: løpende 11 Økonomisk behov Under vises det til foreløpige beregninger for PILOTÅRET 2015-2016: 12

FULLSKALA FOR RESTEN AV SKOLENE 2016-2017. DRIFT OG INVESTERING Dette er en foreløpig beregning av de økonomiske konsekvensene ved full utrulling høsten 2016. Endelig takt og omfang for utrulling på de øvrige skolene vil bli vurdert når erfaringene fra pilotskolene foreligger, og de økonomiske konsekvensene vil bli søkt innarbeidet i kommunens handlingsprogram (HP). It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent that survives. It is the one that is the most adaptable to change.! Charles Darwin 13

12 Kontrakt ved utlevering av IKT- utstyr til enkeltelever (IKT- avdelingen og rektorgruppa redigerer!!) Avtalen gjelder mellom elev, foresatte og skole i Frogn kommune. Dette digitale verktøyet er til bruk på skolen og hjemme, skolen eier verktøyet og det skal levers tilbake i god stand (etter vanlig bruk) og som avtalt med skolen. Verktøyet er utstyrt med programmer eleven trenger i skolehverdagen, og det er IKKE tillatt å slette eller endre disse programmene. Digitale verktøy skal behandles forsiktig. Ha aldri mat og drikke eller annet flytende i nærheten av det digitale verktøyet, verken på skolen, hjemme eller i sekken. Skade og erstatninger Ved hærverk blir normalt elevens foresatte ilagt erstatning etter Skadeerstatningslovens 1-1 og 1-2. Dersom det oppstår skade/unormal slitasje og/eller tilbehør går tapt, kan skolen kreve tapet erstattet. Skolen gjør en individuell vurdering i den enkelte sak. Læringsbrett på barneskolen: Skolen oppretter kommunal id og passord, og eleven kan ikke kjøpe/laste ned egne app er. Læringsbrett på ungdomsskolen: Etter at eleven har fylt 13 år kan han/hun opprette egen id, med eget passord, som gir tilgang til private kjøp av app er. Private app er kan slettes av skolen dersom de brukes uhensiktsmessig eller har 18 års- grense. Kapasitet: Eleven har ansvar for at det alltid er 1 GB tilgjengelig på læringsbrett, slik at det er plass for oppdateringer. Digitale læringsbrett skal være minst 80% fulladet om morgenen. Ordensreglementet: Forskrift om ordensreglement inneholder retningslinjer klasseromssituasjoner, både de fysiske og digitale rommene. Vi har mottatt, lest og akseptert innholdet av kontrakten. Sted/skole og dato: Elevens navn: Elevens signatur: 14

Foresattes navn: Foresattes signatur: Skolens representant: Navn/signatur 15

13 Kortversjon av planen Rammeverket for grunnleggende ferdigheter Beskriver utvikling av ferdighetene: - tilegne og behandle - produsere og bearbeide - kommunisere - digital dømmekraft IKTplan.no Tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet og viser hva, hvordan og når Frognskolen gjennomgår ulike elementer av digitale ferdigheter. Elementene knyttes opp mot fag, og er en naturlig del av undervisning og læring. Innføring av nye verktøy og opplæring av personalet ipad i pilotprosjekt: 2015-2016 Eventuell fullskala utrulling 2016-2017 Ekstern bistand til opplæring, utvikling av intern opplæringskompetans e underveis, og kollektive utviklingsprosesser i Frognskolen. VISJON MÅL AMBISJONER En verden full av muligheter! - Endringsvillige og innovative lærere i en skole som også tar vare på gode tradisjoner. - Elever som medvirker, deler resultater og erfaringer og oppnår resultater sammen med andre. - Godt utstyrte skoler med tidsriktig verktøy som brukes på en til hver tid riktig pedagogisk måte for å oppnå variasjon, motivasjon, mestring og bedre læringsutbytte i alle fag. Frogn kommunes verdier Engasjement Respekt Profesjonell Raushet Bakgrunn og dokumenter Utdanningsdirektoratets rammeverk Kunnskapsløftet og Stortingsmeldinger Frogn kommunes overordnede mål Tidligere IKT- strategier i Frognskolen Støttesystemer, datasystemer og personvern FEIDE, Its learning, skoleadministrativt system Rutiner for oppbevaring av personopplysninger Vokal, Puls og kartlegginger IKT- avdelingen og skolenes IKT- kontakter KFU og skolenes FAU. Økonomi Oversikt over pilotbudsjettet. Oversikt for full utrulling, drift og investering. 16