Knut Ingar Westeren. Kunnskapsøkonomi og kunnskapsregioner bergreper med eller uten innhold

Transkript

1 Knut Ingar Westeren Kunnskapsøkonomi og kunnskapsregioner bergreper med eller uten innhold NS-RSA Dansk Regionalforsker seminar 2008, Syddansk Universitet, Sønderborg

2 Utgangspunkt for en kunnskapsbasert økonomi 1.Kunnskap - en vare som kan omsettes innen rammen av en markedsøkonomi. 2.Hvordan kunnskap skapes og utveksles, innen bedriften, mellom bedrifter, mellom bedrifter og kunnskapsinstitusjoner og mellom bedrifter og andre aktører i samfunnet. 3. Hvordan utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har betydning for både hastighet, omfang og innhold i kunnskapsutvekslingen.

3 Introduksjon Agglomerasjon og kunnskapsøkonomi - Marshall Marshall (1890, Principles p. 138, 8 th ed.): Knowledge is our most powerful engine of production; it enables us to subdue Nature and force her to satisfy our wants. Organization aids knowledge; it has many forms, e.g. that of a single business, that of various businesses in the same trade, that of various trades relatively to one another, and that of the State providing security for all and help for many.

4 Introduksjon Agglomersasjon og kunnskapsøkonomi - Marshall. Marshall looked at the following factors as agglomeration forces: Inventions and improvements in machinery Skilled labour The general organisation of businesses Subsidiary trades in neighbourhoods Marshall argues that such agglomeration industries will locate outside central sites of a large town and form industrial districts. Marshall is also aware of the problems locations with one major industry will face in turn of a downturn of the industry.

5 Kunnskap og innovasjoner Schumpeter» Nye Produkter» Nye prosesser» Nye materialer» Ny organisering» Nye Markeder Tidlig Schumpeter: The individual entrepreneur Sen Schumpeter: Networks and the community

6 Kunnskapsøkonomi defineres av OECD som: economies which are directly based on production, distribution and use of knowledge and information, OECD (1996).

7 Indikatorer for en kunnskapsøkonomi På regionalt nivå: Utgangspunktet er den OECD-rapporten vi tidligere har vist til, og hovedinnvendingen mot den er at de definisjoner som ble gitt der var for generelle og for lite brukbare i faktiske analyser. Nyere bidrag til forskningslitteraturen med teoretisk begrunnede kriterier som lar seg bruke i praksis

8 Åtte indikatorer for en kunnskapsøkonomi 1 Kunnskapsnivå Her deles befolkningen opp i grupper etter utdanningsnivå, i Norge etter Statistisk sentralbyrå sin inndeling, se Statistisk sentralbyrå (2001). 2. Andel ansatte i kreative sektorer Her velges ut sektorer som i samfunnsmessig forstand blir sett på som kreative, for eksempel design. 3. ITK utbredelse Dette måles ved å se på sektorer som relativt sett har høg forekomst av PC-er og terminaler

9 Åtte indikatorer for en kunnskapsøkonomi 6. Andel bedrifter med høyt teknologisk nivå Her foretas en rangering av bedrifter etter produksjonsmetoder. 7. Teknisk innovasjonsevne Høy teknisk innovasjonsevne defineres som hyppig forekomst nye produkter eller tjenester i det markedet hvor 8. Ikke-teknisk innovasjonsutvikling Her sees på sektorer hvor det forekommer større organisasjonsmessige og/eller kunnskapsmessige endringer.

10 Åtte indikatorer for en kunnskapsøkonomi Hovedfaktor A: Mange kunnskapsarbeidere Det vil si at vi har høge verdier på: Kunnskapsnivå, Andel ansatte i kreative sektorer, ITK utbredelse og Kommunikative ferdigheter. Hovedfaktor B: Stor innovasjonsaktivitet Det vil si at vi har høge verdier på: Teknisk innovasjonsevne og Ikke-teknisk innovasjonsutvikling. Hovedfaktor C: Stort omfang av forskningsog utviklingsarbeid Det vil si at vi har høge verdier på: Forskning og utvikling og Andel bedrifter med høyt teknologisk nivå.

11 Åtte indikatorer for en kunnskapsøkonomi Konklusjoner Resultatene fra flere land er at sammenhengene ikke er så klare som man skulle tro. Det viser seg ofte at regioner med sterke klynger vokser raskere enn regioner som generelt scorer høyt på kriteriene for en kunnskapsøkonomi.

12 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå Det er gjort få forsøk på å måle sammenhenger mellom kunnskap og konkurranseevne et forsøk er det såkalte MERITUM-prosjektet. MERITUM: MEasuRing InTangibles to Understand and Improve Innovation Management

13 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå Tankegangen i MERITUM-prosjektet er at når en bedrift produserer kan vi dele de innsatsfaktorene bedriften bruker i to grupper: Arbeidskraft, kapital og varer (råvarer, halvfabrikata osv.) og tjenester Immaterielle produksjonsfaktorer (på engelsk: intangibles).

14 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå Begrepsavklaring Begrepene intangibles og intellectual capital har noen fellestrekk. Begge blir brukt om ikke-fysiske ressurser. I hovedsak er begrepet intangibles mer knyttet til bedriftsøkonomi og regnskapsføring mens begrepet intellectual capital mer dukker opp i samfunnsøkonomiske sammenhenger.

15 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå Tre faser for å bestemme verdien av immaterielle aktiva og kunnskapskapital: Identifisering: Her må man se på kunnskap i forhold til de prosesser som er sentrale for verdiskapning i bedriften. Måling: Her må man finne et brukbart sett av indikatorer for å måle hva kunnskapskapital egentlig er. Styring: Her må det utvikles et styringssystem for bedriften hvor man tar hensyn til den effekt og de virkninger kunnskapskapital har for å nå bedriftens mål som da i normaltilfelle er overskuddsmaksimering.

16 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå Fra immaterielle aktiva til kunnskapskapital

17 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå Menneskelig kapital (human capital): Defineres som den kunnskap den ansatte tar med seg når vedkommende forlater bedriften når dagen er over. Dette er for eksempel den ansattes ekspertise

18 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå Strukturell kapital (structural capital): Defineres som den samling av kunnskap som blir igjen i bedriften ved dagens slutt som for eksempel formelle rettigheter til kunnskap som patenter, bedriftens rutiner, databaser og så videre.

19 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå Innsamling av data hovedvariabler og indikatorer Kunnskap og konkurranseevene Kunnskap og innovasjon

20 Aker Verdal og Blind Faith prosjektet

21

22

23 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå - funn Timetall og produksjonspakker Innovasjoner Transformering av tacit til explicit kunnskap

24 Kunnskapsøkonomi på bedriftsnivå og regionalt nivå Er begrepene problemet Analyser som kan brukes? Lisboa-strategien: Mer enn ord Arbeidskraft I høykostland: Kunnskap som motstykke til globalisering