Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011

Transkript

1 Onsdag 17. august, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å

2 føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

3 Side 3 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

4 1. Samandrag Ei punktvis oppsummering: Resultata er stort sett gode. Vi må lage betre rutiner på gjennomgang av resultat, evaluering. Det er variasjonar som må forklarast. Skulemiljøet er godt. Vi har utfordringar på det sytematiske, dokumenterbare arbeidet. Vi må starte arbeidet med å lage ei felles plattform for Gulenskulen og auke samhandlinga mellom skulane. Dette er viktig både for å sikre resultat og skape større fellesskap Vi må analysere bruken av spesialundervisning. Det må lagast ein plan for norskopplæring av innvandrarar og utanlandsk arbeidskraft. Her må vi samarbeide med næringslivet. Side 4 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

5 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål I Gulen kommune skal tal elevar pr lærarårsverk vere omlag likt med gjennomsnitt i kommunegruppe 5. Side 5 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

6 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Lærartettleiken på ungdomssteget er større enn på barnesteget. Her skil vi oss klart frå andre der tettleiken er størst på barnesteget. Her må det vurderast ved gjennomgang av ressursbruken om dette er beste måten å bruke ressursane på, og om denne fordelinga skal halde fram, må ho grunngjevast Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgjande delskåre: Delen av årsverk for undervisningspersonale utan godkjend utdanning, barnesteget Delen av årsverk for undervisningspersonale utan godkjend utdanning, ungdomssteget. Lokale mål Side 6 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

7 I Gulen kommune skal tal elevar pr lærarårsverk vere omlag likt med gjennomsnitt i kommunegruppe 5. Gulen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Gulen kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk Vurdering Dei siste åra har ikkje stillingsrammene vorte tilpassa nedgangen i elevtalet. Hovudgrunnen til dette er at det er klassetalet meir enn elevtalet som avgjer kor mange stillingar ein må ha. Ei tilpassing av stillingsrammene må likevel gjennomførast Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 7 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

8 Lokale mål Både for 7. årssteg og for 10. årssteg skal resultatet i elevundersøkjinga vere over 4,2 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 8 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

9 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Trivsel med lærarane er god. I 7. klasse er vi på nivå med målsettinga og på ungdomssteget er vi like under. Dette punktet er svært viktig motivasjonen og læringa til elevane, og vi skal ha høge mål. Det er likevel skilnader mellom skulane og betringstiltak må sjåast i samanheng med situasjonen på den einskilde skule. Skulane skal ha eigne planar for utvikling av skulemiljøet Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Gulen kommune skal ha ei langsiktig målsetjing om ein mobbefri skule Resultat frå elevundersøkjinga skal ikkje overstige 1,2 Side 9 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

10 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

11 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi har ikkje nådd måla våre. Tiltak på dette området skal skulane innarbeide i planane sine om betring av skulemiljøet, både det fysiske og det psykososiale. Det blir stlt spørsmål ved korleis elevane svarar i elevundersøkinga, og kva dei legg i omgrepet mobbing. Førekomsten av digital mobbing og mobbing på skuleskyssen er og viktig å få kartlagt, då dette er situasjonar som delvis er utanfor skulane sin kontroll. Vi bør difor leggje opp til ei utvida mobbegransking i samband med elevundersøkinga våren 2012 for å få kartlagt desse tilhøva Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Elevane skal vere nøgde med den faglege rettleiinga frå lærarane sine. Side 11 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

12 Indikatoren skal syne minst 3,5 på 7. årstrinn og minst 3,2 på 10. årssteg Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole (Standardavvik) Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole (Standardavvik) Side 12 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

13 Vurdering Både for 7. og 10. klasse ligg vi godt over vedtekne mål. Dette er svært gledeleg. Dei kommunale måla er sett lik snittet for kommunegruppe 5. Vi bør vurdere om ikkje desse måla må setjast høgare. At elevane får klar melding om kva dei skal lære og korleis dei kan bli betre, er heilt avgjerande for læringa og motivasjonen deira. Vi må ha ein situasjon på skulen der alle elevane føler dei får god informasjon om dette. Variasjonane skulene i mellom er og store. Utviklingsarbeidet på dette området må halde fram, og det bør vurderast å heve dei kommunale måla til 4,0 for begge årsstega Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Framlegg til mål: Indikatoren på elevane si oppleving av mestring skal vise over 4. Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

14 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Det er viktig for motivasjonen at elevane opplever mestring. Det er grunnleggjande for tilpassa opplæring at elevane får arbeidsoppgåver som er tilpassa dei, både på skulen og heime. Det er viktig å finne ein god balanse mellom mestring og utfordringar. Dette er ein av dei store utfordringane for dei svakaste elevane. Indikatoren syner at vi ikkje er så langt unna målet, men her må vi ha høge mål Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Framlegg til mål: Indikatoren for elevane si oppleving av faglege utfordringar i arbeidet sitt skal vise over 4. Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, Side 14 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

15 kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole (Standardavvik) Vurdering Det er ikkje publisert tal for mellomsteget. På ungdomssteget er tala gode, men her og skuler gjennomsnittet for Gulenelevane ulikskapar melommskulane og korleis elevane på same skulen opplever kvardagen. Her er altså spreiing i svara, sjølv om standardavviket ikkje er større i Gulen enn for dei andre gruppene vi samanliknar oss med. Dette er difor eit område som skulane absolutt bør drøfte. Har vi flinke elevar som ikkje får utfordringar nok? 2.3. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Side 15 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

16 Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Vi skal ha under 30 % av elevane på meistringsnivå 1, og over 20 % på meistringsnivå 3 Gulen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

17 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Vi har markert nedgang i elevar på mestringsnivå 1. Dette er i samsvar med måla. Tal elevar på høgste mestringsnivå er framleis for lågt. Samanliknar vi resultata frå Gulen med andre, ser vi at her er ein jobb å gjere. Kva type leseopplæring vert prioritert? Resultata varierer frå år til år. Her er ingen klar utviklingstendens. Kan vi finne gode forklaringar på dette? Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Vi skal ha færre enn 16 % av elevane på meistringsnivå 1 og 2. Side 17 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

18 Gulen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

19 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Resultata til enkeltelevar gjer store utslag. Tendensen er likevel at vi har for mange på nivå ein og to, sjølv om vi ligg betre an enn dei vi samanliknar oss med. Bør vi ha fleire på dei høgste mestringsnivåa? Samanliknar ein resultata frå 5. klasse 2007 med resultata frå 8. klasse 2010 ser det ut til at vi greier å hjelpe ein del av dei svakaste elevane opp på eit middels lesenivå. Vi greier ikkje i tilsvarande grad å flytte elvar frå middels til høgt nivå. kan vi finne gode forklaringar på dette? Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: Side 19 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

20 kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Vi skal ha færre enn 25 % av elevane som presterer på nivå 1, og meir enn 25 % som presterer på nivå 3 Gulen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

21 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Resultata for dette skuleåret er gode. Dei ligg over vedtekne mål og viser klar nedgang på nivå 1 og fleire elevar på nivå 2 og Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Side 21 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

22 Gulen kommune skal ha færre enn 18 % som presterer på nivå 1 og 2 Gulen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

23 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Tal elevar på nivå 1 og 2 er omtrent som før og noko over vedteke mål. Framleis er resultata bra samanlikna med andre Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Side 23 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

24 Færre enn 18 % av elevane skal prestere på nivå 1 og 2 Gulen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 24 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

25 Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Vi har nedgang i elevar på nivå 1 og 2, men det er framleis eit stykke til målet. Ingen elevar på nivå 5 er kanskje ein tankevekkjar. 5. klassingane i skuleåret møter vi att som 8. klassingar i Samanliknar desse engelskprestasjonane ser vi at vi har færre elevar på dei lavaste nivå, mellomnivået er stabilt og det er fleire på høgste nivå. Elevane har altså hatt klar framgang på mellomsteget i dette faget. Samanlikna med fylket og nasjonalt kjem desse elevane no betre ut enn dei gjorde i 5. klasse Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 25 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

26 Lokale mål Færre enn 25 % av elevane skal prestere på nivå 1, og minst 25 % skal prestere på nivå 3 Gulen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Side 26 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

27 Framganen er knytt til at det er fleire elevar som presterer på nivå 3, men framleis er ein langt unna målet. Samanligning med andre syner og at resultata i engelsk for 5. klasse ikkje er tilfredstillande Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Side 27 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

28 Det er vanskeleg å vedta lokale mål på dette området. Det bør ikkje vere for stor skilnad på eksamen og standpunktkarakter i faga. Om standpunktkarakteren konsekvent vert sett høgare enn det elevane presterer til eksamen, kan det stillast spørsmål ved vurderingsgrunnlaget og vurderingane av karakternivå. I Gulen er det få elevar som kjem opp i dei enkelte faga. Dette gjer og at resultatet til enkeltelevar har stor innverknad på gjennomsnittet. Resultatet er at ein kan få store variasjonar. Det er likevel viktig at kvar skule studerer eksamensresultata og har gode forklaringar på dei Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Elevane våre skal gjennomsnittleg ligge over 40 grunnskulepoeng. Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Her ligg vi framleis over målet. Samanlikningane med andre viser og eit akseptabelt nivå, sjølv om det er nedgang frå forrige år. Side 28 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

29 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Alle elevane våre skal finne eit tilbod i vidaregåande som dei finn teneleg. Gulen kommune skoleeier Samanlikna geografisk Alle eigarformar Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Gulen kommune skoleeier Sogn og Fjordane fylke 100,0 98,8 96,6 Nasjonalt Gulen kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Her er ikkje så mykje å kommentere. Alle elevane byrjar på vidaregåande. Det har dei gjort dei 3 siste åra vi har data frå. Gjennomføring av vidaregåande kan vere ein indikator på kvaliteten av rådgjevinga vår. Data på dette har vi ikkje Oppfølging av eksterne skulevurderingar Om Oppfølging av eksterne skulevurderingar Det har ikkje vorte gjennomført ekstern skulevurdering ved Gulenskulane skuleåret 2010/ Spesialundervisning Om Spesialundervisning I tilleg til kvaliteten på spesialundervisninga er det to perspektiv vi har fokus på no. Det første er fokus på tidleg innsats. Vi har lite spesialundervisning i småskulen. Ressursbruken aukar på mellomsteget og ungdomssteget. i arbeidet med ressursrammene for skulane ser vi og på korleis vi nyttar spesialundervisningsressursane slik at vi får best mogeleg nytte av dei. Dette gjeld både tidleg innsats og kvaliteten på organiseringa og det pedagogiske arbeidet. Ein del av resultata på dei nasjonale prøvane tyder på at ein kanskje bør auke innsatsen i begynnaropplæringa. Side 29 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

30 Vi ser og på ressursbruken skulane i mellom. Trongen for spesialundervisning kan variere mykje, og ligg for mykje av desse ressursane i den faste stillingsramma kan dette få uheldige konsekvensar for enkeltelevar og i verste fall føre til ulikt tilbod for elvane i kommunen. Tiltak på dette området kjem vi attende til Vaksenopplæring Om Vaksenopplæring Gulen kommune har store utfordringar på dette området. Vi har mange innvandrar,både permanent og arbeidsinnvandring, i kommunen, og vi slit med å få gode rutiner knytt til språkopplæringa, både den pliktige og den frivillige. I tillegg har det vore eit skifte av rådgjevar for oppvekst i perioden. Dette har og seinka oppstarten av planarbeid på dette området. Gulen kommune i samarbeid med næringslivet i kommunen må sjå på organiseringa av arbeidet, og lage felles mål og retningsliner. Norskunnskapane til innvandrarane vil ha stor betydning for kvaliteten på arbeidet som vert utført. I tillegg har dei ofte barn i skule og barnehage. Barna sine norskdugleik har stor betydning for skuleresultata. Skal vi halde på dei gode grunnskuleresultata er det viktig å leggje til rette for dei vaksne lærer seg norsk. Innsats på dette område må sjåast på som eit rekrutteringstiltak. Gulen kommune treng arbeidskraft Psykososialt miljø Om Psykososialt miljø Situasjonen på dette området er god i Gulen. Elevudersøkinga viser at vi har elevar som trivst på skulen saman med medelevar og lærarar, dei er motiverte for arbeidet og presterer bra. Det er lite mobbing. 9a i grunnskulelova: Elevne sin rett til eit miljø som fremmar helse, trivsel og læring bør ha meir fokus. Skulane er pålagde å arbeide kontinuerleg med dette. Dei skal ha mål for arbeide, utarbeide årlege tiltaksplanar og evaluere arbeidet på området. Dette arbeidet skal etter lova dokumenterast. Her har skulane ein jobb å gjere. Sakene skal handsamast i skulemiljøutvalet som kvar skule er pålgd å ha. Det er og viktig at elevar og foreldre får ei aktiv rolle i dette arbeidet. Dette oppnår ein ved systematisk å bruke elevrådet og skulemiljøutvalet til slike saker. Elevar og foreldre skal ha fleirtal i skulemiljøutvalet. Skulane har heller ikkje gode nok rutiner for handsaming av klager og merknader frå føresette og elevar på skulemiljøsaker. Det gjeld både det fysiske og psykososiale miljøet. Her må vi innarbeide betre rutiner. Kommunen ved ordførar har skrive under på manifest mot mobbing. Arbeidet på dette området må forankrast i ein lokal tiltaksplan. Mobbing kan føregå mange stadar og involvere mange ulike personar. For at vi skal få meir innsikt i kva elevane vår opplever av problem, må vi undersøkje dette nærare, og lage tiltaksplanar med utgangspunkt i denne innsikta. Digital mobbing er eit problem som skulane har måtte arbeide med dei siste åra. I veke 36 skal det vere ein nasjonal fokus på dette området. Gulenskulane prøver å lage ei fellessatsing på dette Oppfølging av RO-rapporten Om Oppfølging av RO-rapporten Side 30 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

31 Sitat frå Vurderinga til RO: "Kvaliteten på opplæringa i grunnskulen i Gulen kommune er god. Kjenneteikn på dette er gode eksamensresultat, god trivsel, kompetente og erfarne lærarar, og skulane si forankring i lokalmiljøet. Kommunen merkar likevel utfordringar når det gjeld rekruttering og kompetanse innan faga engelsk og matematikk på ungdomssteget. Dei viktigaste utviklingstiltaka framover er tidleg innsats, elevvurdering og utarbeiding av kvalitetssystem. Med dei utfordringane som kravet til kompetanse på ungdomstrinnet gir, er det naudsynt å tenkje på korleis kompetansen kan brukast ved fleire enn ein skule. Dette kan og gjere det mogleg å styrke Gulen-skulen og samhandlinga mellom skulane om ein kvalitativ god skule i kommunen. Korleis kommunen vel å løysa dei administrative oppgåvene i Gulen-skulen, er eit anna viktig område for ein konstruktiv prosess. Grad av sentralisering av administrative oppgåver eller fordeling av ulike administrative ansvarsområde mellom rektorane, bør vurderast med omsyn til tidsbruk og funksjonalitet. Ei sentralisering av ungdomstrinnet vil gi fire små barneskular med eit elevtal på kvar skule frå 39 til 59 elevar i 2012/13. Elevtalet på årstrinna vil variere frå 1 til 12 elevar. Sentralisering av ungdomsskuletrinnet inneber tap av den kompetansen som lærarar på ungdomstrinnet i dag kan dele med barnetrinnet. I praksis vil dette tyde at kompetansen som lærarar på ungdomssteget har, ikkje lenger er tilgjengeleg for barnetrinnet, slik det er med den skulestrukturen som Gulen har i dag. Med dei avstandane/reisealternativa og den busettinga som kommunen har i 2011, er det utenkjeleg å sentralisere barnetrinnet. KOSTRA-analysen viser at Gulen kommune har eit berekna utgiftsbehov til grunnskule som ligg 42,7 prosent over gjennomsnittet for landet. Dette inneber at overføringane frå staten er i tråd med dette utgiftsbehovet. Når vi ser på netto driftsutgifter i kroner til grunn- og spesialskular per justert innbyggjar, syner tala at Gulen kommune bruker minst per justert innbyggjar i den valde samanlikninga. Dette må forståast slik at på trass av ein desentralisert skulestruktur, så driv Gulen kommune ein "rimeleg" skule. Gjennomsnittleg gruppestorleik samanlikna med dei andre kommunane sine tal, kan indikere at det vert lagt vekt på å organisere undervisninga så ressurseffektivt som mogleg ved kvar skule. Det er likevel skilnad mellom Side 31 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

32 skulane når det gjeld praksis og tenking om kva som er ressurseffektiv organisering. Når det gjeld omfanget av timar til deling i grupper, kan det synast som praksisen er ulik ved dei ulike skulane. Med omsyn til eit likeverdig opplæringstilbod uavhengig av kva skule elevane går på, kan det vere naudsynt å vurdere praksisen for bruken av timar til deling i grupper for å få ein praksis som bygger på felles pedagogisk vurdering for Gulen-skulen. Dette er viktig både med omsyn til tidleg innsats og balansen mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning. " Vurderinga frå RO stadfester det som elles kjem fram i tilstandsrapporten. Kvaliteten på opplæringa er god, men det er utviklingstrekk som gjev oss klare utfordringar. Staten har lagt inn i rammetilskotet at kostnadane med å drive ein så spreiddbygd kommune er store. I dette perspektivet er kostnadane med grunnskulen på eit akseptabelt nivå. Ut frå ei samla vurdering, vil RO gi slik tilråding: 1. Skuleeigar utarbeider ei skulepolitisk plattform for "Gulen-skulen". Plattforma skal gjere det klart kva kvalitetar kommunen ønskjer å prioritere med utgangspunkt i opplæringslova. Ei skulepolitisk plattform inneber at kommunen har ein skule, både når det gjeld kvalitet og resultat, Gulen-skulen. Ei skulepolitisk plattform bør og tydeleggjere tilhøvet mellom skule og lokalt næringsliv. 2. Skuleeigar tar kontakt med nabokommunar for å utgreie framtidig interkommunalt samarbeid om ungdomsskule. 3. Skulane utarbeider ei pedagogisk plattform for Gulen-skulen. Dette arbeidet bør skje gjennom samarbeid med foreldra og elevane. Gulen-skulane sin kompetanse med undervisning i aldersblanda grupper, er fundamentet i dette arbeidet. 4. Å tilpasse skuledrifta til dei økonomiske rammene kommunen rår over med skulestrukturen i 2011, kan skje gjennom arbeid med følgjande område. Strategien for dette er utarbeidd av arbeidsgruppa for denne utgreiinga, og omtala i strategi-/handlingsplanen i vedlegg 1: Side 32 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

33 - Fordele og tilpasse bruk av timeressursar i skulane i Gulen, med den skulestrukturen som er i 2011, til den økonomiske ramma som kommunen rår over. - Nye undervisningsmetodar på tvers av einingane gjennom utvikling av IKTinfrastruktur og felles programvareløysingar. - Effektivisere administrative oppgåver ved å fordele ansvar for oppgåver mellom einingane, og vurdere tenleg informasjonsflyt mellom rådmannsnivået og einingsnivået. Vurdere ny struktur for leiing av skulane. - Vurdere innsats og effekt med omsyn til forvaltning, drift og vedlikehald (FDV) av skulane. 5. Ei sentralisering av ungdomssteget i Gulen kommune kan vere ønskjeleg dersom: a. Dette sikrar kvaliteten på tilbodet til eleven b. Dette gir kvalitativ effekt av samla tilgang på ressursar og kompetanse c. Dette gir kommunen best mogleg utgangspunkt for å utvikle ein framtidsretta arena for læring Med den nedgangen i elevtal som prognosane syner for Gulen kommune, vil ei sentralisering av ungdomsskulesteget kunne tvinge seg fram. Under føresetnad av at kommunen opprettar skuleskyssruter som gir akseptabel reisetid for elevane, kan ungdomstrinnet sentraliserast til Eivindvik eller Dalsøyra. Ei eventuell sentralisering av ungdomstrinnet må sjåast i samanheng med resultatet av arbeidet i punkt 4 og i samanheng med kva kommunen kan få til av samarbeid med nabokommunar. """" Ut frå tilrådingane til RO bør vi konsentrere innsatsen om desse punkta: Tilrådinga Utvikle ei pedagogisk og skulepolitisk plattform for Gulenskulen Sikre kvaliteten på tilbodet ved å auke samarbeidet mellom skulane både administrativt og pedagogisk Arbeide med å tilpasse ressursrammene til nedgangen i elevtalet Side 33 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

34 3. System for oppfølging (internkontroll) Grunnlaget for utarbeiding av tilstandsrapporten skal innehalde følgjande element: Plan for gjennomføring av nasjonale prøvar med resultatvurdering Plan for eksamen, sentral og lokal, med resultatvurdering Plan for sluttvurdering med resultatvurdering Plan for Elevundersøkinga med resultatvurdring Plan for skulemiljøarbeidet med resultatvurdering Rapportar frå ekstern skulevurdering Resultatvurderingar på rektormøta Dialogmøte mellom HOP og skulane Dialogmøte mellom HOP og rektorane Side 34 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011

35 4. Konklusjon Både på resultat og skulemiljø kjem vi godt ut. Vi har utfordringar knytt til utarbeiding av gode kvalitetssikringsrutiner og vi må skape større fellesskap og likskap mellom skulane. Side 35 av 35 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Gulen august 2011