Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1
2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument om skole Tekna mener: En solid offentlig fellesskole legger grunnlaget for likeverdig utdanning. Private, ikkekommersielle skoler kan være et supplement. Tekna er positiv til at offentlige skoler utvikler en tydeligere realfagsprofil med tett tverrfaglig samarbeid og god kontakt med universitetsog høgskolemiljøer. Egne realfagsgymnas løser ikke alene realfagsutfordringene i norsk skole og samfunn. Universitetsutdannede lektorer skal være hovedregelen i studieforberedende fag, og foretrukket på ungdomstrinnet. Opplæringen i algebra må styrkes på barnetrinnet, fordi forståelsen for og læring av algebra krever tid og modning. Flere med mastergrad i teknisk-naturvitenskapelige fag bør ansettes som lærere på vilkår av at de tar pedagogisk utdanning. Tekna etterlyser større fleksibilitet og nytenkning rundt farbare veier inn i en vellykket lærerkarriere. Lønn må brukes som virkemiddel for å rekruttere og beholde realfaglig kompetanse. Lærere skal ha profesjonelt handlingsrom. Internasjonale tester som PISA og TIMSS kan gi informasjon om deler av kvalitetsarbeidet, men må ikke brukes instrumentelt som målestokk på skolens helhetlige kvalitet. Verdier og prinsipper til grunn for Teknas skolepolitikk Tekna skal fremme rekruttering, utdanning, forskning og utvikling innen teknisk-naturvitenskapelige fagområder og skape verdier for samfunnet gjennom teknisk-naturvitenskapelig innsats. Grunnlaget for dette legges gjennom en solid offentlig skole, tilgjengelig for alle uavhengig av bakgrunn. Tekna ønsker at skolen skal møte den enkelte elev med høye, men realistiske krav og positive forventninger til mestring. Tekna støtter skolens brede samfunnsmandat, slik dette bl.a. kommer til uttrykk gjennom Opplæringsloven og den generelle delen av læreplanen. Sluttmålet for opplæringen er at den enkelte kan realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. Opplæringen må bidra til helhetlig kunnskap og god allmenndannelse. Det stiller flere krav til opplæringen: Å forene teknisk kyndighet med menneskelig innsikt, å utvikle en arbeidsstyrke som er høyt kvalifisert og endringsdyktig, og å forene internasjonal orientering med nasjonal egenart. Teknas visjon er å skape fremtiden. Det fordrer at teknologisk utvikling må ledsages av etiske overveielser og samfunnsansvar. Tekna tar samfunnsansvar ved bl.a. å synliggjøre betydningen av teknologi og realfag og bidra med kompetanse. I den generelle delen av læreplanen påpekes også at samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Veksten i kunnskap krever økt bevissthet om de verdier som må veilede våre valg.
40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 Kvalitet i utdanningen Tekna ønsker høy kvalitet i utdanningen. Kvalitet handler om i hvilken grad skolesystemet som helhet evner å legge til rette for, og realisere skolens formål slik det er nedfelt i lover, forskrifter, læreplaner og rammeplaner. Kvalitet handler også om i hvilken grad kompetansemål i læreplanene har et rimelig ambisjonsnivå og omfang. Tekna mener at opplæringen i algebra må styrkes på barnetrinnet, fordi forståelsen for og læring av algebra krever tid og modning. Tekna mener at kvalitet i skolen særlig kjennetegnes ved: Solid fagkompetanse hos lærerne Universitetsutdannede lektorer skal være hovedregelen i studiespesialiserende fag, og foretrukket på ungdomstrinnet. Tekna ønsker at lærere skal ha 60 relevante studiepoeng for å kunne undervise i et fag. I videregående bør hovedregelen være minimum 120 ECTS/studiepoeng i ett fag og 60 ECTS/studiepoeng i ett annet undervisningsfag, som i Finland. For å rekruttere flere til læreryrket mener Tekna det bør bli lettere å ansette personer med mastergrad som lærere på vilkår av at de tar pedagogisk utdanning. Tekna etterlyser større fleksibilitet og nytenkning rundt farbare veier inn i en vellykket lærerkarriere. Teknologer og realister må lettere kunne tas opp til PPU. Rigide opptakskrav kan være til hinder for at blant annet sivilingeniører velger læreryrket. For å rekruttere og beholde lærere med solid fagkompetanse må arbeidsbetingelsene være tilfredsstillende. Dette gjelder lønn, arbeidstidsbestemmelser og arbeidsforhold generelt. I tillegg til fagkompetanse er det viktig at lærere har god relasjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse, ledelseskompetanse og systemkompetanse, dvs. kunnskap om de lover, forskrifter og verdier som ligger til grunn for skolens samfunnsmandat. 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 Faglig engasjement og positive forventninger til elevene Tekna mener at faglig kompetente og engasjerte lærere som stiller høye, men realistiske krav i kombinasjon med positive forventninger er viktig for elevenes motivasjon, læring og mestring. Fokus på vurdering for læring og utvikling gode læreprosesser Tekna støtter det nasjonale arbeidet med vurdering for læring, som har som målsetting å videreutvikle læreres vurderingspraksis. Beslutninger om bruk av vurderingsverktøy og dokumentasjon må baseres på debatt blant lærere og ha en faglig begrunnelse. Kommunale og fylkeskommunale myndigheter må derfor være tilbakeholdne med å bruke arbeidsgivers styringsrett til å komme med pålegg om å ta i bruk bestemte vurderingsverktøy og prosedyrer ut over det som følger av forskriften. Dette gjelder alle former for tidstyver. Lærere skal kunne fokusere på kjerneoppgavene sine.
77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 Internasjonale tester som PISA og TIMSS kan gi informasjon om deler av læringsutbyttet, men må ikke brukes instrumentelt som målestokk på skolens helhetlige kvalitet. God ledelse av lærende fellesskap Kvalitet i skolen avhenger av mer enn læreren alene. Tekna mener at kvalitet i skolen er avhengig av god ledelse på både skoleeier-, rektor- og klassenivå. En god ledelse bidrar til at lærere lærer av og utvikler hverandre til beste for elevene. Ledere hjelper til med å holde fokus på læringsarbeidet, bidrar til å bygge en positiv læringskultur, og legger til rette for refleksjon både rundt egen praksis og forskningsfunn. Ledere må ha profesjonelt handlingsrom og kontroll over egne ressurser. Ledere må vise tillit til og lytte til lærernes vurderinger av hva de trenger for å gjøre en god jobb. Et system for systematisk etter- og videreutdanning Tekna ønsker at lærere skal ha rett og plikt til faglig etter- og videreutdanning. God personalledelse og jevnlig kartlegging av kompetansebehov er viktige forutsetninger for å finne relevante kurs og utdanninger. Det må være mulig å avansere faglig i skolen, få mer faglig ansvar og forfremmelser som lærer. Det betyr at det må utvikles alternative karriereveier til skoleleder-/administrative stillinger ved å differensiere mer mellom læreres kompetanse. Kapasiteten og tilbudene i statlige utdanningsinstitusjoner må utvides og forbedres. Samspill om utdanning Tekna mener tett oppfølging og tidlig innsats er viktig for å forhindre frafall. Med frafall menes både elever som slutter underveis og de som fullfører videregående opplæring uten bestått i alle fag. Tekna ønsker et helhetlig skolesystem og godt integrert støtteapparat. I dag faller mange elever mellom to eller flere stoler på grunn av uhensiktsmessig organisering. Tekna ønsker tett samarbeid mellom skoler og skoleeiere, særlig ved overgang fra ungdomsskole til videregående. Ved behov må støtteapparat være i nær tilknytning til skolen eller være samlokalisert. I dag er for eksempel BUP, PPT og helsestasjon ofte sentralisert og lite tilgjengelig. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv må også styrkes. Tekna arbeider for å utvide antall læringsarenaer. Naturfagene bør i langt større grad ut av skolebygget. Tekna er opptatt av at elevene må se hva realfagene brukes til for å rekruttere flere. Vi er opptatt av mer samhandling med samfunnet skolen er en del av. Økt bruk av eksterne ressurspersoner og rollemodeller i skolen kan gjøre undervisningen mer spennende både for lærere og elever. 110 111 112 113 114 Lærertetthet og -kompetanse Læreren er skolens viktigste ressurs. Da må elevene sikres god tilgang til denne ressursen. Tekna har registrert en utvikling der antall elever per lærer i ordinær undervisning øker, særlig i storbyene. Dette reduserer muligheten for tett oppfølging og tilpasset opplæring. Denne utviklingen må snus.
115 116 117 118 En del elever har bestått alle fag unntatt matematikk. Frafallet kan reduseres ved å bedre kvaliteten på matematikkundervisningen. 20 prosent av de som underviste i matematikk i grunnskolen våren 2014 manglet formell kompetanse i faget. I naturfag hadde 30 prosent av lærerne ikke studiepoeng i faget. Både faglig og fagdidaktisk kompetanse er viktig. 119 120 121 122 123 124 125 126 127 Et løft for rådgivingstjenesten Tekna vil ha en mer målrettet satsing på rådgivingstjenesten. En god rådgivingstjeneste er nødvendig både for å sikre at elevenes valg av utdanningsprogram er velinformert, og for å sikre god sosialpedagogisk oppfølging. Yrkes- og studieveiledning vil kunne ha stor betydning for rekruttering til bl.a. teknologi- og realfag. Anbefalte kompetansekrav for rådgivere er ikke nok. I dag er det i avtaleverket kun krav om en halv stilling per 275. elev, og rådgiveren skal dekke både den sosialpedagogiske og den yrkes- og studieveiledende delen. På mange skoler utføres denne jobben av én og samme person. Tekna mener rådgivingsressursen minst må dobles. 128 129 130 131 132 Andre yrkesgrupper inn i skolen Tekna ønsker flere yrkesgrupper inn i skolen slik at lærere og skoleledere får frigjort mer tid til kjerneoppgavene sine. Eksempler kan være flere kontoransatte, IKT-personell, helsesøster, vaktmester, etc. 133 134 135 136 137 Inntak til videregående Tekna mener det bidrar til lav utdanningskvalitet å la elever gå videre fra ungdomstrinnet til videregående med store kompetansehull. Tekna mener derfor det må vurderes å innføre krav om bestått i fag fra ungdomsskolen for inntak til videregående. 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 Undervisningsvurdering Tekna mener det er viktig at lærere kontinuerlig sjekker om elevene henger med på det de skal lære. Elevenes synspunkter på undervisningen er viktig, men de bør ikke være avgjørende for vurdering av opplæringen. Elevene er ikke pedagogiske eller faglige eksperter, og er ikke nødvendigvis opptatt av de aspektene ved undervisningen som fremmer læring. Tekna mener det er viktigere å utvikle systematisk kollegabasert veiledning, og å legge til rette for profesjonelle råd og støtte fra «læringseksperter». Forskning viser at den som vurderer undervisningen helst bør ha fagspesifikk kompetanse. Det kreves en god forståelse av det faglige innholdet for å fange opp så mange relevante sider av undervisningen som mulig. Utvikling av undervisningen må skje systematisk og over tid. Det avgjørende er hvordan lærere og skolen jobber med tilbakemeldingene de får, slik at disse bidrar positivt til elevenes læring og utvikling. Krav til generell studiekompetanse Tekna vil opprettholde dagens krav til generell studiekompetanse. Det er innholdet i de ulike utdanningsprogrammene som må avgjøre hvilken kompetanse elevene og lærlingene oppnår.
154 155 156 157 158 Økonomi Tekna mener skolenes økonomi må bedres, slik at det blir lettere å gjennomføre ekskursjoner og ha opplæring på andre arenaer uten å søke om særskilte prosjektmidler. Utstyrssituasjonen i naturfagene må bedres, slik at opplæringen i større grad kan muliggjøre praktiske eksperimenter.