Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017

Fredag 28. april, 2017 Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Kryss av for kven som har vore involverte i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Medverknad i utarbeidinga av rapporten Ja Nei Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) X Organisasjonane X Skolar X Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen X Politikarar i kommunen/ fylkeskommunen X Lovkravet Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10 andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene. Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott

Innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det blir gjerast vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skoleeigaren og skolane som danner grunnlag for vurderinga. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder for datainnhenting på dette området. Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skole eller i ein kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren. Det generelle systemkravet Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova 13-10 andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformer, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Innhald 1. Samandrag... 4 2. Hovudområder og indikatorar... 5 2.1. Elevar og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk... 5 2.1.2. Lærartettleik... 7 2.1.3. Undervisningspersonell ordinær undervisning / spesialundervisning / særskilt norskopplæring, assistentar... 9 2.2. Læringsmiljø... 11 2.2.1. Elevundersøkinga... 11 2.2.2. Andel elevar som har blitt mobba av andre elevar mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent)... 17 2.2.3. Mobbing - resultat 2007-2012... 18 2.3. Resultat... 20 2.3.1. Nasjonale prøver 5. steget... 20 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomssteg... 25 2.3.3. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk... 33 2.3.4. Grunnskolepoeng... 35 2.4. Gjennomføring... 37 2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO... 37 2.5. Ressursar og økonomi... 38 2.5.1. Ressursar og økonomi - prioriteringar... 38 2.6. Symjeopplæring... 41 2.6.1. Symjeopplæring... 41 3. System for oppfølging (internkontroll)... 45 4. Konklusjon... 46 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

1. Samandrag Kvalitets- og utviklingsmeldinga for grunnskulen, også kalla tilstandsrapporten, skal gi alle lokale aktørar eit innblikk i, og vere eit grunnlag for å diskutere kvaliteten på opplæringa i dei kommunale skulane i Sykkylven, og setje utviklingsmål med bakgrunn i denne kunnskapen. Opplæringslova set som eit minstekrav at den årlege meldinga om skulen skal omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men andre resultat og data kan også nyttast ut i frå lokale vedtak og behov. Ut i frå både nasjonale satsingsområde og lokale resultat som er omtala vidare i rapporten, er følgjande prioriteringar valde for neste periode: Fortsatt arbeid for eit godt og trygt skule- og læringsmiljø for alle, fokus på god klasseleiing Språk- og leseopplæring, leseferdigheiter og lesestrategiar er eit ansvar for alle lærarar, alle elevar skal verte kompetente lesarar Spesialpedagogisk kompetanse inn i klasseromma, inkluderande spesialundervisning Sikre kompetanse hos lærarar og nødvendig IKT-verkty slik at elevane når læringsmåla innanfor digitale ferdigheiter i samsvar med læreplanen Alle lærarar skal kjenne til og bruke dei fire prinsippa i Vurdering for Læring (VFL), og elevane må vite kva dette inneber Elevane må oppfatte og kjenne igjen elevdemokrati og medverknad når det skjer Effektiv symjeopplæring i løpet av 1.-4. trinn 9a-3 i opplæringslova skal endrast f.o.m. 1. august 2017. Aktivitetsplikta for alle tilsette i skuleverket vert no sterkare, og konsekvensane om ein ikkje følgjer opp slike saker godt nok, kan straffast med dagbøter for skuleeigar. Mobbing og alle former for krenkingar er noko som alltid vert prioritert høgt i skulane. Gjennom prosjekt som Solid Start i barnehagane, COS og TIBIR (Tidleg Innsats for Barn I Risiko), er håpet at barn og unge og deira familiar vert oppdaga tidleg og får riktig oppfølging raskt i sårbare fasar. Målet er at barn og unge, og deira føresette, skal få nødvendig rettleiing og hjelp tidlegast mogleg, gjennom m.a. foreldrerettleiing anten individuelt eller i grupper, sosial ferdigheitstrening for barn, eller PMTO-behandling om det vert vurdert som riktig. Språk- og lesekompetanse er eit felles satsingsområde for alle barn og unge frå barnehage til og med 10. trinn. Satsingane Språkkommune og Ungdomstrinn i utvikling er sentrale i høve undervisningspersonalet si kompetanseheving gjennom arbeid i lærande nettverk, utprøving av ny praksis, kollegarettleiing og refleksjon både individuelt og i fellesskap med andre lærarar. Elevundersøkinga viser også at elevane må verte dregne meir med i kva Vurdering for læring (VFL) inneber for deira læringsprosess og korleis dette påvirkar undervisningspraksisen til lærarane. Både når det gjeld VFL og Elevdemokrati og medverknad skårar vi lavt i Sykkylven. Elevane må forstå kva desse omgrepa betyr, for at dei skal "kjenne det igjen" når det skjer. Dette krev at lærarane er aktive i å formidle kvifor dei gjer som dei gjer, og nyttar desse omgrepa i undervisningspraksisen sin. Det tek tid å endre undervisningspraksis og vurderingspraksis i tråd med nasjonale føringar. I kommunestyremøte 07.09.2015, PS 45/15, vart det vedteke følgjande: I framtidige tilstandsrapportar for grunnskulen skal tal / indikator for måloppnåing som gjeld kompetanse i symjing for 4. klasse vere med. Dette er difor omtala i rapporten under eige område. Frå 1. august vert det innført obligatorisk ferdigheitsprøve i symjing for 4. trinn. For inneverande skuleår er denne prøva friviljug. Skulane har kvar for seg rapportert på dette området under kapittelet Symjeopplæring. Side 4 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i. Lokale mål Talet på lærarårsverk Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 Mål 2017 90,0 88,2 92,0 90,0 92,0 92,0 94,0 Sykkylven kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Talet på elevar 960 962 977 942 923 Årsverk for undervisningspersonale 84,4 89,6 88,2 90,0 92,0 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 96,5 98,5 97,2 96,2 94,7 Side 5 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna med eigne skolar Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Talet på elevar Sykkylven kommune skoleeier 960 962 977 942 923 Aure skule 175 159 142 140 133 Sykkylven ungdomsskule 316 330 355 328 318 Sørestranda skule 131 126 132 135 131 Tandstad skule 66 65 62 58 50 Ullavik skule 149 154 151 161 164 Vik skule 123 128 135 120 127 Årsverk for undervisningspersonale Sykkylven kommune skoleeier 84,4 89,6 88,2 90,0 92,0 Aure skule 16,9 14,5 13,5 13,1 12,9 Sykkylven ungdomsskule 30,6 35,2 35,1 35,6 33,2 Sørestranda skule 9,5 10,0 9,6 9,6 10,8 Tandstad skule 7,0 7,1 7,2 7,2 8,7 Ullavik skule 11,8 12,4 12,3 13,7 15,1 Vik skule 8,7 10,4 10,4 10,6 11,5 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Sykkylven kommune skoleeier 96,5 98,5 97,2 96,2 94,7 Aure skule 96,0 99,1 100,0 89,7 100,0 Sykkylven ungdomsskule 96,2 100,0 97,1 96,9 93,3 Sørestranda skule 100,0 93,3 89,1 100,0 90,4 Tandstad skule 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Ullavik skule 89,8 96,7 96,6 92,7 88,4 Vik skule 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevtalet har endra seg ganske mykje på Aure skule (nedgang) og Ullavik skule (auke) dei siste åra. Dette har samanheng med etablering av nye bustadområde i krinsen. Også elevtalet på ungdomsskulen går nedover. Som de går fram av tabellen Årsverk for undervisningspersonale har undervisningspersonalet vorte regulert i høve dette. I tabellen ser ein også perioden ungdomsskulen har Side 6 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

fått tilført tilskot til fire ekstra lærarstillingar (2013/14-2016/17). Med synkande elevtal, vil ein då kome på nivå med situasjonen som var før tilskotet kom både i høve personale og elevtal. Lærarårsverka er jamt aukande, og i 2016 nådde vi det lokale målet på 92,0. Auken skjer i 1.-7. trinn. Tabellen under viser dermed at gruppestorleiken har vorte mindre i barneskulen. Dette er i tråd med statlege føringar om tidleg innsats, som kommunen også fekk tilført statlege midlar for i 2016. Det har også kome tilskot i 2017, som er fordelt på skulane. 1528 Sykkylven - tal i personar 2015 2016 K07 Fylket Landet u. Oslo Gjennomsnittleg gruppestorleik 1.-10. trinn 13,1 12,6 14,2 12,9 13,4 Gjennomsnittleg gruppestorleik 1.-4. trinn 11,3 10,5 13,8 12,3 13,0 Gjennomsnittleg gruppestorleik 4.- 7.trinn 13,9 12,6 13,8 12,6 13,2 Gjennomsnittleg gruppestorleik 8.- 10.trinn 14,6 15,2 15,0 14,0 14,1 Gruppestorleiken er lågare enn både K07, fylket og landet i 2016, og det er positivt for både elevar og lærarar i Sykkylven. Når det gjeld alderssamansetting i undervisningspersonalet, ser det slik ut: 1528 Sykkylven - tal i prosent 2013 2014 2015 2016 Andel lærarar som er 40 år og yngre 32,5 30,8 28,3 30,7 Andel lærarar som er 50 år og eldre 47,9 46,7 43,3 38,6 Andel lærarar som er 60 år og eldre 22,2 22,5 23,3 18,1 2.1.2. Lærartettleik Lærartettleik 1.-7. steget og 8.-10. steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik i ordinær undervising Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på lærartettleik er hefta med usikkerheit. Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI. Dette kan til dømes vere timar til spesialundervisning eller til særskild norskopplæring. Side 7 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Lokale mål Eining: elevar pr. lærar Mål 2014 Resultat 2014 Lærartettleik1.- 7.trinn Mål 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 13,2 13,2 13,0 12,3 12,9 11,4 12,8 Mål 2017 Fylket 12,6 12,5 Nasjonalt snitt 13,4 13,4 Lærartettleik 8.- 10.trinn 15,0 15,5 14,5 14,6 14,5 15,2 14,5 Fylket 14,3 14,0 Nasjonalt snitt 14,3 14,2 Sykkylven kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg eigarform Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Lærartettleiken går opp på 1.-7. trinn, og vi nådde det lokale målet fastsett i styringskort for grunnskulen med god margin. Spesielt i 1.-4. trinn er det fokus på auka lærartettleik no, og det kom tilskot frå Side 8 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Utdanningsdirektoratet til varig styrking av faste stillingar på 488 492 kroner, og eingongstildeling på mellombelse stillingar på 683 888 kroner. Desse midla vart fordelte på barneskulane hausten og med verknad også våren 2017. På ungdomsskulen har lærartettleiken blitt mindre samanlikna med 2015. Samtidig synk elevtalet ganske kraftig, frå 355 skuleåret 2014/15 til 318 i 2016/17. Dette skuleåret er siste tilskotsåret for auka lærartettleik i 8.-10. trinn. Denne tilskotsordninga har vore viktig gjennom i ein periode med rekordhøge elevtal. 1528 Sykkylven K07 M & R Landet u/oslo Eining: tal elevar pr. gruppe 2014 2015 2016 2014 2015 2016 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Gj.sn. gruppestr. 1.-10. trinn 13,9 13,1 12,6 14,4 14,2 14,2 13,2 13 12,9 13,6 13,5 13,4 Gj.sn. gruppestr. 1.-4. trinn 12 11,3 10,5 14 14,2 13,8 12,7 12,5 12,3 13,3 13,2 13 Gj.sn. gruppestr. 5.-7. trinn 14,2 13,9 12,6 14,2 13,8 13,8 12,5 12,6 12,6 13 13 13,2 Gj.sn. gruppestr. 8.-10. trinn 15,5 14,6 15,2 15,1 14,6 15 14,3 14 14 14,3 14,1 14,1 2.1.3. Undervisningspersonell ordinær undervisning / spesialundervisning / særskilt norskopplæring, assistentar Retten til tilpassa opplæring gjeld for alle elevar i grunnskulen. Denne retten kan verte ivareteken både innanfor rammene av den ordinære opplæringa og gjennom spesialundervisning jf. 5-1 i opplæringslova. I opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats, står det følgjande: " På 1.-4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning." Dette utheva avsnittet gir ikkje individuelle rettar som krev enkeltvedtak om spesialundervisning. Formålet med tidleg innsats er å styrkje dei grunnleggande ferdigheitene i lesing og rekning, jf. kompetansemåla i læreplanen. Tidleg innsats når ein identifiserer elevar som har svak dugleik, høg lærartettleik i 1.-4. trinn, i tillegg til høg fagleg kompetanse om desse grunnleggande dugleikane hos lærarane er viktig. Det gir moglegheiter for ei fleksibel organisering av undervisninga, der smågrupper eller enkeltelevar kan få oppfølging i ein kort periode som gjer dei i stand til å følgje den ordinære undervisninga vidare før ev. søknad om utgreiing hos PPT vert vurdert. 2-8 i opplæringslova; Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar, gir elevar i grunnskulen med anna morsmål enn norsk og samisk rett til særskilt norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den ordinære opplæringa i skulen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. (...) Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. (...) Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klasser eller skular. (...) Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. (...) Sykkylven opplæringssenter har i fleire år tilbydd særskilt norskopplæring i innføringsklasse organisert på den skulen det er naturleg å legge eit slikt tilbod ut i frå tal på elevar med vedtak om slikt tilbod. Side 9 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Lokale mål Det er ikkje sett opp lokale mål ift. ressursnivå på skulane. Både lokalt og nasjonalt er det eit mål å få ned andelen spesialundervisning for elevar som kan få tilrettelagt opplæring innanfor rammene av den ordinære undervisninga. Ved å auke lærartettleiken/vaksentettleiken i klasserommet, kan fleire elevar delta i klasseromsundervisninga og truleg få betre utbytte av undervisninga enn dei har fått gjennom spesialundervisning som ofte blir gitt i ganske heterogene grupper der elevar har store, og gjerne motstridande, behov og vanskar. Det bør i større grad skiljast mellom spesialundervisning gitt i høve sosiale vanskar, åtferdsvanskar, ulike psykiske vanskar og faglege vanskar. Tiltaka i høve dei ulike vanskeområda er svært ulike, og krev ulik kompetanse for lærarar.gjennom TIBIR skal kompetansen aukast tverrfagleg i høve foreldrerådgjeving og sosial ferdigheitstrening for barn og unge. Totalt bør Sykkylven kunne få ned andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning til rundt 5-8 %. Med ei satsing på mellom anna Solid Start i barnehagane, som kan redusere gruppa "gråsoneelevar" i overgangen til skulen, og meir kompetanse om foreldrerådgjeving og sosial ferdigheitstrening i høve elevar som viser ulike former for åtferdsvanskar m.a. gjennom TIBIR-satsinga, er håpet at andelen elevar som har vedtak om spesialundervisning skal legge seg på eit meir riktig nivå i høve dei vi samanliknar oss med. Sykkylven kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Årsverk for undervisningspersonale 84,4 89,6 88,2 90,0 92,0 Antall elever per årsverk til undervisning 12,7 12,1 12,5 11,8 11,3 Antall assistentårsverk i undervisningen 8 9 8 11 13 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 124,2 111,9 124,3 89,0 69,7 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 9,2 9,6 8,9 11,8 14,4 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Undervisningspersonell ordinær undervisning / spesialundervisning / særskilt norskopplæring, assistentar, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Sjølv om fokus på å få ned omfanget av spesialundervisning har vore tema i mange år, ligg vi framleis høgt i høve dei vi samanliknar oss med, dersom ein ser bort frå ungdomsskulen. Her har vore ein markant nedgang. Ungdomsskulen har hatt høge elevtal nokre år no, og har valt å tredele to og to klasser i norsk, engelsk og matematikk. I tillegg har det vore gitt spesialundervisning i små grupper til elevar med særskilte behov. Dermed vert elevgruppene mindre, og lærarane kan gi betre tilpassa opplæring til elevane innanfor ramma av ordinær undervisning. Styrking i gruppene har vore sett inn der det er behov for tett oppfølging av elevar uavhengig av enkeltvedtak om spesialundervisning. Side 10 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

1528 Sykkylven K07 Møre og Romsdal Landet uten Oslo 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 Dekningsgrader Elevar i kommunal grunnskule %-del elever i komm. gsk, av komm. Innb. 6-15 år 94 91,8 95,9 95,6 97 96,9 96 95,8 Særskilt norskopplæring %-del elever som får særskilt norskopplæring 2,3 1,3 3,6 3,5 4,6 4,8 5,3 5,6 Spesialundervisning %-del elever som får spesialunderv. 10,7 9,5 7,2 7,1 8,6 8,6 7,9 7,8 %-del elever som får spes.uv., 1.-4. trinn 9,9 8,5 4,6 4,5 6,2 6,6 5,2 5,2 %-del elever som får spes.uv., 5.-7. trinn 10,8 12,8 8,5 8,3 9,7 9,4 9,2 9,2 5-del elever som får spes.uv., 8.-10. trinn 11,6 7,5 9,6 9,6 10,5 10,4 10,3 10,1 %-del timer spes.uv. av antall lærertimer totalt 21,8 22,8 15,9 15,6 18,9 18,8 17,6 17,5 2.2. Læringsmiljø 2.2.1. Elevundersøkinga Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Mobba på skolen av andre elevar: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobba på skolen av andre elevar er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba av andre elevar på skolen, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba av andre elevar på skolen. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elevar som har blitt mobba av andre elevar på skolen 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent): Se eiget diagram. Side 11 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbet av andre elevar på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent. Lokale mål Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 Mål nådd? Støtte frå lærarane 7. trinn 4,6 4,5 4,6 4,6 4,6 4,4 Nei 4,6 Fylket 4,4 4,5 4,4 Nasjonen 4,4 4,4 4,4 Støtte frå lærarane 10.trinn 4,1 3,8 4,1 3,7 4,1 4,1 Ja 4,1 Fylket 4,0 4,0 4,0 Nasjonen 4,0 4,0 4,0 Læringskultur 7. trinn 4,0 4,1 4,0 4,3 4,0 4,0 Ja 4,0 Fylket 4,0 4,1 4,0 Nasjonen 4,1 4,1 4,1 Mål 2017 Læringskultur 10.trinn 3,7 3,8 3,7 3,4 3,7 3,9 Ja 3,7 Fylket 3,8 3,8 3,8 Nasjonen 3,7 3,8 3,8 Vurdering for læring 7. trinn 3,8 3,7 3,9 3,8 3,9 3,9 Ja 3,9 Fylket 3,9 3,9 3,9 Nasjonen 4,0 3,9 3,9 Vurdering for læring 10. 3,3 trinn 3,1 3,5 3,1 3,5 3,1 Nei 3,5 Fylket 3,2 3,2 3,3 Nasjonen 3,2 3,3 3,3 Meistring 7. trinn 4,1 4,0 4,1 4,1 4,1 4,1 Ja 4,1 Fylket 4,1 4,1 4,1 Nasjonen 4,1 4,1 4,1 Meistring 10.trinn 4,0 3,9 4,0 3,8 4,0 4,0 Ja 4,0 Fylket 4,0 4,0 4,0 Nasjonen 4,0 4,0 4,0 Elevdemokrati og medverknad 7. trinn 3,7 3,7 3,7 3,5 3,7 3,5 Nei 3,7 Fylket 3,7 3,8 3,7 Nasjonen 3,8 3,8 3,8 Side 12 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Elevdemokrati og medverknad 10.trinn 3,0 2,9 3,2 2,9 3,2 2,8 Nei 3,2 Fylket 3,2 3,2 3,3 Nasjonen 3,2 3,2 3,3 Mobbing 7.trinn 1,1 1,3 1,1 1,2 1,0 1,5 Nei 1,0 Fylket 1,3 1,2 1,3 Nasjonen 1,2 1,2 1,3 Mobbing 10.trinn 1,0 1,2 1,0 1,3 1,0 1,2 Nei 1,0 Fylket 1,2 1,2 1,3 Nasjonen 1,2 1,2 1,3 Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Sykkylven kommune skoleeier Kommunegruppe Møre og Romsdal Nasjonalt 07 fylke Støtte fra lærerne 4,4 4,5 4,4 4,4 Vurdering for læring 3,9 4,0 3,9 3,9 Læringskultur 4,0 4,1 4,0 4,1 Mestring 4,1 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning Mobbet av andre elever på skolen 3,5 3,9 3,7 3,8 1,5 1,3 1,3 1,3 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, 2016-2017, Trinn 7, Begge kjønn Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Sykkylven kommune skoleeier Kommunegruppe Møre og Romsdal Nasjonalt 07 fylke Støtte fra lærerne 4,1 4,0 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,1 3,2 3,3 3,3 Læringskultur 3,9 3,8 3,8 3,8 Mestring 4,0 3,9 4,0 4,0 Elevdemokrati og medvirkning Mobbet av andre elever på skolen 2,8 3,3 3,3 3,3 1,2 1,3 1,3 1,3 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, 2016-2017, Trinn 10, Begge kjønn Side 13 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna med eigne skolar Fordelt på kjonn Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutter Jenter Støtte fra lærerne Sykkylven kommune skoleeier 4,4 4,5 4,2 Aure skule 4,6 4,5 4,8 Sørestranda skule 4,3 4,6 4,1 Tandstad skule 4,9 Ullavik skule 4,5 4,6 4,4 Vik skule 3,7 3,7 Vurdering for læring Sykkylven kommune skoleeier 3,9 4,2 3,6 Aure skule 4,1 4,1 4,0 Sørestranda skule 3,7 4,2 3,4 Tandstad skule 4,5 Ullavik skule 4,1 4,3 3,9 Vik skule 3,0 2,7 Læringskultur Sykkylven kommune skoleeier 4,0 4,3 3,7 Aure skule 4,4 4,6 4,1 Sørestranda skule 4,2 4,3 4,1 Tandstad skule 4,6 Ullavik skule 3,7 3,9 3,4 Vik skule 3,1 2,9 Mestring Sykkylven kommune skoleeier 4,1 4,2 4,0 Aure skule 4,2 4,2 4,1 Sørestranda skule 4,1 4,3 3,9 Tandstad skule 4,2 Ullavik skule 4,1 4,2 4,0 Vik skule 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning Sykkylven kommune skoleeier 3,5 3,7 3,4 Aure skule 4,1 4,3 3,9 Sørestranda skule 3,0 3,1 2,9 Tandstad skule 4,3 Ullavik skule 3,6 3,8 3,5 Vik skule 2,6 2,5 Side 14 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Mobbet av andre elever på skolen Sykkylven kommune skoleeier 1,5 1,2 1,7 Aure skule 1,2 1,1 1,3 Sørestranda skule 2,0 1,5 2,3 Tandstad skule 1,0 Ullavik skule 1,4 1,3 1,6 Vik skule 1,5 1,7 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, 2016-2017, Trinn 7 Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna med eigne skolar Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Støtte fra lærerne Sykkylven kommune skoleeier 4,6 4,5 4,6 4,4 Aure skule 4,6 4,4 4,6 Sørestranda skule 4,3 4,6 4,6 4,3 Tandstad skule 4,9 5,0 4,7 4,9 Ullavik skule 4,5 4,3 4,5 4,5 Vik skule 4,3 4,6 3,7 Vurdering for læring Sykkylven kommune skoleeier 3,8 3,7 3,8 3,9 Aure skule 3,8 3,4 4,1 Sørestranda skule 3,7 3,9 4,0 3,7 Tandstad skule 4,1 4,5 3,8 4,5 Ullavik skule 3,5 3,8 3,8 4,1 Vik skule 3,4 4,0 3,0 Læringskultur Sykkylven kommune skoleeier 4,0 4,1 4,3 4,0 Aure skule 4,1 4,0 4,4 Sørestranda skule 3,9 4,4 4,5 4,2 Tandstad skule 4,2 4,8 4,1 4,6 Ullavik skule 4,1 4,1 4,4 3,7 Vik skule 3,8 4,5 3,1 Mestring Sykkylven kommune skoleeier 4,1 4,0 4,1 4,1 Aure skule 3,9 4,0 4,2 Sørestranda skule 4,1 4,0 4,2 4,1 Tandstad skule 4,4 4,0 4,2 4,2 Side 15 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Ullavik skule 4,1 4,0 4,1 4,1 Vik skule 4,0 3,9 4,1 Elevdemokrati og medvirkning Sykkylven kommune skoleeier 3,7 3,7 3,5 3,5 Aure skule 3,8 3,3 4,1 Sørestranda skule 3,5 3,7 3,4 3,0 Tandstad skule 3,9 4,2 3,7 4,3 Ullavik skule 3,5 3,7 3,4 3,6 Vik skule 3,6 3,9 2,6 Mobbet av andre elever på skolen Sykkylven kommune skoleeier 1,1 1,3 1,2 1,5 Aure skule 1,0 1,5 1,2 Sørestranda skule 1,2 1,1 1,0 2,0 Tandstad skule 1,0 1,0 1,0 1,0 Ullavik skule 1,3 1,1 1,2 1,4 Vik skule 1,7 1,1 1,5 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna med eigne skolar Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Støtte fra lærerne Sykkylven kommune skoleeier 4,0 3,8 3,7 4,1 Sykkylven ungdomsskule 4,0 3,8 3,7 4,1 Vurdering for læring Sykkylven kommune skoleeier 3,3 3,1 3,1 3,1 Sykkylven ungdomsskule 3,3 3,1 3,1 3,1 Læringskultur Sykkylven kommune skoleeier 3,7 3,8 3,4 3,9 Sykkylven ungdomsskule 3,7 3,8 3,4 3,9 Mestring Sykkylven kommune skoleeier 4,0 3,9 3,8 4,0 Sykkylven ungdomsskule 4,0 3,9 3,8 4,0 Elevdemokrati og medvirkning Sykkylven kommune skoleeier 3,0 2,9 2,9 2,8 Sykkylven ungdomsskule 3,0 2,9 2,9 2,8 Side 16 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Mobbet av andre elever på skolen Sykkylven kommune skoleeier 1,2 1,2 1,3 1,2 Sykkylven ungdomsskule 1,2 1,2 1,3 1,2 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevdemokrati og medverknad er eit område som skulane i Sykkylven skil seg negativt ut i høve til dei vi samanliknar oss med. Dette har vore diskutert på rektormøter, og ein ser at elevane har medverknad på mange felt, men at det ikkje alltid vert formidla til elevane at desse omgrepa er knytt til det som skjer i desse situasjonane. Ein annan ting det er vel verdt å merke seg, er at gutane gjennomført oppgir at dei er meir fornøgde enn jentene. Dette er interessant med tanke på at ein snakkar om at skulen er meir tilpassa jenter enn gutar i dag. Gutane oppgir også lågare grad av mobbing enn jentene. Ut i frå tabellane ser ein også at skulane ofte har relativt stabile resultat over år, men at resultata mellom skulane kan variere. Dette kan ha med korleis prøvene vert gjennomgått på førehand med elevane, t.d. om omgrepa vert forklarte og relatert til konkret aktivitet i klasserommet. Her ser ein at det er viktig å gi seg tid til å sikre at elevane faktisk forstår kva elevundersøkinga spør om i høve den aktiviteten som føregår i relasjonen mellom lærarar - elevar og elles i klasserommet. 2.2.2. Andel elevar som har blitt mobba av andre elevar mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen elevar som har blitt mobba av andre elevar mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare av andre elevar. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen av andre elevar er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen elevar som har blitt mobba av andre elevar 2-3 gonger i måneden eller oftare seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål Sykkylven har nullvisjon mot mobbing og krenkingar av alle slag, og bør jobbe for resultat nærast mogleg 1,0 på andel elevar som føler seg mobba eller krenka av andre i Elevundersøkinga. Side 17 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Sykkylven kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Nasjonalt Romsdal fylke 9,2 6,2 4,8 5,5 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, 2016-2017, Trinn 7, Begge kjønn Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Andel elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Sykkylven kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Nasjonalt Romsdal fylke 5,6 4,3 5,1 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent), Offentlig, 2016-2017, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Desse tala summerer elevane som har kryssa av for at dei føler seg mobba uavhengig av kor ofte det skjer. Frå 1. august 2017 vert 9a-3 fornya, og kravet til aktivitet når ein får informasjon eller mistanke om at elevar vert krenka, vert skjerpa inn for alle tilsette i skulen. Sjølv om kravet om enkeltvedtak i 9a-saker vert oppheva, er kravet om dokumentasjon av aktivitet og resultat skjerpa inn. Her må kommunen sine tilsette arbeide inn nye rutinar for å sikre at lovverket vert oppfylt og at alle elevar har det bra på skulen. Alle skulane har abonnement på Personalomsorg sin kriseportalen.no med rutinar, malar og ressursar for ulike krisehendingar som kan ramme elevar/føresette og tilsette i skuleverket. Visma Flyt skal nyttast som verkty for dokumentasjon. 2.2.3. Mobbing - resultat 2007-2012 Resultat frå perioden 2007-2012 er teke med i denne rapporten for å vise utviklinga over ein lengre periode når det gjeld mobbing. Frå 1. august 2017 vert 9a-3 i opplæringslova fornya, og det vil vere viktig å følgje opp denne endringa lokalt. Lokale mål Det lokale målet er sett til 1,0. I praksis nullvisjon mot mobbing og krenkingar. Side 18 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Mobbing på skolen Sykkylven kommune skoleeier 1,8 1,5 1,3 1,4 1,2 Kommunegruppe 07 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Møre og Romsdal fylke 1,4 1,5 1,5 1,4 1,4 Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing - resultat 2007-2012, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Sykkylven kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Mobbing på skolen 1,7 1,5 1,7 1,4 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing - resultat 2007-2012, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Sykkylven kommune har totalt sett gjort ein god jobb i høve resultata som gjeld mobbing. Som tabellane viser har tala gått nedover gjennom denne perioden. Ulike innsatsar har vorte sette inn, mellom anna "Manifest mot mobbing", "Det er mitt val" og "Trivselsleiar" for barneskulane, og "MOT" for ungdomsskulen. I tillegg jobbar lærarar dagleg med å skape eit godt og trygt miljø for elevane på skulane på mange måtar. Både direkte oppfølging av enkeltelevar, og meir generell oppfølging i klassene. Om ein går inn i tabellane over, ser ein at 7. trinn i 2007/08, som oppgav 1,8, framleis når dei kjem til 10. trinn i 2010/11 rapporterer høgt (1,7) på mobbing. Det same ser vi for 7. trinn som i 2008/09 rapporterer 1,5. I 2011/12 held talet seg nokså likt på 1,4. Tendensen held seg også vidare: 7. trinn 2010/11: 1,4, som 10. trinn i 2013/14: 1,2 (litt større, men positivt, avvik.) 7. trinn i 2011/12: 1,2, som 10. trinn i 2014/15: 1,2 For 2012/13 er ikkje resultata oppgitt i Skoleporten. Dette kan det vere interessant å følgje med på over fleire år framover. Side 19 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

2.3. Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. 2.3.1. Nasjonale prøver 5. steget Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 20 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 Mål nådd? Mål 2017 Nasjonale prøver lesing 5. trinn (%-del elevar på nivå 2 75,0 66,3 75,0 77,2 75,0 79,3 Ja 80,0 og 3) Fylket 74,6 72,6 71,9 Nasjonen 76,8 75,8 74,8 Nasjonale prøver rekning 5.trinn (%-vis elevar på nivå 75,0 78,1 76,0 76,4 77,0 81,1 Ja 2 og 3) Fylket 75,8 75,2 72,8 Nasjonen 75,5 76,6 77,3 Nasjonale prøver engelsk 5.trinn (%-vis elevar på nivå 72 70,6 73 76,6 73 81,4 Ja 2 og 3) Fylket 73,9 72,9 74,7 Nasjonen 75,3 74,7 75,9 Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Sykkylven kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal Nasjonalt fylke Lesing 50 50 49 50 Regning 49 50 49 50 Engelsk 51 49 49 50 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, 2016-2017, Trinn 5, Begge kjønn Side 21 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Lesing Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 22 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Regning Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 23 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Engelsk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna med eigne skolar Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2014-15 2015-16 2016-17 Lesing Sykkylven kommune skoleeier 48 51 50 Aure skule 48 55 46 Sørestranda skule 46 47 50 Tandstad skule 49 51 48 Ullavik skule 48 53 52 Vik skule 49 48 49 Regning Sykkylven kommune skoleeier 49 51 49 Aure skule 46 56 44 Sørestranda skule 51 49 48 Tandstad skule 48 44 51 Ullavik skule 47 55 52 Vik skule 52 47 55 Engelsk Sykkylven kommune skoleeier 48 49 51 Side 24 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Aure skule 48 52 45 Sørestranda skule 50 47 53 Tandstad skule 39 46 49 Ullavik skule 48 52 52 Vik skule 52 45 54 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, Trinn 5, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er gledeleg at vi har fleire elevar på nivå 2 og 3, og færre elevar på nivå 1 enn dei vi samanliknar oss med. Målet er likevel framleis å få fleire opp på nivå 3. Fokus er først og fremst på lesing, gjennom satsinga Språkkommune og vidare arbeid med Språkløyper og utarbeiding av felles språk- og leseplan som skal gjelde frå barnehage til og med 10. trinn. Det er utarbeidd ein eigen strategiplan for Språkkommunesatsinga som gjeld for hausten 2016 og heile 2017. 2.3.2. Nasjonale prøver ungdomssteg Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring Side 25 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 Lesing 8. trinn (% 75,0 på nivå 3, 4 og 5) 70,0 77,0 59,0 80,0 62,8 Fylket 73,0 66,8 69,6 Nasjonen 74,0 70,1 72,6 Rekning 8. trinn (% på nivå 3, 4 og 72,0 77,0 73,0 64,2 74,0 73,8 5) Fylket 68,6 69,6 69,9 Nasjonen 67,9 70,5 70,3 Engelsk 8.trinn (% på nivå 3, 4 og 75,0 75,0 75,0 72,4 76,0 66,0 5) Fylket 72,0 71,1 71,6 Nasjonen 71,0 72,2 73,2 Mål nådd? Nei, høgt mål, men ikkje godt nok resultat Nei, men for høgt mål? Godt resultat. Nei, men for høgt mål? Mål 2017 80,0 Lesing 9.trinn (% på nivå 3, 4 og 5) 82,5 81,2 83,0 80,0 85,0 84,3 Nei, men godt resultat Fylket 82,0 79,5 82,8 Nasjonen 83,0 80,2 83,5 85,0 Rekning 9.trinn 80,0 83,7 82,0 84,9 82,0 71,9 Nei, høgt mål, men Side 26 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

(% på nivå 3,4 og 5) Fylket 80,3 81,0 79,3 Nasjonen 79,6 80,8 80,3 ikkje godt nok resultat Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Sykkylven kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal Nasjonalt fylke Lesing 47 49 49 50 Regning 50 49 49 50 Engelsk 48 49 50 50 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, 2016-2017, Trinn 8, Begge kjønn Side 27 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Lesing Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 28 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Regning Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 29 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Engelsk Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 30 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Sykkylven kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Møre og Romsdal Nasjonalt fylke Lesing 52 53 53 54 Regning 50 53 53 54 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, 2016-2017, Trinn 9, Begge kjønn Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Lesing Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 31 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform - Regning Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering I lesing på 8. trinn, har vi mange elevar på nivå 1 og 2, få på dei øvste nivåa, samanlikna med fylket og nasjonen. Her må målet vere å få fleire opp på nivå 3-5. For 9. trinn ser vi at elevane har samla seg i stor grad på nivå 3. Dette er ikkje same elevane, variasjon mellom ulike kull er vanleg. Fleire av dei lokale måla frå styringskorta er ambisiøse, dersom ein set dei opp mot resultata for fylket og nasjon. Målsettinga bør vere å ligge rundt snittet for fylket og nasjonen, men alle kommunar kan rimelig nok ikkje ha som mål å kome over snittet. Sjå elles kommentarar i tabellen under lokale mål. Side 32 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

2.3.3. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Skrifleg eksamen: Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 Mål nådd? Mål 2017 Norsk hovudmål 3,4 2,9 3,4 3,4 3,4 3,2 Nei 3,4 Komm.gr. 07 3,3 3,4 Fylket 3,4 3,3 3,4 Nasjonen 3,4 3,4 3,5 Matematikk 3,1 2,7 3,1 2,8 3,1 3,2 Ja 3,1 Komm.gr. 07 2,8 3,3 Fylket 3,0 2,9 3,3 Nasjonen 3,0 2,9 3,3 Engelsk 3,9 * 3,9 3,7 3,9 3,9 Ja 3,9 Komm.gr. 07 3,6 3,5 Fylket 3,9 3,8 3,6 Nasjonen 3,9 3,7 3,6 * Ingen elevar kom opp i engelsk skriftleg denne våren Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Norsk hovedmål skriftlig eksamen Sykkylven kommune skoleeier 3,1 3,2 2,9 3,4 3,2 Kommunegruppe 07 3,3 3,3 3,3 3,3 3,4 Møre og Romsdal fylke 3,4 3,4 3,4 3,3 3,4 Side 33 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Nasjonalt 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 Norsk hovedmål standpunkt Sykkylven kommune skoleeier 3,6 3,7 3,6 3,2 3,6 Kommunegruppe 07 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Møre og Romsdal fylke 3,9 3,8 3,8 3,8 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen Sykkylven kommune skoleeier 3,1 2,7 2,7 2,8 3,2 Kommunegruppe 07 2,9 2,9 2,9 2,8 3,3 Møre og Romsdal fylke 3,1 3,0 3,0 2,9 3,3 Nasjonalt 3,1 3,1 3,0 2,9 3,3 Matematikk standpunkt Sykkylven kommune skoleeier 3,5 3,8 3,8 3,3 3,3 Kommunegruppe 07 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 Møre og Romsdal fylke 3,6 3,6 3,6 3,4 3,5 Nasjonalt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Engelsk skriftlig eksamen Sykkylven kommune skoleeier 3,8 3,8 3,7 3,9 Kommunegruppe 07 3,7 3,7 3,5 3,6 3,5 Møre og Romsdal fylke 3,8 3,8 3,7 3,8 3,6 Nasjonalt 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Engelsk skriftlig standpunkt Sykkylven kommune skoleeier 3,5 3,6 3,9 3,7 3,7 Kommunegruppe 07 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Møre og Romsdal fylke 3,9 3,9 4,0 3,9 3,9 Nasjonalt 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er vanleg at standpunktkarakteren er litt "mildare" enn eksamenskarakteren. Det er likevel viktig at desse vurderingane er nokonlunde i samsvar med kvarandre. For streng / mild karaktersetjing gir elevar ein konkurranseulempe / -fordel i høve andre elevar når dei søkjer seg inn på vidaregåande skular. Forholdet mellom karakterar til standpunkt og eksamen i Sykkylven kjem fram av tabellen under. Engelsk skil seg ut i høve lågare standpunktkarakterar enn eksamensresultat over år. Dette er litt utypisk samanlikna med andre kommunar i regionen og i høve andre fag, men det er ikkje dramatisk forskjell. Side 34 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

2011/2012 2012/2013 2013/2014 2014/2015 2015/2016 Eksamen St.punkt Eksamen St.punkt Eksamen St.punkt Eksamen St.punkt Eksamen St.punkt Matematikk 3,1 3,5 2,7 3,8 2,7 3,8 2,8 3,3 3,2 3,3 Norsk h.mål 3,1 3,6 3,2 3,7 2,9 3,6 3,4 3,2 3,2 3,6 Norsk s.mål 3,2 3,6 3,0 3,7 3,0 3,7 3,0 3,2 3,6 3,7 Engelsk 3,8 3,5 3,8 3,6-3,9 3,7 3,7 3,9 3,7 2.3.4. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Grunnskulepoeng Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2015 Mål 2016 Resultat Resultat 2016 2015* Mål 2017 Sykkylven 39,4 39,5 40,0 38,3 40,0 39,9 40,0 Komm.gr. 07 39,9 40,4 40,9 Fylket 40,4 40,7 41,0 Nasjonen 40,3 40,7 41,1 *Brot i tidsrekka. Tala er ikkje samanliknbare med tidlegare år. Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Sykkylven kommune skoleeier 38,2 39,4 39,5 38,3 39,9 Kommunegruppe 07 39,5 39,5 39,9 40,4 40,9 Møre og Romsdal fylke 40,3 40,1 40,4 40,7 41,0 Nasjonalt 39,9 40,0 40,3 40,7 41,1 Sykkylven kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Side 35 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017

Sykkylven kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på kjonn Offentleg eigarform Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Gjennomført lavare grunnskulepoeng for Sykkylven samanlikna med både kommunegruppe 07, fylket og nasjonen. Dette fører som tidlegare omtalt i rapporten til ein ulempe for våre elevar i konkurransen om plassar i vidaregåande skular. Kjønnsforskjellane er ganske store. Vi ser at jentene i Sykkylven har høgare skåre på grunnskulepoeng enn dei vi samanliknar oss med. Hos gutane er det omvendt. Det betyr at gutar frå Sykkylven har ein konkurranseulempe når dei skal søkje seg vidare til vidaregåande utdanning i høve andre gutar i regionen. Side 36 av 48 - Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017-28. april 2017