Tilstandsrapport for Vinjeskulen

Transkript

1 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tysdag 22. november, 2016 Tilstandsrapport for Vinjeskulen Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hjå skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Desse partane har vore med i utarbeidinga og vurderingane i ulike delar av tilstandsrapporten. Medverknad i utarbeidinga av rapporten Ja Nei Elevar og foreldre X Organisasjonane X Skolar X Administrasjonen i kommunen X Politikarar i kommunen (dialogmøte) x Lovkravet Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene. Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det blir gjerast vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skoleeigaren og skolane som danner grunnlag for vurderinga.

2 Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder for datainnhenting på dette området. Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skole eller i ein kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren. Det generelle systemkravet Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformer, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

3 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Lærartettleik Talet på elevar og lærarårsverk Læringsmiljø Elevundersøkinga Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver 5. steget Nasjonale prøver ungdomssteg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskulepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO System for oppfylging (internkontroll) Konklusjon...26 Side 3 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

4 1. Samandrag Tilstandsrapporten for Vinjeskulen fylgjer ein slik disposisjon: Hovudområde og indikatorar: Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø - tal frå elevundersøkinga hausten Vinje kommune blir samanlikna med kommunegruppe 03, Telemark fylke og nasjonalt nivå Eit utval av spørsmål er sett saman, slik at det ikkje er ein tabell for kvart spørsmål Støtte frå lærar Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing i skulen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller oftare oppgjeve i prosent Resultat Nasjonale prøver 5.trinn - lesing, rekning og engelsk Nasjonale prøver ungdomstrinnet - lesing, rekning og engelsk - 8.trinn Karakterar i norsk, matematikk og engelsk Grunnskulepoeng Gjennomføring Overgangen frå grunnskule til VGO System for oppfølging ( internkontroll) Side 4 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

5 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Lærartettleik Lærartettleik steget og steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik i ordinær undervising Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på lærartettleik er hefta med usikkerheit. Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI. Dette kan til dømes vere timar til spesialundervisning eller til særskild norskopplæring. Lokale mål Vinjeskulen skal på alle skulane ha god bemanning med kompetent undervisningspersonale på alle trinn. Lærartettleiken skal vere på høgde med samanliknbare kommunar i kommunegruppe 3. Undervisningstimetalet skal harmonere med lovkravet. Side 5 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

6 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk Fordelt på periode Skoleporten Illustrasjonen er henta frå Side 6 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

7 Skuleeigars eigenvurdering Vinjeskulen har ei lita styrking av lærartettleiken i høve landet for øvrig og i høve kommunegruppe 3. Styrkinga på ungdomsskulen kjem mellom anna som eit resultat av justering av ramma på Rauland skule som året før var for låg og fleire fulldelte klasser på ungdomstrinnet Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i. Lokale mål Vinjeskulen skal ha eit riktig og høgt tal på årsverk for undervisningspersonale som speglar skulestruktur og kommunens øvrige ressursbruk. Vinjeskulen skal ha så høg grad av kompetent undervisningspersonale som mogleg. Me skal legge til rette for kompetanseheving i tråd med nasjonale krav og føringar. Vinje kommune skuleeigar fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 55,4 53,5 53,6 53,3 57,8 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,7 98,3 98,2 100,0 93,6 Vinje kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skuleigars eigenvurdering På grunn av skulestruktur har Vinjeskulen høgt tal på årsverk for undervisningspersonale. Førre skuleår auka talet ein del på grunn av auka elevtal, justering på rammer og deling av klasser etter gjeldande lovverk. Talet ligg noko over samanliknbare kommunar. I samband med kompetanseheving av lærarar og rekrutteringsutfordringar, låg andelen av årstimar med godkjent utdanning for lågt. Det er ei klår målsetting for Vinje kommune å auke denne andelen. Side 7 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

8 2.2. Læringsmiljø Elevundersøkinga Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elevar som har opplevd mobbing: 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent). Se eiget diagram. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent. Lokale mål Vinjeskulen skal ha verdier som er på linje med eller betre enn landet for øvrig. Særleg skal me jobbe målretta mot betre resultat innanfor vurdering, læringskultur og elevmedverknad. Side 8 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

9 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk Side 9 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

10 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk Skuleeigars eigenvurdering Samanlikna med året før har barneskulen i Vinje utlikna noko av forskjellen til landet for øvrig, men framleis har me ein jobb å gjere med å betre læringskulturen, vurderingsarbeidet og elevmedverknaden. For ungdomsskulen er det gledeleg at me har utlikna forspranget til landet for øvrig på dei fleste felta, men framleis har me ein stor jobb med å betre læringskulturen i Vinjeskulen. Dette er truleg langsiktig arbeid som skulane må prioritere. Forskning slår fast at utdanningsnivå i foreldregruppa har innverknad på «læringskultur». Ungdataundersøkjinga 2015 viser at Vinje kommune har fylkets lågaste utdanningsnivå i foreldregruppa. Me må jobbe systemisk for at skule og læring må få høgare status og fokus i tida som kjem. Side 10 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

11 Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skulen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Lokale mål Mobbetala SKAL ned. Fleire tiltak og full gjennomgang av rutiner skal settast i gang.alle rutiner og malar for arbeid mot mobbing og krenking skal reviderast. Vinje kommune skoleeier Samanlikna geografisk Vinje kommune skoleeier Samanlikna geografisk Skuleeigars eigenvurdering Mobbetala er vesentleg betra, men dette er kontinuerleg arbeid som me også må prioritere i tida som kjem. Vinjeskulen har ikkje hatt dei store mobbesakene men utfordringar som går på samspelsproblematikk. Konkrete tiltak som til dømes trivselsprogram og Zippys vener er sosiale treningsarenaer som me trur vil gje gode resultat over tid. I juni 2016 fekk Vinjeskulen godkjent alle rutiner og malar for arbeid med mobbesaker og krenkjande åtferd av Fylkesmannen. Dette blir viktige reiskap i den vidare kampen mot mobbing. Side 11 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

12 2.3. Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. steget Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette snittet. Søylene viser intervall på skalaen der hovuddelen (60 %) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av Side 12 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

13 resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der nivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike nivåa. Lokale mål Vinjeskulen skal ha resultat på nasjonale prøver på nivå med resten av landet. Talet på elevar i meistringsnivå 1 skal reduserast, medan me skal auke talet på elevar i dei to øvre meistringsnivåa. Dette skal me oppnå gjennom godt vurderingsarbeid, god tilpassa opplæring for alle og fokus på heilskapleg skuledrift der målretta pedagogikk, motiverande og læringsfremjande metoder blir systemisk nytta. Me skal ha auka fokus på digitale ferdigheiter gjennom målretta bruk av digitale læringsressursar i den daglege undervisninga. Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk Side 13 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

14 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk - Lesing Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk - Rekning Side 14 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

15 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk - Engelsk Skuleeigars eigenvurdering På nasjonale prøver som måler dei grunnleggjande ferdigheitene har Vinjeskulen på 5.trinn hatt ei lita betring i høve til landet for øvrig i lesing og rekning. Andelen elevar i meistringsnivå 2 og 3 er no litt høgare i Vinje. I engelsk ligg resultata rett under landssnittet, men skilnaden er mindre enn tidlegare. Side 15 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

16 Nasjonale prøver ungdomssteg Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Side 16 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

17 Lokale mål Vinjeskulen skal på ungdomstrinnet ha resultat på nasjonale prøver på nivå med resten av landet. Talet på elevar i meistringsnivå 1 skal reduserast, medan me skal auke talet på elevar i dei to øvre meistringsnivåa. Dette skal me oppnå gjennom godt vurderingsarbeid, god tilpassa opplæring for alle og fokus på heilskapleg skuledrift der pedagogikk, motiverande og læringsfremjande metoder blir systemisk nytta. Me skal ha auka fokus på digitale ferdigheiter gjennom målretta bruk av digitale læringsressursar i den daglege undervisninga. Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk Side 17 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

18 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk - Lesing Side 18 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

19 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk - Rekning Side 19 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

20 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk - Engelsk Skuleeigars vurdering Vinjeskulens resultat på nasjonale prøver på ungdomssteget ligg no på eit høgare nivå enn resten av landet og samanliknbare kommunar. Talet på elevar i meistringsnivå 1 er redusera, og talet på elevar i dei to øvre meistringsnivåa er klårt heva. Dette har skulane oppnådd gjennom godt vurderingsarbeid, god tilpassa opplæring for alle og fokus på heilskapleg skuledrift. Målretta pedagogikk, motiverande og læringsfremjande metoder blir systemisk nytta i den daglege undervisninga. Samstundes er det viktig å vere klar over det relativt låge elevtalet som frå år til år kan gje relativt store svingningar. Eitt år med framgang som no kan berre tolkast som eit steg i riktig retning, men det er sjølvsagt særs positivt. Side 20 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

21 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Vinjeskulen skal ha harmoni mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar på eit nivå med resten av landet. Side 21 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

22 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk Fordelt på periode Side 22 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

23 Skuleeigars vurdering Vinjeskulens standpunktkarakterar ligg som resten av landet noko over eksamenskarakterane. Som det kjem fram av grafane har me ikkje fullstendig samanliknbare resultat då me ikkje har eksamen i alle tre faga kvart år. I norsk skriftleg eksamen har me hatt framgang siste året og ligg no omtrent på landssnittet. I matematikk eksamen ligg me framleis eit stykke bak landssnittet. Truleg er det her me har det største utviklingspotensialet og bør ha trykket Grunnskulepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Vinjeskulen skal ha grunnskulepoeng på nivå med landssnittet eller betre. Grunnskulepoenga skal gjennom godt vurderingsarbeid harmonere med karakterar på skriftleg og munnleg eksamen. Side 23 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

24 Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk Fordelt på periode Skuleeigars vurdering Vinjeskulen har dei siste åra hatt ein nedgang i grunnskulepoeng og ligg no omkring to poeng under landssnittet. Dette harmonerer betre med eksamenskarakterane både skriftleg og munnleg i høve tidlegare år. Me vel å tru at dette kan ha med betre systemnivå på vurderingsarbeidet og at dette på sikt vil føre til at Vinjeskulen vil få betre grunnskulepoeng i åra som kjem. Side 24 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

25 2.4. Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Vinje kommune skal ha 100 % av elevane over i vidaregåande opplæring det året dei avsluttar grunnskulen. Vinje kommune skuleeigar samanlikna geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Vinje kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 03 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 94,7 98,0 100,0 100,0 100,0 98,0 98,6 98,5 98,2 98,5 Telemark fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,8 97,9 98,0 98,1 Vinje kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skuleeigars vurdering Det gjerast eit solid arbeid i Vinjeskulen med oppfylging og rådgjeving når me no for 3. år på rad får alle elevane våre over i vidaregåande opplæring etter avslutta grunnskule. Side 25 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016

26 3. System for oppfylging (internkontroll) Opplæringslova 9a: Elevane sitt arbeidsmiljø prosedyrar alle rutineskriv og malar er revidert og godkjent etter nasjonalt tilsyn av Fylkesmannen Elevundersøkinga førebuast og blir gjennomført for alle på 7. og 10. trinn Vinjeskulen gjennomfører eigen forenkla trivsels- og mobbeundersøking kvar haust for betre oversikt Elevsamtaler Opplæringslova 13-10: Ansvarsområde - sjekkliste Spes.ped.team / TPO team med samarbeidsavtale med Vest-Telemark PPT Språkbruksplan for Vinje kommune Skulen som arena for barn og unges psykiske helse - prosjekt i regi av Helse- og Utdanningsdirektoratet Betre læring for alle elevar - prosjekt i Vest-Telemark Faste skuleleiarmøte gonger kvart skuleår Alle skulane er med i Utdanningsdirektoratets satsing Ungdomsskular i Utvikling (UiU). Skulane har utdanna ressurslærarar og deltek i nettverkssamlingar for å sikre utviklingsarbeidet og med rettleiar frå direktoratet og Høgskulen i Telemark 4. Konklusjon Hovudtrekka i vurderingane gjev skuleeigar og skulane desse utfordringane: Halde fokus på trivsel Aktivt følgje opp manifest og handlingsplan mot mobbing Syte for at elevane opplever høg grad av meistring Fokus på betre fagleg rettleiing og elevmedverknad La elevane få faglege utfordringar som skaper motivasjon til vidare arbeid Fokus på dei grunnleggjande ferdigheitene lesing og rekning i alle fag Satse på vidareutdanning i engelsk og matematikk Leggje til rette for elevmedverknad Samanhalde standpunkt- og eksamenskarakterane opp mot resultata på nasjonale prøver for å sjå utviklingstrekk ved læringsutbyte i dei skriftlege faga Liggje på landsgjennomsnittet i grunnskulepoeng Sikre ungdomsskuleelevane føresetnader til å koma inn på førstevalet til vidaregåande opplæring Sikre at skulene følgjer opp System for vurdering - Årshjulet - jf i Opplæringslova Satsingsområde for Vinjeskulen: Høg trivsel og godt arbeidsmiljø for alle elevane - 9a i Opplæringslova Vurderingspraksis som gjev auka læringsutbytte - vurdering for læring Ungdomstrinnet i utvikling (UiU) Arbeide aktivt med språkstimulering og lese- / skriveopplæring - lesing i alle fag Vinjeskulen skal opp på eit nivå over landssnittet i basisfaga Klasseleiing - gjennom ungdomsskulesatsinga Nytte skulevandring og kollegarettleiing "Skulen som arena for barn og unges psykiske helse" - vidareføre prosjektet i regi av Hdir og Udir "Betre læring for alle elevar" - vidareføre satsinga i prosjektet Vinjeskulen skal bygge opp heilskapleg skuledrift der målretta pedagogikk, motiverande og læringsfremjande metodar blir systemisk nytta. Me skal ha auka fokus på digitale ferdigheiter gjennom målretta bruk av digitale læringsressursar i den daglege undervisninga. Vinjeskulen skal i størst mogleg grad utnytte potensialet i samarbeidet mellom lærarar og skuleleiarar i dei fire skulane. Side 26 av 26 - Tilstandsrapport for grunnskolen november 2016