Regional næringsutvikling i en global økonomi - hva er flyplassenes rolle? Rune Dahl Fitjar

Transkript

1 Regional næringsutvikling i en global økonomi - hva er flyplassenes rolle? Rune Dahl Fitjar

2 Temaer 1. Mot en global økonomi Indikasjoner på globalisering i økonomien 2. Er jorden flat? Hvorfor økonomisk aktivitet konsentreres stadig mer 3. Når og hvordan er nærhet viktig? Avstandsbegrepets ulike dimensjoner 4. Internasjonal mobilitet i næringslivet Hvorfor reiser vi stadig mer nå som vi har internett? 5. Arkipeløkonomier og verdensbynettverket Hva kan mindre byer gjøre? 6. Byers interne geografi Hvorfor utfordres urbane sentra av Edge Cities?

3 Mot en global økonomi? Globalisering som dominerende trend i verdensøkonomien siden 1972 Synkende transportkostnader Økt bevegelse av mennesker, kapital, varer og ideer

4 Import og eksport som andel av verdens BNP 1870: 10% 1900: 17% 1913: 21% 1929: 13% 1938: 8% 1950: 14% 1973: 23% 1992: 27% 2002: 28%

5 Internasjonal handel med USA 14% 12% 10% % GDP 8% 6% gh Goods imports Goods Exports Services Exports Services Imports 4% 2% 0%

6 Internasjonal handel i ulike verdensdeler

7 Multinasjonale selskaper

8 Internasjonalt forskningssamarbeid

9 In a flat world, you can innovate without having to emigrate (Thomas Friedman, 2005: The World is Flat) 10. oktober

10 The cost of communicating ideas and data is now distance-free, thanks to the Internet and to the dramatic change in telephone tariffs (Frances Cairncross, 2001: The Death of Distance) 10. oktober

11 Er jorden flat? Økonomisk aktivitet, målt ved lysstråling Kilde: R. Florida (2005): The World is Spiky. The Atlantic Monthly

12 Er jorden flat? Registrerte patenter Kilde: R. Florida (2005): The World is Spiky. The Atlantic Monthly

13 Er jorden flat? Vitenskapelige siteringer Kilde: R. Florida (2005): The World is Spiky. The Atlantic Monthly

14 Patenter etter region

15

16 At their heart, cities are the absence of physical space between people (Ed Glaeser) 10. oktober

17 Hvorfor konsentrasjon? Agglomerasjonsøkonomier Urbaniseringseffekter Konsentrasjon av infrastruktur og fellesressurser Lokaliseringseffekter Klynger av beslektet aktivitet Sharing Arbeidsdeling: Transaksjoner mellom bedrifter utgjør 2/3 av økonomien Avstand viktig hvis det er korte tidsfrister, usikkerhet, små kvanta eller kompliserte ordre Matching Arbeidsmarkedseffekter Learning Flyt av arbeidskraft mellom bedrifter Uformell kontakt mellom mennesker

18 Hvilke faktorer er viktigst for bedriftene? Urbaniseringseffekter Bygninger og arbeidskraft Regionalt transportsystem Forretningstjenester Kapital 1,36 Lokaliseringseffekter 3,23 Lokale leverandører 1,93 2,58 Industrikompetanse og erfaring 1,81 1,42 Lokale kunder 1,57 (Simmie og Sennett 1999) (How has being located in South East England contributed to your innovations? Rate each of the following factors on a scale from 1 to 5, where 1 = not important and 5 = very important)

19 Hvilke faktorer er viktigst for bedriftene? Urbaniseringseffekter Bygninger og arbeidskraft Regionalt transportsystem Lokaliseringseffekter 3,23 Lokale leverandører 1,93 2,58 Industrikompetanse og erfaring 1,81 Flyplass 3,03 Lokale kunder 1,57 Nasjonalt veinett 2,75 London 2,73 Jernbanenett 2,33 Lite køer 2,07 Forretningstjenester 1,42 Kapital 1,36 (Simmie og Sennett 1999)

20 Så hvorfor bor vi ikke på et knappenålshode? Agglomerasjonsulemper Økte eiendomspriser Overbefolkningsproblemer Spørsmålet er: For hvilke aktiviteter er behovet for nærhet sterkt nok til å veie opp for agglomerasjonsulempene? Innovasjon, usikkerhet, fleksibilitet, kompleksitet, små kvanta vs. Store og stabile markeder, standardisert produksjon, etablerte produkter

21 Når er nærhet viktig? (Storper og Venables 2004)

22 Innovasjonspartnerskap på ulike nivåer 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Regional National International 0,5 0,0 Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand

23 Regionalt samarbeid og radikal produktinnovasjon Likelihood of radical product innovation No. of regional partners

24 Internasjonalt samarbeid og radikal produktinnovasjon Likelihood of radical product innovation No. of international partners

25 Ulike dimensjoner av nærhet Geografisk nærhet Kognitiv nærhet Pro: Evne til å identifisere, tolke og utnytte ny kunnskap krever grunnleggende forståelse Men: Læring krever ulike, komplementære kunnskapsbaser Organisatorisk nærhet Pro: Mekanismer for overføring av kunnskap Men: Avhengighet av et sett forhåndsbestemte partnere begrenser fleksibilitet og nyhetsgrad Sosial nærhet Pro: Tillit fremmer overføring av taus kunnskap og begrenser opportunisme Men: For sterk lojalitet kan ha negative konsekvenser Institusjonell nærhet Pro: Felles regler og normer forenkler koordinering og gir stabile og forutsigbare rammevilkår Men: Kan medføre handlingslammelse og redsel for å utfordre de felles normene (Boschma 2005)

26 Ikke for nært, ikke for fjernt

27 Ulike dimensjoner av nærhet Permanent nærhet Midlertidig nærhet Geografisk nærhet er viktig for kunnskapsoverføring Men nærhet er bare nødvendig i visse stadier av innovasjonsprosessen Permanent samlokalisering av FoU-aktiviteter er dermed ikke nødvendig Behovet for nærhet kan ivaretas ved korte eller lengre besøk Individuell mobilitet gjør det mulig å bruke denne mekanismen (Torre 2008)

28 Midlertidige næringsklynger F.eks.: Konferanser, utstillinger, messer Liknende mekanismer for kunnskapsoverføring som permanente næringsklynger Personlige møter med kunder og leverandører Oversikt over hva konkurrentene gjør Bygge sosiale relasjoner Finne nye partnere Men i kortvarig og intensivert form Integrerer lokale og globale kommunikasjonsstrømmer Kraftig vekst i antall og deltakelse Endring i funksjon: Tradisjonelle markeder: Møtested hvor kunder kan sammenlikne og vurdere produkter Standardisering og industriell produksjon har gjort dette overflødig I dag: Representasjoner av unike varer av høy verdi og som produseres i små kvanta (Maskell et al. 2006)

29 Organisering av kunnskapsoverføring (Maskell et al. 2006)

30 Forretningsreiser Dette kan også forklare at utviklingen av reisesubstituerende teknologi (internett, e- mail, videokonferanser, etc.) ikke har ført til en nedgang i antall forretningsreiser. Tvert imot: Storbritannia: Økning på 277 % (ut) / 270 % (inn) forretningsreiser fra 1982 til 2007 (5 % i året) 75 % av reisene i 2007 ble foretatt med fly Antall forretningsreisende til Storbritannia med fly økte fra 4,9 mill i 1996 til 6,5 i 2007 USA: Økning fra $595 mrd til $843 mrd (42 %) i omsetning på forretningsreiser fra 2003 til 2008 Danmark: Antall passasjerer på internasjonale flygninger økte med 76 % fra 1990 til % av utenlandsreiser fra danske flyplasser er forretningsrelaterte (Beaverstock et al. 2009, Lassen 2009)

31 Innenlands- og utenlandsreiser

32 Yrkesreiser

33 Utenlandsreiser etter transportmiddel

34 Yrkesreiser utenlands etter transportmiddel

35 Forretningsreiser og nærhet Behov for å møte mennesker for å bygge relasjoner Tillit Gjensidighet Forståelse Relasjoner til Kunder / klienter Kollegaer i samme selskap Tilfeldige møter Forretningsreiser som en metode for å knytte sammen spredt aktivitet Hybridkonstruksjon av sosiale relasjoner som trosser geografisk avstand vha Fysiske møter (forretningsreiser) Virtuelle møter (IKT)

36 Ulike typer forretningsreisende (Wickham og Vecchi 2009)

37 Typer av internasjonal mobilitet Permanent rekruttering fra eksternt eller internt arbeidsmarked Langvarige oppdrag (1-4 år) Karriereutvikling for ansatte, kunnskapsoverføring for bedriften Kortvarige oppdrag (3-12 måneder) Prosjektoppstart, prosjektsamarbeid Pendling Turnus Offshore, ørkeninstallasjoner, perifere områder Utvidede forretningsreiser (30-90 dager) Prosjektrelatert Forretningsreiser (< 30 dager) Møtevirksomhet Virtuell mobilitet Telekonferanser, felles databaser, samarbeidssystemer (Millar og Salt, 2008)

38 Faktorer som påvirker internasjonal mobilitet Strukturelle årsaker Fusjoner og akkvisisjon, etablering av multinasjonale selskaper, intern rasjonalisering og omorganisering, konsolidering av funksjoner Markeder og markedsutvikling Internasjonal handel, fremvoksende markeder, offshoring av produksjon Kunder og kundeforhold Teknisk, relasjonell og kontraktuell kompleksitet, lobbyering, fremforhandling av avtaler Egenskaper ved produkter, prosjekter og prosesser Kostnader, risiko og usikkerhet ved produkter Kompleksitet og langvarighet i prosjekter Standardisering og automatisering av prosesser (Millar og Salt, 2008)

39 A new type of city has emerged. It is the global city. (Saskia Sassen, 1991: The Global City) 10. oktober

40 Arkipeløkonomier Data for 46 multinasjonale selskaper (Beaverstock et al. 2000)

41 Arkipeløkonomier Urban success or failure depends on inter-urban connectivity. [ ] The prosperity of a successful World City is due to its privileged location at the intersection of all that matters in global economic terms flows of people, goods, capital and ideas Verdensøkonomien som (Beaverstock et al. 2002) et horisontal nettverk med stadig tettere bånd mellom de store nodene vertikale bånd til underordnede lag av urbane hierarkier og periferier blir stadig mindre viktige (Pierre Veltz) «The most important physical factor for being an attractor of flows of economic activity is a well-connected international airport» (Ewers 2007) 10. oktober

42 Verdensbynettverket målt ved antall flyreiser (Derudder og Witlox 2005)

43 Knutepunkter i verdensbynettverket (Derudder et al. 2007)

44 Knutepunkter, men ikke endepunkter (Derudder et al. 2007)

45 Så hvilke muligheter har mindre steder? Håpe på spredningseffekter fra større byer? t 0 t (McCann 2008)

46 Eller forsøke å bygge innovasjonsevne? Buzz-varianten Oppfordre til agglomerasjon av bedrifter i samme eller relaterte næringer Kjært barn har mange navn: Industrielle distrikter, lærende regioner, næringsklynger, regionale innovasjonssystemer, innovative miljøer Innlåsingsproblemer Pipeline-varianten Oppfordre til samarbeid over større avstander Bygge broer fra den lokale økonomien til omverden Vanskelig, kostbart og usikkert, men kan gi bedre resultater

47 Kan vi vedta agglomerasjonseffekter? Populært å forsøke Vekstpol-politikk i mange u-land på og 70-tallet Teknologiparker Klyngepolitikk «Silikon»-ditt og -datt Få har lyktes Bare noen transaksjoner er lokaliserte Stimulering av aktiviteter betyr ikke nødvendigvis at man vil lykkes «Katedraler i ørkenen»

48 Buzz og pipelines (Bathelt et al. 2004)

49 «Jeg stoler på andre bedriftsledere i regionen» Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Fully agree Partly agree Neutral Partly disagree Fully disagree

50 «Jeg synes det er lettere å samarbeide med lokale og regionale aktører enn med folk fra andre steder i landet» Oslo Bergen Stavanger Trondheim Kristiansand Fully agree Partly agree Neutral Partly disagree Fully disagree

51 Regional orientering og regionalt samarbeid Number of regional partner types used Regional orientation

52 Regional orientering og internasjonalt samarbeid Number of international partner types use Regional orientation

53 Regional tillit og regionalt samarbeid Number of regional partner types used General trust

54 Regional tillit og internasjonalt samarbeid Number of international partner types use General trust

55 Åpenhet og regionalt samarbeid Number of regional partner types used Open-mindedness

56 Åpenhet og internasjonalt samarbeid Number of international partner types used Open-mindedness

57 The rise of the Edge City reflects us moving our jobs [ ] out to where we ve been living and shopping for two generations (Garreau, 1991) 10. oktober

58 Konsentrasjon internt i byene City of London, Hollywood, Wall Street Exopolis: Forstedene forsvinner Nettverk av spesialiserte småbyer Byregioner med funksjonell differensiering Fra:

59 Konsentrasjon internt i byene City of London, Hollywood, Wall Street Exopolis: Forstedene forsvinner Nettverk av spesialiserte småbyer Byregioner med funksjonell differensiering Via:

60 Konsentrasjon internt i byene City of London, Hollywood, Wall Street Exopolis: Forstedene forsvinner Nettverk av spesialiserte småbyer Byregioner med funksjonell differensiering Til:

61 «Edge cities» Konsentrasjoner av kontorer, butikker og boliger i nye bydeler langt unna historiske sentra Tre stadier Folk flyttet fra byer til forsteder Handelsvirksomhet flyttet dit kundene var Arbeidsplasser flyttet dit arbeidskraften var Soja (1993): Byen snudd på vrangen Trend i amerikansk byutvikling siden 1970-tallet Eks.: Schaumburg (Chicago), Route 128 (Boston), Galleria (Houston), Irvine (LA/OC) Historiske strukturer har så langt begrenset utviklingen i Europa Økonomiske vekstpoler i utkanten av byene ofte begrenset til enkeltfunksjoner som krever mye plass og god tilgang for kjørende (f.eks. varehus) Det finnes likevel eksempler: Croydon (London), Massy-Saclay (Paris), Schiphol/Hoofddorp (Amsterdam), Tres Cantos (Madrid), Südraum (Berlin) (Bontje og Burdack 2005)

62 Hvorfor «edge cities»? Bedrifter har behov for å lokalisere seg nær Arbeidskraft Infrastruktur Kunder Flyplasser som vesentlig infrastruktur for mange bedrifter Tradisjonelt lå mange flyplasser utenfor selve byen Vekst av byene («urban sprawl») førte til at forstedene vokste ut forbi flyplassene Flyplasser som nye regionale sentra, særlig om de betjener flere byer Sørøst-Asia: Bygging av nye byer rundt viktige flyplasser («Aerotropolis»)

63 Flyplasshoteller et symptom på «edge cities»? Knytter sammen to viktige møtesteder for næringslivet: Flyplassen og hotellet Verdiskaping for flyplassene Attraktivitet, synergi med annen næringsvirksomhet, tilbud til forsinkede passasjerer, forutsigbar inntektsstrøm Sentralitet for hotellene Flyplasser som noder mellom ulike transportformer (fly, tog, vei, bane) Flyplasser som regionale sentra, gjerne lokalisert mellom flere byer (Randstad, Dallas-Fort Worth, Aerotropolis) Forandring i type og funksjon Fra billige motell til Forretningshotell Luksushotell Integrerte terminalhotell Bare fem-stjerners hotell har høyere kapitalutlegg enn flyplasshotell i USA (McNeill 2009)

64 Takk for oppmerksomheten! Rune Dahl Fitjar Seniorforsker, PhD Tlf / Hjemmeside:

65 Referanser Asheim, B., Gertler, M.S., (2005). The geography of innovation: Regional innovation systems, in: Fagerberg, J., Mowery, D., Nelson, R.R. (Eds), Oxford Handbook of Innovation. Oxford University Press, Oxford, pp Audretsch, D.B., Feldman M.P., R&D spillovers and the geography of innovation and production. American Economic Review 86, Aydalot, P., Milieux innovateurs en Europe. GREMI, Paris. Bathelt, H., Malmberg, A., Maskell, P Clusters and knowledge: Local buzz, global pipelines and the process of knowledge creation. Progress in Human Geography 28, Beaverstock, J.V., Doel, M.A., Hubbard, P.J., Taylor, P.J. (2002): Attending to the World: Competition, Cooperation and Connectivity in the World City Network. Global Networks 2(2): Beaverstock, J.V., Derudder, B., Faulconbridge, J.R., Witlox, F. (2009): International Business Travel: Some Explorations. Geografiska Annaler B 91(3): Becattini, G., Mercato e forze locali: Il distretto industriale. Il Mulino, Bologna. Bontje, M., Burdack, J. (2005): Edge Cities, European-style: Examples from Paris and the Randstad. Cities 22(4): Boschma, R.A. (2005): Proximity and Innovation: A Critical Assessment. Regional Studies 39(1): Bush V., Science: The Endless Frontier. Ayer, North Stratford, N.H. Cairncross, F. (2001): The Death of Distance: How the Communications Revolution is Changing our Lives. 2nd edition. Boston: Harvard Business School Press. Cooke, P., Morgan, K., The Associational Economy: Firms, Regions, and Innovation. Oxford University Press, Oxford. Derudder, B., Witlox, F. (2005): An Appraisal of the Use of Airline Data in Assessing the World City Network: A Research Note on Data. Urban Studies 42(13): Derudder, B., Devriendt, L., Witlox, F. (2007): Flying Where You Don t Want to Go: An Empirical Analysis of Hubs in the Global Airline Network. Tijdschrift voor Economische en Sociale Geografie 98(3): Ewers, M.C. (2007): Migrants, Markets and Multinationals: Competition among World Cities for the Highly Skilled. GeoJournal 68: Fitjar, R.D., Rodríguez-Pose, A. (2011): When Local Interaction does not Suffice: Sources of Firm Innovation in Norway. Environment and Planning A 43(6): Fitjar, R.D., Rodríguez-Pose, A. (2012): Firm Collaboration and Modes of Innovation in Norway. Research Policy [forthcoming]. Florida, R. (2005): The World is Spiky. The Atlantic Monthly, October, s Friedman, T. (2005): The World is Flat: A Brief History of the Twenty-first Century. New York: Farrar, Straus and Giroux. Gertler M.S., Being there : Proximity, organization, and culture in the development and adoption of advanced manufacturing technologies. Economic Geography 71, Jensen, M.B., Johnson, B., Lorenz, E., Lundvall, B.-Å., Forms of knowledge and modes of innovation. Research Policy 36, Lassen, C. (2009): Networking, Knowledge Organizations and Aeromobility. Geografiska Annaler B 91(3): Lundvall, B.-Å. (Ed.), National Systems of Innovation: Towards a Theory of Innovation and Interactive Learning. Pinter Publishers, London. Maclaurin, W.R., The sequence from invention to innovation and its relation to economic growth. Quarterly Journal of Economics 67, Maskell, P., Bathelt, H., Malmberg, A. (2006): Building Global Knowledge Pipelines: The Role of Temporary Clusters. European Planning Studies 14(8): McCann, P. (2008) Globalization and economic geography: the world is curved, not flat. Cambridge Journal of Regions, Economy and Society 1(3): McNeill, D. (2009): The Airport Hotel as Business Space. Geografiska Annaler B 91(3): Millar, J., Salt, J. (2008): Portfolios of Mobility: The Movement of Expertise in Transnational Corporations in Two Sectors Aerospace and Extractive Industries. Global Networks 8(1): Moodysson, J., Coenen, L., Asheim, B.T., Explaining spatial patterns of innovation: Analytical and synthetic modes of knowledge creation in the Medicon Valley life-science cluster. Environment and Planning A 40, Morgan, K., The learning region: Institutions, innovation and regional renewal. Regional Studies 31, Sassen, S. (1991): The Global City: New York, London, Tokyo. Princeton: Princeton University Press. Simmie, J., Sennett, J. (1999): Innovative Clusters: Global or Local Linkages? National Institute Economic Review 170: Soja, E. (1993): Los Angeles, eine nach außen gekehrte Stadt: Die Entwicklung der postmodernen Metropole in den USA. Rom-Madrid-Athen. Die neue Rolle der städtischen Peripherie, (eds) V Kreibich, B Krella, U von Petz and P Potz, s (Dortmunder Beiträge zur Raumplanung 62), Institut für Raumplanung, Dortmund. Sonn, J.W., Storper M., The increasing importance of geographical proximity in technological innovation: An analysis of U.S. patent citations, Environment and Planning A 40, Storper, M., Venables, A.J. (2004): Buzz: Face-to-face Contact and the Urban Economy. Journal of Economic Geography 4(4): Torre, A. (2008): On the Role Played by Temporary Geographical Proximity in Knowledge Transmission. Regional Studies 42(6): Wickham, J., Vecchi, A. (2009): The Importance of Business Travel for Industrial Clusters: Making Sense of Nomadic Workers. Geografiska Annaler B 91(3):