Forus i en global økonomi Rune Dahl Fitjar
Utviklingsforskjeller på ulike nivåer
Hva påvirker steders økonomiske utvikling? Sortering Av mennesker Av bedrifter Av kunnskap Utvikling Utvikling av mennesker, bedrifter og kunnskap Den lokale samhandlingen mellom dem
Hva er viktigst? Det kommer an på hvilket nivå vi er interesserte i Forskjeller mellom land: 1/3 forklares av sortering 2/3 forklares av utvikling Forskjeller mellom regioner: 2/3 forklares av sortering 1/3 forklares av utvikling Forskjeller mellom nabolag: 9/10 forklares av sortering 1/10 forklares av utvikling
Hva er viktigst? De viktigste faktorene for å forklare lokal økonomisk utvikling er altså: 1. Nasjonal utvikling 2. Sortering mellom regioner 3. Regional utvikling 4. Sortering mellom lokalområder
Globalisering og urbanisering Globalisering som dominerende trend i verdensøkonomien siden 1972 Synkende transportkostnader Økt bevegelse av mennesker, kapital, varer og ideer Samtidig: Urbanisering
Er jorden flat? Økonomisk aktivitet, målt ved lysstråling Kilde: R. Florida (2005): The World is Spiky. The Atlantic Monthly
Er jorden flat? Registrerte patenter Kilde: R. Florida (2005): The World is Spiky. The Atlantic Monthly
Er jorden flat? Vitenskapelige siteringer Kilde: R. Florida (2005): The World is Spiky. The Atlantic Monthly
Patenter etter region http://oecdwash.org/innovationmapper/
Hvorfor konsentrasjon? Agglomerasjonsøkonomier Urbaniseringseffekter Konsentrasjon av infrastruktur og fellesressurser Lokaliseringseffekter Klynger av beslektet aktivitet Sharing Arbeidsdeling: Transaksjoner mellom bedrifter utgjør 2/3 av økonomien Avstand viktig hvis det er korte tidsfrister, usikkerhet, små kvanta eller kompliserte ordre Matching Arbeidsmarkedseffekter Learning Flyt av arbeidskraft mellom bedrifter Uformell kontakt mellom mennesker
Så hvorfor bor vi ikke på et knappenålshode? Agglomerasjonsulemper Økte eiendomspriser Overbefolkningsproblemer Spørsmålet er: For hvilke aktiviteter er behovet for nærhet sterkt nok til å veie opp for agglomerasjonsulempene? Innovasjon, usikkerhet, fleksibilitet, kompleksitet, små kvanta vs. Store og stabile markeder, standardisert produksjon, etablerte produkter
Konsentrasjon internt i byene City of London, Hollywood, Wall Street Exopolis: Forstedene forsvinner Nettverk av spesialiserte småbyer Byregioner med funksjonell differensiering Fra:
Konsentrasjon internt i byene City of London, Hollywood, Wall Street Exopolis: Forstedene forsvinner Nettverk av spesialiserte småbyer Byregioner med funksjonell differensiering Via:
Konsentrasjon internt i byene City of London, Hollywood, Wall Street Exopolis: Forstedene forsvinner Nettverk av spesialiserte småbyer Byregioner med funksjonell differensiering Til:
Arkipeløkonomier Data for 46 multinasjonale selskaper (Beaverstock et al. 2000)
Så hvilke muligheter har mindre steder? Håpe på spredningseffekter fra større byer? t 0 t (McCann 2008)
Eller forsøke å bygge innovasjonsevne? Buzz-varianten Oppfordre til agglomerasjon av bedrifter i samme eller relaterte næringer Kjært barn har mange navn: Industrielle distrikter, lærende regioner, næringsklynger, regionale innovasjonssystemer, innovative miljøer Innlåsingsproblemer Pipeline-varianten Oppfordre til samarbeid over større avstander Bygge broer fra den lokale økonomien til omverden Vanskelig, kostbart og usikkert, men kan gi bedre resultater
Kan vi vedta agglomerasjonseffekter? Populært å forsøke Vekstpol-politikk i mange u-land på 1960- og 70-tallet Teknologiparker Klyngepolitikk «Silikon»-ditt og -datt Få har lyktes Bare noen transaksjoner er lokaliserte Stimulering av aktiviteter betyr ikke nødvendigvis at man vil lykkes «Katedraler i ørkenen»
Buzz og pipelines
«Jeg stoler på andre bedriftsledere i regionen» 2 3 1 1 2 1 2 2 3 18 20 20 18 9 36 38 36 35 38 34 36 43 41 45 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Fully agree Partly agree Neutral Partly disagree Fully disagree
«Jeg synes det er lettere å samarbeide med lokale og regionale aktører enn med folk fra andre steder i landet» 30 21 16 15 17 19 10 15 15 10 21 15 16 20 11 16 23 20 21 16 18 31 45 32 29 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Fully agree Partly agree Neutral Partly disagree Fully disagree
Innovasjonspartnerskap på ulike nivåer 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Regional National International 0,5 0,0 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand
Regionalt samarbeid og radikal produktinnovasjon Likelihood of radical product innovation 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 0 2 4 6 No. of regional partners
Internasjonalt samarbeid og radikal produktinnovasjon Likelihood of radical product innovation 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 0 2 4 6 No. of international partners
Innovasjon og økonomisk utvikling
Men hva forklarer innovasjonsevne? Tre tilnærminger: 1. Institusjoner: Nasjonale og regionale innovasjonssystemer FoU-aktivitet, utdanningssystem, karriereveier, store bedrifter, forskningsprogrammer Samspillet mellom disse faktorene 2. Agglomerasjonseffekter Kommunikasjon av kompleks, usikker og ukomplett informasjon Tillit og nærhet Samlokalisering eller regelmessig kontakt Kritisk masse 3. Relasjoner og vaner uformelle faktorer Mellommenneskelige forhold Kultur Nettverk
Kilder til innovasjon Vitenskapelig/teknisk kunnskap Den lineære innovasjonsmodellen (Bush 1945, Maclaurin 1953) Kunnskapsoverføring (Audretsch og Feldman 1996, Sonn og Storper 2008) Nøkkelvariabler: FoU-investeringer, menneskelig kapital, koblinger til vitenskapelige miljøer Kunnskapstyper: Know-why, know-what (Jensen et al. 2007) Learning by doing Regionale innovasjonssystemer (Lundvall 1992, Cooke og Morgan 1998), industrielle distrikter (Becattini 1987), lærende regioner (Morgan 1997), innovative miljøer (Aydalot 1986) Nøkkelvariabler: Uformell interaksjon, sosial kapital, organisasjoner, institusjoner, markeder Kunnskapstyper: Know-how, know-who (Jensen et al. 2007) STI-modus DUI-modus
Geografien i STI og DUI STI-modus Kostbare søk for kunnskap krever skredderskydde koblinger global pipelines (Bathelt et al. 2004) Analytisk og kodifisert kunnskap kan overføres over lange avstander (Asheim og Gertler 2005) Geografisk distanse er ikke nødvendigvis et problem De fremste forskningsmiljøene kan befinne seg langt unna DUI-modus Based på felles problemer og erfaringer Taus kunnskap Viktigere i næringer med syntetisk eller symbolsk kunnskapsbase (Moodysson et al. 2008) Local buzz (Storper og Venables 2004), uformell interaksjon Being there (Gertler 1995) Lokalt samarbeid mer effektivt
Innovasjonssamarbeid, etter type 60 50 40 30 20 10 0 Internal Suppliers Customers Competitors Consultants Universities Research inst. Regional National International
Sannsynligheter for innovasjon, etter samarbeidstype Produkt Ny på markedet Prosess Ny i bransjen Ingen partnere 0.40 0.15 0.34 0.09 DUI non-supp regional DUI non-supp ikke-regional DUI supply-ch regional DUI supply-ch ikke-regional Vitenskapelig regional Vitenskapelig ikke-regional 0.33 0.09 0.30 0.09 0.30 0.13 0.32 0.09 0.45 0.18 0.39 0.09 0.83 0.32 0.57 0.14 0.51 0.23 0.42 0.11 0.58 0.21 0.48 0.13
En mulig forklaring: Ulike dimensjoner av nærhet (Boschma 2005): Geografisk nærhet Kognitiv nærhet Pro: Evne til å identifisere, tolke og utnytte ny kunnskap krever grunnleggende forståelse Men: Læring krever ulike, komplementære kunnskapsbaser Organisatorisk nærhet Pro: Mekanismer for overføring av kunnskap Men: Avhengighet av et sett forhåndsbestemte partnere begrenser fleksibilitet og nyhetsgrad Sosial nærhet Pro: Tillit fremmer overføring av taus kunnskap og begrenser opportunisme Men: For sterk lojalitet kan ha negative konsekvenser Institusjonell nærhet Pro: Felles regler og normer forenkler koordinering og gir stabile og forutsigbare rammevilkår Men: Kan medføre handlingslammelse og redsel for å utfordre de felles normene
Ikke for nært, ikke for fjernt