Innkalling av Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling av Kommunestyret"

Transkript

1 Masfjorden kommune Side 1 Innkalling av Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 16:00 Eventuelle forfall må meldast til Maud Sleire Holmaas per tlf , sms til eller per epost til Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. 007/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste S /2015 Godkjenning av møtebok S /2015 Budsjettsaldering februar S /2015 Samordna syskenmoderasjon barnehage/sfo S /2015 Tilstandsrapport for grunnskulen S /2015 Godkjenning av kommunedelplan for oppvekst S /2015 Søknad om medfinansiering av idrett- og aktivitetsanlegg Matre S /2015 Høyringsuttale på forslag om å statleggjere den kommunale skatteoppkrevjaren 0015/2015 Utvida låneramme formidlingslån - Husbanken S /2015 Avtale om overtaking av infrastruktur på Duesundøy 017/2015 Søknad om utvida skjenkeløyve for Sandneskafeen 018/2015 Delegerte saker S. 129 S. 150 S /2015 Referatsak S februar 2015 Karstein Totland, ordførar møteleiar Maud Sleire Holmaas sekretær

2 Side 2 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Maud Sleire Holmaas 14/1293 Saknr Utval Type Dato 007/2015 Kommunestyret PS Godkjenning av innkalling og sakliste Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjend Saksopplysningar:

3 Side 3 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Gerd Allis Håheim 14/1293 Saknr Utval Type Dato 008/2015 Kommunestyret PS Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Kommunestyret Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møtebok vert godkjend. Saksopplysningar:

4 Side 4 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristian Moen FE /141 Saknr Utval Type Dato 009/2015 Kommunestyret PS Budsjettsaldering februar Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. I samband med budsjettsaldering vert ramme til fordeling drift redusert med kr. 1,4 mill. I denne reduseringa ligg ei reduksjon i lønsmidlar med kr , og auka inntekt på konsesjonskraft på kr 1,2 mill. Avsetting til disposisjonsfond vert auka tilsvarande. Netto driftsresultat vert etter endringa kr , som utgjør 0,22% av driftsinntektene. Administrasjonen vil arbeide vidare med å styrke tilbodet på PPT og idrettskulen, og vil i budsjettrevisjon kome tilbake til kva dette vil medføre av økonomiske verknadar, samt sjå på andre tenesteområder for eventuelle tiltak for å effektivisere drifta. Økonomiske oversyn etter budsjettsaldering vert som følgjer

5 Side 5

6 Side 6

7 Side 7 2. Revidering av investeringsbudsjett vil bli teken opp at når administrasjonen får oversyn over alternative løysingar på utfordringar med ventilasjonsanlegg på Sandnes skule. Saksopplysningar: Bakgrunn Under handsaming av årsbudsjett 2015 i KS-086/14 bad kommunestyret rådmannen gå gjennom vedteke budsjett for om mogleg å synleggjere effektivisering av drift med 1% til saldering av budsjett i februar Vidare bad kommunestyret om at rådmannen skulle sjå på ei styrking av budsjettpostane innanfor kultur og oppvekst, då særleg med omsyn til styrking av PPT tenasta og idrettsskulen. Vedteke budsjett syner eit negativt netto driftsresultat på kr , som tilsvarar -0,51% av sum driftsinntekter. Frie inntekter syner at det er kr til fordeling til driftsbudsjettet. Kommunestyret har og bede administrasjonen om å gjennomføre ein ny anbodsrunde på ventilasjonsanlegg på Sandnes skule, eventuelt om det var alternative løysingar på

8 Side 8 prosjektet. Vurdering Etter budsjettvedtaket er det ikkje kome fram andre kjente forhold som spelar inn på dei frie inntektene til kommunen. I budsjettvedtaket var det lagt til grunn ei inntekt på kr 3,8 mill kr ved sal av konsesjonskraft. I ettertid har prognosane vist at denne inntekta var eit lågt anslag. Sal av konsesjonskraft vert i dette framlegget auka med kr 1,2 mill., til totalt kr. 5 mill. Prognosane i dag syner at inntekta kan bli høgare, men dette er usikkert. Det er og gitt permisjonar utan løn, og med ei intern omorganisering i administrasjonen, vert det her unytta lønsmidlar. I budsjettsalderinga er dett innarbeid med kr Samla gjer dette ei betring av driftsresultatet på kr 1,4 mill., som i budsjettsalderinga er tenkt sett av til disposisjonsfond. Det er starta prosessar med korleis vi skal styrke PPT tilbodet i kommunen og korleis vi skal organisere tilbod om fysisk aktivitet til born. Løysing på desse spørsmåla er ikkje klar enno, og det er usikkert om vi kan løyse dette med dei ressursane vi har tilgjengeleg, eller om det må tilførast meir ressursar til områda. Når det gjeld ventilasjonsanlegg på Sandnes skule, har administrasjonen ikkje fått inn nye opplysningar, som gjør det mogleg å omarbeide investeringsbudsjettet Konklusjon Total ramme fordelt til drift vert redusert med kr 1,4 mill. og avsetting til disposisjonsfond vert auka tilsvarande. Netto driftsresultat vert etter dette kr , og utgjør 0,22% av sum driftsinntekter. Når det gjeld ein større gjennomgang av driftsnivået i kommunen, ønskjer vi å vente med dette til rekneskapsresultatet for 2014 vert kjent, og vi får betre oversikt over tenesteområder som kan vera aktuelle å redusere. En slik gjennomgang vil koma i samband med budsjettrevisjon. Budsjettsalderinga gjer følgjande økonomiske oversyn

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FE - 231, FA - A10 14/1137 Saknr Utval Type Dato 018/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Samordna syskenmoderasjon barnehage/sfo Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Reglane for samordna syskenmoderasjon vert vedtekne slik det går fram av saksframstillinga. Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sak 080/2014 følgjande: Dersom ein familie har born både i SFO og barnehage skal søskenmoderasjon gjelde for alle. Fakta Til no har det vore slik at syskenmoderasjon i SFO har vore rekna for seg og i barnehagen for seg. Då har ein fått fordelt det inntektstap som ordninga medfører på SFO og barnehage. Rådmannen har forhøyrt seg med Gulen som er den kommunen på våre kantar som har ei ordning med syskenmoderasjon på tvers. Ordninga i Gulen er slik: Berre born som har full plass i SFO(14 t og over pr. veke) kjem med i ordninga. Eldste barn i barnehagen betalar fullt. Barn nr. 2 i barnehagen/eldste barn i SFO får 30% moderasjon, barn nr. 3 i barnehagen/barn nr. 2 i SFO får 50 % moderasjon, osb. Dersom familien har berre eitt barn i barnehagen, får eldste barn i SFO 30 % moderasjon og neste barn i SFO 50%. Gulen har og 70% moderasjon for barn nr. 4. Vurdering Rådmannen tenkjer seg følgjande reglar for gjennomgåande syskenmoderasjon i barnehage og SFO: Ordninga gjeld berre born som har full plass i SFO og sysken i barnehage. Eldste barn i barnehage betalar fullt, neste barn i barnehage/sfo får 30 % moderasjon, 3. barn i barnehage/sfo får 50 % moderasjon. Neste barn i barnehage/sfo får 50 % moderasjon. Viss ein skulle ha ei ordning med syskenmoderasjon basert på alder, ville det føra til større inntektssvikt i barnehagen. Med 4 born, to i SFO og to i barnehage, ville inntekta til

13 Side 13 barnehagen bli meir enn halvert. Nedanfor følgjer ei utrekning som viser utslag den nye moderasjonsordninga vil få. Her er det teke utgangspunkt i at eldste barn i barnehagen betaler fullt. Døme 1: 1 familie har 1 barn med full plass i SFO og to born med full plass i barnehage. Dagens ordning: SFO 2020 Barnehage: 1. barn: 2325,- 2. barn: 1628,- I alt 5973,- Ny ordning: SFO 1010 (50 % moderasjon) Barnehage 1.barn 2325 (fullt) 2. barn 1628 (30 % moderasjon) I alt 4963,- Innsparing kr 1010,- Døme 2: Ein familie har to born i SFO og 1 barn i barnehage: Dagens ordning Ny ordning 1 barn i SFO barn i SFO Barn i barnehage I alt Innsparing kr Døme 3: Ein familie har to born i SFO og 2 barn i barnehage: Dagens ordning Ny ordning 1 barn i SFO barn i SFO barn i barnehage Barn i barnehage I alt Innsparing kr 1414 Det har ikkje vore sett på om desse reglane for syskenmoderasjon vil påverka kor mykje

14 Side 14 foreldra kan trekkja frå på utgifter til barnepass i sjølvmeldinga. Der er grensa for 1 barn og for neste barn. Det har heller ikkje vore rekna nøyaktig på kor mykje ordninga vil føre til i tapte inntekter for SFO. Dersom me tenkjer oss at dette gjeld 10 foreldrepar, vil det utgjera rundt rekna kr som SFO-budsjettet blir svekka med. Dette må då kommunestyret finna ei finansiering på. Konklusjon Reglane for samordna syskenmoderasjon vert slik: Ordninga gjeld berre born som har full plass i SFO og sysken i barnehage. Eldste barn i barnehage betalar fullt, neste barn i barnehage/sfo får 30 % moderasjon, 3. barn i barnehage/sfo får 50 % moderasjon. Neste barn i barnehage/sfo får 50 % moderasjon. Formannskapet - 018/2015 FS - behandling: Rådgjevar Alf Strand orienterte om saka. Saka vart drøfta. Marit Steinestø, Krf la fram nytt framlegg til vedtak: Eldste barn ingen moderasjon, barn nr. 2 30%, barn nr. 3 eller fleire får 50%. Røysting: Framlegg til vedtak frå rådmannen og framlegg til vedtak frå Krf vart røysta opp mot kvarandre. Framlegg til vedtak frå Krf vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Eldste barn ingen moderasjon, barn nr. 2 30%, barn nr. 3 eller fleire får 50%.

15 Side 15 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand 15/74 Saknr Utval Type Dato 019/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Tilstandsrapport for grunnskulen T Tilstandsrapport for grunnskolen Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunestyret har gjort seg kjend med tilstandsrapporten for grunnskulen i Masfjorden for skuleåret og tek rapporten til orientering med følgjande merknader: Saksopplysningar: Bakgrunn Det er fastsett i Opplæringslova at skuleeigar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. Denne tilstandsrapporten skal omhandla læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret. (Opplæringslova 13-10). Masfjorden kommunestyre gjorde i møte 11. desember 2014, sak 89/14 vedtak om at det vert innarbeidd nye lokale mål i neste tilstandsrapport. Desse måla er ein del av den vedlagde rapporten. Fakta Tala i tilstandsrapporten er henta frå dei offentleg tilgjengelege statistikkane som finst i og som byggjer på innrapporterte tal frå skulane, kommunane og fylkesmannen. Elevane sitt syn på læringsmiljøet kjem fram i elevundersøkelsen. Tala for fråfall i vidaregåande skule er henta frå statistikk som Hordaland fylkeskommune har utarbeidd. Vurdering Rådmannen sine vurderingar kjem fram i tilknytning til kvart punkt i rapporten Konklusjon

16 Side 16 Tilstandsrapporten vert lagt fram for kommunestyret til drøfting. Formannskapet - 019/2015 FS - behandling: Ordførar Karstein Totland gjekk gjennom saka. Saka vart drøfta det var ingen merknader til saka. Røysting: Framlegg til vedtak frå rådmannen vart samrøystes vedteken. FS - vedtak: Kommunestyret har gjort seg kjend med tilstandsrapporten for grunnskulen i Masfjorden for skuleåret og tek rapporten til orientering.

17 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 17 Mandag 26. januar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og

18 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 18 læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

19 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 19 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Vurdering for læring Støtte frå lærarane Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk sidemål Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Eget kapittel System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side Samandrag Hovudutfordringane knytta til skuleområdet i åra framover kan kort oppsummerast slik: 1) Økonomi: Klara å oppretthalda eit rammetimetal på nokolunde same nivå som i dag. 2) Elevtal: Framskriving av elevtalet viser at me i beste fall kan klara å halda på det elevtalet me har. 3) Lærarkrefter og kompetanse: Å rekruttera lærarar med solida fagleg tyngde til erstatning for dei som gjev seg, vil verta ei viktig oppgåve framover. Rekrutteringstiltak vil kosta pengar. 4) Skulemiljø: Trivsel, faglege utfordringar, meistring og læring er faktorar som verkar inn på læringsmiljøet. Dette er viktige emne for skulane å arbeida med. Eit av dei viktigaste arbeidsområda vil verta å halda den heilskaplege planen levande. Side 4 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Mål 1: Auka elevtal gjennom å skapa gode læringsmiljø Mål 2: Rammetimetal og gruppestorleik på 2013-nivå. Mål 3: Sikra talet på lærarar med godkjend utdanning, også etter dei nye krava. Mål 4: Ta vare på dei nyutdanna lærarane gjennom gode fadederordningar, og at ein evaluerer bruken av ordninga med fadder. Mål 5: Styrking av PPT-tenesta Side 5 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 22 Masfjorden kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 31,8 31,8 29,8 30,7 32,3 Masfjorden kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Vurdering Elevtalet er like høgt som året før. Talet på lærarårsverk har auka, vesentleg fordi det vart bruk for meir spesialundervisning Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Mål 1: Auka elevtal gjennom å skapa gode læringsmiljø Mål 2: Rammetimetal og gruppestorleik på 2013-nivå. Mål 3: Sikra talet på lærarar med godkjend utdanning, også etter dei nye krava. Mål 4: Ta vare på dei nyutdanna lærarane gjennom gode fadederordningar, og at ein evaluerer bruken av ordninga med fadder. Mål 5: Styrking av PPT-tenesta Side 6 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 23 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering I Masfjorden er det 8,0 elevar pr. lærar på barnesteget og 7,7 elevar pr. lærar på ungdomssteget. Begge deler er under gjennomsnittet for både kommunegruppe 6, Hordaland og nasjonalt Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Side 7 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Side 8 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 25 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 9 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 26 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane i 7. klasse føler dei får litt betre vurdering for læring enn gjennomsnittet for dei grupper me vert samanlikna med. Elevane i 10. klasse skuleåret ligg eit godt stykke under gjennomsnittet. Det viser att i alle spørsmål som gjeld læringsmiljøet Støtte frå lærarane Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 10 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 27 Lokale mål Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 11 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 28 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane i 7. klasse meiner dei får god støtte frå lærarane, både fagleg og sosialt/emosjonelt. Dei ligg på linje med dei gruppene me vert samanlikna med. Elevane på 10. steg ligg også her under gjennomsnittet Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 12 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 29 Lokale mål Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 13 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 30 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Det same biletet teiknar seg her: Elevane i 7. klasse er meir nøgde enn gjennomsnittet i dei gruppene me vert samanlikna med, medan elevane i 10. klasse er mindre nøgde enn gjennomsnittet Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Side 14 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 31 Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 15 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 32 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane i 7. klasse meiner dei meistrar om lag på lik linje med dei andre elevgruppene dei vert samanlikna med, medan elevane i 10. klasse ligg litt under gjennomsnittet. Her er likevel ikkje skilnaden til dei andre særleg stor Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 16 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 33 Lokale mål Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 17 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 34 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane på 7. steg ligg på gjennomsnittet når det gjeld spørsmål om medverknad og elevdemokrati. Elevane i 10. klasse ligg påfallande langt under gjennomsnittet Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Side 18 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 35 Lokale mål Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 19 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 36 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Talet på elevar i 7. klasse som seier dei vert mobba, nærmar seg målet om 0. I 10. klasse derimot er det framleis fleire enn gjennomsnittet som seier dei vert mobba Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Side 20 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 37 Lokale mål Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 21 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 38 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Ingen elevar i 7. klasse opplevde å bli mobba 2-3 gonger i månaden eller oftare. Derimot seier 15% av elevane i 10. klasse at dei opplevde å bli mobba så ofte. Det tilsvarer 3 elevar. Me må vera klar over at denne undersøkinga er gjort før me var komne skikkeleg i gang med prosjektet betre læringsmiljø Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. steget i lesing og rekning Side 22 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 39 standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Side 23 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 40 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 26,2 % av elevane i 5. klasse kjem på høgste meistringsnivå i lesing hausten Tilsvarande prosentdel var i ,1 %, så årets 5.-klassingar er betre lesarar Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Side 24 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 41 Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesingpå dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 25 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 42 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 42,1 % av elevane i 8. klasse kom på nivå 4 og 5 i lesing hausten Det er godt over dei kommunane me kan samanlikna oss med. Tilsvarande tal i fjor var 42,9. 52,4 % av elevane i 9.klasse kompå nivå 4 og 5 i lesing hausten Tilsvarande tal i fjor var 42,9. Då desse elevane gjekk i 8. klasse skuleåret , var 42,9 % av dei på nivå 4 og 5. I og med at det er same prøva i 8. og 9. klasse, er det blitt fleire gode lesarar i løpet av skuleåret. Samanlikna med andre kommunar har me litt for få lesarar på nivå Nasjonale prøver rekning 5. steget Side 26 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 43 Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgaste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Side 27 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 44 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Berre 15,8 % av elevane oppnådde resultat som tilsvarar meistringsnivå 3 i haust. Det er likevel ein framgang frå året før, då berre 9,5 % av elevane var på same nivå. Framleis har me for mange elevar på meistringsnivå Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege Side 28 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 45 kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 29 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 46 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 50 % av elevane i 8. klasse kom på nivå 4 og 5 i rekning hausten Det er svært godt, landsgjennomsnittet er 31%. Tilsvarande resultat for våre elevar i fjor var 33,3 %. 47,6 % av elevane i 9. klasse kom på nivå 4 og 5. Då dei same elevane gjekk i 8. klasse, kom 33,3 % av dei på nivå 4 og 5. Tilsvarande resultat for 9. klasse i fjor var 37,1 % Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: Side 30 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 47 finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgaste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Side 31 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 48 28,6 % av elevane i 5. klasse kom på høgste meistringsnivå hausten Målet er dermed oppfylt. Resultatet er betre enn landsgjennomsnittet. Me har også færre på nivå 1 enn landsgjennomsnittet Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25% av elevane oppnår å komma på dei høgaste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Side 32 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 49 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 36,8 % av elevane i 8. klasse kom på meistringsnivå 4 og 5 hausten Tilsvarande tal året før var 19,1 %. Av det kan me lesa at årets kull er betre i engelsk lesing enn tilsvarande kull sist skuleår. Landsgjennomsnittet er 31,1 % Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget Side 33 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 50 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Det skal vera godt samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterar. Side 34 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 51 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Avgangselevane i Masfjorden hadde skriftleg eksamen i norsk og matematikk våren Her er samsvaret mellom standpunkt og eksamenskarakter om lag som dei kommunane me samanliknar oss med. Legg merke til at karakteren til eksamen i matematikk hjå oss er noko høgare enn landsgjennomsnittet Grunnskolepoeng Side 35 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 52 Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Masfjorden skal vera mellom dei 15 beste kommunane i landet når det gjeld grunnskulepoeng. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 36 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 53 Vurdering Også i 2014 ligg me høgt over landsgjennomsnittet når det gjeld grunnskulepoeng. I Hordaland er det Ulvik (46,9) og Fedje (45,4) som har betre resultat. Lista over dei 15 beste kommunane ser slik ut: Aurland 47,7 Ulvik 46,9 45,4 Fosnes 45,0 44,9 Bokn 44,7 Masfjorden 44,5 Balestrand 44,4 Bindal Gulen 44,0 Fedje Lurøy43,9 43,8 Måsøy Standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk sidemål Lokale mål Det skal vera godt samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterar. Side 37 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 54 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 38 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 55 Vurdering Det ser ut til at det er litt større utslag på skilnader mellom standpunkt- og eksamenskarakter i norsk sidemål. Men det slår begge vegar, eit år er eksamenskarakteren betre enn standpunkt i faget Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Elevane frå Masfjorden skal vera godt rusta til å komma inn på og å gjennomføra vidaregåande skule. Tabellen nedanfor viser kor stor del av dei elevane som starta på vidaregåande skule eit gitt år som har slutta undervegs eller som ikkje har bestått eit eller fleire fag og dermed ikkje har oppnådd studiekompetanse eller fagbrev. Masfjorden har betre resultat enn dei kommunane me har samanlikna oss med i tabellen. Gjennomsnittet for periosen er 18 % for elevane frå vår kommune, det vil seia at av dei som årleg begynner i vidaregåande, er det 3-4 som ikkje fullfører. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Masfjorden kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Hordaland Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 100,0 98,0 97,9 Masfjorden kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Vurdering Kommune Side 39 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 56 Hordaland 22,8 23,1 23,2 23,2 22,9 23,3 Masfjorden 19,8 16,2 16,4 13,1 19,9 22,6 Lindås 21,7 21,6 23,6 24,7 24,0 22,9 Bergen 23,9 24,2 24,4 24,6 24,1 24, Eget kapittel Om Eget kapittel Side 40 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side System for oppfølging (internkontroll) Denne tilstandsrapporten er ein del av skuleeigar sitt system for oppfølging av grunnskulen når det gjeld læringsmiljø, resultat og gjennomføring. Rådmannen har jamlege møte med rektorane der tema som har med dei tre nemnde områda å gjera, blir diskuterte. Hausten 2014 vart prosjektet "Betre læringsmiljø" avslutta. Kvar skule har no fått sin eigen plan, kalla "Heilskapleg plan for eit godt læringsmiljø". Resultata frå dei nasjonale prøvane er ein del av tilstandsrapporten. Rådmannen ser til at rektorane følgjer opp resultata på eigen skule. Arbeidet med tilstandsrapporten blir i stor grad utført på kommunenivå utan at den einskilde rektor er med. Resultata frå munnleg og skriftleg eksamen blir diskuterte mellom rektor og rådmann. I 2014 laga ikkje rektorane ei pedagogisk årsmelding då dei hadde nok arbeid med "Heilskapleg plan for eit godt læringsmiljø". Dette arbeidet var også rådmannen med på, slik at det har vore ei god oppfylging av skulane. Side 41 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side Konklusjon Tilstandsrapporten viser at elevane i Masfjorden jamnt over oppnår gode resultat på nasjonale prøver og når det gjeld grunnskulepoeng, sjølv om ein kunne ynskt betre resultat på dei nasjonale prøvane. Læringsmiljøet er godt for dei aller fleste, men framleis er det nokre elevar som kjenner seg mobba. Sist skuleår var det påfallande negative svar frå elevane i 10. klasse. Side 42 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

59 Side 59 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FE /1061 Saknr Utval Type Dato 020/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Godkjenning av kommunedelplan for oppvekst T Handlingsplan oppvekst Kommunedelplan for oppvekst Utkast etter høyringsrunde Formannskapet Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunedelplan for oppvekst med handlingsplan vert godkjend slik han ligg føre, med dei endringar som har vorte gjort etter høyringsrunden. Saksopplysningar: Bakgrunn Formannskapet vedtok i møte , sak 97/2014 å senda Kommunedelplan for oppvekst ut på høyring. Høyringsfristen vart sett til 7. januar, seinare utvida til 11. januar, ei høyringstid på 11 veker. Planprogrammet som vart vedteke den og revidert gjev rammer for arbeidet. Det er der sagt at planen skal omhandla både innhald og kvalitet, vurdera struktur og samarbeid og innehalda ei analyse for ulike alternativ knytt til skulestruktur (s. 3 og 4). Fakta Planen er utarbeidd etter bestilling frå kommunestyret med vedtak av planprogrammet nemnd ovanfor. Masfjorden har vald å utarbeida planen med eigne ressursar. Arbeidet har vore organisert med ei eiga prosjektgruppe og med formannskapet som styringsgruppe. Ei eiga ressursgruppe vart og oppnemnd, breitt samansett av personar frå ulike fagområde, brukargrupper og tillitsvalde. I høyringsperioden vart det halde 3 folkemøte om planen. Rådmannen deltok òg på folkemøte som FAU på Matre skule inviterte til før planen vart lagd ut på høyring. Kommunedelplan for oppvekst er bygd opp med eit hovuddokument og ein handlingsplan. I hovuddokumentet er det lagt vekt på overordna mål og strategi. Utifrå hovuddokumentet er det laga ein handlingsplan for perioden , i praksis vil den gjelda for perioden Handlingsplanen konkretiserer nokre satsingsområde som heng saman med dei overordna måla i sjølve planen. Handlingsplanen skal vera eit arbeidsverktøy for prioritering. Han skal rullerast årleg, reviderast kvart 4. år og forankrast i kommunen sin gjeldande økonomiplan. Kommunedelplan for oppvekst byggjer på kommuneplanen sin

60 Side 60 samfunnsdel. Vurdering Rådmannen har lese og kommentert alle innspel som har kome i høyringsrunden. Samandrag av innspela med rådmannen sine kommentarar følgjer nedanfor. Dei endringane som rådmannen gjer framlegg om i plandokumentet og i handlingsplanen, er merka med raud skrift i dokumenta. Både plandokumentet og handlingsplanen ligg som vedlegg til saka. Innleiande merknader Reisetid Reisetid er omhandla i notatet 1,2, eller 3 ungdomsskular på s.10, kap 6.2 der det står at det er teke utgangspunkt i dei som får lengst reisetid og i dei gjeldande bussrutene. Med dei gjeldande bussrutene er meint Skyss sitt rutehefte frå august Her er det sett opp 55 min frå Duesund til Matre og 15 min frå Kjetland til Matre, i alt 70 min. (Linje 372) Kombinasjonen 372/380 gjev 85 min reisetid mellom Furebotn og Ostereidet dersom det skulle vera eit alternativ. (Furebotn Matre 30 min, Matre - xe39 25 min, xe9 Ostereidet 30 min). Rute 380

61 Side 61 Neste skuleår har 60% av ungdomsskuleelevane på Matre adresse 5983 Haugsvær og vil få frå 45 min og nedover i reise ein veg til Nordbygda skule, i følgje Skyss sine rutetider. Elevtal Når det gjeld elevtal, byggjer tabellane i heftet på dei offisielle tala frå Statistisk sentralbyrå pr Desse tala viser kor mange som er registrert i folkeregisteret for kvar einskild kommune i aldersgruppa 0-16 år og har med fødslar og flytting så langt i året. Ferskare tal var det uråd å henta inn då planen vart send til formannskapet i oktober. Desse tala vert justert minst 4 gonger årleg. Rekruttering I følgje statlege styresmakter vil det med dagens søkjartal til lærarutdanning og dei store kulla som vil bli pensjonistar dei næraste åra, mangla mellom og lærarar i norsk skule i Det er sannsynleg at også Masfjorden kommune vil merka dette, sjølv om det går fram av nokre av innspela at ein ikkje har tru på at det er slik tendensen er. Verdien av å ha ein ungdomsskule i nærmiljøet Dette vert understreka av mange og er eit synspunkt det er lett å vera samd i. Administrasjonen vil peika på at dette synspunktet må vektleggjast opp mot kostnader og kva pedagogisk tilbod det er mogeleg å oppretthalda med noverande ungdomsskulestruktur. Nye krav til fagleg kompetanse hjå lærarar som skal undervisa i sentrale fag i ungdomsskulen må vera med i vurderinga. Ein må òg sjå på utfordringar som er knytt til rekruttering av lærarressursar til skular med få tilsette. Planprogrammet «Planprogrammet skal liggja til grunn for utarbeiding av sjølve planforslaget for kommundelplan oppvekst » (Vedteke planprogram, s.3). Her ligg grunngjevinga for at framtidig skulestruktur er omhandla i planen. HØYRINGSINNSPEL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Dei ulike innspela (Talet i parentes vise til journalpostnummeret i saka)

62 Side 62 1 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne (2) Har 9 konkrete punkt i sitt innspel,m.a idrettsskule for funksjonshemma og arbeidstilbod for funksjonshemma. Rådet peikar òg på at det er viktig å ha ei dør å gå til med spørsmål for denne gruppa. Tverrfagleg samarbeid viktig. Rådmannen sin kommentar: Punktet om å skapa meistringsarenaer for alle born og unge uavhengig av funksjonsnivå vert teke inn i planen som eit delmål under det overordna målet: Born og unge Masfjorden opplever meistring og utvikling gjennom ei tilpassa opplæring 2 Fylkesmannen i Hordaland (5) Tykkjer at Masfjorden kommune har lagt ned eit godt stykke arbeid i kommunedelplanen for oppvekst og har ingen merknader. 3 Britt og Atle Nordland (6) Stiller seg positive til ein felles ungdomsskule. Ser det som positivt at ein vil få større klassar der elevane vil få fleire ulike personar å spela på lag med, både fagleg og sosialt. Lettare å rekruttera lærarar. Opplæringa i framandspråk kan bli mindre sårbar enn i dag. Viktig at kommunen satsar på kompetanseheving slik at det blir attraktive arbeidsplassar for dei beste lærarane. Kommentar frå rådmannen: Synspunkta vert tekne til orientering. 4 Grete Urdal (7) Innspel til punktet skulestruktur (i handlingsplanen). Meiner det er særs viktig at nærskulane vert som no, pga. av reisetid. Med lang reisetid får elevane lite tid til å vera med på fritidsaktivitetar. Ser eit større læringsmiljø som positivt for elevar og lærarar. Når det gjeld rekruttering, må ein ha faste stillingar å tilby. Bør venta med diskusjonen kring skulestruktur til kommunestrukturen er avgjort. Rådmannen sin kommentar: Tek synspunkta på reisetid og deltaking i fritidsaktivitetar til orientering. Posistivt at ein ser fordelar med eit større læringsmiljø. Talet på faste stillingar vert avgjort av vedteke rammetimetal til skulane. Dersom ein skal ha fleire faste stillingar å lysa ut, må rammetimetalet aukast. I den økonomiske situasjonen ein er i no, må ein vera glad om ein klarer å halda på det timetalet ein har. Men når tilsette i faste stillingar sluttar, må slike stillingar lysast ut som faste. Viser elles til dei generelle kommentane til rekruttering. 5 FAU Matre skule (8) Har merknader til prosess/medverknad og plandokumentet Økonomi var ikkje eit tema i bestillinga frå politikarane og må heller ikkje nyttast som argument i behandling av saka. Kommentar frå rådmannen: Økonomi er ikkje brukt frå rådmannen si side som argument i denne saka, men økonomi er drøfta i planen. Ein kan ikkje lata som om økonomi ikkje betyr noko. Skulestruktur har ikkje vore tema på dei to møta i referansegruppa. Forundra over at samanslåing av ungdomsskulane vert framført som løysing på utfordringane i

63 Side 63 oppvekstplanen. Rådmannen sin kommentar: Rådmannen har heile tida lagt vekt på at dette skal vera ein heilskapleg plan for oppvekstsektoren i Masfjorden og at ei evt. endring av ungdomsskulestrukturen må komma som ei eiga sak. I handlingsplanen har formannskapet sagt at skulestrukturen skal vurderast i Det vil skje i ei eiga sak med ein eigen prosess. Kommunestyret tok alt i 2012 initiativ til at skulestrukturen skal vurderast i den perioden som no går ut, så slik sett er ein no ute i siste liten. Ordlyden i pkt. 7 i handlingsplanen vil bli endra etter høyringsrunden. Elevrådet ved Matre skule har ikkje hatt saka oppe til handsaming eller uttale. Kommentar frå rådmannen: På møtet på Matre 5. januar uttalte elevrådsmedlem som svar på spørsmål i plenum at elevrådet har hatt saka oppe fleire gonger. Og protokollen for elevrådet stadfestar dette: I to møte har elevrådet drøfta denne saka. Så her er FAU feilinformert. Oppvekstplanen slik han no ligg føre manglar ein god struktur og kapittelinndeling. Kommentar frå rådmannen: Arbeidsgruppa bør gå gjennom planen og sjå om det kan gjerast endringar som vil gjera planen lettare å finna fram i. Kapittelet «Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren», er dette meint som rådmannen si vurdering eller ein formell del av plandokumentet? Kommentar frå rådmannen: Kommunestyret har bede plangruppa om faglege vurderingar omkring samanslåing av ungdomsskular. I dette kapittelet finn ein dei faglege vurderingane. Konklusjonen står på s. 20 og 21, der ein legg fram fordelar og ulemper med samanslåing, og der politikarane skal ha siste ordet. Ein bør venta med å slå saman skular til ein har teke stilling til framtidig kommunestruktur. Reisetida frå Indrefjorden er for lang. Kommentarar frå rådmannen: Viser til det som er sagt om reisetid framanfor. FAU har 5 krav som dei meiner må oppfyllast dersom arbeidet med samanslåing går vidare. Til dette vil rådmannen merka at det som gjeld elevtal og reisetid er dokumentert ovanfor. Ordlyden i pkt. 7 i handlingsplanen vil bli endra. 6 Arne Berg (9) Ber om at skulestrukturen må takast ut av handlingsplanen, då dette spørsmålet må sjåast i samanheng med debatten om ny kommunestruktur. Reisetida mellom Indrefjorden og Hosteland er uakseptabelt lang, vil høgst sannsynleg føra til fråflytting og manglande tilflytting. Lokalmiljøet vil bli svekka dersom ungdomsskulen blir lagt ned. Andre tiltak ( enn skulestruktur) for å sikra kompetanse og nye tilsette må vurderast. Komme ntarar frå rådmannen: Når det gjeld reisetid, viser ein til utgreiinga i starten av dokumentet. Det same gjeld elevtal. At einskildpersonar stiller spørsmål ved SSB sine tal, kan rådmannen vanskeleg gjera noko med. 7 Elevrådet Nordbygda skule (10) Meiner at det bør bli ein felles ungdomsskule for Nordbygda og Sandnes og at denne bør liggja på Nordbygda sidan der er flest elevar. Positivt med fleire valfag. Elevrådet trur det vil

64 Side 64 bli mindre mobbing. Rådmannen: Tek innspela til orientering. 8 Klubben av Utdanningsforbundet ved Nordbygda skule (11) Har innspel til 5 av punkta i handlingsplanen: Skule og barnehage bør ha ein eller fleire planleggingsdagar i lag i løpet av året. Ynskjer ei vaktmeisterteneste med nok tilsette. Meiner det er viktig at tillitsvalde er med når ein skal utarbeida strategi for rekruttering. Bør stå at elevane skal kunne symje etter 4. klasse. Må sjå på om ein kan nytta ressursane meir effektivt på den einskilde skulen i staden for å slå saman einingar. Barnehage og skule bør vera delte einingar. Rådmannen sine kommentarar: Framlegget om felles planleggingsdagar mellom skule og barnehage er interessant, men bør utgreiast nærare før det vert vurdert innført. Det er sjølvsagt at tillitsvalde må vera med når strategi for rekruttering skal utarbeidast, men ein ser det ikkje som nødvendig å ta det inn i sjølve dokumentet. Vaktmeisterteneste står i handlingsplanen. Handlingsplanen går vidare enn kompetansemåla for 4.kl når det gjeld symjeopplæring. Me tek òg med kompetansemåla for 10. klasse. Synspunkta på skulestruktur og leiarressursar vert tekne til orientering. Ordlyden i pkt. 7 i handlingsplanen vil bli endra. 9 Albert Kjetland (12) Innspelet er også gått som lesarinnlegg i lokalavisene og er ei politisk ytring som handlar om ei samfunnsutvikling som avsendar ikkje er fornøgd med. Det er lite konkrete innspel til planen, innlegget handlar om skulestruktur og at det ikkje er rette tida til å gjera endringar i den strukturen me har og som fungerer. Reisetida talar òg imot ei endring. Rådmannen sine kommentarar: Innsendaren viser til at «leiande spørsmål og halvsanningar blir brukte i ei utgreiing for å argumentera for eit bestemt syn». Det er ikkje dokumentert kva innsendaren siktar til her, og då er det heller ikkje råd til å kommentera det. Vidare skriv han: «Reisetida er også pynta på, og er difor misvisande og urealistisk». Rådmannen viser til det som er sagt om reisetid i starten på denne utgreiinga. Det gjeld også reisetida til Ostereidet. Eventuelle avvik mellom Skyss sitt rutehefte og realitetane må ein ta opp med Skyss. «Det undrar meg at kommunen, slik det politiske landskapet for tida er, får det så travelt med å drøfta skulestruktur». Skulestruktur vart teke opp av det nye kommunestyret i 2012, så etter aministrasjonen si vurdering har dette teke lang tid. Kommunestyret hadde nok sett føre seg ei raskare framdrift, men ulike tilhøve gjorde at spørsmålet om skulestruktur fyrst vart teke med i den nye oppvekstplanen det vart gjort vedtak om å utarbeida. Ordlyden i pkt. 7 i handlingsplanen vil bli endra. 10 Liv Dyregrov (13) Tek opp kor viktig det er med to vidaregåande skular i Nordhordland. Meiner vidare at planen må seia noko om korleis me vil integrera minoritetsspråklege barn og unge i lokalmiljøet. Til slutt stiller ho spørsmål om kva ein kan gjera for å få til eit innføringskurs i norsk for nyinnvandra ungdomsskuleelevar i Nordhordland. Rådmannen sine kommentarar: To vidaregåande skular i Nordhordland er ei sak Masfjorden kommune har arbeidd aktivt for. Rådmannen legg ei setning om dette inn i handlingsplanen.

65 Side 65 Det same gjeld integrering. Det siste innspelet vert teke til orientering. 11 Odd Birkestrand (14) Peikar på tre «objektive og saklege»grunnar for å slå saman ungdomsstega på Sandnes og Nordbygda og leggja ungdomsskulen til Sandnes: reisetid, god plass ute og inne og lettare å skaffa kvalifisert arbeidskraft. Rådmannen sine kommentarar: Når det gjeld reisetid, er det viktig at ein legg dei same kriteria til grunn uansett skule. Er min for lang reisetid i ein krins, må det vera det også i ein annan. Synspunkta elles vert tekne til orientering. 12 Elevrådet på Sandnes skule (15) Opptekne av at MOT-arbeidet må halda fram. Planen legg for lite vekt på fysisk aktivitet og helse for ungdomssteget. Treng betre vedlikehald av uteområdet. Mange fordelar med samanslåing av ungdomssteg, men ser at det blir lang reise for dei med lengst veg. I tilfelle samanslåing av Nordbygda og Sandnes vil d ei ha ungdomsskulen til Sandnes. Ulike oppstartstider på skulane gjer samarbeid vanskeleg. Kommentarar frå rådmannen: Innspela blir tekne til orientering. Ulike oppstartstider på skulane og kva ein kan gjera med det, må opp som eiga sak i fyrste omgang på eit rektormøte. Utvida samarbeid mellom skulane kan verta ei utfordring pga. praktiske tilhøve som skyss, oppstartstider, lærarressursar. Det vil også handla om økonomi. I løpet av ein valperiode må ungdomsskuleelevane på kvar skule få vera til stades på eit kommunestyremøte og stilla spørsmål til politikarane. 13 Elevrådet på Matre skule (16) Referat frå møte med rådgjevar og ordførar. Ingen spesielle synspunkt, men spørsmål og svar frå møtet. 14 Elevrådet på Matre skule (17) Oppsummering frå det same møtet som ovanfor. Elevrådet gjev uttrykk for at dei kan tenkja seg å vera saman med elevane frå dei andre skulane nokre dagar. Det blir lang skuledag med så lang reise. Kommentarar frå rådmannen: Innspela blir tekne til orientering. (Gjeld både 16 og 17). 15 Jon Hope (18) Meiner at oppvekstområda skal ha dei funksjonane dei har i dag. Argumenterer med sitat frå planen for at skulestrukturen bør vera som i dag. Punktet om skulestruktur og leiarresursar bør ut av planen. Rådmannen sine kommentarar: Innspela blir tatt til orientering. Rådmannen vil ikkje ta punkt 7 ut av handlingsplanen, men endra ordlyden, jfr. kommentarar til andre innlegg. 16 Aileen Fin og Morten Flaterås (19) Ser føre seg samanslåing av Nordbygda og Sandnes. Meiner at ungdomssteget kan samlast

66 Side 66 på Sandnes og barnesteget på Nordbygda eller omvendt. Rådmannen sine kommentarar: Innspelet blir teke til orientering. 17 Solveig Grimsland og Tore Trodal (20) Argumenterer for å venta med å slå saman skular til kommunestrukturen er avgjort. Reisetida frå Indrefjorden til Hosteland er for lang og Masfjordvegen er ikkje trygg. Lang reisetid får konsekvensar for læring og fritidsaktivitetar. Rådmannen sine kommentarar: Når det gjeld reisetid til Hosteland og Ostereidet, viser ein til utgreiinga i starten. 18 Masfjorden KrF (21) Meiner at 55 min er for lang reisetid for ungdomsskuleelevar i Masfjorden. Det vil seia at det ikkje er aktuelt å leggja ned ungdomsskulen på Matre eller Sandnes. Vil vidare ha pkt 7 i handlingsplanen ut av planen. Tiltak for å løysa utfordringar innan PPT bør visa att som tiltak i handlingsplanen. Vil ha tillegg til siste felles delmål (s.16): «og behandla saker innan rimeleg tid». Ynskjer nytt tiltak i handlingsplanen under «Masfjorden har høg kvalitet i opplæringa»: «Ordførar skal årleg ha dialog med våre ungdomsskular og formidla kva yrke Masfjorden kommune har trong for i åra framover, og kva andre yrke som det er trong for i nærområdet». Partiet vil ha ein gjennomgang på planprosessen for å sikra betre prosessar i ettertid. Rådmannen sine kommentarar: Tek synspunkt på reisetid til orientering. Rådmannen vil ikkje ta punkt 7 ut av planen, men tilrår at ordlyden vert endra slik at denne strukturdrøftinga først kjem etter at spørsmålet om nye kommunegrenser er avgjort. Det er godt mogeleg at ordførar kan ta seg ein årleg runde på skulane og snakka med ungdomsskuleelevane om framtida, men yrkesorientering er det rådgjevar på den einskilde skulen som tek seg av, og ansvaret bør liggja der framover også. Siste felles delmål på s. 16 i Oppvekstplanen vert utvida slik KrF gjer framlegg om19 Foreldregruppe på Haugsvær (22) Meiner at skulestrukturen bør trekkast ut av planen og behandlast som eiga sak etter at kommunestrukturen er avgjort. Planen er for lite nyansert og inneheld faktafeil som reisetid, rekrutteringsproblem av lærarar, elevar sine uttalelsar og økonomi. Meiner det ikkje vil vera vanskeleg å få søkjarar til faste stillingar. Reisetida er for dårleg utgreidd. Stiller spørsmål ved om det som står i planen er rett, at elevane er positive til ei skulesamanslåing. Økonomi må ikkje takast med i handlingsplanen. Kan ikkje akseptera at saksutgreiinga på side 18 og utover er ein del av kommunedelplan for oppvekst «sidan den er forutinntatt, baserer seg på feile fakta og er etter vår meining svevande.» Meiner at endringar i skulestrukturen vil påverka næringsutviklinga og bygdene negativt. Rådmannen sine kommentarar: Det vert ikkje sagt noko om kva som er faktafeil i framstillinga. Det er difor ikkje lett å ta stilling til dette. Når det gjeld reisetid viser ein til det som er sagt i starten av framstillinga. Viss ein hadde lese planen litt nøye, ville ein sett at framstillinga er noko meir nyansert enn denne gruppa gjev uttrykk for. Det står t.d om elevane sitt syn (s.18) : «Frå elevane er det fleire gonger og i ulike samanhengar blitt peika på at dei synest miljøet i klassane og på skulane blir litt lite, og at dei ynskjer å vera meir saman med jamaldringar frå dei andre skulekrinsane.» Altså ikkje eit ord om at dei ynskjer skulesamanslåing. For at ein handlingsplan skal vera realistisk og noko ein kan bruka å styra etter, må den innehalda ein økonomidel. Økonomi er difor med som eit punkt i alle dei sju satsingsområda

67 Side 67 og i alle kommunale handlingsplanar, sjå Planprogrammet pkt FAU Indre Masfjorden barnehage (23) Fornøgde med planen, men har kommentarar til skulestruktur. Det handlar om lang reiseveg, mindre tid til fritidsaktivitetar, fare for meir mobbing på skulevegen. Mindre attraktivt å busetja seg i Indre Masfjorden og dermed vanskelegare å rekruttera arbeidskraft. Bør venta med skulestruktur til ein veit meir om framtidig kommunestruktur. Barnehagen bør ha eigen styrar også i framtida. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering og ordlyden i pkt. 7 vert endra, jfr. kommentar til innspel ovanfor. 21 Merethe Engelsen/Erik Larsen (24) Ynskjer at idrettsskulen held fram i kommunal regi og at det blir lagt opp til kurs for å få eit variert aktivitetstilbod. Skulesamanslåing bør venta til ny kommunestruktur og bru er på plass. Med tanke på reisetid bør ungdomsskulen leggjast til Sandnes. Ser at elevane har godt av eit større sosialt miljø. Samstundes misser ein viktig kompetanse om ein skule misser ungdomsskulen. Mogleg med meir samarbeid på tvers av skulane. Ein attraktiv skule og eit godt nærmiljø er viktig for å sikra tilflytting. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering og ordlyden i pkt. 7 vert endra, jfr. kommentar til innspel ovanfor. 22 FAU Sandnes barnehage (25) Ynskjer at førskulen er nemnd i handlingsplanen. Årshjul for førskuleaktivitetar. Vil ha ei konkretisering av «vaktmeisterteneste». Strategiar og konkrete tiltak for rekruttering må på plass. Kvar barnehage må ha eigen styrar. Rådmannen sine kommentarar: Årshjul for førskuleaktivitetar vert innført som tiltak i handlingsplanen. Vaktmeisterteneste er oppført som tiltak i handlingsplanen, men må drøftast politisk som eiga sak. Dei andre synspunkta vert tekne til orientering. 23 Ida Lillejord (26) Ynskjer ikkje endringar i skulestrukturen pga lang reisetid. Ser likevel at eit større ungdomsskule kan vera positivt. Bør venta med skulstrukturen til etter at kommunestrukturen er avgjort. Reknar med at nærleik til ungdomsskule er viktig når barnefamiliar avgjer kvar dei skal busetta seg. Rådmannen sine kommentarar: Tek synspunkta til orientering. 24 Torill og Kåre Storsæter (27) Vil ikkje at ungdomsskulen på Matre skal bli lagt ned. Matre har vore ein god skule. Viktig med ungdomsskule i nærmiljøet for dei som skal etablera seg. Lang og dårleg reiseveg til Hosteland. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering.

68 Side Kathrine Storsæter (28) Barnehage, barneskule og ungdomsskule i nærmiljøet er viktig for dei som skal flytta heim. Saka bør utsetjast til etter at ny kommunestruktur er på plass. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering. 26 Utdanningsforbundet Masfjorden (29) Ynskjer tiltak for å prøva å løysa utfordringane med ventetid i PPT. Trur det på sikt vil verta vanskeleg å rekruttera også lærarar til barnesteget. Vil ha ein styrar i kvar barnehage også dersom ungdomsskular blir samanslegne. Bør stå noko i planen om at kvalitet og utdanning høyrer saman. Utdanningsforbundet bør vera med på styrarmøte, rektormøte og felles styrar- /rektormøte. Kva strategiar har kommunen for rekruttering til skule- og barnehage? Rådmannen sine kommentarar: Dette er synspunkt som kommunen må ta med når ein skal setja handlingsplanen ut i livet. Kompetanseplanen er under arbeid. 27 Personalet i Indre Masfjorden barnehage (30) Skulestruktur og skulesamanslåing tek for stor plass. Saknar ei oversikt over bemanning i barnehagane. Attraktivt med ungdomsskule i kvar krins. Bør legga meir vekt på aldersblanding i skulen slik ein gjer i barnehagen. Utfordringar innanfor barnehagen bør komma tydelegare fram. Barnehagen som ein viktig arena for å byggja sosial kompetanse bør få plass i planen. Ynskjer ein styrar i kvar barnehage. Rådmannen sine kommentarar: Oversikt over bemanning i barnehagane blir lagt inn i planen. Barnehagen som viktig arena for å bygga sosial kompetanse kjem inn som eit delmål under Masfjorden kommune har gode, trygge læringsmiljø og høg trivsel innan oppvekst. Aldersblanding/ fådeltpedagogikk vert teke inn i handlingsplanen. Dei andre synspunkta vert tekne til orientering. 28 Masfjorden Framstegsparti (31) Ser at ungdommar ynskjer større undervisningsgrupper. Reisetida for Indrefjorden for lang langs dårleg veg. Enklare med samanslåing Sandnes Nordbygda. Skulestrukturen bør venta til etter at ny kommunestruktur er på plass. Stiller spørsmål ved kva som skjer med fagmiljøa når ungdomssteget vert flytta. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering og ordlyden i pkt 7 i handlingsplanen vert endra. 30 Arnold Matre (32) Opplever det som utfordrande å uttala seg. Argumenterer mot at skulestruktur skal vera ein del av planen. Skulestruktur må venta til etter at dei nye kommunegrensene er på plass. Punkt 7 i handlingsplanen må ut av planen. Kapitlet «Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren?» må ut av planen. Plandokumentet bør omarbeidast. Rådmannen sine kommentarar: Skulestruktur har vorte drøfta i planen, jfr. planprogrammet. Det står tydeleg i pkt 7 i handlingsplanen at skulestrukturen skal vurderast i No skal ein berre ta stilling til om skulestruktur skal diskuterast. Når det gjeld reisetid m.m. viser ein til

69 Side 69 det som er sagt i starten av dette dokumentet. Dersom det ikkje er samsvar mellom Skyss sine ruter og medgått reisetid, må det takast opp med Skyss. Rådmannen meiner at planen er eit balansert dokument og at tunge faglege vurderingar ligg til grunn for handlingsplanen. Det er viktig at alle synspunkt kjem fram når viktige planar er på høyring. Rådmannen viser elles til at ordlyden i pkt 7 i handlingsplanen vil bli endra, jfr. kommentarar lenger oppe i saka. 31 FAU Nordbygda barnehage (33) Har ingen synspunkt på planen. Høyring/ Uttale Planen låg ute på høyring i 11 veker fram til 11. januar. Det kom inn i alt 28 merknader i høyringsperioden. Prosjektgruppa har handsama alle innkomne framlegg og vil etter vedtak i kommunestyret arbeida endringane inn i plandokumentet og/eller handlingsplanen. Alle innspel frå høyringsrunden ligg ved saka. Konklusjon Kommunedelplan for oppvekst med handlingsplan vert godkjend slik han ligg føre, med dei endringar som har vorte gjort etter høyringsrunden. Formannskapet - 020/2015 FS - behandling: Ordførar Karstein Totland gjekk kort gjennom saka. Rådgjevar Alf Strand orienterte. Saka vart drøfta. Formannskapet handsama fyrst kommunedelplanen: Kommunedelplan for oppvekst vert godkjent slik han ligg føre. Røysting: Framlegget vart samrøystes vedteke. Så vart Handlingsplan for handsama: Marit Steinestø, Krf la fram følgjande framlegg til endring av handlingsplanen: Punkt 7 i handlingsplanen går ut. Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren, må då endrast i tråd med dette. Krf vil koma attende med endringar og tiltak til kommunestyret. Egil Kvingedal, V la fram følgjande framlegg til endring av handlingsplanen:

70 Side 70 Pkt 7: Tidsperiode endras til «I løpet av planperioden» Røysting: Framlegga frå Krf og V vart røysta opp mot kvarandre. Krf sitt framlegg fekk 2 røyster og fall (Krf og Ap). Så vart det røysta over heile handlingsplanen med endringa i punkt 7. Kommunedelplan for oppvekst vert godkjent slik han ligg føre, med føreslåtte endringar i handlingsplan. Røysting: Framlegget til handlingsplanen vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Kommunedelplan for oppvekst med handlingsplan vert godkjend slik han ligg føre med endring i punkt 7 i handlingsplanen: Tidsperiode endras til "I løpet av planperioden".

71 Side 71 KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Handlingsplan for : Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for oppvekst er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen tar for seg saker som gjennom arbeidet med planen har peika seg ut som område ein må arbeida vidare med. Handlingsplanen skal vera eit arbeidsverktøy for prioritering og utføring. Planen skal rullerast årleg, reviderast kvar 4.år og forankrast i kommunen sin gjeldande økonomiplan. I høve til oppfølging av aktuelle saker er det fastsett ein tidsperiode, der det vidare er skissert bakgrunn for saka, tiltak, ansvar, resultatmål og økonomi. Handlingsplanen er tydeleg og konkret, slik at den gjev ei god oversikt i det vidare arbeidet med oppfølginga av dei saker som føreligg. Pkt.1 HEILSKAP OG IDENTITET FOR BARN OG UNGE GJENNOM SAMARBEID OG SAMHANDLING BAKGRUNN Barnehage og skule skal gje eit likeverdig tilbod i alle tre oppvekstområda. TILTAK Gjensidig forpliktande samarbeid mellom barnehage og skule i kvart oppvekstområde. Felles styrar- og rektormøte ein gong i halvåret. Kulturskulerektor er med ved behov. Sammøte mellom rektorar, kulturskulerektor og idrettsskulen om samkøyring av tilbodet når planlegging av skuleåret tek til. Barnehage og skule har forpliktande årshjul for det formelle samarbeidet med foreldra. Eit aktivt oppvekstteam i kvart oppvekstområde Forpliktande samarbeid mellom skule og barnehage om tidleg tiltak SFO, kultur- og idrettsskule har faste møtepunkt med foreldre. TIDSPERIODE ANSVAR Rektorar, styrarar, kulturskulerektor, rådgjevar RESULTATMÅL Tidleg tiltak er på plass i alle oppvekstområda frå skule- og barnehageåret Årshjul for alle førskuletiltak. Barn i barnehage og skule har eit likeverdig tilbod. ØKONOMI Midlar til frikjøp av pedagogiske leiarar og kontaktlærar i 1. klasse til samarbeid ligg inne i budsjettet. Pkt. 2 MASFJORDEN KOMMUNE HAR GODE, TRYGGE LÆRINGSMILJØ MED HØG TRIVSEL BAKGRUNN Barna har krav på eit mobbefritt oppvekstmiljø. I barnehage og skule, kultur- og idrettsskule og frivillig arbeid treng ein trygge og tydelege vaksne og engasjerte foreldre. Barn og unge har krav på gode bygningar og tilpassa uteområde. TILTAK Oppfølging av «Heilskapleg plan for eit godt læringsmiljø». Tilbod om foreldrekurs, t.d. «De utrolige åra» frå 0 år. Vidareføring av «Zippys venner» på småskulesteget og nytta det på mellomsteget når det er ferdig utvikla for dette steget.

72 Side 72 Vidareføring av MOT for ungdomssteget Arbeida for å halda på to vidaregåande skular i Nordhordland Tidsperiode ANSVAR RESULTATMÅL ØKONOMI Rådmann, rektorar, styrarar, kontaktlærarar, helsesøster og leiarar. Barnehagar og skular er mobbefrie. Konfliktar blir gripne tak i og løyste snarast råd. Bygningar og uteområde stettar krava i «Forskrift om miljøretta helsevern». Vaktmeisterteneste i kvart oppvekstområde Investeringar i bygningar og anlegg må inn i økonomiplanen. Må setjast av midlar i årsbudsjettet Pkt. 3 MASFJORDEN HAR HØG KVALITET I OPPLÆRINGA BAKGRUNN Me treng ein kompetanseplan og ein strategi for rekruttering. TILTAK Utarbeida kompetanseutviklingsplan for tilsette innan oppvekst og kultur. Satsa på kombinerte stillingar mellom skule og barnehage og kultur- og idrettsskule Satsa meir på fådeltpedagogikk Utarbeida strategi for rekruttering til skule og barnehage TIDSPERIODE ANSVAR Rådmann, rådgjevar og leiarar RESULTATMÅL Personalet i oppvekst har høg fagleg kompetanse i fag og leiing av arbeidet i klassar og grupper. Når elevane forlet grunnskulen er dei godt rusta for å gjennomføra vidaregåande utdanning og til å bli aktive samfunnsborgarar Kommunen gjev høve til vidare- og etterutdanning slik at barnehage og skule har tilstrekkeleg kompetanse i høve gjeldande krav. ØKONOMI Må setjast av midlar i årsbudsjettet kvart år Pkt. 4 BARN OG UNGE I MASFJORDEN OPPLEVER MEISTRING OG UTVIKLING GJENNOM EI TILPASSA OPPLÆRING BAKGRUNN Alle barn har rett på tilpassa opplæring. Me treng spesialpedagogisk kompetanse i alle oppvekstområda. Barn med særlege behov vert fanga opp og får hjelp tidleg TILTAK Sikra at spesialpedagogisk kompetanse vert brukt der det er størst behov Sikra at ped.leiar og kontaktlærar får tid til leiing og å samordna arbeidet for det einskilde barnet TIDSPERIODE ANSVAR Rådmann, rektorar, styrarar RESULTATMÅL Spesialpedagogisk kompetanse i kvart oppvekstområde Auka kompetanse i skule og barnehage Alle barn har fått eit tilpassa tilbod gjennom barnehage og grunnskule ØKONOMI Det må setjast av planleggingstid for kontaktlærar og pedagogisk leiar

73 Side 73 Pkt. 5 MASFJORDEN KOMMUNE LEGG TIL RETTE FOR FYSISK AKTIVITET OG STIMULERER TIL KULTURELL KREATIVITET OG MANGFALD BLANT BARN OG UNGE BAKGRUNN Barn og unge treng eit fysisk og sosialt miljø som stimulerer til aktivitet og læring, kulturell kreativitet og mangfald. TILTAK Samarbeid mellom skule, barnehage, kulturskule, frivillige lag, bibliotek og andre for å stimulera kulturell kreativitet og mangfald Sørgja for at barn og unge har eit fysisk miljø som stimulerer til aktivitet og læring Felles bading for førskulegruppa i barnehagane Sikra at alle som går ut av grunnskulen kan symja, jfr. læreplanen Utedag i skule og barnehage Leirskule Halda fram med satsinga på «Ungt entreprenørskap». Vurdera form og organisering av idrettsskulen Bruka metoden : Læring gjennom fysisk aktivitet TIDSPERIODE ANSVAR Rådgjevar, styrarar, rektorar, leiarar i frivillige lag RESULTATMÅL Barn som har ein aldersadekvat motorisk dugleik og som sjølve vel å vera fysisk aktive Sikra stabile vaksne ressursar ØKONOMI Investera i vedlikehald av anlegg Pkt. 6 MASFJORDEN KOMMUNE LEGG VEKT PÅ TVERRFAGLEG SAMARBEID OG SAMORDNING AV PLANAR FOR Å OPPNÅ KVALITET OG EFFEKTIV RESSURSBRUK BAKGRUNN Treng gode samhandlingsrutinar og møteplassar. TILTAK Sikra at oppvekstteam, leiarsamlingar og felles styrar- og rektormøte vert brukte effektivt Felles planleggingsdagar for skulane og barnehagane Plangruppene møtest to gonger årleg på tvers av skulane Sikra kvalitet i IOP og IP gjennom bruk av SAMPRO TIDSPERIODE ANSVAR Rektorar/styrarar/rådgjevar RESULTATMÅL Felles styrar- og rektormøte to gonger i året. Tiltaka viser i skulane og barnehagane sine planar. Felles strategiar og målsetjingar i utviklingsarbeidet SAMPRO vert brukt ØKONOMI Fører ikkje med seg økonomiske krav Pkt. 7 SKULESTRUKTUR OG LEIARRESSURSAR BAKGRUNN Skulestrukturen skal vurderast. Reisetida vil verta vektlagt. TILTAK Avgjera ungdomsskulespørsmålet Vurdera felles leiing av barnehage og skule i dei krinsane som evt. vert utan ungdomsskule TIDSPERIODE Når ny kommunestruktur er vedteken

74 Side 74 ANSVAR RESULTATMÅL ØKONOMI Rådmann Høg fagleg standard og effektiv økonomisk drift av barnehagar og skular Innsparingar på rundt kr årleg

75 1 Side 75

76 Side 76 INNHALDSLISTE Innleiing s.3 Om planarbeidet s.4 Nasjonale mål og føringar s.5-6 Status og utfordringar i dei ulike områda innan oppvekst - Barnehage s.7 - Skule og SFO s PPT s.10 - Idrettsskulen s.11 - Kulturskulen s.12 - Kultur og frivillig arbeid s.13 - Barnevernstenesta s.14 Slik vil me ha det i oppvekst i Masfjorden s.15 Overordna mål og delmål s Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren s Me er stolte av eit oppvekstmiljø der s.22 2

77 Side 77 INNLEIING I kommuneplanen har me gripe tak i dei viktige utfordringane for Masfjorden. Me har sett mål for samfunnet vårt i framtida og formar strategiar og tiltak for å nå måla. Kommuneplanen sin samfunnsdel skal fortelja korleis me meiner me kan skapa eit best mogleg samfunn både for oss og dei som kjem etter oss. Kommuneplanen sin samfunnsdel er ein langsiktig plan, med brei samfunnsmessig tilnærming, som konkretiserer politiske mål og visjonar for utviklinga av Masfjorden kommune. Planen trekkjer opp visjonar og mål for kommunen både som samfunn, som myndigheit og som tenesteytar. Kommuneplanen skal vera ein lokalpolitisk styringsreiskap i samspel med nasjonale og fylkeskommunale planar og føresegner. Plan for oppvekst er ei vidareføring av denne og skal hjelpa oss å gå i djupna på korleis me skal bruka denne sektoren for å nå måla våre. I tillegg skal me sjå på kva politiske mål me skal ha for området og kva faglege problemstillingar som er dei viktigaste i åra som kjem. Også arealdelen gjev grunnleggjande føringar for Masfjorden som kommune å veksa opp i. Tilrettelegginga av stader å leike, samlast og driva fysisk aktivitet, ikkje berre gjennom organisasjonane våre, men òg som uformelle og uorganiserte møtestader, har innverknad på det endelege resultatet og for korleis Masfjorden kommune er å bu i. Fleire av utfordringane oppvekstsektoren møter er felles med kommunen og regionen elles. Både nedgang i elevtal og vanskar med rekruttering og små fagmiljø er knytt til manglande vekst i folketalet. Transport og kommunikasjon internt i kommunen kan styrkast ved hjelp av bru over Masfjorden og betre vegar. På nokre område er oppvekst ein god støttespelar for å nå høgare politiske mål. Eit viktig spørsmål i arbeidet med Oppvekstplanen må vera: Korleis kan oppvekstsektoren gjennom sitt faglege arbeid gjere noko for å nå det lokalpolitiske mål om folketalsauke? Kva strategiar skal me ha for å nå overordna mål, gitt dei ressursane som me har? Kva er moglege handlingsalternativ? Planen er bygd opp slik: På sidene 7 til 14 finn ein oversyn over status og utfordringar på dei ulike områda som er med i planen: Barnehage, skule og SFO, PPT, tverrfagleg samarbeid, idrettsskulen, kulturskulen, kultur og frivillig arbeid og barnevernstenesta. Frå side 15 til 18 handsamar me dei fem overordna måla i planen. Side er ei fagleg drøfting av dei utfordringane me ser innanfor sektoren. Handlingsplanen med 7 punkt kjem som eit vedlegg til kommunedelplanen. 3

78 Side 78 OM PLANARBEIDET For alle kommuneplanar er det krav om utarbeiding av planprogram, jmf. plan- og bygningslova sin 4-1 og Planprogramma skal gjera greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegg for medverknad særskilt for grupper som vert omfatta og kva som skal utgreiast i planarbeidet. Planprogram vart utarbeida før ein starta opp det formelle arbeidet med kommunedelplan for oppvekst. Hovudmålsettingane som kom med i planprogrammet vart teke ut frå kommuneplanen sin samfunnsdel, i tillegg vart det formulert ulike faglege mål og strategiar. Formannskapet drøfta framlegg til planprogram i eiga sak 085/13 den 03. desember 2013, og gjorde vedtak om å senda dette ut på høyring. Planprogrammet for kommunedelplan for oppvekst vart godkjent i kommunestyret den 6. februar 2014 som sak 005/14. Her bestemte kommunestyret at ein ville synleggjera målet om å laga ein heilskapleg og overordna plan for oppvekst. Det vart samstundes gjort tydeleg at ein ønskte ein brei medverknad i planprosessen. Både det som vart omfatta av planen, og det som ikkje skulle vera tema vart gjort klårt i planprogrammet. I planprogrammet vart det slått fast at formannskapet skulle vera styringsgruppe for planarbeidet, og at hovudtyngda av arbeidet skulle verta organisert og leia i ei prosjektgruppe på 7 personar samansett av administrative fagpersonar og rådmann. I tillegg vert det oppnemnt ei ressursgruppe med deltakarar frå fleire fagmiljø, tillitsvalde og brukargrupper, mellom anna representantar frå FAU frå alle skulane. Framdriften til planarbeidet vart skissert, og målet var ferdig godkjent plan i laupet av

79 Side 79 NASJONALE MÅL OG FØRINGAR Tenesteområdet oppvekst er i stor grad styrt av nasjonale føringar. Lov om grunnskulen og vidaregåande opplæring (Opplæringslova) av 1998, sist endra i 2014, legg dei sentrale føringane for grunnskulen og vidaregåande opplæring. Læreplanen Kunnskapsløftet frå 2006 er vedteken som forskrift og er styrande for den daglege verksemda i klasserommet. Til læreplanverket høyrer også «Prinsipp for opplæringa» som er som eit bindeledd mellom Generell del av læreplanen og fagplanane. Lov om barnehagar (barnehagelova) av 2006, sist endra i 2013, er på same måten saman med «Rammeplanen» styrande for verksemda i barnehagane. Forskrift til Opplæringslova og fleire forskrifter til barnehagelova gjev meir detaljar om korleis grunnskule og barnehage skal drivast. Regjeringa har vidare gjennom stortingsmeldingar omtalt dei utfordringar ein ser på visse område innanfor dette feltet. Dei mest aktuelle stortingsmeldingane er St.meld 24, 2013 «Framtidens barnehage», St.meld 22, 2013: «På rett vei» (om grunnopplæringa), St. meld 22, 2011«Motivasjon, mestring, muligheter» (om ungdomssteget). I «Framtidens barnehage» vert måla for barnehage formulert slik: Retten til plass blir innfridd. Det skal være likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Prisen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn i barnehage 5

80 Side 80 Vidare vert det lagt vekt på både barnehagen som velferdsordning og barnehagen som barndomsarena og fyrste steg i utdanninga. I «Motivasjon, mestring, muligheter» seier regjeringa at det er nokre område som er særleg sentrale for å få til ei fornying og ei styrking av ungdomssteget. Desse områda er: auka valfridom gjennom innføring av valfag, god læring og godt læringsmiljø gjennom betre klasseleiing og betre opplæring i rekning og lesing. I «På rett vei» seier regjeringa at grunnopplæringa står overfor fire hovudutfordringar i åra framover. Desse utfordringane er: 1 Betre læringsutbyte for alle: «I årene framover er det viktig å heve både elever med faglig svake og elever med sterke forutsetninger samtidig». 2 Høgare gjennomføring i vidaregåande opplæring: «eksisterende tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring må videreføres og forsterkes, særlig knyttet til elevenes læringsutbytte i grunnskolen» 3 Meir relevante utdanningstilbod i vidaregåande opplæring: «selv om grunnopplæringen i stor grad utdanner ungdom med kompetanse som verdsettes av arbeidsmarkedet, fungerer ikke overgangen til arbeidsmarkedet godt nok for alle deler av fag- og yrkesopplæringen». 4 Inkludering, meistring og det breie samfunnsmandatet: «Et godt læringsmiljø for alle elever er både et mål i seg selv og et middel for å oppnå betre læringsutbytte og gjennomføring av videregående opplæring». Desse styringssignala frå statleg hald har me prøvt å ta omsyn til i planarbeidet. 6

81 Side 81 STATUS OG UTFORDRINGAR Barnehage: Masfjorden har 3 kommunale barnehagar ; Indre Masfjorden barnehage 2 avdelingar, Sandnes barnehage 3 avdelingar og Nordbygda barnehage 3 avdelingar. Totalt har 89 barn plass frå august Me har 100 % barnehagedekning og Masfjorden kommune har fortløpande opptak. Barnehagane har i alt 26,43 årsverk. Av desse er 10,8 barnehagelærarar (inkl. styrarar), 5,6 barne- og ungdomsarbeidarar, 1 annan fagarbeidar og 9,03 assistentar Nordbygda Matre Sandnes Nordbygda Matre Sandnes Barnetal krinsvis pr aug-14 Tal barn i barnehagane pr aug-14 Vi har ein barnehageplan for Masfjorden kommune sine barnehagar som beskriv mål og tiltak for satsingsområda våre Barnehagane treng auka fagkompetanse i personalet. Det er satsa på å lage gode uteområde i alle barnehagane dei siste åra Nordbygda barnehage brukar lokale på Nordbygda skule til førskulegruppa fram til Barnehagane brukar lokalmiljøet aktivt. Godt samarbeid med kulturskulen. Barnehagane har eit godt samarbeid med helsesøster, barnevern, PPT og BUP i saker som gjeld enkeltbarn. Foreldrekontakten er god og brukarane er fornøgd med tilbodet dei får. UTFORDRINGAR : 7 Utviklinga i barnetalet (varierer frå oppvekstområde til oppvekstområde år for år) Barnehagebygga treng kontinuerleg vedlikehald/tilpassing til dagens behov Nordbygda barnehage treng utvida areal for å kunne ta imot barn fortløpande gjennom året. Alle barnehagane har behov for lydisolert møterom, rom for spesialpedagogikk/språktrening, lagerplass og kontorarbeidsplassar for tilsette Utarbeide kompetanseutviklingsplan Med fortløpande opptak vert det vanskeleg å rekruttere pedagogar i små stillingar. Det faglege miljøet vert lite i dei barnehagane som manglar både pedagogar og fagarbeidarar. Det vert viktig at pedagogar med særskilt kompetanse innan eit fagområde jobbar i dei barnehagane der kompetansen trengs. I Masfjorden skal vi ha eit etablert samarbeid tidleg tiltak, varig verknad i alle dei 3 oppvekstområda våre. Det er ei utfordring at dette ikkje fungerer like godt i alle oppvekstområda

82 Side 82 Sjå på organiseringa av barnehagesektoren, for å få ned utgiftene med 10% totalt sett, slik at vi kjem på same nivå som kommunar vi kan samanlikne oss med. Skule og SFO : Masfjorden kommune har tre 1-10-skular med til saman 198 elevar skuleåret Det er SFOtilbod på kvar skule. Skulane har til saman 48 tilsette i pedagogiske stillingar(3850 %), av desse er 3 ufaglærte i til saman 122 %. I assistentstillingar har me 8 tilsette i 685%. Personalet har høg utdanning. Kommunen har satsa mykje på vidareutdanning med 30 studiepoeng i viktige fag; engelsk, matematikk, norsk, naturfag, spesialped. og mat og helse. Lærarar frå alle skulane har delteke på denne vidareutdanninga. Me opplever stor stabilitet i lærarstaben, svært liten gjennomtrekk. Masfjorden bruker meir ressursar enn gjennomsnittet på skule. Auka bruk av ressursar til spesialundervisning. For skuleåret er det sett av 91 timar pr. veke til spesialundervisning. Det utgjer 12 % av det totale timetalet. I tillegg kjem assistenttimar. Utgifter pr. elev i grunnskulen 2013: Modalen Masfjorden Fedje Lindås Austrheim Radøy Meland Osterøy Gj.snitt Ein stor del av tilsette i assistentstillingar har fagbrev. Masfjorden ligg i toppsjiktet når det gjeld grunnskulepoeng. Elevane våre presterer under lands- og fylkesgjennomsnittet på nasjonale prøvar i 5. klasse, medan dei ligg rundt og litt over i 8. og 9. Skulebygga er mellom 40 og 50 år gamle. Store investeringar i vedlikehald dei siste åra. Uteområda er av ulik storleik og ulikt tilrettelagt. Masfjorden kommune er med i «Lokalsamfunn med MOT» og har gjennom dette oppnådd betra trivsel for elevane våre. Skulane er aktive deltakarar i lokalsamfunnet. Godt samarbeid med kulturskulen. Bibliotek og Den kulturelle skulesekken blir brukt for å gje elevane våre gode kulturopplevingar. Barnehage og skule ligg nær kvarandre og har eit godt samarbeid, m.a om overgang frå barnehage til skule. Tverretatleg samarbeid både på systemnivå og om einskildelevar. Også godt samarbeid med lokale bedrifter og lag og organisasjonar. Aktive og engasjerte foreldre, godt samarbeid heim-skule både om einskildelevar og i formelle fora som FAU og skulemiljøutval. 8

83 Side 83 UTFORDRINGAR Nedgang i elevtalet. Små elevgrupper gjer at elevmiljøet av somme vert opplevd som «for lite». På den andre sida gjer små grupper det overkomeleg for læraren å sjå kvar einskild elev. Hovudmålet i kommuneplanen: Livskraftige bygder og auka folketal krev at me har attraktive oppvekstmiljø med kvalitet i undervisninga og eit breitt tilbod av aktivitetar på fritida. Stigande gjennomsnittsalder på dei tilsette. Vanskar med å rekruttera pedagogar. Det faglege miljøet blant dei vaksne vert lite. Fagmiljøet på kvar skule er lite og sårbart. Nødvendig å bruka rett fagkompetanse på rett plass. Masfjorden kommune har etter måten mange barn og unge med store, særskilde behov. Samstundes som desse representerer ein viktig ressurs i oppvekst- og lokalmiljøet, er det ei utfordring å få gitt denne gruppa den tilrettelegginga dei har krav på. Dette gjeld både spesialpedagogisk kompetanse, kulturell stimulering og ikkje minst fysisk tilrettelegging av både bygningar og uteområde. Små elevgrupper gjer det vanskeleg å organisera eit valfagtilbod utover minimum. Kan det vera ein ide å samla ungdomsskuleelevane til «valfagdag» ein dag i veka gjennom heile skuleåret. 9

84 Side 84 PPT Sidan 2007 har Masfjorden kommune vore med i PPT-samarbeidet i Ytre Sogn og Sunnfjord saman med kommunane Gulen, Solund, Høyanger, Balestrand, Hyllestad, Fjaler og Askvoll og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dei to «hovudkontora» ligg i Gulen og i Fjaler. Det er tilsette i alle kommunane. Fagkompetansen i samarbeidet er slik: Psykolog: 200 % Sosionom: 100 % Logoped: 290 % Spesialpedagog: 450 % Master i pedagogikk: 100 % Vakant spes.ped.stilling: 60 % Kvar kommune har arbeidsgjevaransvar for sine tilsette. Masfjorden kommune har logoped i 50 % stilling. Elles nyttar me oss av fagpersonane både ved kontoret i Gulen og i Fjaler. Masfjorden lønnar logoped i full stilling og får refusjon på 50% stilling frå Gulen kommune. Elles betalar me årleg kr til Fjaler kommune som ein del av finansieringa av PP-tenesta. Kvar skule og barnehage har sin kontaktperson i PP-tenesta. Denne har hovudansvaret for kontakten mellom PPT og skule/barnehage. Med få unntak vert arbeidet med nytilmelde saker starta opp innan 4 veker. UTFORDRINGAR Vakanse i stillingar har til tider medført ventetid. Det har vist seg vanskeleg å rekruttera personale til ledige stillingar. Det fører til stor arbeidsbelastning på personalet i periodar med vakanse/sjukmeldingar. Utfordringa har ikkje vore oppstart av saker innan fristen på 4 veker, men for ein del saker å klara å få behandla dei innan rimeleg tid. Samarbeidet mot helse/bup Tilmelding til BUP skjer gjennom helse eller barnevern. PPT må gjera eit grundig arbeid før saka vert send til helse til vidare tilmelding til BUP. Også i høve til kartlegging/utgreiing hjå StatPed trengst det eit grundig førehandsarbeid frå PPT. Dette vil nødvendigvis ta tid, og denne ventetida vil kjennast lang både for dei som treng hjelp og for deira næraste. Tverrfagleg samarbeid Oppvekst er representert i tverrfagleg støtteteam der me elles finn representantar for helse, omsorg, barnevern, kyrkja, politiet og NAV. Den einskilde skule og barnehage samarbeider tverrfagleg med helse, barnevern og PPT om enkeltbarn. MOT er eit tiltak som også går på tverrfagleg samarbeid Oppvekstteam er oppretta i kvart oppvekstområde. Utfordringar 10

85 Side 85 Å komma tidleg nok i gang med tiltak som gjeld einskildbarn og grupper av born. Tilrettelegging av tilbod for ungdommar med spesielle behov etter at dei er ferdige med vidaregåande opplæring. Samarbeid om tilbod til elevar som droppar ut av vidaregåande opplæring. Interkommunale tilbod Kommunen samarbeider med instansar utanfor kommunen om tiltak for barn og unge med særskilte behov. Læringssenteret i Lindås kommune er brukt ein del. Kommunen har òg samarbeidsavtale med StatPed. Utfordringar Det vil alltid vera ei utfordring med økonomien. Ein må sjå det opp mot det faglege tilbodet eleven får. Idrettsskulen STATUS Tilbod for 2.-7.klasse. 74 elevar pr Mellom 55 og 75% av elevane i aktuell alder deltek. Desentralisert undervisning. 2 grupper på kvar av skulane får tilbod om 1,5t fysisk aktivitet kvar veke. Undervisning ettermiddag i flukt med skule/sfo + to laurdagar pr.halvår etter utarbeidde årsplanar. Dei fleste faste instruktørane er også lærarar i grunnskulen. Innleigde instruktørar til laurdagskurs. Her samarbeider ein også med Idrettsrådet. UTFORDRINGAR Utvikla kvalitet i tilbodet. Å rekruttera instruktørar med kompetanse og personlege eigenskapar som stimulerer til allsidig læring, trivsel og stabilitet. Organisering: Ein del aktivitetar krev meir tid enn 1,5 t. å iverksetja Transport: Ein del aktivitetar føreset transport til/frå «arena». Laurdagssamlingane gir logistikkutfordringar Målgruppe: Oppslutning: Drift/administrasjon: Utvida tilbodet til fleire? Barnehage? Ungdomsskule? Oppretthalda elevtalet/prosentvis oppslutnad Kvar og korleis skal skulen driftast? Kulturskulen STATUS 132 elevplassar pr Dei siste ti åra har elevtalet vore mellom 130 og

86 Side timelærarar. Ca 4 årsverk. Individuelle og gruppetilbod til 2.klasse 3.vid. Nytta tidsressurs er 20 minutt pr veke for individuell undervisning og gruppetimar minutt pr. veke. Høg deltakingsprosent. Kulturskulen er ein av bærebjelkane i det lokale kulturlivet. Solid fotfeste i kommunen sin kulturelle kvardag og stor leverandør av «kulturelle tenester» lokalt. Etablert samarbeid med skule, barnehage, lag og organisasjonar om fellestiltak, arrangement, kurs, lokalitetar, utstyr, sal av instruksjons- og dirigenttenester til lag, og underhaldningsbidrag. UTFORDRINGAR Oppretthalda og utvikla breidde og kvalitet i tilbodet. Vera attraktiv for brukarane. Ikkje berre musikktilbod, men tilby fleire kunstuttrykk, gjerne i samarbeid med andre ( td. skule.) Utvikla ein meistringsarena for fleire, ma. uorganisert ungdom og ungdom med særskilde behov. Kulturskulen er ei lita eining med relativt stor breidde i tilbodet, og difor svært personavhengig. 12

87 Side 87 Få til prosjektbasert undervisning i praksis. Utvikla samarbeid med heimane. Lærarressursar er nøkkelen til kvalitet: Halda på kvalifisert arbeidskraft. Å rekruttera lærekrefter med høg fagleg kompetanse og personlege eigenskapar Sikra kombinasjonsstillingar med grunnskulen. Oppvekstområde med stabilitet i kombinasjonsstillingar har størst kulturskuleoppslutning Samarbeid med lag og andre einingar: Stimulera rekruttering til lagslivet. Hjelpa til med å skapa kvalitet. Meir systematisk tenking rundt fellestiltak Faste møte haust/vår? ( Musikkrådet nedlagt ) Oppgradera undervisningslokale Utstyr/rom-samarbeid. Kultur og frivillig arbeid STATUS Fordeler årleg rundt i ordinære kulturmidlar til om lag 40 lag og organisasjonar. Støtte til tiltak/arrangement. Meir enn halvparten av laga som får kulturmidlar er barne- og ungdomslag eller har mange barn og unge som medlemmer. Hovudaktivitetar innan idrett, song og musikk og kyrkjeleg relaterte aktivitetar. Laga driv kulturelle aktivitetar og er kulturbidragsytarar, om enn i ulik grad. Kommunen samarbeider med dei friviljuge laga om drift, arrangement, støtteordningar og anlegg. Barne og ungdomslag bidreg kunstnerisk og som tekniske arrangørar. Regionalt og nasjonalt samarbeid: UKM, Rikskonsertene, Den kulturelle skulesekken Hovudmålsetjinga til kommunen er å støtta opp om dei aktivitetane som laga sjølv ser er liv laga. UTFORDRINGAR Lågt folketal. Nedgang i barnetal gjer laga små. «Tordenskjolds soldatar». Fare for slitasje på foreldrenivå 13

88 Side 88 Involvering av aldersgruppa Oppretthalda dugnadsånd Kompetente/ engasjerte lærekrefter/leiarar. Opplæring av instruktørar Kor mykje kan ein oppretthalda i ein så liten kommune? Barnevernstenesta STATUS Barnevernstenesta har per i dag ei bemanning som sikrar at lovpålagte tidsfristar for gjennomgang av meldingar og gjennomføring av undersøkingar vert haldne. Dei tilsette har både formell kompetanse, vidareutdanning og erfaring innan fagfeltet. Tenesta har bestått av 100% stilling som leiar og 80% stilling som barnevernskonsulent. Frå januar 2014 har me eigd 50% av ei 100% stilling som barnevernskonsulent saman med Gulen. Barnevernstenesta i Masfjorden tek i mot meldingar pr. år. Kven som melder varierer litt. Barnevernstenesta er ein del av det kommunale tverrfaglege støtteteamet og kriseteamet. Utfordringar Barnevernstenesta kjem for seint inn i ein del saker. Det går for lang tid frå bekymring til melding blir gitt til barneverntenesta. Barnehage og skule har lågare terskel for å kontakte helsetenesta enn barnevernet. Ikkje så tett jobbing inn mot skule, barnehage og PPT som ein kunne tenkt. Klarer ikkje å jobba nok generelt førebyggjande saman med dei nemnde instansane. Å få utnytta kompetansen godt nok. Framtidig organisering ut frå storleik, kompetanse Komma tidleg inn med tiltak for risikoutsette born Tilby målretta, varierte og samtidige tiltak. Finne meir effektive treffpunkt enn det me har per i dag mellom dei ulike etatane. 14

89 Side 89 SLIK VIL ME HA DET I OPPVEKST I MASFJORDEN: Overordna verdiar for arbeidet med barn og unge: - kvar einskild vert sett og verdsett som unike og likeverdige individ - barn og unge vert møtt med varme, omsorg og respekt - barn og unge vert møtt av trygge og tydelege vaksne som er profesjonelle i oppdragarrolla - barn og unge vert møtt av trygge og føreseielege rammer - barn og unge vert møtt av vaksne som har tid til dei - barn og unge vert utfordra og får utvikla eigen styrke og eigne talent - barn og unge opplever at tilsette i barnehage og skule samarbeider tett med føresette - både i barnehage, skule og fritid blir barn og unge møtte av vaksne som har felles syn på læring og utvikling og som har same reaksjonsmåtar på uønska åtferd. 15

90 Side 90 OVERORDNA MÅL OG DELMÅL Overordna mål (Dei overordna måla er formulerte i presens, som eit glansbilete på korleis me vil ha det.) 1 I Masfjorden kommune skaper me heilskap og identitet for barn og unge gjennom å samarbeida og samhandla. Felles delmål for alle områda innan oppvekst Det er godt samarbeid og høg grad av samhandling mellom dei ulike instansane som er involverte i oppvekstmiljøet til barn og unge: helsetenesta, barnehage, skule og SFO,PPT, barnevern, kultur- og idrettsskule og det frivillige arbeidet i lag og organisasjonar 16

91 Side 91 Alle dei nemnde instansane har eit godt samarbeid med heimane. Foreldre har reell innverknad på kvardagen til barna også i den tida andre enn foreldra har ansvar for opplæring og aktivitetar som vert tilbydd Helsetenesta har saman med barnehage/ skule og PPT eit samordna system for å avdekke hjelpebehov og setje inn tiltak tidleg Barnehage, skule og SFO: Det er gode overgangar mellom banehage og skule, mellom hovudstega i skule og mellom grunnskule vidaregåande skule Barn og unge lærer å kvarandre å kjenne på tvers av skular og bygdelag Både i skule og barnehage er det ein aktiv bruk av nærmiljøet. Lokalhistorie og lokale tradisjonar har ein viktig plass i årsplanane, likeeins samarbeid med det lokale næringslivet SFO er ein viktig lærings- og utviklingsarena med eigenverdi, men byggjer samstundes på dei same verdiane som skulen Unge i Masfjorden er godt budde til vaksenlivet og har sjølvstendige og bevisste haldningar til bruk av rusmiddel Kulturskulen Masfjorden kommune sikrar kombinasjonsstillingar med grunnskulen 2 Masfjorden kommune har gode, trygge læringsmiljø og høg trivsel innan oppvekst Felles delmål for alle områda innan oppvekst Masfjorden kommune har mobbefrie oppvekstmiljø Barn og unge møter trygge og tydelege vaksne i barnehage, skule, SFO og i andre organiserte fritidsaktivitetar Barn og unge har eit fysisk miljø som stimulerer til aktivitet og læring Kulturskule, bibliotek, idrettslag, helselag og andre lag og organisasjonar samarbeider med barnehage og skule for å stimulera til kulturell aktivitet og mangfald. Masfjorden har engasjerte foreldre som samarbeider aktivt med barnehage, skule, SFO, lag og organisasjonar både om det sosiale og fysiske miljøet til barn og unge 17

92 Side 92 Barnehage, skule og SFO Barn og unge har bygningar og uteområde som stettar krava i forskrift om miljøretta helsevern Barnehagen er ein viktig arena for å byggja sosial kompetanse Skulane i Masfjorden har aktive og engasjerte elevråd med reell medverknad i skulesamfunnet Kulturskulen Godt samarbeid med skulane for å sikra gode undervisningslokale 3 Masfjorden har høg fagleg kvalitet i opplæringa av barn og unge Felles delmål for alle områda innan oppvekst Tilsette i Masfjorden som arbeider med barn og unge, har høg fagleg kompetanse Med fagleg kompetanse meiner ein både fagspesifikk -, metode- og relasjonskompetanse Alle med leiaroppgåver i det offentlege tenestetilbodet har formell og reell kompetanse innan leiing Masfjorden kommune har gode vilkår for etter- og vidareutdanning Det vert arbeidd systematisk med oppdatering og vidareutvikling innan IKT både når det gjeld kompetanse og utstyr Barnehage, skule og SFO Styrarar og rektorar har tid til både administrativ og pedagogisk leiing Det er barnehagelærarar og fagarbeidarar på kvar avdeling i barnehagen Barnehage og skule har eit systematisk samarbeid om språkstimulering og førebuande lese-, skrive- og rekneopplæring Det vert arbeidd systematisk med dei grunnleggjande dugleikane på alle stega i grunnskulen Kulturskulen Rektor har tid til både administrativ og pedagogisk leiing Idrettsskulen * Det må finnast ein meir effektiv administrasjonsmodell for idrettsskulen 4 Barn og unge i Masfjorden opplever meistring og utvikling gjennom ei tilpassa opplæring 18

93 Side 93 Felles delmål for alle områda innan oppvekst Alle tenestene innan oppvekst har eit nært og tett samarbeid når det gjeld å ivareta det einskilde barnet sine behov. Ut frå sitt kompetanseområde skal kvar teneste åleine og i samråd med foreldre og andre instansar innan oppvekst gjere sitt beste for at kvart barn får utvikla seg optimalt ut frå eigne føresetnader. Skape meistringsarenaer for alle born og unge uavhengig av funksjonsnivå Barnehage, skule og SFO Det er spesialpedagogisk kompetanse i barnehage og skule i alle oppvekstområda Barn med særlege behov vert fanga opp og får hjelp tidleg 5 Masfjorden kommune vektlegg tverrfagleg samarbeid og samordning av planar for å oppnå kvalitet og effektiv ressursbruk Felles delmål for alle områda innan oppvekst Alle områda innan oppvekst samhandlar internt og eksternt for å nytta tilgjengelege ressursar til å oppnå høg kvalitet på tilbodet. Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren? Me har dei seinare åra hatt få søkjarar til ledige lærarstillingar. Det er stor etterspørsel etter nyutdanna lærarar, og me konkurrerer med kommunar i meir sentrale strok. Det er ikkje noko som tyder på at den konkurransen vil bli mindre i åra som kjem. Kommunen må ha ein strategi for korleis ein kan ha nok kompetanse i skulen. Ei samanslåing av ungdomssteg vil gjere oss mindre sårbare når det gjeld rekruttering og kompetanse. Me har i dag lærarar med fordjuping i alle viktige fag. Med den rekruttering me har, er det ikkje sikkert me klarer det i framtida. Ved å slå saman to eller tre skular, vil me kunne halda oppe det faglege nivået, sidan me vil trenga færre lærarar i kvart einskilt fag. Der me i dag må utdanne til dømes seks lærarar i norsk, kan ein ved felles ungdomsskule klare seg med to. Dette vil løyse noko av problemet me har med rekruttering i skulane. Rekruttering av pedagogisk personale til barnehage vil framleis vere utfordrande. Skulane våre er i dag fådelte, men me har i liten grad opplæring og utdanning som er retta mot slike skular. Høgskulen i Bergen og Norsk lærerakademi er per i dag samarbeidspartnarane våre for etter og vidareutdanning. Om ein tek sikte på ein litt annan modell med større samarbeid mellom skule og barnehage og tilrettelegging for aldersblanding på klassetrinna, kan samarbeid med Høgskulen i Sogndal og Høgskolen i Nesna, som begge har undervisning retta mot små oppvekstmiljø, vere tenleg. I tråd med dette kan ein òg sjå nærare på å rekruttera direkte og meir målretta frå desse utdanningsinstitusjonane for å få den kompetansen me treng. 19

94 Side 94 For ungdom i Masfjorden er oppvekstmiljøa framleis små og sårbare. Overgangen til vidaregåande vert stor når ein kjem frå 10 års skulegang med under 10 klassekameratar. Frå elevane er det fleire gonger og i ulike samanhengar blitt peika på at dei synest miljøet i klassane og på skulane blir litt lite, og at dei ynskjer å vera meir saman med jamaldringar frå dei andre skulekrinsane. Dette er eit moment som politikarane må ta med seg når dei skal ta stilling til eventuelle endringar i skulestrukturen. I våre små miljø på kvar skule er det lett for at nokre elevar fell utanfor og har vanskar med å finna venner. Sjølv om me slår ungdomssteget saman, vil det berre vera mellom 15 og 25 elevar i kvar klasse, men sjansane er likevel større for at ein elev kan finna likesinna i ein slik klasse enn når det er 5-7 elevar i klassen. Statistikken fortel oss at me vil ha tre små skular med til saman 187 elevar skuleåret Ungdomssteget på kvar av skulane Matre og Sandnes vil då ha under 20 elevar totalt. Elevtalet på fleire klassesteg vil vera nede i 2 elevar. Det er ikkje sikkert at det er godt å vera elev i eit slikt lite miljø. Ungdomssteget vil utgjera berre ein klasse pga elevtalet. Valfag i ungdomsskulen vart innført på nytt frå og med skuleåret 2012/13. Valfag blir innført trinnvis. Frå og med skuleåret skal alle elevar på ungdomssteget ha 57 timar valfag kvart år, i alt 171 timar over 3 år. Skuleeigar avgjer kva valfag den einskilde skulen skal tilby. Skuleeigar pliktar å setja i gang to ulike valfag pr. skuleår ved kvar skule. Det er utvikla nye læreplanar til valfaga. Timane som er sette av til valfag kan i staden brukast til å ta fag frå vidaregåande opplæring. (Rundskriv frå Udir). Kravet om at kvar skule skal setja i gang to ulike valfag pr. skuleår skaper vanskar for våre små skular. I tillegg er det ei dyr ordning. Ein må då i utgangspunktet bruka 4 lærartimar kvar veke på kvart klassesteg på kvar skule til valfag i grupper som er svært små, i alt 12 timar. Det vil bli lettare og billigare å ha eit godt valfagtilbod på ein større skule. I prosjektet «Betre læringsmiljø» arbeider kvar skule med å skapa eit trygt og inkluderande miljø for alle elevar. Korleis vil det arbeidet bli påverka av ei endring i skulestrukturen? Dei skulane som vert utan ungdomssteg, vil få eit mykje «fattigare» miljø både for elevar og lærarar. Ungdomssteget er utan tvil ein miljøskapar på kvar skule. Det spørst òg kor attraktivt det vil vera å vera barneskulelærar på ein liten barneskule med få tilsette. Dersom kommunestyret vedtek ei samanslåing av ungdomssteget, vil det vera naturleg å samordna leiing av skule og barnehage i dei krinsane som vert utan ungdomssteg. Det kan òg vera aktuelt å leggja administrasjon av idrettsskulen til ein av rektorane. Kulturskulen er ein viktig part i skulemiljøet og kulturlivet i vår kommune. Vil ei sentralisering av ungdomssteget òg føra til ei sentralisering av kulturskuletilbodet? Alle skulane våre er med i prosjektet «Betre læringsmiljø». Kvart år deltek 7. og 10. klasse i «Elevundersøkinga» som er eit nasjonalt verktøy for å kartleggja ulike sider læringsmiljøet, m.a. trivsel og mobbing. I desse undersøkingane har skulane hatt forholdsvis høge mobbetal i prosent. I elev- og utviklingssamtalar melder likevel dei aller fleste elevane om god trivsel. Masfjorden kom bra ut på Ungdata undersøking blant 8. og 10.-klassingar i 2013 samanlikna med landet elles. Likevel ser barnevernstenesta at det er barn og unge i Masfjorden med utfordringar me burde jobba meir tverrfagleg rundt. Når dei er i kontakt med familiar og samarbeidspartnarar får dei inntrykk av at me har barn og unge som slit med: Einsemd, å finne venner og kjenne seg sosialt inkludert, uro i klassesituasjonen, sinneproblematikk, utfordringar med sosial kompetanse, ungdom som strevar med overgang til vidaregåande, ungdom som fell ut av vidaregåande, prestasjonspress vere best i alt (spesielt for jenter), lita tiltru til og interesse for faglege prestasjonar og lesing (spesielt for gutar). 20

95 Side 95 Fagleg og sosial utvikling vert på mange måtar to sider av same sak fordi den sosiale utviklinga er med på å prege den faglege. Tidleg innsats er avgjerande for korleis barn utviklar seg, lærer å lesa og skriva, og klarer å gjennomføre eit skuleløp ut vidaregåande. Tidleg innsats er òg avgjerande for å oppdaga og gjera noko med sosialt samspel og åtferdsvanskar. Den kartlegginga og oppfylginga borna får i barnehagen er avgjerande for kva hjelp dei får vidare i skulen. Her kan samarbeid mellom oppvekst og helse, og utvikling og bruk av standardiserte opplegg vera til hjelp. Samarbeid mellom skule, barnehage, helse, barnevern og PPT er viktig. Også den fysiske omverda har innverknad. Den fysiske utforminga av areala våre verkar inn på både folkehelse og på korleis ein kan samle lokalsamfunnet, ikkje minst born og unge. Er me ein god kommune å veksa opp i, der det òg er rom for uorganisert aktivitet? Korleis er dei fysiske areala lagt opp og planlagt? Legg dei til rette for at områda skal kunne brukast flittig og vere både møtestader og område for fysisk aktivitet? Kan det å ha godt utforma areal vere med på å redusere behovet for organisert aktivitet i skuledagen? Omsynet til elevane sitt sosiale liv, trong for personale med rett og tilstrekkeleg fagleg kompetanse og økonomi talar for å samla ungdomssteget i kommunen på ein skule. Det som talar mot, er avstandar og reisetid. Er ei reisetid på 40 min kvar veg akseptabel? Er ei reisetid på 55 min kvar veg for lang? Dette må politikarane drøfta og ta stilling til. Barnehagar, skular og lokalsamfunnet Barneskular og barnehagar er i ei særstilling i at dei når breie grupper av innbyggjarane våre: born, foreldre, tilsette og i noko grad besteforeldre, og dei har ei særskilt rolle som møtepunkt for lokalsamfunnet. For attraktiviteten til dei ulike bygdene er desse to institusjonane nærast for grunnsteinar å rekne og dei har stor innverknad på om folk ønskjer å flytte heim eller ikkje. Folk kan gjerne bu desentralt så lenge desse tilboda finst i nærområdet (Distriktssenteret). Det er ikkje forska 21

96 Side 96 på kva effekt nedlegging av ungdomssteg har på skulen eller lokalsamfunnet. Det er heller ikkje forskingsdata som viser i kva grad nedlegging av skular verkar inn på tilflytting til ein stad eller om folk flyttar vekk. Eit av dei viktigaste måla i samfunnsdelen av kommuneplanen er folketalsauke. Kor attraktive er våre lokalsamfunn for barnefamiliar? Har me eit barnehage- og skuletilbod som får unge familiar til å velja å slå seg til her? Vil ein annleis skulestruktur føra til endringar her? Korleis tenkjer skular og barnehagar om seg sjølve som ein del av lokalsamfunnet og korleis er dei medvitne på si rolle til å skape band mellom næringsliv og utdanning? Kommunar som har lukkast med dette, har større grad av tilbakeflytting etter avslutta utdanning. Dette er eit felt der skulane må meir på bana. Me er stolte av eit oppvekstmiljø der * barn og unge får veksa opp i trygge og stimulerande omgjevnader heime, i barnehagen, i skulen og på fritidsarenaer * barn og unge får høve til å samarbeida og samhandla med andre, både jamaldringar og på tvers av aldersgrupper * heim, barnehage og skule samarbeider for at kvart barn skal få utvikla eigne evner og læringspotensiale * tilsette i barnehage og skule samarbeider tett med føresette, framhevar ressursane deira, ansvarleggjer dei og gir dei støtte og oppfølging etter behov * barn og unge opplever at praktisk og teoretisk dugleik vert verdsett like høgt * barn og unge møter utfordringar og opplever meistringsglede på ulike arenaer innan kultur og idrett * dei ulike offentlege tenestene knytt til barn og unge sine oppvekstvilkår har eit nært og godt samarbeid i både det førebyggjande arbeidet og i situasjonar som krev spesielle tiltak * dei unge som går ut av grunnskulen har kunnskap, sjølvtillit og mot til å ta fatt på vidaregåande utdanning og dei beste føresetnadane for å fullføre denne 22

97 Side 97 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Svein Helge Hofslundsengen FA - D11, FE /498 Saknr Utval Type Dato 024/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Søknad om medfinansiering av idrett- og aktivitetsanlegg Matre 32T Søknad kommunen underskriven VS Søknad om finansiering av Matre Idrettsanlegg Vedlegg 1. Finansiering Matre Idrettsanlegg Vedlegg 2. Teknisk beskrivelse Matre Idrettsanlegg Vedlegg 3. Presentasjon av Bjørn West Idrettslag Vedlegg 4. MASFJORDEN FOTBALLAG Vedlegg 1. Finansiering Matre Idrettsanlegg Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1.Masfjorden kommune gjev eit tilskot med kr ,- over kraftfondet som medfinansiering av idretts- og aktivitetsanlegg Matre, til delprosjekta friidrettsbane, fleirbruksanlegg og fotballbane. 2. Masfjorden kommune tek ansvar for oppføring og finansiering av nærmiljøanlegg med ein brutto kostnad på kr ,-, og nettokostnad kommunen med Tiltak vert innarbeidd i investeringsbudsjettet ved saldering av 2015 budsjettet 3. Masfjorden kommune stiller garanti for lån, fordelt med inntil kr IL Bjørn West og inntil kr Masfjorden fotballag (spesifisering av KS vedtak 86/14) 4. Det vert sett ned ei prosjektgruppe med medlemmar frå Bjørn West IL, Masfjord Fotballag og Masfjorden Kommune for å styre og gjennomføra prosjektet jf. elles kommunen sitt økonomireglement vedk. investeringsprosjekt. 5. Masfjorden kommune kan forskottere nokre av delkostnandene til il/fotballaget etter nærare avtale mellom partane Saksopplysningar: Bakgrunn Søknad frå Masfjord fotballlag og IL Bjørn West om medfinansiering av

98 Side 98 anlegg/idrettsanlegg Matre av 18.mars 2014 tidlegare framlagt som skriv- og melding overfor formannskap, drøfta i fleire formannskap og arbeidsmøter utover i 2014 med sikte på å bidra til realisering av prosjekta. Det vart søkt om medfinansiering på kr ,- + eigenandel nærmiljøanlegg ved Matre skule, kr ,-, samla nær 1,2 mill.kr., justert litt opp ved siste kostnadsoverslag. Vurdering Det har i lang tid vore jobba med å få på plass finansiering og reelt talgrunnlag for prosjekta, og dermed grunnlag for å få realisert av 4 idrett- og aktivitetsanlegg Matre. Framleis usikkerheit kring kalkylane sidan desse ikkje er basert på anbod, samt at ein del av prisane er i Euro, og valutasvingingnane kan gjere sine utslag. Uttale Mange ønskjer at prosjekta vert realisert og realisering vil gje eit løft for område, og legg inn her svar frå rådmann til Elevrådet Matre skule som svar på e-post av 18.november; Hallo Malin og elevrådet ved Matre skule. Meldinga di vart lagt fram for formannskapet som hadde møte i går. Det føreligg planar og løysing for i alt 4 prosjekt i og rundt Matre skule. Samla sett medfører desse prosjekta store kostnader, og det vert arbeidd med finansiering, og pr. dato er ein ikkje heilt i mål med å få på plass fullfinansiering. Eg reknar med at dette kjem på plass i løpet av året. Masfjorden kommune fekk søknad om medfinansiering av tiltaka tidleg i 2014, og skal ta stilling til si medverknad når søknad om støtte BKK er klargjort vedtok formannskapet , og fått signal om at dette vert klargjort 5.12., og då kan kommunen ta stilling til medverknad i des.14/jan.15. Planane og skissene for løysingar er fine, og eg forstår at det er ønskeleg å få desse realisert, og noko eg trur vil skje i løpet av 2015 i samarbeid med Masfjord fotballag og IL Bjørn West. Høyring Fakta Kommunen har mottatt søknad datert om medfinansiering av div. anlegg Matre frå Masfjord fotballag og IL Bjørn West.

99 Justert oppstilling av investeringsprosjektet pr. utgangen av januar 2015; Side 99

100 Side 100 I januar 2013 vart det søkt om kr til aktivitetsområde på Matre skule. Søknaden gjaldt klatreanlegg i den halvsirkelen på idrettsbana som ligg nærast skulen. Kostnaden i alt i skriv av fekk ein tildelt i spelemidlar slik det var søkt om. Helselaget er inne med , dugnad og den kommunale delen er kr , kor av i momskompensasjon. Tilsegn om spelemidlar gjeld til juni Samla finansiering av dei 4 prosjekta utgjer pr. utgangen av januar 2015; Som inneber at ein manglar om lag 1,3 mill.kr. for å fullfinansierie anlegga. I samsvar med søknaden er Il BW og fotballlaget villig til å gå inn med ein del midlar, desse er primmært basert på lånefinansiering. Tilrådinga i denne saka tilseier at kommunen går inn med ein del midlar, og samla

101 Side 101 sett ser ein for seg slik restfinansiering av anlegga Masfjorden kommune IL Bjørn West Masfjord fotballag Sum finansiering Kommunestyre har tidlegare gitt lånegaranti jf. Kommunestyremøte , KS 86/14 Il Bjørn West/Masfjord fotballag har fått tilsagn om tilskot til å oppgradere Matre idrettsbane med kunstdekke. For å kunne sende søknad om spelemidlar i januar 2015, vil Høgre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslå at det i forbindelse med invisteringsbudsjett 2015 vert gitt tilsagn om ein kommunal garanti for kr 3 mill til forskotering av mva. og spelemidlar. Kommunestyret forutset at fylkesmannen godkjenner garantitilsagnet. Kommunelova 51 nr 1. Røysting: Framlegg frå H vart samrøystes vedteke. Konklusjon Masfjorden kommune går inn med eit tilskot med kr ,- over kraftfondet som medfinansiering av idretts- og aktivitetsanlegg Matre, til delprosjekta friidrettsbane, fleirbruksanlegg og fotballbane og at dette tilskotet dannar grunnlag for realisering av prosjektet. Masfjorden kommune tek ansvar for oppføring og finansiering av nærmiljøanlegg med ein brutto kostnad på kr ,-, og nettokostnad kommunen med Tiltak vert innarbeidd i investeringsbudsjettet ved saldering av 2015 budsjettet Masfjorden kommune stiller garanti for lån, fordelt med inntil kr IL Bjørn West og inntil kr Masfjorden fotballag (spesifisering av KS vedtak 86/14) Det vert sett ned ei prosjektgruppe med medlemmar frå Bjørn West IL, Masfjord Fotballag og Masfjorden Kommune for å styre og gjennomføra prosjektet jf. elles kommunen sitt økonomireglement vedk. investeringsprosjekt. Masfjorden kommune kan forskottere nokre av delkostnandene til il/fotballaget etter nærare avtale mellom partane, for å avhjelpe situasjonen kan kommunen forskottere mva.komp. og spelemidlar, og redusere behovet for bruk av eksterne lån Formannskapet - 024/2015 FS - behandling: Ordførar Karstein Totland gjekk gjennom saka. Saka vart drøfta.

102 Side 102 Røysting: Framlegg til vedtak frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: 1.Masfjorden kommune gjev eit tilskot med kr ,- over kraftfondet som medfinansiering av idretts- og aktivitetsanlegg Matre, til delprosjekta friidrettsbane, fleirbruksanlegg og fotballbane. 2. Masfjorden kommune tek ansvar for oppføring og finansiering av nærmiljøanlegg med ein brutto kostnad på kr ,-, og nettokostnad kommunen med Tiltak vert innarbeidd i investeringsbudsjettet ved saldering av 2015 budsjettet 3. Masfjorden kommune stiller garanti for lån, fordelt med inntil kr IL Bjørn West og inntil kr Masfjorden fotballag (spesifisering av KS vedtak 86/14) 4. Det vert sett ned ei prosjektgruppe med medlemmar frå Bjørn West IL, Masfjord Fotballag og Masfjorden Kommune for å styre og gjennomføra prosjektet jf. elles kommunen sitt økonomireglement vedk. investeringsprosjekt. 5. Masfjorden kommune kan forskottere nokre av delkostnandene til il/fotballaget etter nærare avtale mellom partane

103 Side 103

104 Side 104

105 Side 105 Matre idrettsanlegg Jfr Spillemiddelsøknader Tabell 2. Spelemiddelsøknad og finansieringsplan med fordeling av kostnader Kostnader Søknad 1 Søknad 2 Søknad 3 Hva f Løpebane Sektor Total friidrett Fleirbruksanlegg Fotballbane Fellesanlegg TOTALT Dekke Asfalt Skraping Utstyr Annet Sum eks mva mva 0, Sum utgift inkl mva Dugnad Rabatter/gaver Totalkostnad Finansiering - - Spillemidler 0, Kommunen IL BW Fotballaget Andre - - Dugnad Gaver/rabatt Mva ref SUM Finansiering Merknadar: Kostnadar og finansiering til klatrenett og fallunderlag er ikkje med i kostnadsoppsettet Felleskostnadar med asfaltering, skraping, lys og drenering er fordelt likt mellom partane

106 Side 106 Teknisk beskrivelse Matre Idrettsanlegg 1. Generelt Matre Idrettsanlegg består i dag av ei grusbane med høve for fotball og friidrett. Bana vart bygd i samband med at Matre Skule vart bygd på slutten av 1960 talet. 30 år seinare vart bana oppgradert der grunn- og underlag vart retta opp. Denne opprettinga gjer at me i dag kan leggja kunstgras og kunstdekke på bana utan å måtta gjera noko grunnarbeid. 2. Ombygging av Matre Idrettsanlegg Matre Idrettsanlegg er planlagt ombygd til fire delanlegg, sjå Figur 1. Situasjonsplan Matre Idrettsanlegg. 1. Fotballbane o 95 x 58 meter kunstgrasbane o 120 m fangnett o Fotballmål 2. Løpebane med tartandekke. o 4 stk 100 m løpebaner o 2 stk rundbaner 3. Nærmiljøanlegg i sektor øst på bana o Tartandekke o Tennis- og volleyballnett o Basketstativ 4. Leikeanlegg i sektor vest. o Tartandekke o Klatrenett med fallunderlag Det skal og monterast tre nye lysmaster, leggjast drenering og asfalterast rundt anlegget. Dette er felles for delanlegga.

107 Figur 1. Situasjonsplan Matre Idrettsanlegg Side 107

108 Side Målsette teikningar Figur 2. Målskisse Matre Idrettsanlegg viser ei målsett teikning av anlegget. Figur 2. Målskisse Matre Idrettsanlegg

109 Side 109 Bjørn West Idrettslag Bjørn West Idrettslag

110 Side 110 Om laget Stifta i 1961 Matredal Idrettslag Skifta namn i 1964 til Bjørn West Idrettslag Har i dag 260 medlemmar Nesten 60 % av innbyggjarane i indrefjorden er medlemmar Har hatt 20 leiarar Over 100 styremedlemmar

111 Side 111 Grupper og aktivitetar Skigruppe Langrenn Karusell, Klubbmeisterskap Trening Slalåm Karusell Klubbmeisterskap Trening

112 Side 112 Grupper og aktivitetar Friidrettsgruppe Utandørs og innandørs friidrett Terrengløp Motbakkeløp Symjegruppe Offentleg bading

113 Side 113 Grupper og aktivitetar Fjelltrimgruppe 20 fjellpostar årlege registreringar Skisentergruppe Drift av skisenteret Vakter

114 Side 114 Grupper og aktivitetar Andre aktivitetar Bjørn West Triatlon Allidrett Trening for 1 10 klasse. Kvar veke i skuleåret Volleyball Trening for ungdomskulen og vaksne Sirkeltrening

115 Side 115 Grupper og aktivitetar Andre aktivitetar Innebandy Trimrom Bjørn West IL driv trimrom i bassengbygget Bjørn West marsjen Bjørn West IL er medarrangør i Bjørn West marsjen

116 Side 116 Anlegg Idrettsbane på Matre Lysløype, langrenn, i Haugsdalen Medeigar i Stordalen Skisenter AS Slalåmanlegg

117 Side 117 STIFTA 1968 FELLES SENIORLAG FOR HEILE KOMMUNEN ALDERSBESTEMT FOTBALL I 40 ÅR ARENAER: BREKKE GRAS MATRE GRUS NORDBYGDA GRUS NORDBYGDA GRAS GJE FOTBALLTILBUD TIL JENTER OG GUTAR I ALLE ÅRSKLASSAR FAIR PLAY

118 SESONGEN 2012 Side LAG PÅMELDT I HORDALAND FOTBALLKRETS SERIE 4 SAMARBEIDSLAG MED GULEN FK 2 TRENINGSMILJØ NORDBYGDA/SANDNES OG BREKKE/INDREFJORDEN 2 GRASBANER, 1 GRUSBANE, SNART 7-ER KUNSTGRAS OG 2 KUNSTGRAS 5-ER BANER

119 168 AKTIVE JENTER OG GUTAR I ALDERSGRUPPA 7 19 ÅR 50 AKTIVE DAMER OG HERRER OVER 19 ÅR INKL. TRENARAPPARATET LERUMCUP I SOGNDAL VINTERTURNERINGAR I NH HALLEN TINE FOTBALLSKULE MINITURNERINGAR KRAFTSPELA Side 119

120 ANLEGGSUTBYGGING / FINANSIERING Side 120 MASFJ. FOTB.LAG DUGNAD MASFJ. FOTB.LAG GÅVER/ RAB. MASFJ. KOMM. MVA. MASFJ. KOMM. INVEST. SPELE- MIDLER SUM GARDEROBEBYG G NORDBYGDA KLUBBHUS NORDBYGDA KUNSTGRAS NORDBYGDA KUNSTGRAS SANDNES KUNSTGRAS MATRE - behov KUNSTGRAS DALSØYRA (48.000) utlån traktor ( ) (60.000) ( ) ( ) ( ) ( ) SUM

121 Garderobe og klubbhus Side 121

122 KULTUR - MARKNADSFØRING Side 122 Årleg utgjeve av Masfjorden FL

123 Side 123 Matre idrettsanlegg Jfr Spillemiddelsøknader Tabell 2. Spelemiddelsøknad og finansieringsplan med fordeling av kostnader Kostnader Søknad 1 Søknad 2 Hva f Løpebane Sektor Total friidrett Fleirbruksanlegg Dekke Asfalt Skraping Utstyr Annet Sum eks mva mva 0, Sum utgift inkl mva Dugnad Rabatter/gaver Totalkostnad Finansiering - Spillemidler 0, Kommunen IL BW Fotballaget Andre - Dugnad Gaver/rabatt Mva ref SUM Finansiering Merknadar: Kostnadar og finansiering til klatrenett og fallunderlag er ikkje med i kostnad Felleskostnadar med asfaltering, skraping, lys og drenering er fordelt likt me

124 Side 124 Søknad 3 Fotballbane Fellesanlegg TOTALT dsoppsettet ellom partane

125 Side 125 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Svein Helge Hofslundsengen 15/50 Saknr Utval Type Dato 025/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Høyringsuttale på forslag om å statleggjere den kommunale skatteoppkrevjaren Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommune rår i frå statleggjering av skatteoppkrevjaren frå , og me meiner at dagens løysing gjev dei beste resultata og framstår som ei effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringa av skatteoppkrevjaren er mest naturleg å handsama i den kommande kommunereforma. Forslaget inneberer ei uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjøn og lokalkunnskap er mykje av forklaringa på dagens gode resultat. Saksopplysningar: Bakgrunn Forslag om å statleggjering av skatteoppkrevjarane har vore oppe som sak ved fleire høve, men har aldri fått fleirtal i Stortinget. No vert det gjort eit nytt forsøk, og viser til høyringsbrev frå Finansdepartementet med uttalefrist 02. mars Vurdering Skatteoppkrevjarfunksjonen er viktig for heile vår lokale økonomistyring. Skatteoppkrevjaren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Vår erfaring er at vi fangar opp avvik frå forventa skatteinngang langt raskare enn ein klarer på nasjonalt plan. Dette gir oss høve til å justere drifta tidligare enn dersom vi måtte venta på dei offisielle justerte skattetala. Vi meiner vidare at dagens kommunale løysing er den beste då den gir svært gode resultat og framstår som ein effektiv organisering. Statleggjering i tråd med den svært stramme skisserte tidsramma inneberer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i vår kommune og eit uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell, og elles vil ein peike på at spørsmålet om organiseringa av skatteoppkrevjaren er naturleg å handsama opp i mot kommunereformarbeidet. Uttale Høyring

126 Side 126 Høyringsfrist: Finansdepartementets høyringsbrev: Fakta Dagens organisering av skatteoppkrevjarfunksjonen har ei løysningsgrad som ligger heilt i verdstoppen. Vår eigen skatteoppkrevjar har ei imponerande løysningsgrad Og får stadig gode tilbakemeldingar, som «Rapporteringen er mottatt (2014). Gratulerer med gode resultat, Skatt vest - SKO Styring og oppfølgning». Vi ser ingen grunn til å statleggjere skatteoppkrevjaren og har lita tru på at resultata vil bli betre dersom desse oppgåvene vert utført på sentralt eller regionalt hald. Lokal kunnskap og kjennskap til skattesubjekta er viktig i kampen mot svart økonomi, og kommunal kontrollinstans har ein klar preventiv effekt. Dersom funksjonen vert statleggjort og sentralisert vil avstanden mellom kontrollinstansen og kontrollsubjekta auke i vesentleg grad. Mange kommunar vil ikkje ha nokon kontrollinstans i det heile. Me ser auka avstand som ein betydeleg risikofaktor for økt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Forslaget om statleggjering kjem midt i kommunereforma. Eit uttalt mål i kommunereforma er å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner».

127 Side 127 Regjeringa sier den vil «vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.» Å statleggjere skatteoppkrevjaren er derfor i strid med dei uttalte måla for kommunereforma. Stortinget ga si tilslutning i Prop. 95 S ( ) til retningsliner for oppgåvefordeling mellom stat og kommunar. Departementet trekkjer særleg frem punkt 3, om at: «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.» som eit argument for statleggjering no. Fleire av dei andre prinsippa, for eksempel punkt 1: «Oppgaver bør legges på lavest mulige effektive nivå.» trekkjer imidlertid i den andre retninga og talar for fortsatt kommunal organisering. Samla sett er det lite ved skatteoppkrevjaren sine oppgåver som tilseier at dei, etter nemnde retningsliner, fell utanfor dei områda som skal handsamast i kommunereforma. Forskotsordninga spesielt og skatteinnkrevjinga generelt er og bør være påverka av lokale- og lokalpolitiske forhold. Etter vårt syn er organiseringa av skatteoppkrevjaren ein naturleg del av den totale gjennomgangen av den samla oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom stat og kommunar i kommunereforma, og me meiner derfor det er uheldig å forsere ei avgjerd om dette no og tilrår at spørsmålet vert teke opp i ei samla handsaming i kommunereforma. Konklusjon Masfjorden kommune rår i frå statleggjering av skatteoppkrevjaren frå Me meiner at dagens løysing gjev dei beste resultata og framstår som ei effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringa av skatteoppkrevjaren er mest naturleg å handsama i den kommande kommunereforma. Forslaget inneberer ei uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjøn og lokalkunnskap er mykje av forklaringa på dagens gode resultat. Formannskapet - 025/2015 FS - behandling: Ordførar Karstein Totland gjekk gjennom saka. Saka vart drøfta. Røysting: Framlegg til vedtak frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Masfjorden kommune rår i frå statleggjering av skatteoppkrevjaren frå , og me meiner at dagens løysing gjev dei beste resultata og

128 Side 128 framstår som ei effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringa av skatteoppkrevjaren er mest naturleg å handsama i den kommande kommunereforma. Forslaget inneberer ei uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjøn og lokalkunnskap er mykje av forklaringa på dagens gode resultat.

129 Side 129 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristian Moen FE /118 Saknr Utval Type Dato 028/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Utvida låneramme formidlingslån - Husbanken Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommune søkjer om lån hjå Husbanken som Startlån for vidare formidling med totalt kr for Lånet nedbetalast over 15 år som serielån utan avdragsfri periode. Saksopplysningar: Bakgrunn Masfjorden kommune har i samband ved vedteke budsjett for 2015 søkt husbanken om kr i lån til vidareformidling. I samband med innkomne søknader om startlån frå kommunen er det ikkje nok frie midlar til å dekke etterspurnaden. Den vedtekne låneramma vert no føreslått auka med kr 2 mill. kr. til totalt kr. 2,5 mill. kr. i Fakta Startlån er ei ordning der kommunen tildeler lån til personer som ikkje får lån i andre kredittinstitusjonar, eller ikkje får tilstrekkeleg lån til å finansiere eigen bustad. Startlån er behovsprøvd og kommunen skal mellom anna vurdere om søkjaren har langvarige problem med å finansiere eigen bustad, og at søkjaren har utnytta mogleg sparing innanfor dei aktuelle inntektene og nødvendige utgifter til livsopphald gir. Desse krava kan fråvikast i sakar det det er barn i husstanden, eller andre særlege sosiale eller helsemessige utfordringar tilseier at det må sikrast trygge, gode og stabile butilhøve innan kort tid. Vidare kan husstandar som har problem med å dekke buutgiftene, få refinansiert eksisterande lån om dette bidrar til at husstanden kan bli buande i bustaden sin. Lån kan og gjevast når det er for å oppretthalde eit arbeidsforhold eller hindrar utvikling av det lokale næringslivet. Den som får tildelt lån må kunne nedbetale lånet over tid, og framleis ha nok pengar att til andre naudsynde utlegg. Masfjorden kommune har i sitt økonomireglement følgjande reglement for startlån

130 Side REGLEMENT FOR STARTLÅN 17.1 Formål Startlån skal medverke til at husstandar med bustadetableringsproblem skal få sjansen til å etablera seg og bli buande i nøkterne og gode bustader. Husstandar med etableringsproblem er husstandar som har behov for heil eller delvis finansiering frå kommunen. Finansieringa skal gi husstanden stabile buforhold Kven kan få lån? Startlån er behovsprøvd og kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamiliar, einslege forsørgjarar, funksjonshemma, flyktningar, personar med opphaldsløyve på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskelegstilte husstandar. Lånsøkjarar må dokumentera at dei framtidige inntektene til husstanden medrekna eventuelle stønader er tilstrekkelege til å greia renter og avdrag på lån i tillegg til vanlege levekostnader. Dokumentasjonen skal givast i form av ei eigenvurdering av økonomien etter låneopptaket. Kommunen kan krevja ytterlegare dokumentasjon. Søknaden vil bli avslått dersom kommunen meiner lånsøkjaren ikkje vil greie dei framtidige betalingsskyldnadene. Alle husstandsmedlemmer som er med på å skaffe nødvendig inntektsgrunnlag, bør normalt også vere låntakarar Kva det kan givast lån til Kjøp av bustad Startlån kan ytast til kjøp av bustad, anten som topp- eller fullfinansiering. Utbetring Startlån kan brukast til utbetring av bustaden. Oppføring av bustad Startlån kan brukast til toppfinansiering, saman med grunnfinansiering frå Husbanken eller andre finansinstitusjonar. Refinansiering Startlån kan nyttast til refinansiering av dyre lån dersom det resulterer i at husstanden får ein reell sjanse til å bli buande i bustaden. Førehandsgodkjenning Kommunen kan gi ei skriftleg stadfesting på at lånsøkjaren vil få startlån dersom søkjaren

131 Side 131 finn ein høveleg bustad med kjøpesum innanfor eit bestemt beløp. Kommunen vil vurdere kva behov husstanden har, både når det gjeld bustad og finansiering. Valet av bustad og finansieringsløysing føreset at husstanden kan bli buande i bustaden. Uansett er det ein føresetnad at bustaden ikkje er dyrare enn at søkjaren kan greie buutgiftene over tid og framleis ha att nødvendige midlar til livsopphald. Nærmare om bustaden Bustaden skal vere rimeleg og nøktern i forhold til prisnivået på staden. Kva som er ein akseptabel kjøpesum, kan derfor variera noko frå stad til stad. Særleg vil det kunne vera aktuelt å godta høgare pris i pressområde. For bustader i burettslag vil både kjøpesum og del av fellesgjeld bli lagde til grunn for vurderinga Låneutmåling finansieringspakkar Låneutmålinga blir fastsett innanfor 100 % av kjøpesummen, nybyggingskostnadene, utbetringskostnadene eller verdien av bustaden, pluss eventuelle kostnader. Storleiken på lånet vil òg, som nemnt under punkt 2, avhenga av husstanden sin økonomi og dessutan av låneutmåling frå annan långivar. Startlån kan givast som topplån eller fullfinansiering Som prinsipp legg kommunen til grunn at di meir vanskelegstilt husstanden er, di større del av finansieringa kan vere startlån. For særleg vanskelegstilte husstandar kan startlånet brukast i kombinasjon med bustadtilskot Rente- og avdragsvilkår Startlån blir ytt med utgangspunkt i Husbanken sine rente- og avdragsvilkår. Normalt gjeld følgjande vilkår: Flytande rente Inntil 25 års nedbetalingstid Ingen avdragsfri periode 2 terminar pr. år 17.6 Trygd for lånet Ved startlån fastset kommunen sjølv kva slags trygd som skal krevjast Klagerett Det er høve til å klaga på vedtak kommunen har gjort om tildeling, utmåling, avvising og avslag på lån. Klagen må vera skriftleg og skal sendast det kontoret i kommunen som har gjort vedtaket. Klagen må grunngivast og skal nemne det vedtaket ein klagar over, og kva slags endring ein ønskjer. Klagefristen er tre veker frå meldinga om vedtaket er komen fram. Dersom klagen ikkje får medhald, blir han send til klagenemnda i kommunen (formannskapet).

132 Side 132 Konklusjon Tilrår at Masfjorden kommune aukar opp årets lån hjå Husbanken som startlån frå ,- til kr for vidare tildeling med for Lånet tilrår ein vert nedbetalt over 15 år som serielån utan avdragsfri periode. Lånemottakar får normalt startlån med utgangspunkt i Husbanken sine rente- og avdragsvilkår, som inneber flytande rente, inntil 25 års nedbetalingstid, ingen avdragsfri periode og 2 terminar pr. år. Dette inneber at kommunen betalar ned sine lån raskare enn det ein får inn i rente- og avdrag. Formannskapet - 028/2015 FS - behandling: Rådmann Svein Helge Hofslundsengen orienterte om saka. Saka vart drøfta. Røysting: Framlegg til vedtak frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Masfjorden kommune søkjer om lån hjå Husbanken som Startlån for vidare formidling med totalt kr for Lånet nedbetalast over 15 år som serielån utan avdragsfri periode.

133 Side 133 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Sveinung Toft FA - L81 14/871 Saknr Utval Type Dato 016/2015 Kommunestyret PS /2015 Formannskapet PS Avtale om overtaking av infrastruktur på Duesundøy 32T Underskriven avtale mellom Masfjorden kommune og Odin Utbygging AS Gjeld overtaking av infrastruktur Duesundøy Overtakelse av infrastruktur på Duesundøy Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommune godkjenner avtale med Odin Utbygging A/S om overtaking av infrastruktur på Duesundøy Saksopplysningar: Bakgrunn og fakta: I samband med utviklinga av byggjeområdet på Duesundøy inngjekk Masfjorden kommune og føretaket Reknes Byggjevarer LL eigen utbyggingsavtale. Denne avtalen vart underskriven 14. januar 2004, og regulerte rammene for utviklinga av området. Mellom anna vart det i punkt 4 slått fast at utbyggjaren skulle ta alle kostnader med opparbeiding av kommunaltekniske anlegg, så som vegar, vatn- og avlaupsanlegg, og leidningsnett for teleog elforsyninga innanfor utbyggingsområdet. Reguleringsplanen vart godkjent i k. sak 34/06 den Planen opna for utbygging av inntil 24 einebustader, 25 hytter og til saman 31 bueiningar konsentrert i rekkehus. Etter ar reguleringsplanen vart godkjent vart det framforhandla ein kjøpekontrakt, som vart godkjent i kommunestyret den Denne kjøpekontrakten var ei vidareføring av utbyggingsavtalen og innhaldet i tidlegare avtale vart meir spesifisert. I punkt 4 vart det som gjaldt infrastruktur formulert, mellom anna at kjøpar (Reknes Byggjevarer LL) garanterte for fullført infrastruktur fram til alle bustadtomtene, både når det gjaldt vatn, veg og kloakk. Vidare står det at dei kommunaltekniske anlegga skulle overdragast til kommunen vedrelagsfritt når dei var ferdigstilt. Den var det møte og synfaring, der utbyggjar og Masfjorden kommune drøfta overtaking av infrastrukturen. I 2013 var det to nye møter mellom partane som handla om det

134 Side 134 same, og frå kommunen si side vart det peika på ein del feil/ manglar som ein meinte måtte vera på plass før kommunen kunne overtaka infrastrukturen. Masfjorden kommune sende den eit brev til utbyggjar, med 10 punkt som omhandla attståande arbeid som kommunen meinte måtte vera på plass før ein kunne overta infrastrukturen. Mellom anna vart det peikt på manglande asfaltering og at veglysa ikkje vart kome opp i området. Reknes byggjevare LL ved selskapet Odin Utbygging A/S kom i sitt svarbrev den med ønskje om drøftingar om saka. Den 4. juni 2014 vart det nytt møte, der ein gjekk gjennom punkta i brevet av , og til slutt var samde om å ha nye drøftingar hausten Utgangspunktet til Reknes Byggjevare LL / Odin Utbygging A/S har vore at møtet i 2010 var ei overtakingsforretning, og at kommunen måtte ta over infrastrukturen når desse punkta frå dette møtet var retta opp, og at kravet om asfaltering og montering av gatelys ikkje låg inne i tidlegare avtaleverk og difor ikkje var kontraktsmessige vilkår for overtaking. Masfjorden kommune sendte i brev den saka over til kommuneadvokaten med spørsmål om kommunen plikta å overta infrastrukturen i området slik den no låg føre. I brevet vart situasjonen med manglande veglys og asfaltering m.m. problematisert. I svarbrevet frå kommuneadvokaten den skriv advokaten at standpunktet til utbyggjar om at møtet den var ei overtakingsforretning til ei viss grad er ei bevisvurdering, og at fakta om dette er avgrensa. Ut frå ei total vurdering meiner likevel advokat Sætre at utbyggjar ikkje kan kreva at kommunen overtek dei kommunaltekniske anlegga før punkt 1-10 i brevet den er utført. Det var nytt drøftingsmøte mellom kommunen og Odin Utbygging AS den Partane vart då samde om å prøva å framforhandla ei løysing. Det vart presisert at ein eventuell avtale måtte underleggjast politisk handsaming i Masfjorden kommune. I dette møtet vart ein samd om at kommunen kanskje kunne overta eigarskapen til nokre bustadtomter i feltet på Duesundøy, som kompensasjon og vilkår for å gå med på å overta infrastrukturen i området. Den skreiv Odin Utbygging A/S under på ein framforhandla avtaletekst, der Odin Utbygging A/S overdreg tre tomter som kompensasjon for alle eventuelle manglar som er knytt til dei kommunaltekniske anlegga på Duesundøy. Avtalen medfører at kommunen reknar området som ferdigstilt så snart dei tre tomtene er tinglyst med eigne bruksnummer og med kommunen som heimelshavar. Dei tre tomtene har nemninga 2, 4 og 6., og er vist på eige kart av Vurdering Avtaleteksten som no er framforhandla mellom partane, er etter rådmannen si vurdering ein avtale som ivaretek alle partane sine interesser på ei balansert måte. For kommunen vil overtaking av infrastrukturen medføra eit ansvar i høve til drift og vedlikehald av veg, vatn og avlaup i området. Det kan og koma krav/ ønskje om legging av asfalt og oppsetting av veglys frå folk som bur eller har hytter i feltet. Behovet for slike investeringar må drøftast i dei ordinære budsjettprosessane, og må då sjølvsagt vurderast opp mot andre behov for investeringar andre stadar i kommunen. På den andre sida vil verdien av dei tre tomtene sikra at kommunen får tilført realverdiar. I følgje Odin Utbygging A/S har desse tre tomtene til saman ein marknadsverdi på ca 1,6 million kroner. Etterspurnaden etter bustadtomter har på den andre sida ikkje vore stor i feltet, og det er difor vanskeleg å vita den eigentlege verdien av tomtene. På tomt 2 og 4 kan det byggjast rekkjehus med tre bueiningar i på kvar tomt. Desse tomtene kan og vera eigna som kommunale utleigebustader, eller som bustader for personar med spesielle behov. Kostnaden med asfaltering og attståande arbeid med veglys kan stipulerast til krone 1.2 million, i tillegg må det påreknast ekstra utgifter til drift, sikring og utbetring av vegen m.m. På den andre sida vil kommunen få rett til å krevja inn årsavgifter på avlaup m.v. Kva driftsnivå

135 Side 135 ein ønskjer å ha i feltet vert ei vurdering som kommunen må gjera til ei kvar tid, og innanfor ramma gjeve i årlege driftsbudsjett. Ei eventuell endring av avtaleteksten vil medføra nye forhandlingar, og det kan etter rådmannen si vurdering endra balansen mellom partane som no ligg føre i avtaleteksten. For dei som bur i feltet er det viktig at kommunen tek ansvaret for driften av området. Ved overtaking av tre tomter kan kommunen og koma i posisjon til å medvirka positivt til at bustaddelen i feltet på Duesundøy vert utvikla raskare enn elles. Konklusjon Rådmannen meiner det er til beste for alle partar at ein avsluttar drøftinga om kommunal overtaking av infrastrukturen på Duesundøy, og at framlegget til avtaletekst vert godkjent i kommunestyret. Formannskapet - 004/2015 FS - behandling: Ordførar Karstein Totland gjekk gjennom saka. Saka vart drøfta. Røysting: Framlegg frå rådmannen vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Masfjorden kommune godkjenner avtale med Odin Utbygging A/S om overtaking av infrastruktur på Duesundøy

136 Side 136

137 Side 137

138 Side 138

139 Side 139

140 Side 140

141 Side 141

142 Side 142

143 Side 143

144 Side 144

145 Side 145

146 Side 146

147 Side 147

148 Side 148

149 Side 149

150 Side 150 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Frode Vee-Haugen FA - U63 14/1032 Saknr Utval Type Dato 014/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Søknad om utvida skjenkeløyve for Sandneskafeen Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Johansens servering og catering v/torfinn Johansen, 5981 Masfjordnes får ikkje tildelt utvida alminneleg serveringsløyve laurdag og søndag frå kl kl slik det er søkt om for inneverade periode. 2. Eksisterande skjenkeløyve for alkohol under 22% (øl og vin) vert oppretthalde frå kl til alle dagar. Heimel Alkohollova med forskrifter, Alkoholpolitisk handlingsplan for perioden Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunestyret har i møte den gjeve serveringsløyve samt alminneleg skjenkeløyve for øl og vin alle dagar frå kl til kl til og med Johansens servering og catering v/torfinn Johansen søker(brev datert ) om utvida ålmenn skjenkeløyve på fredager og laurdagar for Sandneskafeen. Det er ynskjeleg å servere alkohol fram til mot kl i dag. Vidare at det skal vera mogeleg for kundane drikke opp til kl Uttale Lensmannen har i brev datert gjeve slik uttale: «Lensmannen syner til søknad av og 12.11, samt Dykkar brev av Lensmannen har ikkje merknader til at skjenketida vert utvida eller dei aktuelle einskildarrangementa.» Sosialtenesta har i brev datert gjeve slik uttale: «NAV Masfjorden viser til alkoholpolitisk handlingsplan for Masfjorden kommune i perioden

151 Side 151 Målsetjinga i planen pkt 1 står det: Planen har som målsetjing å avgrense dei skader som alkoholforbruk kan innebera for samfunnet og enkeltindivid i Masfjorden kommune, redusera alkoholforbruket i tråd med nasjonal målsetjing". Ut frå dette kan NAV Masfjorden ikkje tilrå skjenkeløyve og utvida ålmenn løyve til Johansens servering og catering.» Skatteoppkrevjaren har i brev datert gjeve slik uttale til tidlegare søknad: «Skatteoppkrevjaren i Masfjorden har ingen merknader til at Johansens servering og catering v/torfinn Johansen får tildelt serverings- og skjenkeløyve. Fakta Johansens servering og catering v/torfinn Johansen har i brev datert sendt inn søknad om utvida skjenkerett. I brevet opplyser han fylgjande: «Johansens servering og catering v/ Torfinn Johansen søker herved om utvidet skjenkebevilling på fredager og lørdager. Sandneskafeen ønsker å ha muligheten til å servere alkohol fram til 02.00, mot dagens Videre skal kundene ha muligheten til å drikke opp til kl og deretter stenger lokalet. I nabokommunene, Lindås og Gulen har en lengere skjenkerett og åpningstider enn i masfjorden. Nå etableres det en nattklubb på Sløvåg, med åpningstid til 02, noe gjør konkurransen tøffere for Sandneskafeen. For å ha en mulighet til å ta opp konkurransen, ber jeg om utvidet skjenketid. På oppdrag fra Sandneskafeen AS, har jeg fått i oppdrag å skape aktiviteter på Sandnes, slik at voksne, barn og unge har muligheten til å samles. Eksempler på slike arrangementer har vært Halloween for familie og rusfritt ungdomshalloween. Det har vært arrangert seniortreff, ungdomskvelder og politiske møter på sandneskafeen. Jeg er godt i gang med å skape sandneskafeen til en møtearena for befolkningen i Masfjorden. Det koster penger å skape aktivitet ved innkjøp av utstyr og innleie av personale. Det er også en annen utfordring jeg vil peke på. Utfordringen består i at jeg ikke greier å involvere grupperinger på andre siden av fjorden. Årsaken til dette er at fergen går like over 02 på natten. Det betyr i praksis at mine potensielle kunder må forlate lokalet i dag klokken 01.30, vente på fergen i 40 minutter. Vestlandsværet har vært i flott i sommer, men jeg unner ingen til å stå på kaia i kuling og høljregn. Resultatet er at befolkningen på nordsiden velger å bli hjemme eller søker sitt uteliv andre steder, i stedet for å generere inntekter til å skape andre aktiviteter på Sandneskafeen. Resultatet kan i sin verste konsekvens føre til at det blir arrangert færre ting på Sandnes, og muligheten for en levende bygd reduseres. Håper på politisk velvillighet, slik at jeg kan bidra til at Masfjorden har en rikt og variert kulturliv.» Skjenkestaden er tidlegare lokala til Sandneskafeen AS, Gnr. 30, bnr. 23. Uteområdet er inngjerda og skjerma mot parkeringsplassen med tilgang frå lokalet. Søknaden gjeld for alkoholkonsum under 22 %, dvs. gruppe 1 og 2.

152 Side 152 Skjenkestaden har 18 års aldersgrense. Alle skjenkestader i kommunen har skjenkeløyve for alkoholgruppe 1 og 2 frå kl kl Fjellstovedrift har brennevinsløyve frå kl kl I kommunestyret den vart det gjort slikt vedtak: 1. Nytt serverings- og skjenkeløyve vert tildelt løyvehavarar: Johansens servering og catering v/torfinn Johansen, 5981 Masfjordnes. 2. Torfinn Johansen, 5981 Masfjordnes vert også godkjend som styrar. 3. Serverings- og skjenkestaden får fritak for krav om avløysar(stedfortreder). 4. Løyvet omfattar desse lokala/uteareal i gnr. 30, bnr. 23: - Hovudlokale 1. etasje ca. 100 m2. - Uteområdet ca. 100 m2 med avmerka område i inngjerda og skjerma hage. Løyvet gjeld for øl og vin og vert gjeve alle dagar frå kl til kl For slutta selskap gjeld utvida løyve for alkohol i gruppe 1, 2 og 3 slik: Som alle skjenkestader frå kl til kl Det er eit vilkår at det vert matservering i både pubdel og kafeteriadel av lokalet. 6. Serveringsløyvet gjeld frå dags dato utan avgrensing. 7. Skjenkeløyvet gjeld frå og med dags dato til og med , jfr. alkohollova Det er ein føresetnad at verksemda vert registrert hjå Mattilsynet region Hordaland og Sogn og fjordane snarast og innan 10. november. Verksemda har sendt inn dokumentasjon på registrering hjå Mattilsynet pr i samsvar med pkt. 8 i vedtaket. Vurdering Kommunen har til no ikkje motteke kontrollrapportar eller klager av nokon art som tyder på at reglane i alkohollova med forskrifter ikkje har vore følgt for dei skjenkestadene som har løyve. Erfaringane med dei etablerte løyva så langt har vore gode. Alkoholpolitisk handlingsplan er vedteken av kommunestyret for perioden I denne står det at skjenketidene for alkoholgruppe 1 og 2(under 22%) skal vera frå kl , jf. alkoholpolitisk handlingsplan pkt. 5. Viss ein skal gje alminneleg skjenkeløyve ut over denne perioden så må også alkoholpolitisk handlingsplan reviderast. Det er naturleg at dette vert gjort for den neste kommunestyreperioden når nytt kommunestyre er kontituert. Prinsippet om likebehandling av skjenkesøknader har stått sterkt, det same gjeld behovet for harmonisering av dei lokale skjenkevilkåra. Viss ein skal endre skjenketidene midt i perioden, så vil dette også få konsekvensar for dei andre skjenkestadene. Difor vil rådmannen halde fast ved at skjenketidene vert oppretthalde for den eksisterande perioden, men vurdert på nytt i samband med oppattnying av skjenkeløyva for alle skjenkestadene. Målsettinga for planen pkt. 1 bør vere førande i dette tilfellet jf. uttalen frå sosialtenesta. Det skal sterke grunnar for å ha vesentleg ulike opningstider mellom skjenkestadene eller aldersgrense for nokon men ikkje for andre. Argumentasjonen for at nokre av skjenkestadane er meir opphaldsstader for barn og ungdom enn andre må også vera sterk. Både barnehage og

153 Side 153 skule ligg eit godt stykke unna dei fleste skjenkestadene. Konkurranse frå nattklubben i Sløvåg er eit moment som ikkje kan tilleggast avgjerande vekt da konkurransefaktorar alltid vil alltid vil koma å gå i laupet av ein løyveperiode. Derimot vil problem med å koma seg over med ferja vera eit moment som kan vera ei særskild ulempe for denne kafeen. Sakshandsamar har difor vore i kontakt med Fjon1 og ansvarleg for rutetidene hjå Wergeland-Halsvik AS og begge desse har vore positive til å justere rutetidene slik at gjester slepp å vente uforholdsmessig lenge før overfart med ferja. Ei slik oppmoding må kome frå eigar av serveringsstaden gjerne i samarbeid med kommunen. Alle skjenkestadene er i større eller mindre grad ein del av det totale reiselivsproduksjonen i kommunen sjølv om ikkje alle har overnattingstilbod, sjå også pkt. 5 i alkoholpolitisk handlingsplan. Konklusjon Johansens servering og catering v/torfinn Johansen får ikkje tildelt utvida serveringsløyve for laurdag og søndag slik det er søkt om i inneverade periode. Eksisterande skjenkeløyve for alkohol under 22% (øl og vin) vert oppretthalde frå kl til alle dagar. Formannskapet - 014/2015 FS - behandling: Ordførar Karstein Totland gjekk gjennom saka. Saka vart drøfta. Ap, H, og V la fram følgjande framlegg til vedtak: 1. Johansens servering og catering v/torfinn Johansen, 5981 Masfjordnes får tildelt utvida alminneleg serveringsløyve laurdag og søndag frå kl kl slik det er søkt om for inneverade periode. Røysting: Framlegg frå rådmannen og framlegg frå Ap, H og V vart røysta opp mot kvarandre. Framlegget til Ap, H og V vart vedteke mot 1 røyst (Krf) FS - vedtak: Johansens servering og catering v/torfinn Johansen, 5981 Masfjordnes får tildelt utvida alminneleg serveringsløyve laurdag og søndag frå kl kl slik det er søkt om for inneverade periode.

154 Side 154 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Maud Sleire Holmaas 14/1293 Saknr Utval Type Dato 018/2015 Kommunestyret PS Delegerte saker 32T 001/2015, Skule- og barnehagerute melding om vedtak Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering Saksopplysningar:

155 Masfjorden kommune Rådgjevargruppa Side 155 Nordbygda skule Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Alf Magnar Strand Vår: 14/ /4856 Skule- og barnehagerute melding om vedtak Administrativt vedtak. Saknr: 002/2014 Den vedlagde skule- og barnehageruta for vert fastsett som forskrift. Saksutgreiing: Bakgrunn Etter Opplæringslova 2.2. skal kommunen gje «forskrifter om skule- og feriedagar i skuleåret for elevane». Etter delegeringsreglementet har rådmannen mynde til å vedta skule- og barnehageruta. Høyring/Uttale Høyringsinstansane fekk skule- og barnehageruta til høyring i skriv datert Høyringsfristen vart sett til 1. desember Det har kome høyringsfråsegn frå SU Nordbygda barnehage, personalet i Sandnes barnehage, Utdanningsforbundet Masfjorden, Utdanningsforbundet og Fagforbundet ved Matre skule, SU Indre Masfjorden barnehage, FAU Matre skule og elevrådet Nordbygda skule. Følgjande merknader har kome inn: Elevrådet ved Nordbygda skule: ynskjer delt vinter- og påskeferie SU Indre Masfjorden barnehage: ynskjer to planleggingsdagar i barnehagen før oppstart, nemleg torsdag 13. og fredag 14. august. Ynskjer at planleggingsdagen for barnehage vert flytta til Utdanningsforbundet Masfjorden: Vil ha tre planleggingsdagar før skulestart etter to alternativ utan at forbundet tek stilling til det eine eller det andre alternativet. Utdanningsforbundet og Fagforbundet Matre skule: ynskjer ikkje å slå saman vinter- og påskeferie. Utdanningsforbundet ynskjer vinterferie i veke 8. Personalet i Sandnes barnehage: Vil flytta planleggingsdagen 6. mai 2016 til 20. juni Post Austfjordvegen Masfjordnes Kontakt Telefon: Faks: Heimeside: Org.nr Bankkonto:

156 Side 156 FAU Matre skule: Vil ha samkjørte planleggingsdagar mellom skule og barnehage SU Nordbygda barnehage: Vil ha planleggingsdagar 17. og 18. august. Vurdering Rådmannen ser at det kan vera behov for barnehagane å ha to planleggingsdagar i starten av barnehageåret og at dei vert samkjørte med skulen sine. Skulane på si side vil ha nytte av tre planleggingsdagar før skulestart. Rådmannen vil difor endra på starten av skule- og barnehageåret i høve til høyringsutkastet. Rådmannen meiner at når påska kjem så tidleg i 2016, vert det for kort tid mellom vinter- og påskeferie yil også å avvikla ein vinterferie. Rådmannen vil difor av pedagogiske omsyn halda på framlegget om å slå påske- og vinterferien saman. Planleggingsdagen i barnehagane 6. mai kan gjerne flyttast til 20. juni slik alle barnehagane ber om. Konklusjon Dei tilrådde endringsframlegga vert tekne inn i skule- og barnehageruta. Den vedlagde ruta vert vedteken som forskrift. Med helsing Svein Helge Hofslundsengen Alf Magnar Strand Rådmann rådgjevar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Side 2 14/1133-7

157 Masfjorden kommune Side 157 Rådgjevargruppa Notat Sakshandsamar: Rådgjevargruppa/Alf Magnar Strand Vedteken skule- og barnehagerute for skule- og barnehageåret Månad August Onsdag 12. Torsdag 13. Fredag 14. Måndag 17. Planleggingsdag for skulane Planleggingsdag for skular og barnehagar Planleggingsdag for skular og barnehagar Fyrste skuledag Barnehageåret startar Skuledagar 11 September 22 Oktober Veke 41 Haustferie i grunnskulen, måndag 5. til fredag 9. November Fredag 6. Planleggingsdag skular og barnehagar Desember Måndag 21. Siste skuledag før jul Sum skuledagar haust Januar Måndag 4. Fyrste skule- og barnehagedag etter nyttår 20 Februar Fredag 5. Planleggingsdag skule og barnehage 20 Mars Fredag 18. Veke 12/13 Siste skuledag før påske Påskeferie mars Vinterferie 29. mars til 1. april 14

158 Side 158 April Fredag 1. Måndag 4. Mai Torsdag 5. Fredag 6. Måndag 16. Tysdag 17. Vinterferie Fyrste skule- og barnehagedag etter påske Kristi Himmelfartsdag Elevfri dag Andre pinsedag Grunnlovsdag Juni Fredag 17. Siste skuledag før sommarferien 13 Sum skuledagar vår Sum elevdagar i skuleåret 190 Planleggingsdagar skulane: 12., 13. og 14. august, 6. november, 5. februar, 1 dag som skulane disponerer. Planleggingsdagar barnehagane: 13. og 14. august, 6. november, 5. februar, 20. juni. SFO er stengd dei dagane skulen har planleggingsdag. h:\si-admsakdb-01_masfjorden\websak_masfjorden\mageha\ \skule- og barnehagerute (l)(10396).docx

159 Side 159 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Maud Sleire Holmaas 14/1293 Saknr Utval Type Dato 019/2015 Kommunestyret PS Referatsak 32T 1, Skatt på eige og inntekt pr , Skatt på formue og inntekt pr Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Referatsaker vert tekne til orientering Saksopplysningar:

160 Side 160 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Skatt på eige og inntekt pr. 31.desember 2014 Vedlagt følgjer eit oversyn over skatt på eige og inntekt for kommunane i Hordaland pr. 31.desember Skatteinngangen syner ein auke frå 2013 til 2014 på 2,0 prosent for Bergen kommune og 2,4 prosent for dei andre kommunane samla i fylket. Innbetalt skatt i prosent av budsjett 2014 var 97,5 prosent for kommunane samla utanom Bergen og 99,3 prosent for Bergen kommune. Inntektsutjamninga blir rekna i høve til landsgjennomsnittet for ordinær skatt medrekna naturressursskatt. Skatteutviklinga samla for kommunane i landet har stor innverknad på kvar kommune si inntektsutjamning. Det var ein skatteauke på berre 2,0 prosent frå 2013 til 2014 for kommunane samla i landet, som er lågare enn tidlegare pårekna. Vi ber om tilbakemelding dersom det er feil i oversynet. Med helsing Anne Kjersti Sande seksjonsleiar Håvard Rød seniorrådgivar Vedlegg Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: Internett:

161 SKATT Side 161 SKATT PÅ EIGE OG INNTEKT FOR KOMMUNANE I HORDALAND Totalbeløp i kr ,-. INNGANG INNGANG AUKE INNGANG BUDSJETT AUKE I % INNBET. PR. 31.des 31.des I % 31.des 2014 BUDSJETT 31.des PR. INNB I % AV REKNESKAPBUDSJETT KOMMUNE Bergen ,0% ,7 99,3 Etne ,8% ,9 95,4 Sveio ,7% ,0 95,9 Bømlo ,5% ,7 98,8 Stord ,8% ,4 96,6 Fitjar ,3% ,8 93,2 Tysnes ,6% ,7 102,2 Kvinnherad ,7% ,0 96,0 Jondal ,0% ,9 102,1 Odda ,4% ,9 102,3 Ullensvang ,0% ,9 98,2 Eidfjord ,2% ,4 104,7 Ulvik ,2% ,4 99,8 Granvin ,6% ,7 102,9 Voss ,6% ,3 106,1 Kvam ,4% ,9 97,6 Fusa ,2% ,1 93,2 Samnanger ,7% ,4 93,3 Os ,7% ,9 96,1 Austevoll ,7% ,4 96,6 Sund ,9% ,0 96,2 Fjell ,2% ,0 100,1 Askøy ,8% ,2 96,9 Vaksdal ,1% ,9 99,2 Modalen ,6% ,4 103,1 Osterøy ,2% ,3 96,1 Meland ,1% ,2 86,8 Øygarden ,0% ,1 99,1 Radøy ,4% ,1 98,3 Lindås ,5% ,6 96,2 Austrheim ,4% ,5 93,4 Fedje ,8% ,8 88,7 Masfjorden ,9% ,0 99,9 SUM: ,2% ,7 98,6 SUM UTANOM BERGEN ,4% ,0 97,5 Page 1

162 Side 162 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Skatt på formue og inntekt pr. 30.november 2014 Vedlagt følgjer eit oversyn over skatt på formue og inntekt for kommunane i Hordaland pr. 30. november d.å. Skatteinngangen syner ein auke på 2,3 prosent dei første 11 månadene i år samanlikna med same periode i fjor for kommunane samla i fylket utanom Bergen. For Bergen kommune var skatteauken i den same perioden 2,1 prosent. Innbetalt skatt pr. 30.november d.å. i prosent av budsjett 2014 var 97,0 prosent for kommunane samla utanom Bergen og 98,7 prosent for Bergen kommune. Inntektsutjamninga blir rekna i høve til landsgjennomsnittet for ordinær skatt medrekna naturressursskatt. Skatteutviklinga samla for kommunane i landet har stor innverknad på kvar kommune si inntektsutjamning. I denne perioden har det vore ein skatteauke på 1,9 prosent for kommunane samla i landet. Det er lagt til grunn ein pårekna skatteauke for heile året for kommunane i landet med i underkant av 2,4 prosent. Vi ber om tilbakemelding dersom det er feil i oversynet. Med helsing Anne Kjersti Sande seksjonsleiar Håvard Rød seniorrådgivar Vedlegg Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: Internett:

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: 10.02.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl 09.00 Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule

Tilstandsrapport for Åmli skule Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Fredag 16. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Giske kommunestyre 20. september 2012 Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 13. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur . Rapport om Balestrandskulen 2015 Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur Tilstandsrapport for grunnskolen i Balestrand Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Fredag 28. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2016/852 7525/2016 A20 SVK/ UNNISTRA 21.06.2016 MELDING OM POLITISK

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Onsdag 13. juli, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA Mars 2013 Rådmannen Forord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Torsdag 22. august, 2013 Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger 2013-2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for Vinjeskulen

Tilstandsrapport for Vinjeskulen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tysdag 22. november, 2016 Tilstandsrapport for Vinjeskulen 2015-2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Opplæring og oppvekst Grunnskulane i Volda Fylkesmannen i Møre og Romsdal Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2017/815 6819/2017 A20 SVK/ SONHAV 29.05.2017

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Oppvekstutvalet Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet Møtestad: Møterom Teknisk, Tokke kommunehus Dato: 16.06.2015 Tid:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Vedlegg sak 08/11 til KU 21.02.11 Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Tysdag 13. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen 28.04.2010 09:00 Saksliste Saksnr Tittel PS 10/14 Referat og meldingar PS 10/15 Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014 Mandag 1. juni, 2015 Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Norddal 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan -, budsjett - og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013

Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013 data under publiseringsgrense. Torsdag 12. juni, 2014 Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Nord dal 2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12.

Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12. Torsdag 26. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 7. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 Mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER E-phorte: 16/ Vedteke: , K-sak 95/16

Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER E-phorte: 16/ Vedteke: , K-sak 95/16 Aukra kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA PER OKTOBER 2016 E-phorte: 16/1025-4 Vedteke: 15.11.16, K-sak 95/16 Innhald 1.0 Innleiing s. 3 1.1 Skolane i Aukra 2015-2016 s. 4 1.2 Statleg tilsyn

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/15

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/15 Torsdag 23. juli, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/15 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011 Onsdag 17. august, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes

Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes Godkjent av kommunestyret i sak Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat

Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat Stryn kontrollutval SEKOM-sekretariat www.sekom.no post@sekom.no Møteinnkalling Møtedato: 07.09.2015 Møtestad: Stryn kommunehus, møterom 3042 Møtetid: Kl. 10:30 Innkalling: Faste medlemar i utvalet, rådmannen

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Stordal kommune Tilstandsrapport for grunnskulen 2015

Stordal kommune Tilstandsrapport for grunnskulen 2015 Stordal kommune Tilstandsrapport for grunnskulen 2015 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad E-phorte 2016/1777-4 2 Innhaldsliste 1 Samandrag... 3 1.1 Innleiing... 4 2 Hovudområder og indikatorar... 5 2.1 Elevar og undervisningspersonale... 5

Detaljer

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport for Øyerskolen Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017 Fredag 28. april, 2017 Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunehuset i Åmot :00

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunehuset i Åmot :00 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunehuset i Åmot 23.11.2015 09:00 Saksliste Saksnr Tittel PS 15/1 Referat og meldingar PS 15/2 Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter

Oppmøte Vallersund oppvekstsenter Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty. uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstandsrapport for grunnskulen i wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen

Tilstandsrapport for grunnskulen Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes Juli 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Tirsdag 28. mai, 2013 Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS /2018 Kommunestyret PS Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FA - B09, TI - &35 18/410 Saknr Utval Type Dato 046/2018 Formannskapet PS 11.06.2018 034/2018 Kommunestyret PS 18.06.2018 Samanslåing av ungdomsskular

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune Samandrag Hovudområder og indikatorar...4

Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune Samandrag Hovudområder og indikatorar...4 . Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune 2012 Innhald 1. Samandrag...2 2. Hovudområder og indikatorar...4 2.1. Elevar og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærartettleik...4 2.1.2. Talet på elevar

Detaljer

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven

Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven Tysdag 10. mai, 2016 Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Sykkylven 2015-2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018

Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Mandag 4. juni, 2018 Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato: Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg

Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Luster kommune. Lagt fram:

Luster kommune. Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr: 964 968 241 Innhald 1. Samandrag... 2 2. Hovudområder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer