Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg



Like dokumenter
Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Rusbrukens innvirkning på barnet


PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Hvordan oppdage barn som bærer overlast pga foreldrenes psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Fastlegens rolle i en barnevernsak

Hvem skal trøste knøttet?

Psykisk helse og muskelsykdommer

Barnepleierkonferanse 2013

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Kan ikke brukes i undervisning eller i skriftlig arbeid

Tilknytning i barnehagen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

Tilknytning og tilknytningsvansker. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base A/S

Tromsø. Oktober 2014

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Relasjonelle konsekvenser

DAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Liten og trygg i barnehagen

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet

Hva er tilknytning og moderne tilknytningspsykologi? Beskyttelse og regulering av frykt. Tilknytning definert

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede

Komplekse traumer som samlende forståelse

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn

Oversikt over forelesningen:

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Bufetat 1. Arbeid i avdeling med høyrisiko familier 2. Utvikling og omsorgsbehov hos de minste barna 3. Barnas tilpasningsstrategier

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal Tjörn

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Innhold. Forord Eksternt forord... 8

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Mentalisering og tilknytning

FASD Fetal Alcohol Spectrum Disorder

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Avmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent

Når foreldre strever Barn som pårørende

DE MINSTE BARNAS STEMME

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Transkript:

Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende behov Vold og mishandling Aktivt påføre barnet smerte som innebærer en betydelig risiko for for at det oppstår skade og at dets utvikling forringes Rus

Vold/mishandling Fysisk avstraffelse Partnervold Vold mellom voksne Familievold/vold i nære relasjoner Inkluderer vold mot barn Spe- og småbarnsalderen mest utsatt

Samspill Rammer barnets utviklingssystem og den voksnes omsorgssystem Vold mot den sentrale omsorgsgiver rammer barnets utvikling fordi tilgjengeligheten og utviklingsstøtten blir redusert eller kollapser Forstyrret samspill barnet finner ikke system og forutsigbarhet

Tilknytning Tilknytning er en regulering av forholdet mellom barnets medfødte forskertrang/eksplorering og barnets behov for beskyttelse/trygghet Barnet søker fysisk nærhet til utvalgte voksne Tilknytningshierarki Nr 1 mor Nr 2 far Trygg vs utrygg tilknytning Desorganisert tilknytning mangler system på personer/situasjoner for trygghet og trøst

Emosjonsregulering Emosjoner oppstår og reguleres og moduleres i kontekst Komplisert og langvarig læringsprosess gjennom hele førskole alderen Starter tidlig i samspill mellom barn og omsorgsperson Skjer gjennom forståelige, beroligende, signaler fra voksne med stemningsleie, smil, ikke farlig kombinert med fysisk kontakt Barn er erfaringsbaserte og blir trygge av å erfare at det den voksne forsikrer om er til å stole på Dobbelt negativt: utsatt for negative, ubehagelige emosjoner og mangelfull kontroll av de samme følelsene Sterk sammenheng mellom god emosjonsregulering og trygg tilknytning

Hjernen Vekst og utvikling av hjernen skjer i barnealder i et samspill mellom genetikk og erfaringer barnet gjør erfaringene bygger hjernen Avhengig av stimulering og erfaringer Nevrotoksisk: kontinuerlig aktivering av barnets stressystem fører til utskillinger av stoffer (kortisol og glucokorticoider) som har en hemmende, toksisk effekt på deler av hjernen Hukommelsessystemet Minner Skader

Fysiske skader - død Risiko for død størst for barn under ett år OSB ifht til: Skader og blåmerker før seks mnd alder OBS Skader på bløte og/eller utstående kroppsdeler Symmetriske skader Ribbensbrudd hos barn under 2 år Shaken baby syndrome og Munchausen sydrom by proxy

Arbeidsmodellen dannes barnet studerer og systematiserer livet mellom mennesker tidlige samspillet formen på tilknytning identitet, selvbilde, mental helse, livskvalitet forstyrret arbeidsmodell til forståelse av verden, barn som er på vakt FARE, svart/hvitt tenkning, redusert tillitt til voksne

Noen erfaringer Sørge for egen sikkerhet Bruker psykisk energi på å identifisere fare, trenet til å fange opp denne og ignorer alt annet Dobbelt bilde av foreldrene Forstyrret tenkemåte dilemma føler seg ikke trygge før de vet hvor faren er Forstyrret virkelighetsoppfatning svart-hvitt tenkning Innskrenket og overforenklet kognitiv stil for å unngå at deres uforutsigbare verden blir for overveldende Skadet moralutvikling og verdilæring Barna er opptatte av at de skal medvirke til å få slutt på slossingen Sårbarhet ift selvbilde Ignorerer egne følelser, emosjonell innsnevring Sårbare ifht stress

I virkeligheten skader ikke volden bare barnas helse, men også deres evne til å lære og til å vokse opp, og bli voksne som kan skape sunne familier og samfunn. Kofi Annan The UN Study o n Violence against Children

Barn av rusmiddelmisbrukere Def: Gjelder både barn som eksponeres for mors rusmiddelmisbruk mens de er fostre og barna av alkoholmisbrukere, barna av narkotikaavhengige, barn av foreldre som er i LAR, men også voksne som vokste opp med alkohol- og /eller narkotikaavhengige foreldre Økt risiko for å mishandle, omsorgssvikte og forgripe seg seksuelt på sine barn ( dobbelt så stor risiko) Mange foreldre har selv vokst opp med traumer og kaotiske forhold Overføring på tvers av generasjoner

Konsekvenser for barna: Bredt spekter av vansker, konsekvenser utvikling og livskvalitet Spedbarn: Basale behov blir ivaretatt uregelmessig Utrygg tilknytningsstil, foreldre vansker med å vise adekvat tilknytningsatferd Gir ofte utydelige eller tvetydige signaler, svake sensitivitet og mentaliseringsevner hos voksne Opplever foreldre svingende fremtoning, utløser lært hjelpesløshet, passivitet og depresjon Reguleringsproblemer, lite selvregulert gjennom samspill, som igjen danner atferdsvansker når det blir eldre

Generelt: Psykiske lidelser; angstlidelser, depresjoner og atferdsvansker Kjønnsforskjeller; fedre- atferdsvansker gutter mødre- depresjon og angstlidelse begge kjønn Årsak: store belastninger,mønster preget av løgnaktikhet, lite ekthet i nærhet til andre, fasade, avvikende hjemmefohold, sosialt isolerte og avvist

Kjønnsforskjeller, reaksjoner: Gutter: sterkere/hyppigere uttrykk for aggressivitet og opposisjonell atferd, mindre effektive mestrings strategier Viser sterkere symptom på å lide overlast Jenter: hyppigere emosjonelle vansker ( somatiske, eks. spiseforstyrrelser) mer sensitive for sosiale konsekvenser, eks. ryktespredning, stigmatisering

Ruseksponert som foster: Abstinenser, 80% både alkohol og narkotika ( metadon) Kjønnsforskjell, gutter er mer sårbare enn jenter, miljøforskjeller, syndromer, psykiske lidelser Svakere kroppsutvikling Skader i sentralnervesystemet, eks. reaksjoner som uro, sitringer, gråt og oppmerksomhetsvansker (reguleringsvansker) Lav fødselsvekt, og fødes tidligere - risiko for andre vansker Alkohol: svekkede språklige ferdigheter, svakere kroppsutvikling Narkotika: vanlige forutsetninger for læring, men vansker med selvregulering, utviklingsforsinkelse, oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og aggressivitet Faglig dekning, narko. eksponerte foster i snitt ikke har like alvorlige skader som alkohol ekspo.

Svakere kognitive ferdigheter Svakere motorisk utvikling Kortisol, hormon produserer og regulerer, høy forekomst Adhd FASD; fetal alcohol spectrum disorders Spektrum av ulike forstyrelser, FAS Diagnose stilt når alkoholmisbruk under svangerskapet kan bekreftes. Jo høyere alkoholkonsum, jo større skader på barna

Predikering: Flere risikofaktorer/ belastninger/ stress, økt risiko for utvikling av høyt alkoholforbruk- misbruk Traumer/belastninger- rus døyver psykiske smerter Sterke emosjonsmessige, kognitive, sosiale tilpasningsvansker Utsatt for overgrep, i en vid def. Psykiske lidelser selvmedisinering, psyk. tilstede før rus, rus blir en tilleggsbelstning Venner som risikofaktor Negative sirkler, mange belastninger

Bistandsfokus: Å utvikle et godt samspill for å sikre trygg tilknytning hos barnet Å bearbeide foreldrenes vansker som ligger til grunn for og som er en konsekvens av rusmiddelmisbruket Å få kontroll over og redusere rusforbruket