Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privatskulelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skulane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skuleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skuleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skuleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skuleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skuleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skuleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skuleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skuleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og

2 skuleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skuleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skuleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskulelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skuleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skuleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skuleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

3 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Talet på elevar og ressursinnsats Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Økonomiske ressursar Ressursinnsats undervisningspersonale Ressursinnsats materiell Læringsmiljø Trivsel med lærarane Mobbing på skulen Fagleg rettleiing Meistring Fagleg utfordring Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungdomssteget Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungdomssteget Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungdomssteget Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Karakterar - Naturfag standpunkt Grunnskulepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

4 1. Samandrag Tilstandsrapporten er meint å skildre kvaliteten i grunnskulen. Det er viktig å vere medviten om at det er nokre utvalde parametrar som kjem til syne her. Desse representerer berre ein avgrensa del av arbeidet for å fremje gode faglege prestasjonar og gode skulemiljø ved dei fem skulane i Ulstein. Tilstandsrapporten gir såleis ikkje eit uttømmande bilete av kvaliteten i skulen. Rapporten gir derimot informasjon om faglege resultat slik dei kjem fram i nasjonale prøver og avgangskarakterar, og informasjon om læringsmiljøet i følgje Elevundersøkinga. I tillegg er her viktig informasjon om kommunen sin ressursinnsats i skulesektoren, og her er informasjon om kor stor del av avgangselevane som tek til i vidaregåande opplæring. Læringsresultat Nasjonale prøver måler eleven si kompetanse i lesing, rekning og delar av faget engelsk. Formålet med prøvene er å vurdere i kva grad skulen har lukkast med opplæringa, i tillegg skal prøvene danne grunnlaget for eleven si vidare læring og for kvalitetsutvikling i skulen og i kommunen. I femte klasse, etter småskulesteget, reknar ulsteineleven like godt som gjennomsnittet i landet elles, men les noko dårlegare. Vi har sett at leseresultatet i kommunen over tid er noko dårlegare etter småskulen. Vi har også drøfta kva tiltak som kan setjast i verk for å auke lesekompetansen. Nokre tiltak er allereie sett i verk medan andre let seg vanskeleg realisere innan budsjettrammene. Dette vert nærare skildra i avsnitt I åttande klasse, som måler arbeidet på mellomsteget, er resultatet i lesing som landsgjennomsnittet. I rekning og engelsk derimot gjer elevane i Ulstein det betre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11 1, fylket og nasjonalt. Den positive utviklinga i grunnskulepoeng held fram også for avgangskullet våren Gjennomsnittseleven fekk 40,2 grunnskulepoeng, noko som er 0,3 karakter betre enn landsgjennomsnittet. Eksamenskarakterane i norsk og engelsk viser også eit positivt resultat, med 0,2 karakter betre enn landsgjennomsnittet i begge faga. I matematikk fekk elevane i Ulstein 0,1 karakter lågare enn gjennomsnittet i år. Læringsmiljø Elevundersøkinga vert gjennomført i alle sjuande- og tiandeklassene. Dei fem åra undersøkinga har vore gjennomført har elevane i Ulstein svara at dei trivs svært godt i skulen, betre enn gruppene vi samanliknar med. Dette er tilfellet også i år. Det er også svært positivt at talet på elevar som rapporterer om mobbing går ned. På barnesteget ligg vi på landsgjennomsnittet, medan elevane på ungdomssteget no ligg godt under landsgjennomsnittet når det gjeld mobbing. Vi har hatt eit særleg fokus på eleven sin rett til eit godt skulemiljø, og dei tilsette i skulane jobbar aktivt og systematisk med å fremje trivsel og hidre mobbing og anna trakassering. Indikatoren "Fagleg rettleiing" viser i kva grad elevane opplever at dei får vite korleis dei skal forbetre seg i faga. Her ser vi at vi har eit forbetringspotensiale. Undervegsvurdering, eller "vurdering for læring" er eit emne som vert vurdert som felles satsingsområdet for skulane i Ulstein. Formålet med ei slik satsing er nettopp å klargjere for elevane kva mål dei skal arbeide mot og deretter rettleie dei til å oppnå størst mogleg grad av måloppnåing. Ressursinnsatsen i skulen Skulane i Ulstein driv svært rasjonelt. Dette kjem tydeleg fram om ein ser på driftsutgiftene i skulane per elev. Vi har vesentleg lågare utgifter per elev enn både kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Vi ser også at lærartettleiken er høg, noko som fortel at fleire elevar må dele på lærarane her. Det er også behov for ei satsing på IKT. Å kunne bruke digitale verktøy er ei av fem grunnleggjande ferdigheiter og skal brukast i arbeidet i alle fag. Vi treng å heve standarden for å kunne nå kompetansemåla i faga og gjennomføre nasjonale prøver og eksamen. 1 Statistisk sentralbyrå grupperer kommunane etter folkemengd og økonomiske rammevilkår. Ulstein høyrer til kommunegruppe 11: Mellomstore kommunar med middels bundne kostnadar per innbyggar, låge frie disponible inntekter. Side 4 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

5 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Talet på elevar og ressursinnsats Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Indikatorane knytt til ressursinnsats gir opplysningar om ressurssituasjonen i grunnskulen. Vurderingsområdet består av underområda undervisningspersonell, økonomi og materiell for grunnskulen. Indikatorane skal seie noko om kommunens ressursinnsats og prioritering Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skuleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskuleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskule. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskuleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Undervisningspersonalet skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 85,3 80,5 84,9 84,9 84,3 98,0 101,1 103,7 Side 5 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

6 Vurdering Alle tilsette i undervisningsstillingar i Ulstein har godkjend kompetanse. Vi hadde også mange kvalifiserte søkarar til relativt få ledige stillingar dette skuleåret Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Storleiken på skuleklassene skal vere pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskule Vurdering Også i år ser vi at det er relativt låg lærartettleik i Ulstein. Dette påverkar i kva grad læraren kan tilpasse undervisninga til den enkelte elev, dette gjeld både fagleg rettleiing og kva undervisnings- og vurderingsmetodar som kan nyttast. Det er viktig å skilje mellom lærartettleiken slik det er utrekna her og klassestorleiken. På barnesteget har ein klasser med opp til 28 elevar i kvar klasse, på ungdomssteget er maksimalt elevtal 30 per klasse. Side 6 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

7 Økonomiske ressursar Området økonomi viser kor store driftsutgiftene er per elev i grunnskulen. Driftsutgiftene per elev vert målt blant anna ved lønnsutgifter per elev, andel lønnsutgifter av totale utgifter, driftsutgifter til inventar og utstyr per elev og driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2011 Grunnskule Indikator og nøkkeltall Ulstein kommune skuleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Ulstein kommune skuleeier, Grunnskule, Vurdering Trass i at vi har nye skulebygg med høge driftsutgifter, ser vi at driftsutgiftene er låge jamført med kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Lønsutgiftene utgjer størstedelen av driftsutgiftene, og vi har om lag like høge lønskostnader som samanlikningsgruppene. Vi har relativt nye skulebygg som gir lågare utgifter til inventar og utstyr. Skulane har i tillegg sett innkjøp av undervisningsmateriell til eit kritisk minimum for å oppnå budsjettbalanse dei siste 6-7 åra. Vi har no mykje læremiddel som må skiftast ut, dette gjeld både ordinære lærebøker og læremiddel til elevar med særksilde behov Ressursinnsats undervisningspersonale Indikatorane viser kor store ressursar som vert brukt på undervisning i grunnskulen. Dette vert målt ved talet på undervisningsårsverk og talet på undervisningstimar per elev. Undervisningstimar totalt per elev inkluderer timar til elevar med særskilde rettar. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskule Indikator og nøkkeltall Antall elever per årsverk til undervisning Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Undervisningstimer totalt per elev Ulstein kommune skuleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke 12,5 11,0 11,8 12,3 85,2 60,1 62,8 72, Nasjonalt Ulstein kommune skuleeier, Grunnskule, Side 7 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

8 Vurdering Talet elevar per årsverk til undervisning og talet på assistentårsverk Talet elevar per årsverk til undervisning viser at fleire elevar må dele på eit årsverk enn gjennomsnittseleven i kommunegruppe 11, i fylket og nasjonalt. Talet på assistentar understrekar denne trenden. Undervisningtimar totalt per elev Det totale talet på undervsiningstimar dividert med på talet elevar i skulen viser at vi ligg i den nedre delen av skalaen Ressursinnsats materiell Underområdet materiell viser kor store ressursar som vert brukte på til IKT i skulen. Dette er målt med talet på elevar per PC. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Side 8 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

9 Vurdering Skulane i Ulstein ligg etter samanlikningsgruppene når det gjeld talet på PC ar i skulen. Med bakgrunn i tabellen over, må vi kunne hevde at det trengs ei satsing på IKT. Slik situasjonen er i skulane no, let det seg ikkje gjere å oppfylle alle kompetansemåla i læreplanen. Grunnen er til dette er både at mange elevar deler PC men også at det er vanskeleg og umuleg å laste opp større filer som td. bilete og video. Avvikling av eksamen og nasjonale prøver er også ei stor utfordring både på grunn av det låge talet på PCar og på grunn av låg kapasitet på nettverket Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skuleeigarar og skuleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skuleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skulen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Alt samspel og alle relasjonar mellom vaksne og barn i oppvekstsektoren i Ulstein byggjer på verdiane Å vise gjensidig respekt Å vise tryggheit Å vere raus Å vere engasjert Frå pedagogisk plattform for oppvekstsektoren i Ulstein. Side 9 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

10 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Side 10 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

11 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering På spørsmåla om elevane trivs saman med lærararane, om lærarane er hyggelege og gir dei lyst til å jobbe med faga, svarar elevane gir elevane også i år gode tilbakemeldingar. På sjuande steget er resultatet betre enn dei gruppene vi samanliknar med, på tiande steget svarar dei som landsgjennomsnittet. Relasjonen mellom elev og lærar er fundamental og særleg viktig for elevane sin motivasjon og innsats. Gode relasjonar påverkar i neste omgang læringsresultatet Mobbing på skulen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Alle elevar har rett til eit godt skulemiljø utan mobbing og anna krenkande åtferd. Skulane arbeider aktivt for å fremje gode klasse- og skulemiljø. Alle skulane i kommunen har felles rutinar for handsaming av saker der tilsette får vite om eller får mistanke om mobbing. Side 11 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

12 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Side 12 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

13 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Arbeidet mot mobbing og anna krenkande åtferd har eit kontinuerleg fokus i skulane. Det er positivt at elevane rapporterer om mindre mobbing i år enn tidlegare, men det er viktig å halde fram eit sterkt fokus og målretta tiltak mot mobbing Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Skulane i Ulstein skal arbeide for å få ein tydeleg vurderingspraksis der elevane vert gjort kjende med måla for opplæringa og får rettleiing til korleis dei skal arbeide for å nå måla. Side 13 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

14 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Side 14 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

15 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering På dei to spørsmåla om lærarane fortel elevane kva dei skal gjere for å bli betre i faga, og kor ofte dei får slik rettleiing ser vi at svara sprikar frå år til år og mellom skulane. Dette kan tyde på at vurderingspraksisen varierer, og ein indikasjon på at vi bør sjå nærare på temaet undervegsvurdering både på skule- og kommunenivå. Dette arbeidet er i skrivande stund i startfasen Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skulen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål At elevane skal oppleve meistring er ei overordna målsetjing, jf. pedagogisk plattform for oppvekstsektoren "Saman om meistring og mangfald". Side 15 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

16 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Det er spørsmål knytt til kor ofte eleven klarer oppgåver på skulen og heime på eiga hand, og kor ofte eleven skjønar det læraren forklarer på skulen som ligg til grunn for dette resultatet. Vi ser at det er små endringar frå år til år, og det er marginale skilnader mellom samanlikningsgruppene. Det er heller ingen kjønnsskilnader i svara Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skulearbeidet. Side 16 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

17 Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene til eleven. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering På spørsmålet om eleven får nok utfordringar i skulen, ser vi at gjennomsnittseleven i Ulstein svarar som gjennomsnittet i kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Svaralternativa varierer frå "i dei fleste fag" til "ikkje i noko fag" seier ikkje noko om elevane synest fagstoffet er lett eller vanskeleg. Vi har heller ikkje informasjon om det er skilnad mellom faga i dette spørsmålet. Side 17 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

18 2.3. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskulepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøver som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Side 18 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

19 Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Gjennomsnittsresultatet for elevane som nett er ferdige med småskulesteget er 1,9. Dette er ein desimal lågare enn gjennomsnittet i kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Med unntak av eitt år, har dette vore resultatet i kommunen. Fritaksprosenten er låg, 1,0% mot 4,6 nasjonalt. Særleg med tanke på at elevane si lesekompetanse er viktig for vidare læring, er det ønskjeleg å betre resultatet. Sidan resultatet i kommunen viser at ein stor del av elevane presterer på nivå 2, med relativt få elevar på det lågaste og høgste nivået, bør vi sjå på korleis vi i større grad kan differensiere undervisninga, og tilpasse nivået til enkelteleven sitt nivå. Den nasjonale satsinga på "tidleg innsats" framhevar at småskulesteget skal ha særleg høg lærartettleik retta mot elevar med svak kompetanse i lesing og rekning jf. Opplæringslova 1-3. Det er drøfta ei rekkje tiltak for å auke lesekompetansen til elevane på småskulen, mellom anna: Dei nasjonale kartleggingsprøvene og anna undervegsvurdering vert brukte som reiskap for å tilpasse opplæringa til den einskilde elev. Det vert også vurdert å bruke andre metodar for undervegsvurdering der ein kartlegg elevane og set inn målretta tiltak. "Lesekurs" er ei undervisningsmetode som er vitskapleg fundert og som vi har gode erfaringar med i skulane. Elevar som er seine i leseutviklinga får tilbod om et meir intensivt kurs, helst to gongar per skuleår. Det er ønskjeleg å nytte denne metoden enno meir enn det ein har midlar til i dag, men midlar til slik organisatorisk tilpassing av opplæringa har gradvis blitt mindre dei siste åra. Ein meir utstrakt bruk av lesekurs vil kome elevar på alle dei tre nivåa til gode. Lærarar deler "god undervisningspraksis": Dette er ei erfaringsbasert kompetanseheving der lærarar på tvers av skulane viser einannan undervisningsmetodar og læremiddel retta mot leseopplæring i alle fag. Om lag 20 lærarar har også vore på etterutdanning i emnet. Det vert utveksla erfaringar frå andre kommunar og frå kompetansemiljø knytt til leseopplæring. Frå sentralt hald er det sett av fleire timar til leseopplæring på 1. til 4. steget og det et innført lovpålagde krav om auka lærartettleik. Side 19 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

20 Nasjonale prøver lesing ungdomssteget Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøver som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Side 20 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

21 Vurdering Etter mellomsteget les elevane i Ulstein gjennomsnittleg like godt som i landet elles, gjennomsnittsresultatet er 3,1. Det same gjeld etter fyrste året på ungdomsskulen. Om vi ser på fordelinga av resultata på åttande steget, finn vi at Ulstein relativt sett har færre elevar som presterer på dei to lågaste nivåa og på det høgste meistringsnivået, altså har ein stor del av elevane eit resultat kring gjennomsnittet. Fritaksprosenten er om lag som nasjonalt nivå, 2,5%. På niande steget derimot er variasjonen større, med like mange elevar som landsgjennomsnittet på dei to lavaste nivåa, men med fleire elevar på det høgaste nivået. Gjennomsnittsresultatet for ulsteinelevane er 3,5 som samanlikningsgruppene Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøver som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Side 21 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

22 Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Vurdering I rekning har elevane i Ulstein same resultatet som landsgjennomsnittet, men variasjonen i resultata viser at ein noko mindre del av elevane har eit resultat på nivå 1 enn samanlikningsgruppene. Det er altså færre elevar med lågast rekneferdigheiter. Ein like stor del av ulsteinelevane presterer på nivå 3 som nasjonalt, men likevel ein større del av elevane enn i kommunegruppa. Fritaksprosenten i Ulstein er 1,9 mot 2,9 nasjonalt Nasjonale prøver rekning ungdomssteget Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Side 22 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

23 Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøver som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Resultatet i rekneprøva i åttande klasse kan tyde på at ulsteinelevane rykker frå elevane i samanlikningsgruppa på mellomsteget. Dei har eit resultat som er 0,3 betre enn fylket og landet elles, 0,4 betre enn kommunegruppa. Fritaksprosenten er på 1,7% som tilsvararar gjennomsnittet nasjonalt. Også niandeklassingane har eit resultat som er betre enn samanlikningsgruppene, gjennomsnittsresultatet i Ulstein er 3,5 mot 3,4 nasjonalt. Side 23 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

24 Nasjonale prøver engelsk 5. steget Skuleåret vart Nasjonale prøver for femte steget avlyst i heile landet. Grunnen var tekniske problem i prøveadministrasjonssystemet sentralt Nasjonale prøver engelsk ungdomssteget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Ulstein har gjennomsnittleg minst like gode resultat på nasjonale prøver som gjennomsnittet i fylket og det nasjonale gjennomsnittsresultatet. Side 24 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

25 Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Gjennomsnittsresultatet i Ulstein er 3,3. Dette er heile tre desimalar over fylkes- og landsgjennomsnittet, fire over kommunegruppa. Fordelinga er tilnærma normalfordelt, men med færre elevar som presterer på dei to lågaste nivåa enn hos samanlikningsgruppene. Prøva vert ikkje gjennomført på niande steget Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Side 25 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

26 Lokale mål Skuleeigar ynskjer å heve det faglege nivået i grunnskulen i Ulstein, og har som mål at skulane i kommunen i fireårsperioden skal verte blant dei 25% beste skulane i landet i faga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og IT. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskule Ulstein kommune skuleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,2 3,3 3,3 3,6 Norsk hovedmål standpunkt 3,7 3,4 3,8 4,1 Matematikk skriftlig eksamen 3,3 3,9 3,4 3,5 3,0 Matematikk standpunkt 3,6 3,6 3,5 3,7 3,6 Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,5 3,7 4,2 4,0 Engelsk skriftlig standpunkt 3,8 3,7 3,6 3,8 4,0 Ulstein kommune skuleeier, Grunnskule Side 26 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

27 Vurdering Avgangskullet våren 2012 hadde eit resultat som er betre enn gjennomsnittet i norsk og engelsk, og litt under gjennomsnittet i matematikk. Norsk Elevane i Ulstein har eit godt resultat, og gjer det betre enn gjennomsnittet i samanlikningsgruppene. Tabellen under viser at dette resultatet er svært godt også samanlikna med tidlegare år. Matematikk Standpunktakarakterane i matematikk er om lag som i kommunegruppa, fylket og nasjonalt. Til eksamen har elevane i Ulstein gått ned i år. Om vi samanliknar med tidlegare år ser vi også at eksamenskarakteren er lågare i år enn dei siste åra, dette kan dermed skuldast tilfeldig variasjon. Engelsk I engelsk gjer ulsteinelevane det betre enn samanlikningsgruppene både til eksamen og standpunkt, og vi ser at kullet gjer det godt også samanlikna med tidlegare år. Vi ser av diagrammet over at standpunktkarakterane i dei tre faga er noko høgare enn eksamenskarakterane. Gruppene som kjem opp i skriftleg eksamen er klasser med om lag 30 elevar. Dette er små grupper statistisk sett, og ein må forvente variasjon i resultata. Vi har i tillegg gjort ei samanlikning av eksamens-og standpunktkarakterane i alle fag og finn vi eit relativt godt samsvar. Fleire elevar får eit betre resultat på munnleg eksamen enn skriftleg eksamen og til standpunkt, noko som er i tråd med tidlegare år og trenden elles i landet Karakterar - Naturfag standpunkt Lokale mål Skuleeigar ynskjer å heve det faglege nivået i grunnskulen i Ulstein, og har som mål at skulane i kommunen i fireårsperioden skal verte blant dei 25% beste skulane i landet i faga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og IT. Side 27 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

28 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Vurdering Ulsteinelevane har same gjennomsnittskarakter som gjennomsnittet på landsplan Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskulepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Skuleeigar ynskjer å heve det faglege nivået i grunnskulen i Ulstein, og har sommål at skulane i kommunen i fireårsperioden skal verte blant dei 25% beste skulane i landet i faga norsk, matematikk, engelsk, naturfag og IT. Side 28 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

29 Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Vurdering Dei tre siste åra har vi hatt ei positiv utvikling i grunnskulepoenga, og ligg i år over det nasjonale gjennomsnittet. Vi gjer det også betre enn kommunegruppe 11 og ligg om lag likt med gjennomsnittet i fylket. Det er ikkje utforma ei oversikt over alle skulane i landet slik ei vurdering av målsetjinga over krev Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskulen. Ulstein kommune skuleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskule Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring (prosent) Ulstein kommune skuleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke 97,4 97,4 97,9 96,6 Nasjonalt Ulstein kommune skuleeier, Grunnskule, Vurdering Ulstein har stabilt høge tal når det gjeld overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring. Tal frå tidlegare år tyder på at fråfallet frå vidaregåande er lågt, særleg samanlikna med tala på landsplan. Side 29 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

30 3. System for oppfølging (internkontroll) Kvalitetsvurderingssystemet for grunnskulen i Ulstein Ulstein kommune skal som skuleeigar skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova med føresrifter vert følgde. Vidare skal vi ha eit system for å følgje opp nasjonale kvalitetsvurderingar, jf. Opplæringslova Det overordna målet med systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til auka læringsutbytte betra læringsmiljø for kvar enkelt elev og til kvalitetsutvikling på alle nivå i skulen. Dei viktigaste elementa i kvalitetsvurderingssystemet: Lovkrav - Oversikt over krav i opplæringslova med føreskrifter - Operasjonalisering av lovkrava korleis skulane i Ulstein stettar krav i opplæringslova og forskrifta. - Sentrale myndigheiter fører tilsyn med om kommunane og skulane følgjer lover og forskrifter. - Klagehandsaming, elevar og føresette har rett til å klage på vedtak og karaktersetjing Læringsmiljøet - Oversikt over arbeid som fremjar gode skulemiljø i Ulstein - Kommunen sine retningslinjer for handtering av mulege brot på retten til eit godt skulemiljø - Arbeid i skulemiljøutvala ved skulane Læringsresultat - Resultat i nasjonale prøver på femte og åttande steget - Avsluttande karakterar på tiande steget - Oppfølging av resultat i Nasjonale kartleggingsprøver og Nasjonale prøver. Ressursbruk - Statistiske opplysningar om elevtal, undervisningspersonale og ressursinnsatsen i skulen. Skuleporten i Ulstein Skuleporten i Ulstein har som formål å gjere kjent kvalitetsvurderingssystemet for grunnskulane i kommunen. Side 30 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012

31 4. Konklusjon Nasjonale prøver viser at elevane har eit resultat på landsgjennomsnittet i rekning, medan lesekompetansen ligg ein desimal under når elevane vert målte i femte klasse. I åttande klasse les elevane gjennomsnittleg like bra i Ulstein som landet elles, men resultata i rekning og engelsk er vesentleg betre enn landsgjennomsnittet. Også avgangskarakterane viser ei positiv utvikling og er i år høgare enn gjennomsnittet i landet. Det er også godt samsvar mellom eksamens- og standpunktkarakterar. Den positive tendensen når det gjeld elevane sin trivsel held fram. At det i tillegg er færre elevar som rapporterer om mobbing er svært positivt. Det vert jobba aktivt for å utvikle gode skulemiljø på skulane. Tal knytt til ressursinnsatsen i skulane viser at vi har ein svært rasjonell drift av skulesektoren i kommunen. Driftsutgiftene per elev er lågare i Ulstein enn i samanliknbare kommunar, i fylket og landet elles. Også mål knytt til kor mange elevar som deler ein lærar viser same tendensen. Ressursane legg rammene for undervisninga og påverkar såleis både dei faglege resultata og arbeid med trivsel og miljø i skulane. Dette kjem særleg til syne når det gjeld arbeid med IKT. Med den ressursinnsatsen som er på IKT, let det seg vanskeleg gjere å oppfylle kompetansemåla i læreplanen på dette området. Å kunne bruke digitale verktøy er ei av fem grunnleggjande ferdigheiter og skal brukast i arbeidet i alle fag. Side 31 av Tilstandsrapport for grunnskulen september 2012